-
1 type
I noun(a kind, sort; variety: What type of house would you prefer to live in?; They are marketing a new type of washing powder.) typeII 1. noun1) ((a particular variety of) metal blocks with letters, numbers etc used in printing: Can we have the headline printed in a different type?) skrifttype2) (printed letters, words etc: I can't read the type - it's too small.) skrift2. verb(to write (something) using a typewriter: Can you type?; I'm typing a letter.) skrive på maskin, taste inn- typing- typewriting
- typist
- typewriterskrift--------slagIsubst. \/taɪp\/1) type, art, slag, sort2) -type, -lignende3) (typisk) representant, (ur)type4) ( hverdagslig) individ, type, fyr5) symbol, sinnbilde6) ( typografi) type, skrift(type), stil7) ( typografi) trykk8) ( typografi) satsdesignation of type typebetegnelseextra bold type ( typografi) fet skriftin large type ( typografi) med store typer, med stor skriftmovable types ( typografi) løse typerrun true to type være typeektesize of type ( typografi) skriftgradIIverb \/taɪp\/1) skrive på maskin2) være et typisk eksempel på, eksemplifisere3) symbolisere4) ( medisin) typebestemme5) forklaring: stadig gi skuespiller samme type rollertype out skrive ut (på maskin e.l.)type up renskrive (på maskin e.l.) -
2 blue book
subst.1) ( historisk) blå bok (utredning e.l. utgitt av den britiske regjering)2) (amer.) forklaring: oppslagsbok av typen´«Hvem er hvem»3) (amer.) forklaring: blått skrivehefte som brukes ved eksamen -
3 creature
'kri: ə1) (an animal or human being: all God's creatures.) levende vesen, skapning2) (a term of contempt or pity: The poor creature could hardly stand.) krek, umælende medskapningdyrsubst. \/ˈkriːtʃə\/1) (levende) vesen, menneske, skapning (gammeldags)2) dyr3) ( om person eller gruppe) kreatur, håndlanger, redskapa creature of habit vanemenneskea creature of one's age et barn av sin tiddumb creature umælende dyrpoor creature! stakkars!, stakkars krek\/fyr!that creature ( nedsettende) den der typen -
4 diet
1. noun(food, especially a course of recommended foods, for losing weight or as treatment for an illness etc: a diet of fish and vegetables; a salt-free diet; She went on a diet to lose weight.) diett, kost(plan)2. verb(to eat certain kinds of food to lose weight: She has to diet to stay slim.) være på slankekur/diett- dietitiandiettIsubst. \/ˈdaɪət\/1) lovgivende forsamling, forsamling2) ( historisk) riksdag, landdag, fyrstedagIIsubst. \/ˈdaɪət\/1) diett, kost(hold), mat2) diett, slankekur3) ( overført) diett, snevert tilbudbe on a diet være på diett, være på slankekurgo on a diet (begynne å) slanke seg, starte en slankekurIIIverb \/ˈdaɪət\/1) sette på diett2) være på diett, slanke segIVadj. \/ˈdaɪət\/( i sammensetninger) lett-• have you tasted the new brand of diet soda? -
5 dime
(the tenth part of a dollar; 10 cents.) ticent(mynt)subst. \/daɪm\/1) (amer.) ticent2) ørea dime a dozen tretten på dusinetdrop a\/the dime on somebody sladre\/tyste på noenget off the dime ( hverdagslig) komme seg av flekken, sette i gangnot worth a dime ( hverdagslig) ikke verdt fem flate øre, ikke verdt et rødt ørethin dime (amer., hverdagslig) fem flate øre, veldig lite pengerturn on the dime ( hverdagslig) snu på en femøring -
6 get
ɡetpast tense - got; verb1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at5) (to become: You're getting old.) bli6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget•- getaway- get-together
- get-up
- be getting on for
- get about
- get across
- get after
- get ahead
- get along
- get around
- get around to
- get at
- get away
- get away with
- get back
- get by
- get down
- get down to
- get in
- get into
- get nowhere
- get off
- get on
- get on at
- get out
- get out of
- get over
- get round
- get around to
- get round to
- get there
- get through
- get together
- get up
- get up tobli--------få--------henteIsubst. \/ɡet\/1) ( foreldet om dyr) avkom2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) fluktget up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativII1) få, motta2) skaffe seg3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få5) hente, skaffe til veie• will you get me a drink, please?6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå8) ( matematikk) få• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)10) bli11) få sjanse til, få anledning til12) ( om transportmidler) komme, ankomme• what time does the plane get here?13) ( om situasjoner) få opp i, sette14) komme (fra et sted til et annet), komme seg15) anholde, ta til fange16) treffe, slå• you got me right in the eye!17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe• my big brother will get you for this!18) ( hverdagslig) irritere, plage19) ( hverdagslig) more• you have got me now, I have no idea what to say or do21) forstå• what does it mean? I just don't get it22) ( gammeldags) tilegne seg, lærefor getting on ( om tid) i nærmere, i bortimotget about sette i gang medla oss sette i gang med arbeidet reise rundt, røre på seg, forflytte seg( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre segget above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæraget abroad ( om rykte) komme ut, spre segget across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)irritere, forarge, ergreget across the footlights ( teater) nå frem til publikumget across with komme på kant medget ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg fremget ahead of gå forbi, komme forbi, passereget along klare seg, overlevekomme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)• get along with you!kom deg vekk! \/ stikk!