-
81 belly
'beliplural - bellies; noun(the part of the body between the breast and the thighs, containing the bowels: the horse's belly; I've a pain in my belly.) mage(region), vom, buk- bellyflop
- belly-laughbuk--------mage--------underlivIsubst. \/ˈbelɪ\/1) mage, vom2) ( hos dyr) buk3) ( på skip eller fly) underside4) ( på båt e.l.) (hult) indre5) utbuling, runding6) ( sjøfart) buk på seil7) ( på fiolin e.l.) lokk8) ( typografi) forside, signatursidebellies skinn eller lær fra dyrebuk ( ull fra sauebuk) bukullmake a god of one's belly ha magen til gudIIverb \/ˈbelɪ\/svulme, få til å svulmebelly out (få til å) bule ut, (få til å) svulme -
82 chill
il 1. noun1) (coldness: There's a chill in the air.) kulde, kjølighet2) (an illness which causes shivering: I think I've caught a chill.) forkjølelse, kuldegysning2. adjective(cold: a chill wind.) kjølig3. verb(to make cold (without freezing): Have you chilled the wine?) (av)kjøle- chilly- chillinesskald--------kjøle--------kjøligIsubst. \/tʃɪl\/1) ( også overført) kulde, kjølighet2) kuldegysning, feberfrysning, forkjølelse3) ( teknikk) kokillecast\/throw a chill over legge en demper på, ødeleggecatch a chill bli forkjølet, forkjøle sega chill in the air kjølig lufttake the chill off varme opp, kuldslå ( om vin) temperereIIverb \/tʃɪl\/1) kjølne, bli kald, gjøre kald, få til å fryse2) ( overført) avkjøle, kjøle av, dempe3) ( teknikk) herde (spesielt med plutselig berøring med kaldt metall)4) ( dialekt) varme opp, kuldslå5) få en febergysningbe chilled to the bone\/marrow fryse helt inn i sjelen, være stivfrossenchill out ( hverdagslig) slappe avIIIadj. \/tʃɪl\/kald, kjølig, nedslående, dyster• they wanted to sell the flat, but the prospects were chillde ville selge leiligheten, men utsiktene var dystretake a chill pill ( hverdagslig) slappe av, roe seg -
83 contrary
I 1. 'kontrəri adjective((often with to) opposite (to) or in disagreement (with): That decision was contrary to my wishes; Contrary to popular belief he is an able politician.) motsatt, i strid med, stikk imot2. noun((with the) the opposite.) det motsatteII kən'treəri adjective(obstinate; unreasonable.) vrang(villig), obsternasig, motvillig, tverrmotsatt--------motsetningIsubst. \/ˈkɒntrərɪ\/motsetningby contraries ( gammeldags) tvert imot, i strid med det man venteton the contrary derimot, tvert imot, tvert omrather the contrary snarere tvert imotto the contrary det motsatte, noe annetIIadj. \/ˈkɒntrərɪ\/, i betydning 3: \/kənˈtreərɪ\/1) motsatt, i strid med, stridende mot2) ugunstig, uheldig, mot-, motgåendemotvind\/uheldig vindretning3) vrangvillig, vanskelig, obsternasig4) ( botanikk) rettvinkletcontrary to imot, tvert imot, i strid med, stikk i strid med, i motsetning til, stridende mot -
84 estate
i'steit1) (a large piece of land owned by one person or a group of people etc: They have an estate in Ireland.) gods, plantasje2) (a piece of land developed for building etc: a housing/industrial estate.) boligfelt, industriområde3) (a person's total possessions (property, money etc): His estate was divided among his sons.) (døds)bo, formue, midler•- estate-carsubst. \/ɪˈsteɪt\/, \/eˈsteɪt\/1) gods, (land)eiendom, plantasje (amer.)2) (britisk, også estate car) stasjonsvogn3) (britisk, også housing estate) boligområde, bebyggelse4) ( jus) eiendom, eiendeler, besittelse5) ( jus) (døds)bo, arvemasse, formue6) ( jus) konkursbo7) rikets stand8) ( litterært) tilstand, stilling, stand, rangdistribution of the estate ( jus) arveskifteentail an estate on somebody gi en eiendom i arv til noen, la en eiendom gå i arv til noenestate in bankruptcy ( jus) konkursboestates stenderthe holy estate of matrimony den hellige ektestandthe three estates of the realm ( britisk) de tre stender (the Lords Spiritual, the Lords Temporal, the Commons)wind up the estate ( jus) gjøre opp boet -
