-
1 phone-tapping
subst. \/ˈfəʊnˌtæpɪŋ\/telefonavlytting -
2 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
3 drain
drein 1. verb1) (to clear (land) of water by the use of ditches and pipes: There are plans to drain the marsh.) drenere, lede bort vannet2) ((of water) to run away: The water drained away/off into the ditch.) renne bort, dreneres3) (to pour off the water etc from or allow the water etc to run off from: Would you drain the vegetables?; He drained the petrol tank; The blood drained from her face.) tømme av/ut, la renne av4) (to drink everything contained in: He drained his glass.) tømme5) (to use up completely (the money, strength etc of): The effort drained all his energy.) tappe, drenere2. noun1) (something (a ditch, trench, waterpipe etc) designed to carry away water: The heavy rain has caused several drains to overflow.) avløp(srør), kloakkledning2) (something which slowly exhausts a supply, especially of one's money or strength: His car is a constant drain on his money.) (av)tapping, (ut)tømming•- drainage- draining-board
- drainpipe
- down the drainavløp--------dreneringIsubst. \/dreɪn\/1) avløpsrør, drensrør, avløpskanal, avløpsrenne, avløp, kloakkledning, kloakkrør, sluk2) ( også covered drain) drenering3) (av)tapping, (ut)tømming4) ( overført) belastning5) ( medisin) kanyle6) ( hverdagslig) liten tår, liten skvettbe a drain on something tære på, ta pådrains bunnfallgo down the drain ( hverdagslig) være til ingen nytte, være bortkastet, gå nedenom og hjemthrow\/pour\/chuck money down the drain ( hverdagslig) kaste penger ut av vinduetIIverb \/dreɪn\/1) tappe2) drenere, gi avløp for3) drenere, grøfte, tørrlegge4) ( sjøfart) lense5) tømme (for væske), drikke ut6) filtrere, sile7) ( overført) frata, berøve8) forsvinne litt etter litt9) få utløp for10) ha avløp, tørkes ut, renne av segdrain away ( overført) dø hen, ebbe utdrain into ha avløp tildrain off\/away renne vekk, lede bortdrain somebody of something frata noen noedrain the cup of bitterness tømme malurtbegeret -
4 draught
1) (a movement of air, especially one which causes discomfort in a room or which helps a fire to burn: We increase the heat in the furnace by increasing the draught; There's a dreadful draught in this room!) (gjennom)trekk2) (a quantity of liquid drunk at once without stopping: He took a long draught of beer.) slurk, drikk tømt i ett drag, sup3) (the amount of water a ship requires to float it: a draught of half a metre.) dypgående•- draughts- draughtytrekkIsubst. \/drɑːft\/1) trekk, trekking2) fangst3) ( medisin) slurk, dose, skjeblad4) ( sjøfart) dyptgående5) (luft)drag, trekkdet trekker her, det er (gjennom)trekk her6) tapping7) ( også draught beer) øl fra fat, fatøl8) dragrem, drivrem9) brikke i damspill10) ( gammeldags) innkalling til militærtjenesteat\/in a draught i en slurkbeer on draught øl på fat, fatøldraught animal eller beast of draught trekkdyrdraughts ( tar verb i entall) dam (spill)feel the draught kjenne trekket ( hverdagslig) ha på følelsen, kjenne på segIIverb \/drɑːft\/se ➢ draft, 2 -
5 joggle
'‹oɡl(to (cause to) shake or move slightly from side to side: Don't joggle the table!) riste, skakeIsubst. \/ˈdʒɒɡl\/1) rusking, støting, lirking, skumping2) ( tømrerfag) tapping, fortanning, sagtakking3) ( tømrerfag) jogglet plateskjøt, sammenføyning med dybelIIverb \/ˈdʒɒɡl\/1) ( tømrerfag) fortanne, tagge, takke2) skake, ruske, støte, lirke3) skrangle, skumpe -
6 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
7 patter
'pætə 1. verb((of rain, footsteps etc) to make a quick, tapping sound: She heard the mice pattering behind the walls.) tromme; trippe2. noun(the sound made in this way: the patter of rain on the roof.) tromming; trippingIsubst. \/ˈpætə\/1) plasking, tromming2) trippingIIsubst. \/ˈpætə\/1) svada, selgersnakk2) prat3) kaudervelsk4) sjargong, slangpatter song sang avbrutt av partier med pratingthieves' patter røverspråkIIIverb \/ˈpætə\/1) (om regn osv.) plaske, tromme2) trippeIVverb \/ˈpætə\/1) kakle, plapre2) mumle fort, lire av seg3) snakke (sjargong) -
8 pitter-patter
