-
1 two-cycle
-
2 two-phase
-
3 two-stroke
-
4 run
1. present participle - running; verb1) ((of a person or animal) to move quickly, faster than walking: He ran down the road.) løpe2) (to move smoothly: Trains run on rails.) gli (over), gå3) ((of water etc) to flow: Rivers run to the sea; The tap is running.) renne, strømme4) ((of a machine etc) to work or operate: The engine is running; He ran the motor to see if it was working.) være i gang, gå5) (to organize or manage: He runs the business very efficiently.) drive, lede, styre6) (to race: Is your horse running this afternoon?) løpe (om kapp), la delta i veddeløp7) ((of buses, trains etc) to travel regularly: The buses run every half hour; The train is running late.) gå, kjøre8) (to last or continue; to go on: The play ran for six weeks.) gå9) (to own and use, especially of cars: He runs a Rolls Royce.) kjøre; eie10) ((of colour) to spread: When I washed my new dress the colour ran.) farge av, renne utover11) (to drive (someone); to give (someone) a lift: He ran me to the station.) kjøre, gi skyss12) (to move (something): She ran her fingers through his hair; He ran his eyes over the letter.) gli, renne13) ((in certain phrases) to be or become: The river ran dry; My blood ran cold (= I was afraid).) være, bli2. noun1) (the act of running: He went for a run before breakfast.) løp(etur)2) (a trip or drive: We went for a run in the country.) kjøretur, reise3) (a length of time (for which something continues): He's had a run of bad luck.) periode, stund4) (a ladder (in a stocking etc): I've got a run in my tights.) løpemaske, raknet maske5) (the free use (of a place): He gave me the run of his house.) fri adgang6) (in cricket, a batsman's act of running from one end of the wicket to the other, representing a single score: He scored/made 50 runs for his team.) -gård7) (an enclosure or pen: a chicken-run.)•- runner- running 3. adverb(one after another; continuously: We travelled for four days running.) i ett, i trekk, på rad- runny- runaway
- rundown
- runner-up
- runway
- in
- out of the running
- on the run
- run across
- run after
- run aground
- run along
- run away
- run down
- run for
- run for it
- run in
- run into
- run its course
- run off
- run out
- run over
- run a temperature
- run through
- run to
- run up
- run wildferd--------forsøk--------gang--------løp--------prøve--------rennIsubst. \/rʌn\/1) joggetur, løpetur2) løp, springmarsj3) løping, renning, renn4) (tilbakelagt) strekning5) evne til å løpe, kraft til å løpehan hadde krefter igjen til (å løpe) enda en «mile»6) tilløp, sats, ansats (for hopp)7) (sport, i cricket e.l.) run, poeng, (fri)omgang8) (softball, baseball, også run score) poeng9) kort reise, tur, svipptur, snartur10) reise, kjøring, seiling, seilas, sjøreise11) rute, vei, runde12) remse, stripe, strekning13) strøm, flom av vann14) (amer.) bekk, å15) ( gruvedrift) ras16) (plutselig) fall, ras17) tendens, retning, utvikling, vei18) retning19) gang, rytme, forløp20) serie, rekke, periode21) plutselig (forsterket) etterspørsel, rush, renn24) produksjonsserie25) trykking, opplag27) hjord, flokk (av husdyr)30) innhegning, (løpe)gård (for dyr)31) (spesielt austr., også sheep run)beitemark (for sauer)32) spor, sti (opptrampet av dyr)33) ( sport eller teknikk) bane, spor, løype35) ( hverdagslig) fri tilgang, adgang36) ( på strømpe e.l.) (løpe)maske, raknet maske38) (militærvesen, mot bombemål) innflygingat a run i springmarsj, løpende, i strak galopp ( militærvesen) i løpbe on the run ( om fisk) nappecome down with a run falle plutselig, rasethe common run det vanlige, den vanlige sortenhave a good run ha fremgang, ha flaks, gjøre lykke, gå brahave a long run være på moten lenge ( om skuespill og film) gå lenge, bli spilt lenge( også) sitte lenge ved maktenhave a run (være ute og) løpehave a (good) run for one's money få valuta for pengene, ha glede av pengene få en hard kamp, få hard konkurransein the long run i lengden, i det lange løp, på lang siktin the normal run of events under normale forholdin the short run på kort sikton the run ( hverdagslig) på flukt, på rømmen, flyktende ( hverdagslig) på sprang(et), i farten, i gang, i virksomhetper metre run per løpemeterrun of fri tilgang tilla noen få komme og gå som han\/hun vil i ens husrun of (bad) luck (u)flaksrun of office embetsperiodea run of salmon en laksestim på vei opp elventhe run of the tide tidevannets stigning og fall, tidevannets rytmerun on renn etter, plutselig etterspørsel etter(the) runs ( hverdagslig) diarétake a run ta en (jogge)tur, løpe en rundeta seg en turta satsII1) løpe, springe, renne2) ( som trening) jogge, løpe3) skynde seg, ile, haste, fare, kut(t)e4) gli, løpe, gå, rulle, kjøre5) gå på, drives av, fungere på6) springe omkring på, løpe rundt i7) springe etter, jage, forfølge, jakte påhunden forfulgte en rev fem «miles»8) løpe om kapp med, kappløpe9) flykte (fra), fly10) ( om idrettsutøver eller veddeløpshest) delta i løp, løpe, springe, konkurrere11) ( om veddeløpshest e.l.) la springe, la løpe, la delta, stille (opp) med14) ( om gyteklar fisk) vandrehan stiller ikke