85 flutter
1. verb1) (to (cause to) move quickly: A leaf fluttered to the ground.) flagre2) ((of a bird, insect etc) to move the wings rapidly and lightly: The moth fluttered round the light.) slå/bakse med vingene2. noun1) (a quick irregular movement (of a pulse etc): She felt a flutter in her chest.) gys, hjertebank2) (nervous excitement: She was in a great flutter.) nervøsitet, forvirret tilstandbevegelse--------vifteIsubst. \/ˈflʌtə\/1) ( bevegelse) flagring2) ( medisin) hjertebank3) ( luftfart) vibrasjon4) oppstyr, uro, opphisselse5) ( hverdagslig) hasardspill, spill (med lav innsats)6) ( svømming) benspark7) vibrering på lydbånd, lydfeilcause\/make a flutter skape forvirringflutter kick ( svømming) bensparkin a flutter oppskjørtet, nervøs, forfjamsetin a flutter of excitement full av forventning, fylt av spenningIIverb \/ˈflʌtə\/1) flagre, blafre, vaie, vifte2) ( om fugler) fly rundt, fare hit og dit3) ( om hjerte og puls) banke, slå (uregelmessig)4) dirre, være urolig, skjelve5) få til å flagre, skape røre6) ( overført) skremme opp, forvirre, gjøre nervøs, uroe7) ( svømming) sparke fra8) ( hverdagslig) vedde, spille (med lav innsats)flutter about flagre rundt, fare hit og ditflutter one's eyelashes senke øyevippene, blunkeflutter the wings slå med vingene -
86 heaven
'hevn1) (in some religions, the place where God or the gods live, and where good people go when they die.) himmelen, himmerike2) (the sky: He raised his eyes to heaven / the heavens.) himmelen, himmelhvelvingen3) ((something which brings) great happiness: `This is heaven', she said, lying on the beach in the sun.) salighet, den sjuende himmel•- heavenly- heavenliness
- heavens
- heavenly bodies
- heaven-sent
- for heaven's sake
- heaven knows
- thank heavenshimmelsubst. \/ˈhevn\/1) himmel, himmelvelv2) (hverdagslig, i utrop) himmel, himmelen3) ( religion) himmelrike, himmelriket, Gud, himmelenby Heaven(s)! ved Gud!good Heavens! eller good gracious! du store himmel!, jøss!, (du) gode Gud!, du store tid!go to heaven komme til himmelenHeaven forbid! Gud forby!, måtte Gud forby det!in the seventh heaven i den sjuende himmelmove heaven and earth sette himmel og jord i bevegelse• that guy smells to high heaven, and so does the deal you've cut with himden fyren stinker, og det gjør opplegget du har med ham ogsåthank Heaven! gudskjelov!, takk og pris!would to Heaven... om bare... -
87 hug
1. past tense, past participle - hugged; verb1) (to hold close to oneself with the arms, especially to show love: She hugged her son when he returned from the war.) omfavne, klemme2) (to keep close to: During the storm, the ships all hugged the shore.) holde seg tett opp- eller inntil2. noun(a tight grasp with the arms, especially to show love: As they said good-bye she gave him a hug.) klem, omfavnelseklem--------klemmeIsubst. \/hʌɡ\/1) klem, omfavnelse, favntak2) ( bryting) livtakIIverb \/hʌɡ\/1) klemme, omfavne, trykke inntil seg2) klemme hverandre3) ( overført) holde fast ved, henge ved, klamre seg tilhenge ved en mening, henge fast ved en oppfatning4) holde seg tett inntil, holde seg i nærheten av, holde seg tett opptil, presse seg inn mot, presse seg opp mot5) ( sjøfart) holde seg nær, ligge tett oppunderhug oneself on doing something gratulere seg selv med å ha gjort noe, lykkønske seg selv med å ha gjort noehug the road ha godt veigrephug the shore holde seg tett oppunder land, følge kystenhug the wind ligge høyt mot vinden, seile høyt -
