-
41 prospect
1. 'prospekt noun1) (an outlook for the future; a view of what one may expect to happen: He didn't like the prospect of going abroad; a job with good prospects.) utsikt, mulighet2) (a view or scene: a fine prospect.) utsikt2. prə'spekt, ]( American) 'prospekt verb(to make a search (for gold etc): He is prospecting for gold.) lete etter gull, osv.- prospectusutsiktIsubst. \/ˈprɒspekt\/1) (vidstrakt) utsikt, utsyn, vy2) landskap, vidder3) ( overført) utsikt4) fremtidsperspektiv, forespeiling, mulighet5) ( gruvedrift) skjerp (sted hvor man er ute etter mineralforekomster), prospekteringsarbeid, prospekteringsprøve, malmprøve6) ( hverdagslig) eventuell kjøper, eventuell kunde, eventuell prenumerent, spekulant7) ( hverdagslig) kandidatbe in prospect være i sikte, ha utsikt til, kunne forventeshold out bright prospects to somebody forespeile noen en lysende fremtidhold out the prospects of something to somebody forespeile noen noeprospect for (eventuell) kandidat tilprospect of forespeiling omprospects fremtidsutsikter, muligheterprospects in life fremtidsutsikterIIverb \/prəˈspekt\/, \/ˈprɒspekt\/1) lete, søke, forske2) gjennomsøke, undersøke, lete gjennom3) ta et overblikk over, granske, utforskeprospect for lete etter prospektere etterprospect well være lovende, se lovende ut -
42 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
43 slander
1. noun((the act of making) an untrue spoken, not written, statement about a person with the intention of damaging that person's reputation: That story about her is nothing but a wicked slander!) baktaling; injurier2. verb(to make such statements about (a person etc).) baktalebaktaleIsubst. \/ˈslɑːndə\/1) ( jus) ærekrenkelse, injurie2) baktaling, bakvaskelseIIverb \/ˈslɑːndə\/1) ( jus) ærekrenke2) baktale, bakvaske -
44 sort
so:t 1. noun(a class, type or kind: I like all sorts of books; She was wearing a sort of crown.) type, slags, sort, art2. verb(to separate into classes or groups, putting each item in its place: She sorted the buttons into large ones and small ones.) sortere- sorter- of a sort / of sorts
- out of sorts
- sort of
- sort outart--------ordne--------slag--------sort--------sortereIsubst. \/sɔːt\/1) sort, slag, type2) ( typografi) (skrift)snitt3) ( gammeldags) måteafter a sort på sett og vis, til en viss grad, på en måte, som skal forestilleall sorts and conditions of men alle slags menneskerall sorts of things alle mulige saker, alt mulig, litt av hvert, diverse, alle hånde, all slags, ditt og dattit takes all sorts (to make a world) vi er alle forskjellige, alle (mennesker) kan ikke være likenothing of the sort på ingen måte, slettes ikke, så visst ikke!, ikke i det hele tatt!, tvert om!out of sorts føle seg uvel, ikke være helt på høyden ikke i humør, gretten, sur, humørsyksomething of the sort noe sånt, noe i den dur, noe i den retningsort of ( hverdagslig) liksom, på et vis, på sett og visjeg føler meg rar, liksom• he is very funny, sort ofa sort of interest en viss interessesort of thing greiethat sort of thing sånt, denslagswhat sort of hva slagsIIverb \/sɔːt\/1) sortere, ordne2) ( EDB) sortereget oneself sorted out ( hverdagslig) komme i orden, får det ordnet for segsort out sortere, ordne (opp)sortere ut, tynne ut, luke ut, sortere unna ( hverdagslig) bli klar over, oppdage ( hverdagslig) få orden\/fasong på ( hverdagslig) skjelle ut, gi en lærepenge• I'll sort you out!sort out from skille (ut) frasort out one's problems ordne opp i problemene sinesort well\/ill with (gammeldags, litterært) stemme godt\/dårlig overens med, harmonisere godt\/dårlig med -
45 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
46 success
1) ((the prosperity gained by) the achievement of an aim or purpose: He has achieved great success as an actor / in his career.) suksess, hell, framgang2) (a person or thing that succeeds or prospers: She's a great success as a teacher.) suksesssuksesssubst. \/s(ə)kˈses\/1) suksess, fremgang, medgang2) godt resultat, gunstig utfall, heldig utfall3) hell, lykke, flaks4) ( gammeldags) utgang, resultat, følge, utfallbe a success eller turn out a success eller prove a success gjøre lykke, gjøre suksess, være en suksesscome close to success være nære på å lykkeshave success ha fremgang gjøre lykkemake a success of ha fremgang med, lykkes medmeet with success ha fremgang, gjøre suksessnothing succeeds like success fremgang avler fremgangwith no great success uten større fremgangwithout (any) success uten noen fremgang, med uforrettet sak -
47 sun
1. noun1) (the round body in the sky that gives light and heat to the earth: The Sun is nearly 150 million kilometres away from the Earth.) sol2) (any of the fixed stars: Do other suns have planets revolving round them?) sol3) (light and heat from the sun; sunshine: We sat in the sun; In Britain they don't get enough sun; The sun has faded the curtains.) sol(skinn/-lys)2. verb(to expose (oneself) to the sun's rays: He's sunning himself in the garden.) sole (seg)- sunless- sunny
- sunniness
- sunbathe
- sunbeam
- sunburn
- sunburned
- sunburnt
- sundial
- sundown
- sunflower
- sunglasses
- sunlight
- sunlit
- sunrise
- sunset
- sunshade
- sunshine
- sunstroke
- suntan
- catch the sun