opp (til valg) igjen, han har frabedt seg gjenvalg16) drive, stå for drift av17) lede, styre, regjere, dominere18) arrangere, holde, organisere, stå for19) skjøtte, passe, forestå, stå i spissen forpasse huset for noen, føre husholdningen for noen21) ( samferdsel) gå (i trafikk), kjøre, trafikkere22) ( samferdsel) frakte, befordre, transportere23) kjøre, skysse25) la gli, la løpe, dra, fare med, kjøre, stryke26) kjøre, renne, stikke27) kjøre28) kjøre, vise, spille, holde i gangkjøre en film, vise en film30) kjøre (med), ha i trafikk31) sette inn (i trafikk)34) renne, dryppe, flyte, flomme (over)36) smelte, bli flytende, være flytende37) gå, løpe, strekke seg, bre seg ut39) løpe, gjelde40) pågå, gå, være i gangskuespillet gikk \/ ble spilt i seks måneder41) lyde, låtedet sier historien \/ slik lyder historien42) ( om strømpe e.l.) rakne, gå opp43) (australsk, også run to pasture)drive på beite, la beite44) kjøre mot45) tappe i, fylle i46) lede, føre, la renne47) strømme av, renne av, flomme av, sprute (frem), gi48) smugle (inn)49) dra, trekke, legge ut50) tråkle, kaste, sy med forsting51) støpe52) holde, ha53) føre54) utføre, gjøre55) trykke, publisere, ha (som nyhet)be\/feel run down være utkjørt, være helt gåen, være helt på felgen, være trett og nedfor, kjenne seg overanstrengt, føle seg tombe run out ( i cricket) bli utslått, bli løpt utcut and run se ➢ cut, 2he who runs may read det kan hvem som helst begripe, det kan en blind sekeep running in one's head\/mind (om melodi, tanker e.l.) stadig ha i tankene, kverne i hodet på enleave something running la noe være i gang, la noe gåla motoren være i gang, la motoren gå (på tomgang)run about eller run around løpe omkring, fare omkring, springe omkringrun across løpe tvers over, gå tvers over støte på, råke på, treffe på, komme overrun after ( også overført) løpe etter, forfølge, jage (etter), være på jakt etterpasse opprun against støte på, råke på, treffe på ( gammeldags) støte sammen med, kollidere med ( overført) komme i veien for, komme i strid med ( sport e.l.) konkurrere mot, løpe mot ( politikk e.l., spesielt amer.) stille (opp) mot, stille som kandidat mot gå tvert imot, være tvert imot, komme på tvers avrun aground gå på grunn, seile på grunn, grunnstøte, sette på grunn, seile på grunnrun along! (hverdagslig, spesielt til barn eller dyr) stikk av gårde!, skynd deg av sted!, i vei med deg!, stikk av gårde!run around være lett på trådenrun at idle se ➢ idle, 1run at somebody eller run (up)on somebody løpe mot noen, storme mot noen, komme stormende mot noen, komme løpende mot noenrun away løpe i vei, haste i vei flykte, legge på flukt, rømme, stikke av, lure seg bort ( om hest) løpe løpsk, skjenerun away from ( også overført) rømme fra, flykte fra, forlate, stikke av fra løpe fra, stikke fra (konkurrent e.l.)run away to sea stikke til sjøs, rømme til sjøsrun away with rømme med, stikke av med ( også overført) stjelebortføre, kidnappe ( om hest) løpe løpsk med, skjene (i vei) med vinne lett, ta (hjem) lettla seg rive med av, (blindt) hengi seg tilgå nå ikke omkring og tro at, innbill deg nå ikke at( overført) løpe løpsk med, sette fart på, løpe av medsluke, kosterun back over gå tilbake i hukommelsen til, se tilbake pårun back to ( overført) gå tilbake til, gå tilbake pårun down springe ned(over), løpe ned(over), fare ned(over), renne ned(over), spre seg nedoverta sluttbatteriet er flatt, batteriet er utladetgjøre slutt på forfalle, forringes, forverres minske, gå tilbake holde tilbake, strupeinnskrenke, skjære ned, gjøre innskrenkninger ved, foreta nedskjæringer ved( om (inner)slange) tappe ut luften, slippe ut luften reise ut (fra storby)kjøre over, kjøre ned, løpe over ende seile i senk jage trett, jage til døde, utmatte (om vilt)spore opp og fange snakke stygt om, rakke ned på, sverte, skjelle utspore opp, lete frem, forsøke å spore kilden til, forsøke å spore opphavet tilgå raskt gjennom, kikke raskt gjennom ( sjøfart) ta ned, ta inn, lårerun down someone fange noen, ta igjen noenrun dry ( også overført) gå tom, gå tørr, tørke inn, tørke opp, tørke utrun for løpe til, søke opp løpe etter (og hente) ( politikk e.l., spesielt amer.) (la) konkurrere om, stille (opp) som, stille til, stille iløpe (i), gjelde (for)pågå, gårun for it! ( hverdagslig) skynd deg!, løp for livet!, legg bena på nakken!run for one's life løpe for livetrun from flykte fra, flykte forrun high (om tidevann, pris e.l.) stige høyt( om sjø) gå høy(t) (overført, om følelser e.l.) bølge høyt, bølge over, bli stadig hissigererun in komme stormende inn, styrte frem titte inn, stikke innom nærme seg løpe inn, seile innfinnes i, ligge til( hverdagslig) fange, ta, arresterekjøre inndra (inn), trekke (inn)(typografi, amer.) la løpe (uten innrykk eller avsnitt) (typografi, amer.) sette innrun into kjøre på, kjøre (inn) i, renne imot, kollidere medseile på, renne på støte på, råke på, treffe på, løpe rett i armene på råke ut for, støte på, komme i, pådra seg sette i, bringe i, hensette i, pådra(opp)nåbeløpe seg til, kostegå over i, bli til( også overført) flyte sammen (til), smelte sammen i, forvandle