-
1 oblige
1) (to force to do something: She was obliged to go; The police obliged him to leave.) tvinge2) (to do (someone) a favour or service: Could you oblige me by carrying this, please?) gjøre (noen) en tjeneste•- obligatory
- obligatorily
- obliging
- obliginglyverb \/əˈblaɪdʒ\/1) forplikte2) tvinge3) imøtekomme, gjøre til lags, gjøre en tjeneste, stå til tjeneste• could you oblige me with a match?• the hotel obliged by serving...hotellet stod til tjeneste med å servere...• would you oblige at the piano?much obliged! ( også spøkefullt) tusen takk!, takk skal du ha!be obliged to være forpliktet til være tvunget til, være nødt tilbe obliged to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noenoblige oneself forplikte seg -
2 noblesse oblige
-
3 accommodate
ə'komədeit1) (to find or be a place for: The house could accommodate two families.) huse, romme2) (to oblige: They did their best to accommodate him by carrying out his wishes.) være behjelpelig•- accommodationtillempe--------tilpasseverb \/əˈkɒmədeɪt\/1) innlosjere, huse, gi husly, innkvartere2) ta imot, romme3) tillempe, tilpasse, forene, tøye, jenke4) ( optikk) akkommodere5) innpasse, ta hensyn til6) ( bank) være behjelpelig med penger, låne ut pengeraccommodate to tilpasse seg, venne seg tilbe well accommodated ha alt man behøver ha bra rom, bo bra -
4 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med
См. также в других словарях:
obligé — obligé, ée [ ɔbliʒe ] adj. • XIIIe; de obliger A ♦ (Personnes) 1 ♦ Tenu, lié par une obligation, assujetti par une nécessité. Dr. Une personne obligée envers un créancier. N. Le principal obligé : le débiteur principal (opposé à caution). Être,… … Encyclopédie Universelle
obligé — obligé, ée (o bli jé, jée) part. passé d obliger. 1° Lié par quelque chose dont on ne peut se dégager. • Elle sera obligée à son voeu ; et elle accomplira effectivement tout ce qu elle aura promis et juré, SACI Bible, Nombr. XXX, 45. • Je… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
oblige — o‧blige [əˈblaɪdʒ] verb 1. [transitive] to make it necessary for someone to do something: oblige be obliged to do something • As a result of falling profits, we were obliged to close the factory. 2. [intransitive, transitive] to do something that … Financial and business terms
oblige — 1 constrain, coerce, compel, *force Analogous words: *tie, bind 2 Oblige, accommodate, favor mean to do a service or courtesy. To oblige a person is to make him indebted by doing something that is pleasing to him {Punch was always anxious to… … New Dictionary of Synonyms
oblige — index accommodate, aid, assist, bear (support), bestow, bind (obligate), call ( … Law dictionary
oblige — [v1] require bind, coerce, command, compel, constrain, force, impel, make, necessitate, obligate, shotgun*; concepts 14,242,646 Ant. let off oblige [v2] do a favor or kindness accommodate, aid, assist, avail, bend over backward*, benefit, come… … New thesaurus
oblige — [ə blīj′, ōblīj′] vt. obliged, obliging [ME obligen < OFr obligier < L obligare, to bind, oblige < ob (see OB ) + ligare, to bind: see LIGATURE] 1. to compel by moral, legal, or physical force; constrain 2. to make indebted for a favor… … English World dictionary
Oblige — O*blige ([ o]*bl[imac]j ; 277), v. t. [imp. & p. p. {Obliged} ([ o]*bl[imac]jd ); p. pr. & vb. n. {Obliging} ([ o]*bl[imac] j[i^]ng).] [OF. obligier, F. obliger, L. obligare; ob (see {Ob }) + ligare to bind. See {Ligament}, and cf. {Obligate}.] 1 … The Collaborative International Dictionary of English
oblige — (v.) c.1300, to bind by oath, from O.Fr. obligier (13c.), from L. obligare to bind, put under obligation, from ob to (see OB (Cf. ob )) + ligare to bind, from PIE root *leig to bind (see LIGAMENT (Cf. li … Etymology dictionary
oblige — ► VERB 1) compel legally or morally. 2) perform a service or favour for. 3) (be obliged) be indebted or grateful. ORIGIN Latin obligare, from ligare to bind … English terms dictionary
oblige — o|blige S3 [əˈblaıdʒ] v formal [Date: 1200 1300; : Old French; Origin: obliger, from Latin obligare, from ligare to tie ] 1.) [T usually passive] if you are obliged to do something, you have to do it because the situation, the law, a duty etc… … Dictionary of contemporary English