-
1 waste
weist 1. verb(to fail to use (something) fully or in the correct or most useful way: You're wasting my time with all these stupid questions.) kaste bort, sløse, ødelegge2. noun1) (material which is or has been made useless: industrial waste from the factories; ( also adjective) waste material.) avfall(sprodukt), skrap, søppel2) ((the) act of wasting: That was a waste of an opportunity.) sløsing, sløseri3) (a huge stretch of unused or infertile land, or of water, desert, ice etc: the Arctic wastes.) øde-/villmark•- wastage- wasteful
- wastefully
- wastefulness
- waste paper
- wastepaper basket
- waste pipe
- waste awayavfall--------sløsingIsubst. \/weɪst\/1) sløseri, sløsing, ødselhet2) avfall, skrot, søppel, rester3) feilgods, vrakgods4) ( typografi) makulatur5) spill, svinn, bortfall6) ( også waste pipe) avløpsrør7) ødemark, villmark, vidde8) ødeleggelse, herjing9) nedsliting, avsliping10) forfall, forringelse (jus)go to waste gå til spillewaste of sløsing med, (noe) bortkastet• what a waste of money!IIverb \/weɪst\/1) sløse med, la gå til spille, kaste bort, gå tapt2) gå til spille, sløses med, renne bort3) forsømme, forspille4) ( litterært) ødelegge, herje, plyndre5) tære på, fortæres, svekke, uttære6) ( gammeldags) forbruke (penger), fordrive (tid), tilbringe (tid)7) ( jus) la forfalle, vanskjøtte, forringe8) ( litterært) svinne9) ( slang) drepe11) tømmes, utømmes, krympe (sammen), tørke utbe wasted være bortkastet, være til ingen nyttegå tapt, gå til spille( slang) være dritings, være snydens fullwaste away tære bort, fortæres, svekkes, svinne henwasted by herjet av, svekket avwaste not, want not ( ordtak) den som sparer, den harwaste one's breath tale for døve ørerwaste words tale for døve ører prate uten stansIIIadj. \/weɪst\/1) øde, brakk, udyrket2) avfalls-, spill-lay waste herje, ødelegge, legge i ruinerlie waste ligge øde -
2 likely
1) (probable: the likely result; It's likely that she'll succeed.) sannsynlig, rimelig2) (looking etc as if it might be good, useful, suitable etc: a likely spot for a picnic; She's the most likely person for the job.) velegnet, passenderimelig--------sannsynlig--------sannsynligvisIadj. \/ˈlaɪklɪ\/1) sannsynlig, trolig, antakelig, rimelig• what is the likeliest time to find him at home?• when is he likely to be at home?2) passende, egnet3) tenkelig, lovende4) (dialekt, amer.) tiltalendelikely for passende forlikely to egnet tilnot bloody likely! ( vulgært) i helvete heller!, nei så søren!, ikke faen!not likely! ( hverdagslig) særlig!, og det tror du!that's a likely story! ( spøkefullt) og den tror du jeg går på? \/ den må du lenger ut på landet medIIadv. \/ˈlaɪklɪ\/høyst sannsynlig, sannsynligvis, trolig, antakelig, etter all sannsynlighetas likely as not etter all sannsynlighet, antakelig, formodentligvery likely høyst sannsynlig -
3 old
əuld1) (advanced in age: an old man; He is too old to live alone.) gammel2) (having a certain age: He is thirty years old.) gammel3) (having existed for a long time: an old building; Those trees are very old.) gammel4) (no longer useful: She threw away the old shoes.) avlagt, gammel5) (belonging to times long ago: old civilizations like that of Greece.) tidligere, gammel, forhenværende•- old age- old boy/girl
- old-fashioned
- old hand
- old maid
- the old Isubst. \/əʊld\/bare i uttrykkfrom of old fra gammelt av, fra gammel tid(in days\/times) of old i gamle dager, før i tiden, fra gammelt avthe men of old menneskene i gamle dagerIIeldest) \/əʊld\/1) gammel, aldrende2) ( hverdagslig) gammel, god3) gammel, tidligere, forhenværende4) gammel, erfaren5) gammel, utslitt, foreldet, brukt6) gammel-any old how på noen som helst måte på måfå, sjusketany old thing ( hverdagslig) hva som helstas old as the hills så gammel som alle haugergood old...! ( hverdagslig) gode, gamle...!in the old days eller in the days of old i gamle dagerold flame gammel flamme (person man tidligere har vært forelsket i) -
4 pay