tilrun it fine beregne knapp tid lage stramt budsjettrun it's course gå sin (naturlige) gangrun low synke, (begynne å) tørke ut( overført) (begynne å) ta slutt, holde på å ta slutt, skorte, slippe opp, (begynne å) bli knapprun low of begynne å få dårlig med, begynne å manglerun off løpe (bort), springe (sin vei), flykte rømme, stikke av, lure seg bort(la) renne av, (la) renne unna tappe (ut), tømme (ut), slippe ut, helle utdrive bort, jage bort rable ned, klore ned, rive av seg, skrive i full farttrykke, kopiere, lage• could you run off fifty copies of this?spille (av), kjøre( sport) (endelig) avgjøre (gjennom omkamp)gjøre unna forsøksheat, avvikle forsøksheatrun off with ( hverdagslig) stjelerun on gå på, løpe videre, kjøre videre, ferdes videre, ri videre, seile videre fortsette, løpe videre ( om sykdom) spre seg videre ( om tid) gå (videre)( om bokstaver) henge sammen, løpe sammen, skrives sammenhengende prate i vei (uten opphold), dure i vei, male kretse rundt, være opptatt avhandle om, dreie seg om(amer.) spøke med, irritere ( typografi e.l.) løpe i ett stykke ( typografi e.l.) sette inn i samme stykke, henge på i samme stykke gå på, drives medløpe mot, støte sammen med, råke på, gå på, støte imotrun oneself out (of breath) trette seg ut, utmatte seg, kjøre seg tomrun one's head against the wall ( overført) kjøre hodet mot veggenrun out løpe ut, springe ut, gå ut gå ut, løpe ut, utløpeholde på å ta slutt, begynne å skorte, slippe opp forrenne ut (av) (om tau, trosser e.l.) løpe ut, sendes ut, sette ut, legge ut, la løpe ut stikke ut, skyte ut, løpe ut( røtter e.l.) sende ut jage bort, kjøre ut, drive utdrive ut på beite ( sport) avslutte, fullbyrde, avgjøre (om løp, konkurranse e.l.) ( overført) fullbyrde, fullende (tid, bane e.l.) ( om jord) pine ut, utarme, bli utarmetrun out on (somebody) ( hverdagslig) løpe fra (noen), springe fra (noen)( hverdagslig) stikke fra, overgi, gå ifra, la noen i stikkenrun over renne over, flomme over ese over se over, se gjennom, gå gjennom, granskegå gjennom på nytt, rekapitulere, redegjøre forhan gikk gjennom alt sammen på nytt i hodet kjøre over, kjøre påkjøre over, skysse overrun round løpe rundt, gå rundt stikke innom, titte innom, kjøre innomrun second komme (inn) som nummer to, komme på andreplassrun short of begynne å slippe opp for, manglerun somebody close\/hard følge noen hakk i hel, presse noen hardt kunne konkurrere med noen, være en hard konkurrent (til noen)run something too far drive noe for langtrun strong ( om elv e.l.) være sterk, være strirun through gå gjennom, løpe gjennom, passere gjennom, fare gjennom, renne gjennom, spre seg gjennomgjennomsyre gå gjennom, gjenopplevesette en strek over, stryke gjennomboregjøre slutt på, gjøre (seg) av med, sløse bort, kaste bort, skusle bortse gjennom, titte gjennom, gå gjennom repetere (raskt)run to skynde seg til, ile tilløpe opp i, kosteomfatte, inneholde• the story runs to 5,000 wordsnå, komme opp i( hverdagslig) ha råd til ( om penger) holde til, strekke tilinntekten min strekker ikke til det gå over til, gå over i, slå over i, ha tendenser til, ha tilbøyelighet til, gå tilrun to fat bli fet, ha anlegg for fedmerun together forene seg, løpe sammenrun to ground nedlegge (bytte) forfølge (bytte), jage (bytte) spore opp, forfølge, fangerun up løpe oppover, springe oppover ( sport) ta sats, ta tilløp vokse (opp), skyte i høyden ( også om plante) klatre (oppover) ( også overført) gå opp, øke (raskt), stige (raskt) spre seg oppoverøke raskt, samle seg raskt oppreise inn, dra innsette opp, smelle opp, slenge sammenneste sammen, tråkle sammen, sy sammenregne sammen, summere, addere, legge sammen( spor e.l.) følge (tilbake)run up against støte på, råke på, råke ut for, treffe tilfeldigrun upon komme stormende mot, løpe mot, springe motstøte på, råke på, treffe på, støte sammen med gå på, støte mot kretse omkring, være opptatt avrun up to (om vekt, pris e.l.) ligge på, gå opp til, nårun wild (om planter, dyr) vokse vilt, mangle styring, løpe løpsk ( om person) være uten kontroll, mangle styringrun with renne av, strømme av, flomme av vrimle av, kry avholde sammen med, henge sammen med, omgås med følgeIIIadj. \/rʌn\/1) tomt, slutt2) ( om væske) som har rent ut3) smeltet4) (ut)støpt5) (inn)smuglet6) ( om fisk) forklaring: som har gått opp i elv for å gyte -
5 cut
1. present participle - cutting; verb1) (to make an opening in, usually with something with a sharp edge: He cut the paper with a pair of scissors.)2) (to separate or divide by cutting: She cut a slice of bread; The child cut out the pictures; She cut up the meat into small pieces.)3) (to make by cutting: She cut a hole in the cloth.)4) (to shorten by cutting; to trim: to cut hair; I'll cut the grass.)5) (to reduce: They cut my wages by ten per cent.)6) (to remove: They cut several passages from the film.)7) (to wound or hurt by breaking the skin (of): I cut my hand on a piece of glass.)8) (to divide (a pack of cards).)9) (to stop: When the actress said the wrong words, the director ordered `Cut!')10) (to take a short route or way: He cut through/across the park on his way to the office; A van cut in in front of me on the motorway.)11) (to meet and cross (a line or geometrical figure): An axis cuts a circle in two places.)12) (to stay away from (a class, lecture etc): He cut school and went to the cinema.)13) ((also cut dead) to ignore completely: She cut me dead in the High Street.)2. noun1) (the result of an act of cutting: a cut on the head; a power-cut (= stoppage of electrical power); a haircut; a cut in prices.) klipp, kutt, snitt2) (the way in which something is tailored, fashioned etc: the cut of the jacket.) fasong, snitt3) (a piece of meat cut from an animal: a cut of beef.) kjøttstykke•- cutter- cutting 3. adjective(insulting or offending: a cutting remark.) skjærende, skarp, sårende- cut-price