88 rage
rei‹ 1. noun1) ((a fit of) violent anger: He flew into a rage; He shouted with rage.) raseri(anfall)2) (violence; great force: the rage of the sea.) raseri, herjing2. verb1) (to act or shout in great anger: He raged at his secretary.) bli rasende, rase (over)2) ((of wind, storms etc) to be violent; to blow with great force: The storm raged all night.) rase, blåse voldsomt, herje3) ((of battles, arguments etc) to be carried on with great violence: The battle raged for two whole days.) rase4) ((of diseases etc) to spread quickly and affect many people: Fever was raging through the town.) herje•- raging- all the rage
- the rageraseIsubst. \/reɪdʒ\/1) raseri, voldsomt sinne2) mani, voldsom lidenskap, attråbe all the rage ( hverdagslig) være siste skrik, være høyeste motefly\/get into a rage bli rasende, få raserianfall, fly i flinthave a rage for something ha en (voldsom) lidenskap for noe, være lidenskapelig interessert i noein a rage i fullt raseripoetic rage forklaring: intens følelse, særlig av entusiasme og begeistringput somebody into a rage gjøre noen rasenderage for voldsom lidenskap forrage of attrå etterIIverb \/reɪdʒ\/1) rase, være rasende2) ( om sykdom) herjerage against somebody være rasende på noenrage at something være rasende over\/på noerage at\/against something være rasende over noerage oneself out rase ut, gå over -
89 ruffle
(to make wrinkled or uneven, especially hair, feathers etc: The wind ruffled her hair; The bird ruffled its feathers in anger.) rufse opp; bruse med fjærenebuste--------slagsmålIsubst. \/ˈrʌfl\/1) rysj, rynkekappe, volang2) ( zoologi) fjærkrage (på fugl), hårkrage (på pattedyr), fjærpryd3) ( anatomi) kryss4) krusning5) irritasjon, ergrelse6) bråk, opptøyer, tumult7) oppstyr, røre, oppstandelse8) vibrerende trommevirvelIIverb \/ˈrʌfl\/1) ( om hår e.l.) rufse opp\/til, ruske i, pjuske\/buste til, bringe i uorden2) bruse med fjærene, puste\/blåse opp3) (om vann, sjø) kruse (seg), lage krusninger4) opprøre, sette i bevegelse, gjøre urolig5) ( kortspill) stokke, blande6) bla raskt igjennom7) ( overført) irritere, ergre, forarge8) bringe ut av fatning9) lage rysjer\/folder, rynke, forsyne med rysjer10) slå en vibrerende trommevirvelbe ruffled bli støtt, bli bragt ut av fatning komme i harnisk, bruse oppruffle someone's temper ergre\/forarge noen, irritere noenruffle someone's feathers ( hverdagslig) ergre noen, forarge noen, irritere noenruffle up fare opp, bruse opp bli støtt -
90 sharp
gløgg--------kvass--------presis--------ram--------skarpIsubst. \/ʃɑːp\/ ( musikk)1) kryss, \#-fortegn, \#2) note med kryss for3) (amer., hverdagslig) falskspiller, svindler4) ( til skjæring) diamantflisA sharp aissB sharp hissC sharp cissD sharp dissE sharp eissF sharp fissG sharp gisssharps and flats svarte tangenter, musikk med utstrakt bruk av kromatiske skalaerIIverb \/ʃɑːp\/1) (hverdagslig, kortspill) spille falskt2) snyte, svindle, stjele3) (amer., musikk) forhøye (en halv tone)IIIadj. \/ʃɑːp\/1) skarp, hvass• be careful, the knife is sharp!vær forsiktig, kniven er skarp!2) spiss, svært tynn3) skarp, tydelig, markert, klar4) bratt, brå, skarp, voldsom5) bitende, skarp, gjennomtrengende, skingrende6) skarpskodd, hard, skarp7) besk, bitter, ram, stram, skarp8) skarp, kvikk, våken, skarpsindig, intelligent9) skarp, bitende, spydig10) rask11) smart, dreven, fiffig, slu, snedig, listig, durkdrevenhan var for smart for meg \/ han overlistet megsharp practice ( hverdagslig) hard forhandling, tvilsomme forretningerIVadv. \/ʃɑːp\/1) på slaget, presis2) brått, plutselig, skarpt, tvert, fortlook out sharp hold skarp utkikklook sharp se opp, se nøye etter, passe på (spes. amer., hverdagslig) se bra ut, være lekker, være pent\/stilig kledt raska på, la det gå kvikt, skynd degsing sharp synge for høyt (om tonehøyde), synge falskttrim sharp trimme skarpt -
