-
1 push
puʃ 1. verb1) (to press against something, in order to (try to) move it further away: He pushed the door open; She pushed him away; He pushed against the door with his shoulder; The queue can't move any faster, so stop pushing!; I had a good view of the race till someone pushed in front of me.) dytte, skubbe, skyve2) (to try to make (someone) do something; to urge on, especially foolishly: She pushed him into applying for the job.) drive fram, tilskynde3) (to sell (drugs) illegally.) lange, pushe (narkotika)2. noun1) (a movement of pressure against something; a thrust: She gave him a push.) dytt, skubb, støt2) (energy and determination: He has enough push to do well in his job.) pågangsmot, driv, tæl•- push-chair
- pushover
- be pushed for
- push around
- push off
- push on
- push overknapp--------puffe--------skubbeIsubst. \/pʊʃ\/1) dytt, skubb, støt, trykk, press• would you mind giving my old car a push?2) ( overført) innsats, krafttak, anstrengelse, fremstøt, offensiv3) makt, innflytelse, forbindelser4) puff, tak, støt5) reklame6) ( slang) oppsigelseat\/with one push med ett (eneste) takbe a push gå så vidtget the push få sparken ( i forhold) bli vraket, bli dumpetgive somebody the push gi noen sparken slå opp med noen, bryte med noenmake a push ta i av alle krefter, gjøre et fremstøtwhen push comes to shove når det virkelig gjelderIIverb \/pʊʃ\/1) dytte, skubbe, puffe2) ( overført) drive (frem\/igjennom), presse, forsere3) skyve, drive, kjøre, trykke (på)4) ( overført) presse, tvinge, drive5) reklamere for, agitere for6) ( om narkotika) lange, pushe7) ( EDB) lagre i stakkbe pushed være i knipebe pushing ( om alder) nærme segbe pushing up daisies ( hverdagslig) ligge under torv, være død og begravetlike pushing at\/against an open door som fot i hosepush ahead ( overført) gå videre, fortsette, skynde segpush along ( britisk) gå sin vei, komme seg av gårdepush around ( hverdagslig) herje med, kommanderepush aside skubbe vekk ( overført) fjernepush for forlange, kreve, pressepush forward trenge seg frem, rykke frem ( overført) slå seg frem hjelpepush it stå på, jobbe hardt være kravstor• don't push it!( hverdagslig) gi seg i vei, stikke av gårde ( som interjeksjon) stikk!, ha deg vekk!push oneself (forward) ( overført) være frempåpush one's luck gå for langt, utfordre skjebnenpush open åpnepush over dytte overendepush somebody's buttons få en til å tenne, hisse en opppush something (up)on somebody dytte noe på noen, tvinge noe på noenpush the boat out ( britisk) slå stort på, være rauspush through trenge seg frem ( overført) presse igjennom, presse frem -
2 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
3 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
4 poke
pəuk 1. verb1) (to push something into; to prod: He poked a stick into the hole; He poked her in the ribs with his elbow.) stikke, dytte2) (to make (a hole) by doing this: She poked a hole in the sand with her finger.) stikke hull i3) (to (cause to) protrude or project: She poked her head in at the window; His foot was poking out of the blankets.) stikke gjennom/ut fra2. noun(an act of poking; a prod or nudge: He gave me a poke in the arm.) dytt, støt- poker- poky
- pokey
- poke about/around
- poke fun at
- poke one's nose intodytt--------sekkIsubst. \/pəʊk\/1) ( dialekt) pose, liten sekk2) ( gammeldags) lommebuy a pig in a poke kjøpe katta i sekkenIIsubst. \/pəʊk\/støt, dytt, puffIIIsubst. \/pəʊk\/1) kysehatt2) brem på kysehattIVsubst. \/pəʊk\/1) ( den amerikanske plantearten Phytolacca americana) kermesbær2) ( plantearten Veratrum viride) forklaring: amerikansk nyserotVverb \/pəʊk\/1) dytte, skubbe, støte, puffe (med spiss gjenstand, finger e.l.), gjennombore2) rake (med ildrake)3) stikke4) ( vulgært) knulle5) pirke6) rote7) stikke frem, stikke utbe poked up ( hverdagslig) være innestengtpoke about\/around drive omkring, slenge omkringpoke about\/into snuse i, rote ipoke and pry snuse omkring, snoke rundtpoke fun at se ➢ fun, 1poke oneself up ( hverdagslig) stenge seg innepoke one's nose into snoke i, stikke nesen i blande seg opp i, legge seg opp ipoke somebody on the nose klappe til noen, gi noen en (midt) på trynettake a poke at ( hverdagslig) rette et slag mot -
5 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med
См. также в других словарях:
The head on the door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre(s) pop rock New Wave … Wikipédia en Français
The Head on the Door (альбом The Cure) — The Head on the Door Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа, 1985 … Википедия
The Head on the Door — Album par The Cure Sortie 13 août 1985 Enregistrement 1985 Durée 37:44 Genre pop rock New Wave … Wikipédia en Français
The head on the door — Saltar a navegación, búsqueda The Head on the Door Álbum de The Cure Publicación 13 de agosto de 1985 Grabación Estudios Angel, Londres … Wikipedia Español
The Head on the Door — Студийный альбом The Cure Дата выпуска 26 августа 1985 Жанр … Википедия
The Head on the Door — Álbum de The Cure Publicación 13 de agosto de 1985 Grabación Estudios Angel, Londres 1985 Género(s) Rock alternativo … Wikipedia Español
Push the Sky Away — Эта статья или раздел содержит информацию об ещё не выпущенном альбоме. Содержание может меняться по мере приближения даты релиза альбома и появления новой информации … Википедия
The Head on the Door — Infobox Album Name = The Head on the Door Type = Studio album Artist = The Cure Released = 13 August 1985 Recorded = Angel Studios, London, 1985 Genre = Post punk, Alternative rock Length = 37:46 Label = Fiction Records (UK) Elektra Records… … Wikipedia
Head for the Door — Infobox Album| Name = Head for the Door Type = Album Artist = The Exies Released = November 30, 2004 Recorded = 2004 at The Bennett House (Franklin, Tennessee), and Ocean Way Studios (Nashville, Tennessee) Genre = Alternative rock, post grunge… … Wikipedia
push — 1 /pUS/ verb 1 MOVE (I, T) to make someone or something move by using your hands, arms, shoulders etc to put pressure on them: It s still stuck you ll have to push harder. | When I give the signal, I want you all to push. | push sb/sth: Johnson… … Longman dictionary of contemporary English
Door closer — Modern manual door closer A door closer is a mechanical device that closes a door, in general after someone opens it, or after it was automatically opened. Choosing a door closer can involve the consideration of a variety of criteria. In addition … Wikipedia