- cut-throat 4. adjective(fierce; ruthless: cut-throat business competition.) aggressiv, hensynsløs- cut and dried
- cut back
- cut both ways
- cut a dash
- cut down
- cut in
- cut it fine
- cut no ice
- cut off
- cut one's losses
- cut one's teeth
- cut out
- cut shortklipping--------kutt--------redusere--------skjære--------snittIsubst. \/kʌt\/1) kutt, snitt2) (snitt)sår3) flenge, hugg4) slag, rapp, snert5) ( om film e.l.) klipp, utdrag6) ( musikk) kutt, spor7) klipping, hårklipp, klipp8) ( om landskap) skår, innskjæring, (inn)hakk, gjennomgraving, gjennomskjæring9) utsnitt, utskjæring, utskåret stykke, avklipt stykke11) avling, høst, produksjon12) nedsettelse, reduksjon, nedskjæring15) type, slag, sort16) kritisk bemerkning, forklaring: sårende bemerkning eller handling17) (slang, om utbytte) andel24) (teater, film) forkortelse, kutt29) (veterinærfag, om hest) strykningbe a cut above somebody\/something være bedre\/finere enn noen\/noe, være vanskeligere enn noe, være hevet over noen\/noe, være hakket bedre enn noen, være hakket over noencold cuts pålegg, koldtbordcut and thrust ordveksling, livlig diskusjon (tidligere, i sverdkamp) forklaring: bruk av både egg og spiss på sverdgive somebody the cut ignorere noen, overse noen, gi noen en kald skulderII1) skjære, kutte, snitte2) skjære av, kutte av, hugge av, klippe av, skjære over3) avskjære4) beskjære5) ( også om landskap) skjære igjennom, gjennomskjære, (gjennom)grave6) skjære opp, sprette7) skjære til, klippe tilklippe\/skjære til en kåpe8) skjære ut9) klippe, stusse10) slå, rappe11) slå, meie• cut hay12) felle, hugge, kappe13) hugge til, hugge ut14) lage hakk i (f.eks. fil e.l.)15) dele16) redusere, skjære ned17) begrense, forkorte, skjære ned på18) holde opp med, slutte med, sløyfe, kutte ut19) stryke, utelate20) (geometri, om linjer) skjære22) ( om klesplagg) stramme, ta23) behandle som luft, ikke kjennes ved, ignorere, overse, gi en kald skulder24) skulke25) fare, stikke, stikke av26) bråsnu, svinge brått27) fortynne, tynne ut, spe ut\/opp, løse opp31) (om smykker, stener og glass) slipe32) (maleri, om farge) tre sterkt frem33) (jernbane, om vogner) koble fra34) (biljard, cricket) snitte35) (sport, tennis) kutte38) (mekanikk, om motor e.l.) koble ut, stoppe, stanse40) ( veterinærfag) stryke (gi minuspoeng for feil ved dyr på utstilling)41) ( veterinærfag) gjelde, kastrerebe cut off ( om å dø) rives bortbe cut out for være (som) skåret ut for, være (som) skåret ut til, være (som) skapt for, være (som) skapt tilcut! ( film) kutt! (når opptak skal avsluttes)cut across gå tvers over ( overført) gå på tvers avta en snarvei over\/gjennom, gå tvers over\/gjennomcut after sette etter, løpe ettercut along ( hverdagslig) stikke (av), pigge av, skynde seg avgårdecut and come again det er mer der det kommer fracut and run ( hverdagslig) skynde seg unna, ta bena på nakken, stikke av (fra ubehagelig eller farlig situasjon)• when the police came, the thieves cut and randa politiet kom, tok tyvene bena på nakken( sjøfart) kappe fortøyningene (og dra)cut back kutte av, korte av, beskjære (busker e.l.), skjære ned redusere, skjære ned (på), foreta innskrenkningergå tilbake (til en tidligere scene i en film), gjøre et tilbakeblikk ( kjemi) fortynne ( sport) plutselig skifte retningcut down hugge (ned), felle, meie ned, sable ned, skjære ( hverdagslig) slå begrense, skjære ned på, kutte ned på, knappe inn på, innskrenke, redusere, minskesy inn, ta inn, legge oppcut in skjære inn, hugge inn, gravere klippe inn, sette inn, felle inn føye til, sette inn (om samtale, også cut into) blande seg i, forstyrre, avbryte( samferdsel) trenge seg inn i en (bil)kø ( på telefon) tyvlytte ( spill) gå inn, komme med ( teknikk) koble(s) inncut in on someone eller cut in ( i dans) ta noens partner, overta noens partner, tyvdanse med noens partner• do you mind if I cut in on you?cut into gjøre innhugg i, gjøre inngrep i skjære seg inn i legge beslag påcut it fine ( hverdagslig) komme i siste liten, ha minst mulig margin• you cut it fine this morning!cut it out! legg av!, slutt!, hold opp!cut loose ( også overført) gjøre seg fri, slite seg løs, frigjøre seg slå seg løs ( sjøfart) kappe fortøyningenecut off hugge av, hugge over, klippe av, klippe over, kappe av, kappe over avskjæreisolere, avstenge, lukke ute, stenge utegjøre slutt på, stoppe, inndra (av)bryte, sperre av, stenge (av)avspise, avfeiecut out skjære ut, klippe ut, hugge ut, stanse uthugge seg en sti \/ bane seg veiklippe til, skjære til, ringe ut (en kjole e.l.), forme (overført) ( hverdagslig) skjære vekk, stryke, utelate, hoppe over, kutte ut, sløyfe, holde opp med• cut out the noise!