91 shift
ʃift 1. verb1) (to change (the) position or direction (of): We spent the whole evening shifting furniture around; The wind shifted to the west overnight.) skifte, flytte (på)2) (to transfer: She shifted the blame on to me.) (for)skyve, lesse over på3) (to get rid of: This detergent shifts stains.) fjerne, bli kvitt2. noun1) (a change (of position etc): a shift of emphasis.) endring, skifte2) (a group of people who begin work on a job when another group stop work: The night shift does the heavy work.) skift, lag3) (the period during which such a group works: an eight-hour shift; ( also adjective) shift work.) skift•- shiftlessness
- shifty
- shiftily
- shiftinessskifteIsubst. \/ʃɪft\/1) forandring, omslag, skifte, omveksling, overgang, omlegging2) (arbeids)skift3) utvei, hjelpemiddel, nødhjelp, tilflukt4) tarvelig knep, finte, triks, list5) påskudd, utflukt6) girspake, utveksling7) ( språkvitenskap) (lyd)forskyvning8) ( geologi) forskyvning9) ( EDB) skiftbe put\/driven to one's shifts drives til det ytterstegraveyard shift se ➢ graveyardIIverb \/ʃɪft\/1) flytte seg, forskyve seg, skifte plass2) forandre, bytte, erstatte3) ( i bil e.l.) gire4) ( språklære) forskyves (om lyd)5) klare seg6) bevege seg hurtig7) ( gammeldags) skifte klær8) overføre, forflytte9) ( musikk) forandre fingerstilling12) lempe, flytte14) bruke knep, ty til triksshift a rope end on end endevende et taushift gears ( motorteknikk) veksleshift off utsette, skyve unna, skyve fra seg lure seg utenom bli kvitt, bli av medshift one's ground endre standpunkt\/taktikkshift the blame\/responsibility on to someone else velte skylden\/ansvaret over på noen andre -
92 straw
stro:1) (( also adjective) (of) the cut stalks of corn etc, having many uses, eg as bedding for cattle etc, making mats and other goods etc: The cows need fresh straw; a straw hat.) strå, halm2) (a single stalk of corn: There's a straw in your hair; Their offer isn't worth a straw!) halmstrå3) (a paper or plastic tube through which to suck a drink into the mouth: He was sipping orange juice through a straw.) sugerør•belg--------halm--------stråIsubst. \/strɔː\/1) (halm)strå, siv2) halm3) sivgult4) ( til drikk) sugerørcatch\/clutch\/grasp at a straw ( overført) gripe etter et halmstrå, klynge seg til et halmstrånot care a straw eller not care two straws være revnende likegyldig, ikke bry seg det spor omdraw straws trekke lodd (med lange og korte strå)draw the short straw trekke det korteste strået, trekke det dårligste loddetman of straw stråmann fingert motstander argument som det er lett å tilbakevisenot a straw ikke det grannnot worth a straw ikke verdt det granna straw in the wind en liten pekepinn, et hint, et vinkthe last straw eller the straw that broke the camel's back dråpen som fikk begeret til å flyte overIIadj. \/strɔː\/1) halm-, strå-2) halmfarget, halmgul, sivgul3) (spesielt amer.) verdiløs, betydningsløs4) (spesielt amer.) fingert, skinn-, proforma- -
93 before