pei 1. past tense, past participle - paid; verb1) (to give (money) to (someone) in exchange for goods, services etc: He paid $5 for the book.) betale; utbetale; lønne2) (to return (money that is owed): It's time you paid your debts.) betale tilbake, gjengjelde3) (to suffer punishment (for): You'll pay for that remark!) straffes, betale4) (to be useful or profitable (to): Crime doesn't pay.) lønne/svare seg5) (to give (attention, homage, respect etc): Pay attention!; to pay one's respects.) skjenke, høre (etter); gi (komplimenter)2. noun(money given or received for work etc; wages: How much pay do you get?) lønn, betaling, gasje- payable- payee
- payment
- pay-packet
- pay-roll
- pay back
- pay off
- pay up
- put paid tobetale--------gasje--------lønn--------lønningIsubst. \/peɪ\/1) lønn, gasje, hyre (sjøfart)2) betaling, godtgjørelsebe in someone's pay være i tjeneste hos noenfull pay full lønnII1) betale, erlegge, utbetale, stå for• pay your bill!2) innbringe, kaste av seg• his job pays £500 a week3) lønne seg for4) gjengjelde, straffe, unngjelde5) gi, avlegge, skjenke, gjøre• pay me a visit when you're in town, will you?6) lønne seg, være lønnsomtmine foreldre sa alltid at ærlighet lønner seg \/ varer lengst7) ( sjøfart) falle avpay big betale dyrtpay dirt eller hit\/strike dirt ( også overført) ha flaks, skyte gullfuglen, oppdage en gullgruve komme til bunnspay down betale kontant, betale (deler av) summen ved kjøp• you can pay £100 down and the rest by instalmentsnedbetalepay for betale for, gi fordekke kostnadene for, dekke utgiftene til, bekostela svi for, gi igjen for• you'll pay for this!pay money over to someone betale penger til noenpay off betale fullt ut, betale ferdigavmønstre, utbetale lønn og gi avskjed( overført) gi igjen, gi betalt, gi resultater( sjøfart) falle avpay one's entrance (fee) se ➢ entrance, 1pay one's own way betale for seg (selv) være lønnsom, klare segpay out utbetale, foreta utbetaling gi igjen• I'll pay you out for this!(sjøfart, om tau e.l.) gi ut, fire ut, slakke• can you pay out a rope?pay up betale fullt ut, punge utput paid to something ( hverdagslig) sette en stopper for noe, gjøre slutt på noeIII( sjøfart) beke, lapsalvere, tjærebre• pay a seam for me, will you?bek en nat for meg, er du snill -
5 tip
I 1. tip noun(the small or thin end, point or top of something: the tips of my fingers.) tupp, spiss2. verb(to put, or form, a tip on: The spear was tipped with an iron point.) forsyne med spiss- tipped- tip-top
- be on the tip of one's tongue II 1. tip past tense, past participle - tipped; verb1) (to (make something) slant: The boat tipped to one side.)2) (to empty (something) from a container, or remove (something) from a surface, with this kind of motion: He tipped the water out of the bucket.)3) (to dump (rubbish): People have been tipping their rubbish in this field.)2. noun(a place where rubbish is thrown: a refuse/rubbish tip.) søppelplass- tip overIII 1. tip noun(a gift of money given to a waiter etc, for personal service: I gave him a generous tip.) tips, drikkepenger2. verb(to give such a gift to.) gi tips/drikkepengerIV tip noun(a piece of useful information; a hint: He gave me some good tips on/about gardening.) råd, vink, tips- tip offavfallsplass--------spiss--------tipp--------topp--------toppunktIsubst. \/tɪp\/1) spiss, tipp, tupp, tå, topp, ende2) holk, hylse3) brodd, pigg, odd4) ( på sigarett) munnstykke, tipp, filter5) tåhette, tåbeskytter, tåbeslag6) hælbeslag, hæljern7) ( på tebusk) bladknoppbe something to the tips of one's fingers være noe til fingerspissenefrom tip to toe fra topp til tåhave something at the tip of one's tongue eller have something on the tip of one's tongue ( overført) ha noe på tungenknow something at the tip of one's fingers kunne noe på fingreneIIsubst. \/tɪp\/1) ( britisk) (søppel)fylling, tipp, tømmeplass2) tipping, bikking, vipping, velting3) tippevognrampe4) ( hverdagslig) skittent sted, rotete sted• his room is an absolute tip!IIIsubst. \/tɪp\/1) drikkepenger, driks• no tips!2) ( hverdagslig) hint, råd, vink, tips• take my tip!3) (spes. sport) tipp, tips4) lett slag, lett rapp, prikkinga straight tip et sikkert tips, en pålitelig opplysning en åpenlys advarsela tip from the horse's mouth et stalltipsIVverb \/tɪp\/1) forsyne med spiss, pryde