( om rival) slå (ut), danke utforklaring: å skille ut (et dyr) fra flokken\/bølingen( om tann) komme frem berøve, snyte( om planter) tynne ut ( samferdsel) bryte ut av (bil)kø ( elektronikk) kople fra, bryte ( om motor) kople ut, stanseskygge for, stå i veien forcut over ( skogbruk) snauhugge ta en snarvei, gå tvers igjennom, gå tvers over ( mekanikk) skifte overcut round opptre demonstrativtcut someone dead ( hverdagslig) behandle noen som luft, ikke kjennes ved noen, gi noen en kald skulder, overse noen totaltcut someone down ( hverdagslig) prute noen ned, få noen til å slå av på prisen• I cut him down by £20cut someone\/something down to size sette noen på plass, forklaring: redusere eller minske noens\/noes betydning eller innflytelsehan likte ikke holdningen hennes, så han satte henne på plasscut someone in dele fortjeneste med noen, dele overskudd med noencut someone\/something short avbryte noen, avbryte noecut through ta en snarvei, gå tvers gjennom, gå tvers overcut to pieces skjære i stykker, klippe i stykker (overført, om motstander e.l.) ødelegge, knuse, kritisere sønder og sammencut under (handel, hverdagslig) underbycut up skjære i stykker, klippe i stykker, skjære opp, skjære ut, kappe opp, kutte oppklippe til, skjære tilrykke opp( militærvesen) rive opp, sprenge, tilføye store taphugge i stykker, sage i stykker, dele opp ( overført) knuse, splintre ( hverdagslig) kritisere sønder og sammen, slakte( hverdagslig) såre dypt, krenke, støtebedrøve, opprøre(hverdagslig, spesielt amer.) bære seg, bråke, skøye, spille bajascut up mischief (amer.) gjøre rampestreker, gjøre ugagncut up rough\/nasty begynne å bråke, hisse seg opp, sette seg på bakbeinaIIIadj. \/kʌt\/1) skåret, oppskåret, oppkuttet, opphugget, oppkappet, oppdelt, avskåret, avkappet, avhugget, oppsprettet2) forkortet, utelatt, strøket, nedsatt, redusert, begrenset3) ( veterinærfag) gjeldet, kastrert4) slipt, filt, frest, gravert, meisletcut and dried fiks ferdig, klappet og klart -
6 divide
1) (to separate into parts or groups: The wall divided the garden in two; The group divided into three when we got off the bus; We are divided (= We do not agree) as to where to spend our holidays.) dele (seg), splitte, være uenig2) ((with between or among) to share: We divided the sweets between us.) (for)dele3) (to find out how many times one number contains another: 6 divided by 2 equals 3.) dele, dividere•- dividers- divisible
- division
- divisionaldeleIsubst. \/dɪˈvaɪd\/1) ( geologi) vannskille2) ( overført) kløft, avgrunn3) ( overført) skillelinjeIIverb \/dɪˈvaɪd\/1) dele opp, dele inn, dele seg, oppløse seg2) (at)skille, skille seg (ut), utskilles3) splitte, så splid4) ( matematikk) dividere, dele5) utdele, dele ut, fordele6) fordele seg7) ( om arv) skifte8) ( parlamentarisk) la gå til avstemming, stemme9) være uenig, bli uenig, være av ulik meningdivide and rule splitt og herskdivide into dele inn\/opp i ( matematikk) gå oppdivide off skille (av), skille fra\/utdivide up dele inn\/opp, fordele, stykke oppdivide (up)on være uenige om -
7 clutch
1. verb1) ((with at) to try to take hold of: I clutched at a floating piece of wood to save myself from drowning.) gripe hardt fatt i; gripe etter2) (to hold tightly (in the hands): She was clutching a 50-cent piece.) holde hardt på2. noun1) (control or power: He fell into the clutches of the enemy.) hardt grep, klo, i klørne på2) ((the pedal operating) a device by means of which two moving parts of an engine may be connected or disconnected: He released the clutch and the car started to move.) kløtsj, koplingspedal•koplingIsubst. \/klʌtʃ\/1) (hardt) grep, fast tak2) ( teknikk) kobling, clutch, kløtsj, klo3) ( teknikk) clutchpedalclutches (flertall, overført) klørdisengage the clutch ( teknikk) trå inn clutchpedalenlet\/slip in the clutch eller engage the clutch ( teknikk) slippe opp clutchpedalen (på f.eks. bil)make a clutch at gripe etter, snappeIIsubst. \/klʌtʃ\/1) ( om fugleunger eller egg) kull2) klyngeIIIverb \/klʌtʃ\/1) gripe (hardt) fatt i, gripe (hardt) tak i, hake seg fast i, henge seg fast i2) trykkeclutch at klynge seg til, gripe etterclutch at straws ( overført) gripe etter et halmstrå -
8 coast
kəust 1. noun(the side or border of land next to the sea: The coast was very rocky.) kyst2. verb(to travel downhill (in a vehicle, on a bicycle etc) without the use of any power such as the engine or pedalling: He coasted for two miles after the car ran out of petrol.) trille, ake, kjøre på frihjul- coastal- coaster
- coastguardkystIsubst. \/kəʊst\/1) kyst2) (amer.) akebakkeIIverb \/kəʊst\/1) seile langs kysten, gå i kystfart2) ake, gli, rutsje3) ( på sykkel) trille, kjøre på frihjul4) ( i bil) forklaring: kjøre med motoren frakoblet5) ( sport) vinne overlegent, vinne med letthetcoast along ta det lett(vint) -
9 compound
