-
81 tough
1. adjective1) (strong; not easily broken, worn out etc: Plastic is a tough material.) robust, solid, seig2) ((of food etc) difficult to chew.) seig3) ((of people) strong; able to bear hardship, illness etc: She must be tough to have survived such a serious illness.) sterk, robust, seig4) (rough and violent: It's a tough neighbourhood.) barsk, tøff5) (difficult to deal with or overcome: a tough problem; The competition was really tough.) vrien, vanskelig2. noun(a rough, violent person; a bully.) bølle, tøffing- toughen
- tough luck
- get tough with someone
- get tough withbølle--------seig--------vanskelig--------vrienIsubst. \/tʌf\/1) barsking, tøffing, råskinn, hard type2) bølle, gangster, kjeltringIIverb \/tʌf\/bare i uttrykktough it out ( hverdagslig) holde ut, stå det over, motstå pressettough out klare seg gjennomIIIadj. \/tʌf\/1) solid, robust, hardfør2) hard, tøff, vanskelig, vrien, drøy, stri, besværlig, slitsom3) ( om person eller ting) hard, hardhudet, hardfør, seiglivet4) ( om person) rå, barsk, tøff, kaldblodig5) herdet, slitesterk, som tåler mye6) ( om person) seig, sta, ubøyelig, hard7) ( også overført) tungt fordøyelig, hardkokt, drøy, stiv8) ( om kjøtt) seigget tough with someone ta noen hardt, innta en tøff holdning overfor noentough shit (vulgært, uttrykker manglende sympati) jævla synda tough yarn en skipperskrøne, en utrolig historie -
82 true
tru:1) ((negative untrue) telling of something that really happened; not invented; agreeing with fact; not wrong: That is a true statement; Is it true that you did not steal the ring?) sann, riktig2) ((negative untrue) accurate: They don't have a true idea of its importance.) riktig, tro3) ((negative untrue) faithful; loyal: He has been a true friend.) trofast4) (properly so called: A spider is not a true insect.) ekte, egentlig•- trueness- trulypålitelig--------rett--------riktig--------sannIsubst. \/truː\/( teknikk) nøyaktighet, nøyaktig tilpasningout of true unøyaktig innstilt, unøyaktig tilpasset skjev, skakk ute av planIIverb \/truː\/1) ( teknikk) avpasse, tilpasse, innstille, justere2) rette inn, rette oppIIIadj. \/truː\/1) sann, sannferdig, i overensstemmelse med sannheten2) riktig, nøyaktig, eksakt, tro3) ( biologi) egentlig, ekte4) ekte5) virkelig, oppriktig, sann, faktisk6) ( ofte nedsettende) veritabel, ordentlig, sann7) trofast, lojal8) tilbørlig, rettmessig9) ( spesielt teknikk) rett, jevn, plan10) ( spesielt teknikk) nøyaktig tilpasset, riktig justert13) ( gammeldags) hederlig, ærlig, redeligcome true eller prove true bli til virkelighet, slå til, gå i oppfyllelsefind a true bill (amer., jus) anse en tiltale for å være berettigetgood men and true (om ansette\/respektable menn) gode mennhold true of gjelde forhow true! eller quite true! aldeles korrekt!, det er så sant som det er sagt!make true sanne, bekreftesing on true pitch synge rentthat's true! det stemmer!(it is) true ( innrømmende) ganske riktig, riktig nok, visselig, sant nok, veltrue as steel tro som gulltrue copy (certified) rett kopi bekreftestrue north sant nordtrue of holde stikk når det gjelder, være tilfelle fortrue story sann historietrue to facts i overensstemmelse med faktabe true to form\/type eller run true to form\/type være karakteristisk, være normaltrue to life virkelighetstrotrue to nature naturtrotrue to oneself tro mot sin overbevisning karakterfastbe true to one's word\/promise holde sitt løfte, stå ved sitt ordtrue to seed ( botanikk) frøektebe true to someone\/something være noe(n) tro, være trofast mot noe(n)true to the letter bokstavtrotrue to time til avtalt tid, til fastsatt tidtrue to type raseren ( overført) ikke fornekte seg• take him to the pub, and he is true to typeta ham med på puben, og han fornekter seg ikkeIVadv. \/truː\/1) sant, oppriktig2) presist, eksakt, nøyaktig3) riktig• aim true4) raseren, av ren rasebreed true ( biologi) være i fast kulturspeak\/tell true (amer.) si sannheten, snakke sant -
83 tusk
(one of a pair of large curved teeth which project from the mouth of certain animals eg the elephant, walrus, wild boar etc.) støttannIsubst. \/tʌsk\/1) støttann, hoggtann2) ( på harv e.l.) tindIIverb \/tʌsk\/( med støttenner) grave opp, rote opp, hogge -
84 underpants
(a short undergarment worn (usually by men) over the buttocks: a clean pair of underpants.) underbukse, truseunderbuksersubst. flt. \/ˈʌndəpænts\/(spesielt amer.) underbukse(r) -
85 united
1) (joined into a political whole: the United States of America.) forent, samlet2) (joined together by love, friendship etc: They're a very united pair/family.) som har godt samhold3) (made as a result of several people etc working together for a common purpose: Let us make a united effort to make our business successful.) felles-, samletadj. \/juːˈnaɪtɪd\/1) forent, felles, samletde viser en samlet front, de står samlet2) ( overført) enig, enhetlig(be) united to (være) tilknyttetunited we stand, divided we fall enighet gjør sterk -
86 waistband
noun (the part of a pair of trousers, skirt etc which goes round the waist: The waistband of this skirt is too tight.) linninglinningsubst. \/ˈweɪs(t)bænd\/1) kjolelinning, bukselinning, skjørtelinning2) belteelastic waistband elastisk linning -
87 wellington
subst. \/ˈwelɪŋtən\/ eller wellington boot eller Wellingtongummistøvel, slagstøvel, skaftestøvela pair of wellingtons et par støvler -
