-
21 trunk
1) (the main stem (of a tree): The trunk of this tree is five metres thick.) (tre)stamme2) (a large box or chest for packing or keeping clothes etc in: He packed his trunk and sent it to Canada by sea.) kiste, stor koffert3) (an elephant's long nose: The elephant sucked up water into its trunk.) snabel4) (the body (not including the head, arms and legs) of a person (and certain animals): He had a powerful trunk, but thin arms.) kropp5) ((American) a boot (of a car): Put your baggage in the trunk.) bagasjerom•- trunksbagasjerom--------koffert--------kropp--------snabel--------stammesubst. \/trʌŋk\/1) (tre)stamme2) torso, (over)kropp3) hovedlinje, hoveddel, hovedgren4) (stor) koffert, trunk5) (amer., i bil) bagasjerom6) ( zoologi) (elefant)snabel7) ( slang) nese8) ( anatomi) hovedstamme, nervestamme9) ( arkitektur) (søyle)skaft11) (amer., telekommunikasjon) samband, sambandslinjetrunks gymshorts badebukser underbukser telefonsentral for fjernvalg -
22 worm
wə:m 1. noun(a kind of small creeping animal with a ringed body and no backbone; an earth-worm.) mark2. verb1) (to make (one's way) slowly or secretly: He wormed his way to the front of the crowd.) sno/åle seg, snike2) (to get (information etc) with difficulty (out of someone): It took me hours to worm the true story out of him.) lirke/lure noe ut av enmark--------ormIsubst. \/wɜːm\/1) ( hverdagslig) mark, ormleddormrundorm, nematode (vitenskapelig)flatorm5) larve6) (små)kryp7) ( overført) (menneske)kryp, utøy, stakkar8) ( slang) politimann9) ( ofte i flertall) invollsorm, mark i magen12) mani, lidenskap, orm13) Arkimedes' skruecan of worms se ➢ can, 1even a worm will turn det finnes grenser for tålmodighetrise to a\/the worm ( om fisk) nappe (på mark)the worm of... noe som nagerIIverb \/wɜːm\/1) orme seg, åle seg, krype2) lokke, lure3) kurere for mark4) rense planter for mark5) ( teknikk) lage gjenger (på skruer e.l.)6) lete etter markworm in sno\/snike seg innworm into skaffe seg adgang tilinnynde seg hosworm out of sno seg ut avworm somebody out utmanøvrere noenworm something out of somebody\/something lure noe ut av noen\/noe, lure noe fra noen\/noe -
23 articulate
1. verb(to speak or pronounce: The teacher articulated (his words) very carefully.) snakke tydelig, artikulere2. -lət adjective(able to express one's thoughts clearly: He's unusually articulate for a three-year-old child.) veltalende, som har god språkevne- articulateness
- articulation Iverb \/ɑːˈtɪkjʊleɪt\/1) artikulere, forme språklyder og ord2) gi uttrykk for3) (teknikk, biologi) henge sammen med ledd, være leddet4) samordne, koordinerearticulate with samordne med, koordinere medIIadj. \/ɑːˈtɪkjʊlət\/1) tydelig, klar, artikulert2) talefør, veltalende3) (teknikk, biologi) leddet, med ledd -
24 autochanger
subst. \/ˈɔːtə(ʊ)ˌtʃeɪn(d)ʒə\/1) (teknikk, i CD-spiller) plateskifter2) (teknikk, EDB) forklaring: automatisk skifteanordning -
25 bilge
Isubst. \/bɪldʒ\/1) (sjøfart, runding av fartøys bunn) kimming, slag2) ( sjøfart) rennestein3) tønnebuk4) ( slang) tull, vrøvl, sludder5) (teknikk, sjøfart) lenseIIverb \/bɪldʒ\/1) ( sjøfart) springe lekk (i slaget)2) svelle ut, bulne3) ( slang) helle ut, kaste ut, dumpe4) (teknikk, sjøfart) lense -
26 block
blok 1. noun1) (a flat-sided mass of wood or stone etc: blocks of stone.) blokk; kloss2) (a piece of wood used for certain purposes: a chopping-block.) hoggestabbe3) (a connected group of houses, offices etc: a block of flats; an office block.) leiegård, boligblokk; (forretnings)gård, kvartal4) (a barrier: a road block.) barrikade, blokkering5) ((especially American) a group of buildings bounded by four streets: a walk round the block.) kvartal2. verb(to make (progress) difficult or impossible: The crashed cars blocked the road.) blokkere, sperre, tette- blockade3. verbThe ships blockaded the town.) blokkere- blockage- blocked
- block capital/letter