I 1. adjective(composed of a number of parts: a compound substance.) sammensatt, kombinert2. noun(a substance, word etc formed from two or more elements: The word racetrack is a compound; chemical compounds.) sammensatt ord, sammensetningII noun(a fenced or walled-in area, eg round a factory, school etc.) inngjerdet område med mange bygningerIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensetning, blanding, forbindelse2) ( grammatikk og språkvitenskap) sammensatt ord, sammensetning, kompositumopen compound ( språkvitenskap) sammensatt ord som skrives atskiltIIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) ( i Sør-Afrika) inngjerdet (avsperret) område (for svarte arbeidere)2) inngjerdet område (for krigsfanger)3) ( i Asia) avgrenset område med bygningskompleksIIIverb \/kəmˈpaʊnd\/1) blande, sette sammen2) bilegge, ordne minnelig, komme overens, forlike seg3) inngå akkord med kreditorer4) ordne gjennom skadeserstatning5) ( jus) mot vederlag avstå fra å kreve straff\/erstatning for forbrytelse6) øke, forøke, forverre, komplisere7) kompromisse, treffe overenskomst, gjøre avtale, inngå forlik8) ( elektronikk) kompounderecompound a crime eller compound an offence ( jus) mot vederlag se gjennom fingrene med en forbrytelsecompound for yte erstatning for, godtgjøre ta imot skadeserstatning for kompromisse med hensyn til, treffe overenskomst med hensyn til, gjøre avtale om, inngå forlik omcompound interest påføre rente og rentes rentecompound with sette(s) sammen med, blande(s) med kompromisse med, treffe overenskomst med, gjøre avtale med, inngå forlik medIVadj. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensatt2) ( medisin) komplisertcompound addition ( matematikk) addisjon med benevnte tallcompound engine kompoundmaskincompound flower sammensatt blomstcompound fraction ( matematikk) brudden brøkforklaring: setning som består av to eller flere sideordnede setningercompound time ( musikk) sammensatt taktart -
10 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
11 it
it1) ((used as the subject of a verb or object of a verb or preposition) the thing spoken of, used especially of lifeless things and of situations, but also of animals and babies: If you find my pencil, please give it to me; The dog is in the garden, isn't it?; I picked up the baby because it was crying; He decided to run a mile every morning but he couldn't keep it up.) den, det2) (used as a subject in certain kinds of sentences eg in talking about the weather, distance or time: Is it raining very hard?; It's cold; It is five o'clock; Is it the fifth of March?; It's two miles to the village; Is it your turn to make the tea?; It is impossible for him to finish the work; It was nice of you to come; Is it likely that he would go without us?) det (foreløpig subjekt)3) ((usually as the subject of the verb be) used to give emphasis to a certain word or phrase: It was you (that) I wanted to see, not Mary.) det4) (used with some verbs as a direct object with little meaning: The car broke down and we had to walk it; Oh, bother it!) det•- its- itselfdetIsubst. \/ɪt\/sex appeal, sjarm, ithun har sjarm \/ hun har itIIsubst. \/ɪt\/( hverdagslig) vermutIIIpron. \/ɪt\/1) den, det• where is the cat? it's in the garden2) ( som udefinert subjekt) det, en, man• yes, what is it?ja, hva er det?• where does it hurt?3) seg4) ( hverdagslig) det (samleie)bus it ( hverdagslig) ta bussen, kjøre bussfoot it gå, traske danse, svinge seg i valsenhave a good time of it ha det veldig morsomt, more seg kosteliglord it over spille herre over, tyranniserenow you've done it! nå har du virkelig stelt det til!run for it ( hverdagslig) stikke av, skynde segtake it that anta atthat's it det stemmer, akkurat, nettoppthat's just it det er helt riktig, nettoppthat's probably it det er antakelig forklaringenthink one is it tro en er noethis is it (amer., hverdagslig) tiden er inne, øyeblikket er kommet, nå eller aldri• well, this is it, folks, I gotta leave nowvel, tiden er inne, folkens, jeg må dra nånå får det være nok, nå er det slutt -
12 Labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingslitesubst. \/ˌleɪbə\/• vote Labour!Labour government arbeiderregjeringLabour leader leder for Arbeiderpartietlabour leader arbeiderleder fagforeningslederLabour member ( i Storbritannia) parlamentsmedlem for Arbeiderpartietthe labour movement arbeiderbevegelsen -
13 labour
'leibə 1. noun1) (hard work: The building of the cathedral involved considerable labour over two centuries; People engaged in manual labour are often badly paid.) kroppsarbeid2) (workmen on a job: The firm is having difficulty hiring labour.) arbeidskraft3) ((in a pregnant woman etc) the process of childbirth: She was in labour for several hours before the baby was born.) fødselsveer4) (used (with capital) as a name for the Socialist party in the United Kingdom.) Arbeiderpartiet2. verb1) (to be employed to do hard and unskilled work: He spends the summer labouring on a building site.) arbeide tungt, slite2) (to move or work etc slowly or with difficulty: They laboured through the deep undergrowth in the jungle; the car engine labours a bit on steep hills.) kjempe seg fram, streve•- laboriously