(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være vennerget along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!get at få tak i, nå, skaffeforståsikte til, mene, insinuere, hinte om• who are you getting at?• what are you getting at?hvor er det du vil?\/hva er det du prøver å si?( hverdagslig) bestikke, kjøpe(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassereget at it! ( hverdagslig) sett i gang!get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra• did you manage to get away this Easter?slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)• there's no getting away from the fact that...man kommer ikke bort fra at...get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna medget away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbakekomme\/gå tilbake, vende tilbakeget back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noenget before komme førget behind komme etter forstå, komme på, komme bakget busy ( hverdagslig) sette i gangget by komme (seg) forbiklare seg, passere, duge• can I get by in these clothes?get by someone with something narre noen til å tro noeget cracking ( hverdagslig) begynneget down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordetlegg pengene på bordet, alle sammen, så vi får begynt(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt(amer., slang, vulgært) ha samleie• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meetjeg kan ikke forholde meg til en type som bare er interessert i å gå til sengs hver gang vi møtesfå ned, få i segnotere, skrive ned• did you get the conversation down?bli lei seg, slite på, tyngeikke ta det så tungt\/ikke la det gå inn på deggå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordethan satte\/la seg på bakken(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet• get down and party!get down on (amer., slang) gi innget down on one's knees se ➢ knee, 1get down to begynne, sette i gang medget forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå påget home ( hverdagslig) gjøre inntrykkget going komme i gang, dra av gårdeget his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli dreptget in få inn, ta inn, få under tak, hente inninnkasseresette innføye til, ta med, få medfå hjem, få i hus( hverdagslig) rekke, ha tid tilankomme, komme (seg) inn, gå inn( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt( sjøfart) komme på kloss hold avget in on komme inn i, få et ben innenforget into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp ikomme inn i, bli vant med( overført) bli tent på, bli bitt av( om følelser) påvirke, styre, komme overget into a rage se ➢ rage, 1get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns medget it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjortget it in the neck se ➢ neck, 1get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning• he was no fun in bed, he got it off before we'd even startedhan var ikke noe morsom i senga, det gikk for ham før vi var skikkelig i gangget it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livetget lost bli borte, gå seg bort• get lost!get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta oppsende av gårde, få av gårdefå til å sovnebli frikjent, slippe straffklare seg, slippe unnabli ferdig med, forlatedra, komme seg av gårde, startegå av, stige av• can you tell me where to get off?gå vekk fra, gå ned fragifte bort, bli giftgi oppget off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of musickan du skjønne det, på 80-tallet digget jeg denne typen musikk(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjonget off it! kutt ut!, hold opp!get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1get something off one's chest se ➢ chest, 1get off somebody's back se ➢ back, 1get off to bed se ➢ bed, 1get off to sleep se ➢ sleep, 1get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge medget off work se ➢ work, 1get on få på, sette på( om klær) ta på seg, få på segøke, sette opp anspore, inspirere, spore( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg pågå videre, fortsette, komme seg fremklare seg, slå seg frem, lykkes, ha fremgang, trives• how is he getting on?( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?• get on or get out!komme overens, trives sammenvi kommer godt overens \/ vi trives sammenbli eldreget one's act together se ➢ act, 1get oneself together skjerpe seg, ta seg sammenget oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg finhun var velstelt og velkledd\/hun var elegantget one's mad up\/out ( slang) bli sintget on like a house on fire se ➢ house, 1get (up) on one's feet se ➢ foot, 1get on one's nerves se ➢ nerve, 1get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noenget on to komme med( om telefon) få tak i, få snakke med( hverdagslig) fatte, forstågjennomskuemerke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt medget on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna• how is work getting on?fortsette, holde på med, sysle medget on (with it)! skynd deg!, fort deg!get out få fremta frem, hente fremfå ut, ta ut, få oppgi ut, komme ut med( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tullget out from under komme seg ut av knipenget out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut avkomme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unnaget out of here! (spesielt amer.) gi deg!get out of line være frempå, være frekkget outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)• you've got outside of the lot!