- blockheadblokk--------kloss--------kvartal--------sperre--------terningIsubst. \/blɒk\/1) (av stein, tre) kloss, kubbe, stokk (til tresnitt), blokk, (slakte-)benk2) (bolig)blokk, leiegård, boligfelt3) kvartal4) ( hattemakeri) blokk, form5) ( teknikk) trinse, trinsesystem6) kompakt masse, klump, blokk, pakke7) ( forsendelse) stort parti8) bunt9) aksjepost10) (skrive)blokk11) ( i teatersalong e.l.) seksjon12) ( hverdagslig) skalle, hode14) hinder, stopp, veisperre15) ( parlamentarisk) obstruksjon16) (austr.) jordlott, område17) (austr., hverdagslig) promenadestrøk18) (friidrett, også start block) startblokk19) klisjé21) ( jernbanetransport) blokkstrekning (strekningen mellom to blokkposter)be sent to the block bli halshugget, bli dødsdømtblock of flats leiegård, boligblokkdo one's block (austr., slang) miste besinnelsen, hisse seg voldsomt oppin block i en klump, i blokkknock somebody's block off dra til noennew kid on the block nykommer, ubeskrevet blad, forklaring: nyankommet person som må bevise hva han eller hun kan og står forpulley block skiveblokk, trinseblokktraffic block trafikkstanswriter's block se ➢ writerIIverb \/blɒk\/1) ( også block up) blokkere, tette (igjen), sperre (av), tilstoppe, hindre, stenge av2) ( sport) blokkere3) (hattemakeri, skomakeri) blokke, forme4) støtte (under)5) ( økonomi) blokkere, sperreblock in understreke, skravere, utheve, ramme inn ( om tid) skvise inn, skaffe plass til stenge inne, sperre inneblock out ( spesielt lyd og lys) stenge ute, sperre forblock up stenge inne forklaring: forhøye med bakker e.l. -
27 brass rubbing
subst. \/ˈbrɑːsˌrʌbɪŋ\/ ( kunst)1) forklaring: antikvarisk teknikk for å kopiere innsnitt i minneplater o.l. av messing2) forklaring: bilde laget ved hjelp av antikvarisk teknikk for å kopiere innsnitt i minneplater o.l. av messing -
28 bush
buʃ1) (a growing thing between a tree and a plant in size: a rose bush.) busk2) ((in Australia, Africa etc) wild uncultivated country.) villmark, (ur)skog•- bushybuskIsubst. \/bʊʃ\/1) ( botanikk) busk, buskvekst2) buskas, krattskog, kratt3) ( i Afrika og Australia) bush, utmark, villmark, ødemark4) ( også bush of hair) hårmanke5) revehale6) (austr., spøkefullt) landsbygda7) ( gammeldags) forklaring: eføybunt brukt som skilt utenfor kro\/gjestgiveribeat about\/around the bush gå som katten rundt den varme grøten, ikke komme til poenget• hey, stop beating about the bush, and tell me what's going on! thebush (austr.) landet, landsbygdago bush ( om husdyr) forklaring: streife rundt i ødemarken ( om mennesker) forklaring: forkaste sivilisasjonen og leve for seg selv i ødemarkengood wine needs no bush gode varer anbefaler seg selvtake to the bush flykte, flytte til ødemarkenIIsubst. \/bʊʃ\/( teknikk) bøssingIIIverb \/bʊʃ\/buske seg, danne buskbush it forklaring: bo eller telte ute i ødemarkenIVverb \/bʊʃ\/( teknikk) sette bøssing i -
29 caisson
subst. \/ˈkeɪs(ə)n\/, \/kəˈsuːn\/1) ( teknikk) senkekasse, caisson, dykkerklokke2) ( militærvesen) ammunisjonsvogn, ammunisjonskiste3) ( arkitektur) kassett (firkantet felt som danner en fordypning i tak)4) ( teknikk) pongtongbro, stinger -
30 centrifuge
-
31 chill
il 1. noun1) (coldness: There's a chill in the air.) kulde, kjølighet2) (an illness which causes shivering: I think I've caught a chill.) forkjølelse, kuldegysning2. adjective(cold: a chill wind.) kjølig3. verb(to make cold (without freezing): Have you chilled the wine?) (av)kjøle- chilly- chillinesskald--------kjøle--------kjøligIsubst. \/tʃɪl\/1) ( også overført) kulde, kjølighet2) kuldegysning, feberfrysning, forkjølelse3) ( teknikk) kokillecast\/throw a chill over legge en demper på, ødeleggecatch a chill bli forkjølet, forkjøle sega chill in the air kjølig lufttake the chill off varme opp, kuldslå ( om vin) temperereIIverb \/tʃɪl\/1) kjølne, bli kald, gjøre kald, få til å fryse2) ( overført) avkjøle, kjøle av, dempe3) ( teknikk) herde (spesielt med plutselig berøring med kaldt metall)4) ( dialekt) varme opp, kuldslå5) få en febergysningbe chilled to the bone\/marrow fryse helt inn i sjelen, være stivfrossenchill out ( hverdagslig) slappe avIIIadj. \/tʃɪl\/kald, kjølig, nedslående, dyster• they wanted to sell the flat, but the prospects were chillde ville selge leiligheten, men utsiktene var dystretake a chill pill ( hverdagslig) slappe av, roe seg -