bi'fo: 1. preposition1) (earlier than: before the war; He'll come before very long.) før, tidligere; om ikke lenge2) (in front of: She was before me in the queue.) foran3) (rather than: Honour before wealth.) før, heller enn2. adverb(earlier: I've seen you before.) før, tidligere3. conjunction(earlier than the time when: Before I go, I must phone my parents.) før (enn), innenførIadv. \/bɪˈfɔː\/før, tidligere, før i tidenat no time before or after verken før eller sidenIIprep. \/bɪˈfɔː\/1) før, innen2) foran, fremfor, for3) ( om preferanse) fremfor, hellerbe\/sail before the mast ( sjøfart) seile som vanlig sjømann, seile foran mastenbefore long innen kort tidbefore the wind ( sjøfart) for vindenIIIkonj. \/bɪˈfɔː\/snarere enn, heller enn -
94 lee
li:(the sheltered side, away from the wind: We sat in the lee of the rock.) le- leewayleIsubst. \/liː\/le, lesideunder the lee of i le av, på lesiden av ( overført) i skjul avIIadj. \/liː\/le-, i leon the lee beam ( sjøfart) tvers i le -
95 slate
I sleit noun1) ((a piece of) a type of easily split rock of a dull blue-grey colour, used for roofing etc: Slates fell off the roof in the wind; ( also adjective) a slate roof.) skifer2) (a small writing-board made of this, used by schoolchildren.) tavleII sleit verb(to say harsh things to or about: The new play was slated by the critics.) sable ned, kritisere voldsomtskiferIsubst. \/sleɪt\/1) ( mineralogi) skifer2) skiferstein, takskifer, skiferheller3) (skifer)tavle4) skifergrått5) kandidatliste, deltakerliste6) (spesielt amer.) program, dagsordenclean the slate ( overført) begynne forfra igjen, slå en strek over fortidenhave a clean slate ( overført) ha et godt rykte, ha en uplettet fortidhave a slate loose ( hverdagslig) ha en skrue løson the slate på bok, på kredittstart with a clean slate ( overført) begynne et nytt og bedre liv, starte med blanke arkwipe the slate clean ( overført) begynne på ny frisk, starte med blanke arkIIverb \/sleɪt\/1) tekke med skifer, legge skifer, legge heller2) (britisk, hverdagslig) rakke ned på, kritisere voldsomt3) (spesielt amer.) foreslå (som kandidat), nominere, sette på liste4) (spesielt amer.) avtale, beramme, planlegge5) (amer.) (forut)bestemme -
96 sow
I səu past tense - sowed; verb1) (to scatter over, or put in, the ground: I sowed lettuce in this part of the garden.) så2) (to plant seed over: This field has been sown with wheat.) såII noun(a female pig.) purke, suggepurkeIsubst. \/saʊ\/1) purke, sugge, so2) ( mekanikk) råjernsbarretake\/get the wrong sow by the ear slå ned på feil person komme til feil adresseyou can't make a silk purse out of a sow's ear man kan ikke få talg av en trebukkII1) så, så ut, så til2) ( overført) så, spreas a man sows, so shall he reap som man sår, høster mansow one's wild oats løpe hornene av seg, rase fra segsow the seeds of hatred så et hatets frø, så hatsow the wind and reap the whirlwind ( overført) som man sår, høster man -
97 bake
beik1) (to cook in an oven: I'm going to bake (bread) today; She baked the ham.) bake, steke2) (to dry or harden by heat: The sun is baking the ground dry.) steke•- baked- baker
- bakery
- baking
- baking powder
- a baker's dozenbakeIsubst. \/beɪk\/1) bakst, baking2) ovnstekt rett (med mange ingredienser)3) (amer.) forklaring: fest med (en spesiell type) ovnsbakt mat• are you going to the prawn bake next week?4) ( skotsk) kjeksIIverb \/beɪk\/1) (ovn)steke(s), (ovns)bake(s), brenne(s) (om tegl)2) ( om solbading) steke, være varm3) ( maskinfag) sintrebaked wind (amer.) tomt skrytbe baking in the sun (ligge og) steke i solen -
98 breeze