( slang) fatte, forståget over komme over, gå over overvinne, komme overkomme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme• you can't get over the fact that...get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbilure, narre, lokke, overtalebli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på segget round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak tilget shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvittget someone sette noen fast• you've got me there!ta noen• I'll get you!• I got you!nå har jeg deg! \/ der tok jeg deg!• get him!get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjemget someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noenget someone going få noen i gangget someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)get someone into få noen inn isette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne iget someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noeget something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noenget something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjortget something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unnaget something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes medget something out of få noe ut av, sko seg på, oppnåget something out of somebody lokke noe ut av noenget something over ( om idé e.l.) formidleget something over with få noe unnagjortget something sorted out få noe gjort, ordne opp i noeget straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge• in this case, it is important to get the facts straight• get this straight!get stuck into ( slang) begynne jobbe intenstget the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noenget thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satanget there komme seg dit, nå sitt mål, lykkesget through få gjennom, drive gjennomgå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte( kommunikasjon) komme frem• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all daykomme ut, sive ut, lekke utbruke opp, kvitte seg med( overført) nå frem til, få kontaktget through with bli ferdig med, avslutte, hale i landget through to nå frem til, komme innpåget to bli etter hvert, lære seg åkomme (frem) til, nåkomme i gang medbegynne å spise gå noen på nervene( hverdagslig) gjøre inntrykkget to be bli (etter hvert)get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, ryddeget to know få vite, få greie på• how did you get to know it?bli kjent medget to see treffe, ha mulighet til å treffe• do you ever get to see him?get under få kontroll over, få bukt medkue, undertrykkeget up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå oppreise seg, stille seg opp( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammensette sammen, monterefinne på, dikte opputstyrekle ut (til), pynte, utstyre( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og strykefå (opp), opparbeide segforbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp påsette seg inn i, trene opp( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne påøke, tilta, få fartkomme frem, fly ut av(skog, kratt e.l.)get up to komme til, nå frem tilfinne på, stelle til, ha noe (galt) foreget (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er muligget weaving ( slang) begynneget with it ( slang) være med på tinggot up kunstig, tilgjorthave got ha, eie• what have you got?hva er det? \/ hva har du der?have got to være nødt til, måttewhat you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift) -
7 imagine
i'mæ‹in1) (to form a mental picture of (something): I can imagine how you felt.) forestille/tenke seg2) (to see or hear etc (something which is not true or does not exist): Children often imagine that there are frightening animals under their beds; You're just imagining things!) innbille seg3) (to think; to suppose: I imagine (that) he will be late.) regne med, gå ut fra•- imagination
- imaginativeverb \/ɪˈmædʒɪn\/1) forestille seg, tenke seg, ane, drømme2) gjette, mistenke, anta, tro3) innbille seg, få for seg4) ( gammeldags) tenke ut, planleggeI can imagine jeg kan tenke meg, jeg kan forestille megI can't imagine jeg begriper ikke• why he came so late, I can't imagine(just) imagine! bare tenk deg det!, bare tenk!, tenk bare!, tenke seg til!imagine oneself back in drømme seg tilbake tilyou can't imagine du aner ikke, du har ingen anelse, du begriper ikke -
8 kind
I noun(a sort or type: What kind of car is it?; He is not the kind of man who would be cruel to children.) slags, type, art, sortII 1. adjective(ready or anxious to do good to others; friendly: He's such a kind man; It was very kind of you to look after the children yesterday.) snill, god, vennlig- kindly2. adjective(having or showing a gentle and friendly nature: a kindly smile; a kindly old lady.) vennlig, mild, godhjertet- kindness