32 collet
subst. \/ˈkɒlɪt\/1) ( teknikk) flens, krage, stoppring2) (teknikk, også) fôring3) kasse(innfatning) (for smykkestein) -
33 connect
kə'nekt1) (to join or be joined in some way; to tie or fasten or link together: He connected the radio to the mains; This road connects the two farms; a connecting link; This telephone line connects with the President.) forbinde, knytte sammen, tilkople2) (to associate in the mind: People tend to connect money with happiness.) forbinde•forbindeverb \/kəˈnekt\/1) forbinde, knytte sammen, sette i forbindelse med (hverandre)2) assosiere, forbinde3) ( teknikk) tilkoble, innkoble, forbinde4) henge sammen, stå i forbindelse, korrespondere• the train connects with another at B.toget korresponderer med et annet i B.5) ( slang) slå, treffe hardt (i ballsport e.l.)be connected with stå i forbindelse med, ha å gjøre med, ha sammenheng med, være knyttet tilconnect something to knytte noe sammen med, sette noe i forbindelse medconnect something with assosiere noe medconnect up ( spesielt teknikk) koble, koble til -
34 countersink
Isubst. \/ˈkaʊntəsɪŋk\/ ( teknikk)1) ( også countersink bit) forsenkningsbor2) forsenkningIIverb ( countersank - countersunk) \/ˌkaʊntəˈsɪŋk\/( teknikk) forsenke -
35 detector
subst. \/dɪˈtektə\/1) (teknikk, radio e.l.) detektor, likeretter2) ( teknikk) kontrollanordning, viseranordning3) detektor, oppdager, påviser -
36 dog
doɡ 1. noun(a domestic, meat-eating animal related to the wolf and fox.) hund2. adjective((usually of members of the dog family) male: a dog-fox.) hann-(hund)3. verb(to follow closely as a dog does: She dogged his footsteps.) følge skritt for skritt, forfølge- dogged- doggedly
- doggedness
- dog-biscuit
- dog collar
- dog-eared
- dog-tired
- a dog's life
- go to the dogs
- in the doghouse
- not a dog's chancebikkje--------hundIsubst. \/dɒɡ\/1) hund2) ( zoologi) hann (av rev, ulv, e.l.)3) ( hverdagslig) fyr, kar, mann4) ( også fire dog) ildbukk, kaminstativ (til brensel i kamin)5) ( teknikk) medbringer (verktøy til fastspenning), krampe, klammer, hake, klo6) ( slang) telefon7) (amer., slang) skrap, skrammel, skrot8) (amer., slang) miss, fiasko9) (amer., slang) slendrian, slubbertbe a case of dog eat dog være alles krig mot alledirty dog slyngel, slubberta dog in the manger forklaring: en person som ikke (engang) unner andre det han selv ikke har bruk fordogs (amer., slang) undersåtter (dvs. føtter)jeg har ikke sett deg på mange herrens år \/ jeg har ikke sett deg på evigheterdressed\/done up like a dog's dinner ( slang) staset opp som et juletreevery dog has his day før eller siden smiler lykken til allefight dogs sette hunder opp mot hverandregay dog glad laks, levemanngive a dog a bad name (and hang him) har man først fått dårlig ord på seg, er man stemplet for godtgo to see a man about a dog ( hverdagslig) gå på do (sagt av og om menn)go to the dogs gå i hundenegå den veien høna sparkerhelp a lame dog over a stile hjelpe noen i nødenlazy dog latsabblead a dog's life ( hverdagslig) leve et hundeliv, ha et helvetelead somebody a dog's life ( hverdagslig) gjøre livet surt for noenlet sleeping dogs lie vekk ikke den bjørn som sover (dvs. rør ikke opp i gamle stridsspørsmål)lucky dog heldiggris• you lucky dog!not (even) a dog's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke den minste sjanseput on (the) dog ( hverdagslig) gjøre seg viktig, briske segsly dog luring, filurtake a hair of the dog (that bit you) ( hverdagslig) med vondt skal vondt fordrives (spøkefullt om drink dagen derpå som kur mot tømmermenn)teach an old dog new tricks lære en gammel hund å sitte (dvs. få folk til å forandre seg)throw to the dogs ( hverdagslig) kaste (over bord), kassere, la gå i hundene, ofretreat somebody worse than a dog behandle noen som en hund, hundse noenturn dog on somebody (austr., slang) sladre på noen, angi noenIIverb \/dɒɡ\/1) følge etter, jage2) ( også overført) forfølge3) ( teknikk) gripe, holde fast, feste (med krampe e.l.)dog somebody eller dog somebody's steps følge noen hakk i hæl, være i hælene på noen -