88 whiten
verb (to make or become white or whiter: She used a little bleach to whiten the sheets.) bleke, gjøre hvit(ere), kritteverb \/ˈwaɪtn\/1) gjøre hvit, hvitfarge2) bleke, hvitte3) ( overført) renvaske, rense4) bli hvit, bleknewhiten with blekne av -
89 willing
villigIsubst. \/ˈwɪlɪŋ\/1) det å villeå ønske er en ting, å ville er noe annet2) ( sjelden) det å testamentere noeshow willing vise viljeIIadj. \/ˈwɪlɪŋ\/villig, frivilligwilling or unwilling eller willing or not willing med eller mot sin viljewilling to villig til å, med på å -
90 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
91 yo-yo
'joujou(a type of toy, consisting of a pair of discs made of wood, metal etc with a groove between them round which a piece of string is tied, the toy being made to run up and down the string: going up and down like a yo-yo.) jojoIsubst. \/ˈjəʊjəʊ\/1) ( leketøy) jojo2) ( slang) dumskalle, tosk, tomsingIIverb \/ˈjəʊjəʊ\/fare opp og ned, svinge frem og tilbake, pendle, vakleIIIadj. \/ˈjəʊjəʊ\/jojo-, raskt svingende -
92 trunks
noun plural (short trousers or pants worn by boys or men, especially the type used for swimming: swimming-trunks; He wore only a pair of bathing -trunks.) badebukse, gymshortsbadebukser -
93 denims
noun plural (clothes, especially jeans, made of denim: She wore blue denims; a pair of denims.) dongeribukser, olabukser -
94 dungarees
(denim trousers sometimes with a bib: a pair of dungarees.) snekkerbukse, overall -
95 handcuffs
noun plural (steel rings, joined by a short chain, put round the wrists of prisoners: a pair of handcuffs.) håndjern -
96 sensibly
adverb (in a sensible way: He sensibly brought a spare pair of shoes.) fornuftig -
97 shackles
'ʃæklz(a pair of iron rings joined by a chain that are put on a prisoner's wrists, ankles etc, to limit movement: His captors put shackles on him.) hånd-/fotjern- shackle -
98 slacks
noun plural (trousers, usually loose-fitting, worn informally by men or women: a pair of slacks.) bukser, beinklær -
99 stilts
stil1) (a pair of poles with supports for the feet, on which a person may stand and so walk raised off the ground.) stylter2) (tall poles fixed under a house etc to support it eg if it is built on a steep hillside.) pæler -
100 stirrups
'stirəps, ]( American) 'stə:-(a pair of metal loops hanging on straps from a horse's saddle, to support a rider's feet.) stigbøyle
См. также в других словарях:
Pair-à-pair — Pour les articles homonymes, voir P2P (homonymie). Le pair à pair (traduction de l anglicisme peer to peer, souvent abrégé « P2P »), est un modèle de réseau informatique. Il s oppose au modèle client serveur. Le partage de fichiers en… … Wikipédia en Français
Pair a pair — Pair à pair Pour les articles homonymes, voir P2P (homonymie). Le pair à pair (traduction de l anglicisme peer to peer, souvent abrégé « P2P »), est un modèle de réseau informatique. Il s oppose au modèle client serveur. Le partage de… … Wikipédia en Français
pair — pair, aire (pêr, pê r ) adj. 1° Égal, semblable, pareil ; ne se dit plus, en ce sens, que dans la locution : sans pair. • Elles [deux chèvres] avaient la gloire De compter dans leur race, à ce que dit l histoire, L une certaine chèvre au… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Pair programming — is an agile software development technique in which two programmers work together at one workstation. One, the driver, types in code while the other, the observer (or navigator[1]), reviews each line of code as it is typed in. The two programmers … Wikipedia
Pair — (p[^a]r), n. [F. paire, LL. paria, L. paria, pl. of par pair, fr. par, adj., equal. Cf. {Apparel}, {Par} equality, {Peer} an equal.] [1913 Webster] 1. A number of things resembling one another, or belonging together; a set; as, a pair or flight… … The Collaborative International Dictionary of English
Pair royal — Pair Pair (p[^a]r), n. [F. paire, LL. paria, L. paria, pl. of par pair, fr. par, adj., equal. Cf. {Apparel}, {Par} equality, {Peer} an equal.] [1913 Webster] 1. A number of things resembling one another, or belonging together; a set; as, a pair… … The Collaborative International Dictionary of English
pair — 1. Used as a collective noun, pair is treated as a plural when it denotes two separate items and as a singular when it denotes a unit: so a pair of gloves, scissors, scales, shoes, trousers, etc. are singular whereas a pair of bachelors, dogs,… … Modern English usage
pair — [per] n. pl. pairs or pair [ME paire < OFr < L paria, neut. pl. of par, equal: see PAR1] 1. two similar or corresponding things joined, associated, or used together [a pair of gloves] 2. a single thing made up of two corresponding parts… … English World dictionary
Pair skating — is a figure skating discipline. International Skating Union (ISU) regulations describe pair teams as consisting of one lady and one man. The teams perform both singles elements in unison and elements such as acrobatic lifts that are unique to… … Wikipedia
Pair-et-grandrupt — La mairie école Administration Pays France Région Lorraine Département … Wikipédia en Français
Pair (Vosges) — Pair et Grandrupt Pair et Grandrupt La mairie école Administration Pays France Région Lorraine Département … Wikipédia en Français