- under the sunsolIsubst. \/sʌn\/sol, solskinnagainst the sun mot solen, motsolscatch the sun være i solen bli solbrentget a touch of the sun se ➢ touch, 1make hay while the sun shines benytte anledningen, utnytte situasjonenon which the sun never sets ( om et verdensrike) der solen aldri går nedshoot the sun ( militærvesen) ta solhøydentake the sun sole segunder the sun under solen, i verden, på jord(en)IIverb \/sʌn\/1) sole2) ligge i solen3) legge i solensun oneself sole seg -
48 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
49 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
50 with
wið1) (in the company of; beside; among; including: I was walking with my father; Do they enjoy playing with each other?; He used to play football with the Arsenal team; Put this book with the others.) med, på2) (by means of; using: Mend it with this glue; Cut it with a knife.) med3) (used in expressing the idea of filling, covering etc: Fill this jug with milk; He was covered with mud.) med, av4) (used in describing conflict: They quarrelled with each other; He fought with my brother.) med5) (used in descriptions of things: a man with a limp; a girl with long hair; a stick with a handle; Treat this book with care.) med6) (as the result of: He is shaking with fear.) av7) (in the care of: Leave your case with the porter.) hos8) (in relation to; in the case of; concerning: Be careful with that!; What's wrong with you?; What shall I do with these books?) med9) (used in expressing a wish: Down with fascism!; Up with Manchester United!) medav--------medprep. \/wɪħ\/, foran ustemt konsonant også: \/wɪθ\/1) (om samhørighet, følge eller retning) med, i selskap med, sammen med, samt, og, til, i• come with us!• John, with his two brothers, arrived laterJohn, samt hans to brødre, kom senere2) (om (karakteristisk) trekk, klesplagg e.l.) med3) ( om middel eller materiale) med, for, av4) (om holdning, behandling eller fremgangsmåte) med, mot, på5) ( om ansvar) til, hos, for• leave it with me!6) ( om nærhet eller forhold) hos, her hos, blant, (i likhet) med, når det gjelder, for• what does she want with me?når det gjelder ham, kan du aldri vite• we must conclude, with her, that the forecast was optimisticvi må, i likhet med henne, konkludere med at prognosen var optimistisk7) ( om samtidighet) med, i takt med, i proporsjon med8) ( om ansettelse eller tjenesteforhold) for, hos• he works with Smith & Co.han arbeider for Smith & Co.• Mr. Smith is no longer with usHr. Smith jobber ikke her lenger9) ( om årsak eller påvirkning) av, med10) (om strid, kontrast eller skille) mot, med11) ( om motsetning) (på) tross (av), med• I like her, with all her faultsbe with someone være enig med noen, støtte noen, holde med noen• are you with me?( hverdagslig) forstå hva noen mener, henge med• are you with me?with it ( hverdagslig) moderne, in våken, kvikk i tillegg, dessutenwith that\/this dermed, med det -
51 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt
См. также в других словарях:
make nothing of — 1. To regard as being of little importance 2. To have no hesitation or difficulty in (doing) 3. To be totally unable to understand • • • Main Entry: ↑make make nothing of see under ↑make1 • • • Main Entry: ↑not … Useful english dictionary
make nothing of — index misprize Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make nothing of — If you make nothing of something, you attach no importance to it. I took him an hour to walk to the station but he made nothing of it … English Idioms & idiomatic expressions
To make nothing of — Nothing Noth ing, n. [From no, a. + thing.] 1. Not anything; no thing (in the widest sense of the word thing); opposed to {anything} and {something}. [1913 Webster] Yet had his aspect nothing of severe. Dryden. [1913 Webster] 2. Nonexistence;… … The Collaborative International Dictionary of English
make nothing of — Synonyms and related words: be at sea, be lost, belittle, de emphasize, deprecate, depreciate, disparage, downplay, give up, make light of, make little of, minimize, misestimate, misprize, not understand, pass, play down, sell short, set at… … Moby Thesaurus
make nothing for — Be of no value to, be of no use to, have no effect in aiding or supporting … New dictionary of synonyms
Nothing (film) — Nothing Directed by Vincenzo Natali Produced by Steven Hoban Scr … Wikipedia
Nothing — Noth ing, n. [From no, a. + thing.] 1. Not anything; no thing (in the widest sense of the word thing); opposed to {anything} and {something}. [1913 Webster] Yet had his aspect nothing of severe. Dryden. [1913 Webster] 2. Nonexistence; nonentity;… … The Collaborative International Dictionary of English
Nothing but — Nothing Noth ing, n. [From no, a. + thing.] 1. Not anything; no thing (in the widest sense of the word thing); opposed to {anything} and {something}. [1913 Webster] Yet had his aspect nothing of severe. Dryden. [1913 Webster] 2. Nonexistence;… … The Collaborative International Dictionary of English
Nothing Personal (album) — Nothing Personal Studio album by All Time Low Released July 7, 2009 … Wikipedia
nothing — [nuth′iŋ] pron. [ME < OE na thing, nan thing] 1. a) no thing; not anything; naught b) no part, element, trace, etc. [nothing of kindness in him] 2. a) something of little or no value, seriousness, etc.; trifle … English World dictionary