37 dowel
-
38 drift
drift 1. noun1) (a heap of something driven together, especially snow: His car stuck in a snowdrift.) haug, snødrive2) (the direction in which something is going; the general meaning: I couldn't hear you clearly, but I did catch the drift of what you said.) mening, tendens, tankegang2. verb1) (to (cause to) float or be blown along: Sand drifted across the road; The boat drifted down the river.) drive, fyke2) ((of people) to wander or live aimlessly: She drifted from job to job.) gå og drive, slentre, slenge•- drifter- driftwooddriveIsubst. \/drɪft\/1) ( også drift of the current) drift, strømgang2) strømningshastighet, fart, drivkraft3) strømning, strøm, flukt4) glidning5) skur6) sky, virvel7) drive, haug, fonn8) drivgods9) tendens, retning, kurs10) mening, tankegang11) det å drive, det å flyte, la ting gå sin skjeve gang13) (luftfart, også drift angle) avdrift18) ( sørafrikansk) vadested19) stoll, gruvegang, forbindelsestunneldrift snow snøføykeget somebody's drift forstå noen rettom jeg forstår \/ har forstått deg rettpolicy of drift politikk hvor man lar det skure og gåurban drift tilflytning til byerIIverb \/drɪft\/1) drive, gli2) la ting skure og gå3) slentre, vandre, streife omkring4) ( også drift up) fyke sammen5) bli dekket, bli nedstrødd6) ( tømmer) fløte7) ( teknikk) dore opp et hull, utvide et hull8) ( radio) fjerne seg fra bølgelengdedrift apart komme stadig lengre fra hverandre, gli fra hverandredrifting snow snødrev, snøføykedrift into a place slenge innom et sted, havne et steddrift into war dras inn i krig(en)let things drift la tingene drive, la tingene gå sin gang la det skure og gå -
39 feather
'feðə 1. noun(one of the things that grow from a bird's skin that form the covering of its body: They cleaned the oil off the seagull's feathers.) fjær2. verb(to line, cover or decorate with feathers: The eagle feathers its nest with down from its own breast.) pynte med fjær, sette fjær i- feathery
- a feather in one's cap
- feather one's own nest
- feather one's nestfjærIsubst. \/ˈfeħə\/1) fjær2) ( kollektiv) fuglevilt3) ( teknikk og tømrerfag) fjær4) ( mekanikk) ribbe, (glide)kile5) fjærkledning, fjærdraktas light as a feather så lett som en fjærbirds of a feather flock together like barn leker bestcrop somebody's feathers ( overført) sette noen på plasscut a feather ( sjøfart) skjære vannet så det skummer om baugen ( overført) gå raskt, bevege seg friskt ( gammeldags) drive ordkløverifeather and groove ( tømrerfag) not og fjærfeather-and-groove planking ( tømrerfag) pløyd plankekledninga feather in someone's cap\/hat en fjær i hatten på noenfine feathers make fine birds klær skaper folkknock somebody down with a feather gjøre noen paff• you could have knocked me down with a feather!in full feather rik i full stasin high feather eller in fine feather i strålende humør, opprømt i fin form, ved god helse, strålende sunnshow the white feather vise feighet, være feigIIverb1) (zoologi, om fugler) få fjær2) sette fjær på, forsyne med fjær, pynte med fjær, sette fjær i3) ( rosport) skjene (med), flatstille4) ( teknikk) nullstille5) ( jakt) skadeskyte6) sveve som fjær, vaie som fjær7) ( tømrerfag) sammenføye med not og fjær -
40 finish