- kind-heartedart--------slag--------snill--------sortIsubst. \/kaɪnd\/1) slags, sort, type2) rase, slag, art3) klasse, kategori4) ( gammeldags) natur, karakter, naturlig, tilbøyelighet, naturlig inklinasjon5) ( kirkelig) forklaring: en av nattverdens skikkelser (brød eller vin)6) ( gammeldags) kjønnact after one's kind handle etter sin naturafter his\/her\/its\/their kind etter sitt slag, på sin måte, på sitt visbenefits in kind godtgjørelser i naturaliain kind in natura, i naturalier med samme mynt, i samme form i karakter, i natur, i kvalitetkind of til en viss grad, litt slags, sort, type• what kind of trees are those?• what kind of weather is it?nothing of the kind slett ikke, ikke tale omof a kind en slagssamme slag, likede er like (gode), de er av samme ullaof an opposite kind from\/to helt forskjellig fra, det motsatte avone of a kind unik, enestående, sjeldenrepay in kind ( spesielt overført) gi igjen med samme myntsomething of the kind noe slikt, noe i den retningIIadj. \/kaɪnd\/1) vennlig, snill, god• how very kind of you to say so!2) elskverdig, velvillig3) hjelpsom, omsorgsfull, hensynsfull4) mild5) ( gammeldags) kjærlig, ømbe kind enough to eller be so kind to være så vennlig å, være så snill åwith kind regards med vennlig hilsen -
9 nature
'nei ə1) (the physical world, eg trees, plants, animals, mountains, rivers etc, or the power which made them: the beauty of nature; the forces of nature; the study of nature.) natur(en)2) (the qualities born in a person; personality: She has a generous nature.) natur3) (quality; what something is or consists of: What is the nature of your work?) art, type, beskaffenhet4) (a kind, type etc: bankers and other people of that nature.) slag, type•- - natured- in the nature ofnatursubst. \/ˈneɪtʃə\/1) natur2) naturen3) ( personlig holdning) vesen, karakter, natur, beskaffenhet4) art, slag, sort, type• knives, forks and other things of this naturekniver, gafler og andre ting av denne typen5) lynne, legningby nature av naturease nature gjøre sitt fornødnefrom nature ( kunst) etter naturenin nature's garb i Adams\/Evas drakt, nakenbe in the nature of ha karakter av, være liketydende medsomething in the nature of noe i stil med, noe slags -
10 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
11 thirst
Ɵə:st 1. noun1) (a feeling of dryness (in the mouth) caused by a lack of water or moisture: I have a terrible thirst.) tørst2) (a strong and eager desire for something: thirst for knowledge.) (kunnskaps)tørst2. verb(to have a great desire for: He's thirsting for revenge.) tørste (etter)- thirsty- thirstily
- thirstinesstørstIsubst. \/θɜːst\/1) tørst(e)2) ( også overført) lengselhave a thirst ( hverdagslig) være tørstIIverb \/θɜːst\/( også overført) tørstethirst for eller thirst after tørste etter
См. также в других словарях:
Typen — (griech., Mehrzahl von Typus, s. d.), in der Chemie gewisse einfache Verbindungen, die als Vorbilder zahlreicher andrer Verbindungen betrachtet werden können. Nach Gerhardts neuerer Typentheorie waren die vier wichtigsten T.: Ein Körper ist nach… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Typen — (v. gr. Typos), 1) durch einen Schlag hervorgebrachte Eindrücke in Etwas; 2) Bilder, Gepräge, Formen, Zeichen, welche zum Vorbild dienen sollen; 3) Vorbilder selbst; 4) durch Satzungen od. Gewohnheit festgestellte Formen, welche in der… … Pierer's Universal-Lexikon
Typen — Typen, im Buchdruck, s. Schriften … Kleines Konversations-Lexikon
Typen — Typen, s. Schriften … Herders Conversations-Lexikon
typen — typen:⇨vereinheitlichen … Das Wörterbuch der Synonyme
typen — ty|pen 〈V. tr.; hat〉 nur in bestimmten Größen herstellen, typisieren ● Industriewaren typen; →a. typisieren * * * ty|pen <sw. V.; hat [zu ↑ Typ (4)] (Fachspr.): (industrielle Artikel zum Zwecke der Rationalisierung) nur in bestimmten… … Universal-Lexikon
Typen der mecklenburgischen Megalithgräber — Die Typen der mecklenburgischen Megalithgräber wurden von Ewald Schuldt im Zuge eines Vorhabens zur Ausgrabung von Megalithgräbern des Neolithikums aufgestellt, das zwischen 1964 und 1972 durchgeführt wurde. Sie sollte eine „Unterteilung und… … Deutsch Wikipedia
Typen von Kreisverfassungen — Unter dem Sammelbegriff Kreisverfassungstypen versteht man Regelungsmodelle der (Land )Kreisordnungen, die Aufteilung der Entscheidungszuständigkeiten (Kompetenzen) innerhalb des Landkreises auf seine verschiedenen Organe betreffen. Genauso wie… … Deutsch Wikipedia
Typen von Argumenten — Dieser Artikel enthält eine Zusammenstellung der verschiedenen Typen von Argumenten. Inhaltsverzeichnis 1 Deduktive Argumente 1.1 Logisches Nutzwertargument 1.2 Vergrößerung 1.3 V … Deutsch Wikipedia
Typen irischer Bronzeäxte und Kupferbeile — Die frühen Bronzeäxte und Kupferbeile in Irland (ab 2000 v. Chr.) lassen sich vor allem aufgrund von reichen Depotfunden typisieren. Nach einer Aufstellung von Laurence Flanaghan (1969) liegen dafür in Irland 1886 Beile vor. Die Äxte oder Beile… … Deutsch Wikipedia
Typen und Richtungen des Unterrichts — mokymo tipai ir kryptys statusas T sritis švietimas apibrėžtis Istoriškai susiformavusių didaktinių pažiūrų į mokymo paskirtį, metodus bei priemones ir jų naudojimo būdus visuma. Skiriami trys mokymo tipai: reproduktyvusis, produktyvusis ir… … Enciklopedinis edukologijos žodynas