- laboriousness
- labourer
- labour court
- labour dispute
- labour-savingsliteIsubst. \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeid, kroppsarbeid2) bry, anstrengelse, møye3) ( medisin) rier, veer, fødsel (prosessen)hun har rier \/ fødselen er i gang4) ( økonomi) arbeid, arbeidskraft5) arbeiderne, arbeiderklassenexpend labour on\/upon bruke krefter påforced labour ( jus) tvangsarbeidinduce labour ( medisin) sette i gang fødselen, indusere fødselenlabour exchange arbeidsformidlinglabour legislation arbeidslovgivninglabour of Hercules ( også Herculean labour)herkulesarbeid, kjempearbeid, kjempebedriftlabour of love noe man gjør for moro skyld, for fornøyelsens skyldhun gjorde det for sin egen skyld \/ av ren interessegratisarbeidlabour relations forholdet mellom partene i arbeidslivetlabour supply arbeidstilgang, tilgang på arbeidskraftlabour unrest uro på arbeidsmarkedeton\/in the labour market på arbeidsmarkedetorganized labour fagorganiserte arbeidere, fagorganisert arbeidskraftskilled labour fagarbeidere, fagfolkthe fruits of one's labour se ➢ fruit, 1unskilleded labour ufaglært arbeidskraft, grovarbeidIIverb \/ˈleɪbə\/ eller labor1) arbeide, arbeide hardt2) anstrenge seg, streve, ha vanskelig for noe3) arbeide seg frem, kjempe seg frem, kjempe seg av sted4) utbrodere, gå i detalj, tvære ut, legge for stor vekt på5) ( sjøfart) stampe, hugge, gå tungt, rulle6) (spes. amer.) trøtte, kjede, tynge, bry7) (gammeldags, jordbruk) dyrke, bruke jorden, drive jordbruk, bearbeidelabour a point overdrive et poeng, understreke noe for sterkt, tvære ut en saklabour at jobbe medlabour for streve etter, streve forlabour the obvious utbrodere, gå i detaljerlabour to do something anstrenge seg for å gjøre noelabour under slite med, kjempe med, dras med, lide medlabour under a delusion sveve i en villfarelse, leve i en (feilaktig) tro -
14 pack
pæk 1. noun1) (things tied up together or put in a container, especially to be carried on one's back: He carried his luggage in a pack on his back.) bylt, (rygg)sekk, kløv2) (a set of (fifty-two) playing-cards: a pack of cards.) kortstokk3) (a number or group of certain animals: a pack of wolves / a wolf-pack.) flokk, koppel4) (a packet: a pack of cigarettes.) pakke, pakning2. verb1) (to put (clothes etc) into a bag, suitcase or trunk for a journey: I've packed all I need and I'm ready to go.) pakke2) (to come together in large numbers in a small space: They packed into the hall to hear his speech.) stue sammen•- packing- packing-case
- packed out
- packed
- pack off
- pack upbande--------flokk--------gjeng--------masse--------mengde--------oppakning--------pakkeIsubst. \/pæk\/1) bylt, balle, bør2) ( militærvesen, forkortelse for backpack)oppakning, pakksekk, ryggsekk3) pakke, eske4) flokk, bande, gjeng, samling5) kortstokk, stokk6) kobbel, horde, flokk, sverm, skokk, stim7) ( i rugby) angrepsrekke8) ( på pakkdyr) kløv9) pakkis (tett sammenstuet drivis)11) ( i skjønnhetspleie, forkortelse for face pack) maske12) produksjon(smengde)light pack stridspakninga pack of cards kortstokka pack of hounds et hundekobbelrun with the pack ( overført) følge strømmen, følge massenethe whole pack hele pakkaIIverb \/pæk\/1) pakke2) bunte (sammen), emballere, pakke, legge ned, hermetisere (om mat)3) kunne pakkes4) stue seg sammen, stimle sammen (om mennesker), pakke seg (sammen) (om is, sne e.l.)5) proppe, stappe, stue (sammen)6) ( om tid) presse inn, klemme inn7) dra (sin vei), reise8) ( teknikk) tette, fylle igjen, pakke, dikke (tette eller klinke skjøt)9) forsende, pakke, laste, legge kløv på (om pakkdyr)10) ( hverdagslig) bære på, gå rundt med (til daglig)pack a gun ( hverdagslig) bære våpen, gå med skytevåpenpack a punch ( boksing e.l.) slå et slag( hverdagslig) gå og dra(sse) påpack away pakke ned, pakke bort ( hverdagslig) sette til livs, stappe i segpack in something ( hverdagslig) slutte med noegi opp noe, kutte ut noepack into stue seg sammen ipack it in\/up! hold opp!, hold opp med det der!, klapp igjen!pack off ( med utropstegn) pell deg av gårde!, stikk!• pack yourself off!sende av stedpack on sail ( sjøfart) sette seilpack up ( hverdagslig) pakke sammenpakke kofferten (sin), pakke sakene (sine) reise, dra (sin vei), stikke av ( om motor e.l.) pakke sammen, svikte( medisin) sviktesend somebody packing sette noen på porten, kaste noen ut, sparke noen slå opp med noen, gi noen kurven, sette noen på båten ( om sport) utvise, ta av banenIIIverb \/pæk\/1) ( om jury e.l.) sette sammen på en partisk måte, besette med egne folk, velge partiske medlemmer til2) ( kortspill) fikse (manipulere sammensetningen av\/rekkefølgen på kortene)• he's packed the cards!3) ( gammeldags) smi renker, lage intriger -
15 shaft