'finiʃ 1. verb1) (to bring or come to an end: She's finished her work; The music finished.) bli ferdig med, fullføre, (av)slutte2) (to use, eat, drink etc the last of: Have you finished your tea?) bruke opp, spise opp, drikke ut2. noun1) (the last touch (of paint, polish etc) that makes the work perfect: The wood has a beautiful finish.) overflatebehandling, siste finpuss2) (the last part (of a race etc): It was a close finish.) innspurt•- finished- finish off
- finish upavslutte--------ende--------oppløp--------slutteIsubst. \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutt, avslutning, mål2) ( sport) sluttspurt, finish, oppløp, sluttspill3) ( teknikk) overflatebehandling, finish, siste avpussing, finpuss (også overført), polering, appretur (av tekstil e.l.)4) utsmykking, dekorering, innredning, snekkerarbeid (i bygning), garnering (til klesplagg)5) avsluttende utdannelse6) fullkommenhet, perfeksjon7) ynde, rafinnement, eleganse, glansbe in at the finish være med til slutten (sport, også overført) være med i innspurtenbring to a finish avslutte, gjøre ferdigcarry something to a finish gjennomføre noe, bringe noe vel i havnfight to a finish kjempe til siste åndedraga fight to the finish en kamp på liv og dødIIverb \/ˈfɪnɪʃ\/1) slutte, avslutte, fullføre, fullbyrde, legge siste hånd på, gjøre ferdig, få ferdig, bli ferdig med• have you finished reading now?2) konsumere, spise opp, drikke opp3) ( teknikk) overflatebehandle, pusse, polere, glatte (papir), etterbehandle, appretere (tekstil), finpusse4) ( hverdagslig) gjøre av med5) slutte, opphøre, bli ferdig6) ( sport) fullføre konkurransen, fullføre løpet, komme i målfinish first vinnefinish off fullføre, gjøre ferdig konsumere, bruke resten av drepe, ødelegge gjøre noen målløsfinish up ( spesielt britisk) konsumere, bruke opp fullstendig komme frem, ende oppfinish with ikke ha noe å gjøre med, være ferdig med
См. также в других словарях:
Sigma class corvette — The Sigma class corvette is a patrol boat with ocean capabilities. Modular design The basic design of the Sigma Patrol Series can vary as the hull segments are designed as components. Ships can vary in the number of hull segments and in the order … Wikipedia
Odin Teatret — is a theatre troop based in Holstebro, Denmark. It was founded by Italian theatre director Eugenio Barba in 1964. The Odin is also the base for ISTA, the International School of Theatre Anthropology, founded in 1979, also by Barba, and the Centre … Wikipedia
Landsorganisasjonen i Norge — Die Landsorganisasjonen i Norge (LO) ist Norwegens größter Zusammenschluss von Arbeitnehmern. Die Organisation besteht aus 23 Fachverbänden mit insgesamt 830 000 Mitgliedern. Die LO wurde am 1. April 1899 als Arbeidernes Faglige… … Deutsch Wikipedia
Liste wichtiger Eisenbahnperiodika — Diese Liste führt wichtige Periodika (Fach und andere Zeitschriften, Jahrbücher usw.) über das Eisenbahnwesen auf, da viele wichtige Informationen aus diesem Bereich nicht nur in Monografien, sondern auch in einzelnen Artikeln von Periodika… … Deutsch Wikipedia
Iglesia vieja de Tingelstad — La iglesia vieja de Tingelstad. La iglesia vieja de Tingelstad o iglesia de San Pedro es un templo románico del municipio de Gran, en Noruega. Su construcción se remonta al siglo XIII. En la actualidad se prefiere el calificativo de vieja para… … Wikipedia Español
Onninen — В этой статье не хватает ссылок на источники информации. Информация должна быть проверяема, иначе она может быть поставлена под сомнение и удалена. Вы можете о … Википедия
Оннинен — Onninen (Оннинен) осуществляет комплексные поставки инженерного оборудования (отопление, водоснабжение, канализация, вентиляция, электроснабжение, телекоммуникация) для строительства, промышленности, жилищно коммунальных комплексов и торговых… … Википедия
Clase SIGMA — SIGMA Corbeta clase Sigma País productor … Wikipedia Español
Якобсен, Ролф — В Википедии есть статьи о других людях с такой фамилией, см. Якобсен. Ролф Якобсен норв. Rolf Jacobsen Ролф Якобсен. 1990 Дата рождения … Википедия