bri:z(a gentle wind: There's a lovely cool breeze today.) bris- breezybrisIsubst. \/briːz\/1) bris, (lett) vind, luftning2) ( sjøfart) bris (2-6 grader Beaufort)3) ( hverdagslig) bråk, krangel4) ( hverdagslig) ingen sakget\/have the breeze up ( slang) bli reddin a breeze lekende lett, som ingen tingput the breeze up somebody ( slang) gjøre noen redd, skremme noenshoot the breeze\/bull (amer., slang) småprate, prate om løst og fast, skravle, sladre, slarvetake\/hit\/split the breeze (spesielt amer., slang) stikke, draIIsubst. \/briːz\/ eller breeze fly( hverdagslig om insekt i familien Tabanidae) kleggIIIsubst. \/briːz\/1) kullstøv2) slaggIVverb \/briːz\/( hverdagslig) fyke, farebreeze along fare av gårdebreeze in\/out komme farende inn\/utbreeze through something ( overført) gjøre noe lekende lett, fare gjennom -
99 disperse
di'spə:s1) (to (cause to) scatter in all directions: Some seeds are dispersed by the wind.) spre (seg) til alle kanter2) (to (cause to) spread (news etc): Information is dispersed by volunteers who distribute leaflets.) spre(s)3) (to (cause to) vanish: By this time the crowd had dispersed.) drive bort, forsvinne•verb \/dɪˈspɜːs\/1) spre, spre seg, spres2) oppløse, bli oppløst, forsvinne3) (kjemi, teknikk) dispergere, finfordele4) (om stråler, bølger) bryte, spre -
100 following
noun (supporters: He has a great following among the poorer people.) tilhengerskare, menighetnesteIsubst. \/ˈfɒləʊɪŋ\/følge, tilhengere, tilhengerskarethe following følgendeIIadj. \/ˈfɒləʊɪŋ\/1) følgende2) påfølgende, neste3) ( om vind) med-following sea ( sjøfart) sjø akterinnIIIprep. \/ˈfɒləʊɪŋ\/1) fulgt av2) etter
См. также в других словарях:
Wind shear — Wind shear, sometimes referred to as windshear or wind gradient, is a difference in wind speed and direction over a relatively short distance in the atmosphere. Wind shear can be broken down into vertical and horizontal components, with… … Wikipedia
Wind power in Australia — is clean and renewable and a typical wind turbine can meet the energy needs of up to 1000 homes. The technology is proven, fast to build and economical compared with other renewable energy technologies. [… … Wikipedia
Wind power in South Australia — is a growing industry with 648 megawatts (MW) of operational wind farm capacity and a further 170 MW under construction. [ [http://www.geocities.com/daveclarkecb/Australia/WindSA.html Wind power and wind farms in SA] ] South Australia is well… … Wikipedia
Wind power in the United States — is a growing industry. In 2007, the United States was the fastest growing wind power market in the world for the third year in a row [http://www.nrel.gov/docs/fy08osti/43025.pdf Annual Report on U.S. Wind Power Installation] ] . At the end of… … Wikipedia
Wind power in Texas — consists of many wind farms with a total installed capacity of 5,604.65 megawatts (MW) from over 40 different projects. [American Wind Energy Association (2008). [http://www.awea.org/projects/default.aspx U.S. Wind Energy Projects] ] Texas… … Wikipedia
Wind — (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to breathe hard … The Collaborative International Dictionary of English
Wind band — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English
Wind chest — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English
Wind dropsy — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English
Wind egg — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English
Wind furnace — Wind Wind (w[i^]nd, in poetry and singing often w[imac]nd; 277), n. [AS. wind; akin to OS., OFries., D., & G. wind, OHG. wint, Dan. & Sw. vind, Icel. vindr, Goth winds, W. gwynt, L. ventus, Skr. v[=a]ta (cf. Gr. ah ths a blast, gale, ah^nai to… … The Collaborative International Dictionary of English