1) (the long straight part or handle of a tool, weapon etc: the shaft of a golf-club.) skaft2) (one of two poles on a cart etc to which a horse etc is harnessed: The horse stood patiently between the shafts.) drag, vognstang3) (a revolving bar transmitting motion in an engine: the driving-shaft.) drivaksel4) (a long, narrow space, made for eg a lift in a building: a liftshaft; a mineshaft.) sjakt5) (a ray of light: a shaft of sunlight.) lysstrimepil--------spyd--------stråleIsubst. \/ʃɑːft\/1) ( på våpen eller redskap) håndtak, skaft2) ( også overført) spyd, pil3) søyle, obelisk, (tre)stamme4) ( mekanikk) (driv)aksel5) ( hestekjøring) skåk, vogndrag6) ( også overført) (lys)stråle, lysglimt, gnist7) (i gruve, bygning) sjakt8) ( veveteknikk) skaft9) ( anatomi) (ben)pipe, knokkelskaft10) (vulgært, om penis) kuk• the executives continue to raise their pay while the workers get the shaftarbeidsgiverne fortsetter å heve sine lønninger mens arbeiderne blir latt i stikkenshafts (amer., slang) benIIverb \/ʃɑːft\/1) ( om lys) stråle2) ( vulgært) knulle (med)3) (spesielt amer., slang) snyte, lure, utnytte -
16 spit
I 1. spit noun((also spittle 'spitl) the liquid that forms in the mouth.) spytt2. verb1) (to throw out (spit) from the mouth: He spat in the gutter as an indication of contempt.) spytte2) (to send (out) with force: The fire spat (out) sparks.) sprute, spytteII spit noun(a type of sharp-pointed metal bar on which meat is roasted.) spiddspytt--------spytteIsubst. \/spɪt\/1) (grill)spidd, stekespidd2) landtunge, odde, nes, tange, utskytende (sand)bankeIIsubst. \/spɪt\/1) spytting2) spytt3) ( hverdagslig) regndrypp, lett snøfallspit and polish ( spesielt militærvesen) pussearbeid, pussing, polering pedanteri, pinlig orden og renslighetIIIsubst. \/spɪt\/spadestikkIV1) spytte2) spytte og frese, frese, fråde3) ( hverdagslig) småregne, regne lett, snø lett4) spytte ut5) ( overført) vrenge ut av seg, spytte ut• what have you done? spit it out!6) sprutespit at\/upon spytte på, behandle med forakt, vise forakt forspit fire sprute ild være veldig sintspit up kaste oppspit with rage fråde av raseri, skumme av raseri, koke av raseriVverb \/spɪt\/1) sette på spidd2) gjennombore, spidde -
17 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
18 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt
См. также в других словарях:
Engine balance — is the design, construction and tuning of an engine to run smoothly. Engine balance reduces vibration and other stresses, and may improve the performance, efficiency, cost of ownership and reliability of the engine, as well as reducing the stress … Wikipedia
Engine configuration — is an engineering term for the layout of the major components of an internal combustion engine. These components include cylinders, pistons, crankshaft(s) and camshaft(s).For many automobile engines, the term ´block is interchangeable with engine … Wikipedia
Two-wheel tractor — in Italy (2008) Two wheel tractor or walking tractor are generic terms understood in the USA and in parts of Europe to represent a single axle tractor, which is a tractor with one axle, self powered and self propelled, which can pull and power… … Wikipedia
Engine braking — is where the retarding forces within an engine are used to slow a vehicle down, as opposed to using an external braking mechanism, for example friction brakes or magnetic brakes. The term is often confused with several other types of braking,… … Wikipedia
Engine cooling — is cooling an engine, typically using either air or liquid.OverviewHeat engines generate mechanical power by extracting energy from heat flows, much as a water wheel extracts mechanical power from a flow of mass falling through a distance.… … Wikipedia
Engine tuning — is the adjustment, modification or design of internal combustion engines to yield optimal performance, either in terms of power output or economy. It has a long history, almost as long as the development of the car in general, originating with… … Wikipedia
Two-stroke oil — (also referred to as two cycle oil, 2 cycle oil, 2T oil or 2 stroke oil) is an engine oil intended for use in two stroke engines. Since these lightweight engines do not feature oil sumps to collect and recycle oil like 4 cycle engines, oil must… … Wikipedia
Engine efficiency — of thermal engines is the relationship between the total energy contained in the fuel, and the amount of energy used to perform useful work. There are two classifications of thermal engines (1) Internal combustion (gasoline, diesel and gas… … Wikipedia
Engine City Technical Institute — is an accredited, diesel technology school located in South Plainfield, New Jersey, a short distance off of Interstate 287. It is currently the only such school in the Northeastern United States, and, as such, its graduates are in high demand… … Wikipedia
two-cy|cle — «TOO SY kuhl», adjective, noun. –adj. 1. completing a series of operations in two cycles or strokes, as an internal combustion engine. 2. of or having to do with a two cycle engine. –n. a cycle of two strokes in an internal combustion engine … Useful english dictionary
two-port — «TOO PRT, POHRT», adjective. 1. having two ports. 2. of or having to do with a type of two cycle internal combustion engine, common in marine use, in which the crankcase admission port of the three port type of engine is dispensed with, and for… … Useful english dictionary