med spiss, sette spiss på, sette tupp på, beslå, sko2) ( om solen) belyse toppen på (et fjell e.l.)3) ( om fyrstikk) dyppe i sats4) ( bokinnbinding) klebe innsidene ble klebet inn, én etter én5) ( hagebruk) knipe av utløpereVverb \/tɪp\/1) vippe, tippe, bikke2) ( om båt) legge seg over, krenge3) velte over ende, tippe over ende4) helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)5) laste (ut) av, lesse av, lossetip one's hand (amer., hverdagslig) (komme til å) avsløre sine hensiktertip one's hat lette på hatten, hilsetip out helle (ut), hvelve ut (av), tippe (ut), tømme (ut)tip over velte over ende, tippe over ende, kantretip the balance eller tip the scales være tungen på vektskålen, være den avgjørende faktor, være utslagsgivendetip up vippe opp, slå oppvelte, vippe over endeVIverb \/tɪp\/1) banke lett, klappe, prikke, røre ved, streife ved, sneie2) ( hverdagslig) gi, rekke• tip me your hand!3) ( hverdagslig) gi drikkepenger, tipse4) ( hverdagslig) tippe, gjette, anslå5) ( hverdagslig) gi et vink, tipse, varsku, advare, varsletip someone off ( hverdagslig) advare noen (i forveien), gi noen et hint\/vink, tipse noentip someone the wink (britisk, hverdagslig) gi noen privat informasjon
См. также в других словарях:
time-worn — time .worn adj 1.) time worn objects are old and have been used a lot ▪ time worn steps 2.) time worn ideas and beliefs are no longer sensible or useful ▪ time worn prejudices … Dictionary of contemporary English
Time of Useful Consciousness — (TUC) is defined as the amount of time an individual is able to perform flying duties efficiently in an environment of inadequate oxygen supply.cite book |title=Fundamentals Of Aerospace Medicine: Translating Research Into Clinical Applications,… … Wikipedia
useful life — use·ful life n: an estimated amount of time during which an asset or facility will yield income or be useful see also depreciation 1 Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996 … Law dictionary
Time management — is commonly defined as the various means by which people effectively use their time and other closely related resources in order to make the most out of it. [The Concise Dictionary of Business Management, by David A. Statt, Taylor Francis Group… … Wikipedia
Time Reversal Signal Processing — is a technique for focusing waves. A Time Reversal Mirror (TRM) is a device that can focus waves using the time reversal method. TRMs are also known as time reversal mirror arrays, as they are usually arrays of transducers, but they do not have… … Wikipedia
Time to live — (sometimes abbreviated TTL) is a limit on the period of time or number of iterations or transmissions in computer and computer network technology that a unit of data (e.g. a packet) can experience before it should be discarded.Time to live of IP… … Wikipedia
time, sociological study of — Time is one of the central organizing features of social life, and has become an increasingly important topic of study for social scientists (see, for example,, Hidden Rhythms: Schedules and Calendars in Social Life, 1981, and, Time and Social… … Dictionary of sociology
time-saving — timeˈ saving noun and adjective • • • Main Entry: ↑time * * * time saving UK US adjective designed to help you to do something more quickly time saving recipes Thesaurus: useful and effective and working correctlysynonym … Useful english dictionary
Time-bin encoding — is a technique used in Quantum information science to encode a qubit of information on a photon. Quantum information science makes use of qubits as a basic resource similar to bits in classical computing. Qubits are any two level quantum… … Wikipedia
time´li|ness — time|ly «TYM lee», adjective, li|er, li|est, adverb. –adj. 1. at the right time; opportune: »The timely arrival of the firemen prevented the fire from destroying the building. 2. Archaic. early. –adv … Useful english dictionary
time|ly — «TYM lee», adjective, li|er, li|est, adverb. –adj. 1. at the right time; opportune: »The timely arrival of the firemen prevented the fire from destroying the building. 2. Archaic. early. –adv … Useful english dictionary