pitə'pætə 1. noun(a light, tapping sound: the pitter-patter of rain on a window.) (lett) klapring; plasking2. verb(to make such a sound.) klapre; plaske3. adverb(while making this sound: The mouse ran pitter-patter across the floor.) trippende, klaprendeIsubst. \/ˌpɪtəˈpætə\/ ( se også) pit-a-pat1) ( om skritt) tripp trapp, tripp trapp, tripping, tassing2) ( om regn) drypping, trommingIIverb \/ˌpɪtəˈpætə\/1) trippe, lage en lett, dunkende lyd\/rytme2) dryppe, trommeIIIadv. \/ˌpɪtəˈpætə\/med lett, dunkende lyd\/rytme -
9 running
1) (of or for running: running shoes.) løpe-2) (continuous: a running commentary on the football match.) løpende; rennende, flytendegang--------løpIsubst. \/ˈrʌnɪŋ\/1) løping, springing2) løp, renn3) gang4) krefter til å løpe (om kapp)5) føre, kjøreforhold, løpeforhold6) ( medisin) utflod7) ( destillering) tapping8) smugling9) skjøtsel, pass, driftbe in the running være med på\/i leken, være med på konkurransenbe in the running for være kandidat til, være med i konkurransen om, være med i kappløpet ombe out of the running være ute av leken, være ute av spillet, ikke ha utsikt til å vinnehave the best of the running komme først, vinnemake all the running ( hverdagslig) holde det hele i gang alene, passe hele butikken alenemake the running ( ved løping) bestemme farten, ha initiativet, ha ledelsen angi tonen, slå an tonenput someone out of the running sette noen ut av spillettake up the running ta ledelsenIIadj. \/ˈrʌnɪŋ\/1) løpende, springende, ilende2) rennende, flytende3) ( om sår) væskende4) ( om rytme e.l.) flytende5) ( botanikk) klatrende6) (fort)løpende7) i (s)trekk, på rad, i rekkefølge8) som smelter, som renner, som drypper9) løpende, pågående10) kjøre-, drifts-in good running order kjørbar og i god standrunning fight kamp uten retrett\/fluktthe running month inneværende månedrunning rhythm (lett) flytende rytmetake a running jump\/leap hoppe med tilløp -
10 run-off
-
11 Sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnthe stedsnavn \/saʊnd\/Øresund -
12 sound
I adjective1) (strong or in good condition: The foundations of the house are not very sound; He's 87, but he's still sound in mind and body.) solid, god, skikkelig; sunn2) ((of sleep) deep: She's a very sound sleeper.) dyp (søvn)3) (full; thorough: a sound basic training.) grundig, omfattende4) (accurate; free from mistakes: a sound piece of work.) nøyaktig, solid, ordentlig5) (having or showing good judgement or good sense: His advice is always very sound.) pålitelig, gjennomtenkt•- soundly- soundness
- sound asleep II 1. noun1) (the impressions transmitted to the brain by the sense of hearing: a barrage of sound; ( also adjective) sound waves.) lyd2) (something that is, or can be, heard: The sounds were coming from the garage.) lyd, låter3) (the impression created in the mind by a piece of news, a description etc: I didn't like the sound of her hairstyle at all!) inntrykk, slik som det høres ut2. verb1) (to (cause something to) make a sound: Sound the bell!; The bell sounded.) la lyde, ringe med2) (to signal (something) by making a sound: Sound the alarm!) gi signal, slå alarm3) ((of something heard or read) to make a particular impression; to seem; to appear: Your singing sounded very good; That sounds like a train.) høres, låte, lyde4) (to pronounce: In the word `pneumonia', the letter p is not sounded.) bli uttalt, uttale5) (to examine by tapping and listening carefully: She sounded the patient's chest.) sondere•- soundlessly
- sound effects
- soundproof 3. verb(to make (walls, a room etc) soundproof.) lydisolereIII verb(to measure the depth of (water etc).) lodde, måle dybden- sounding- sound outfrisk--------klang--------klinge--------lyd--------lyde--------låte--------sunnIsubst. \/saʊnd\/1) lyd2) tone, klang3) ( dialekt) besvimelse4) ( overført) betydning, implikasjon5) ( gammeldags) bud, varsel6) ryktegive a hollow sound lyde hult, gi fra seg en hul lydlike the sound of one's own voice like å høre sin egen stemmeout of sound of utenfor hørevidde avsound archives fonotek, lydarkivsound reproduction lydgjengivelsewithin (the) of sound of innenfor hørevidde avIIsubst. \/saʊnd\/( medisin) sondeIIIsubst. \/saʊnd\/1) ( geografi) sund2) ( zoologi) svømmeblæreIVverb \/saʊnd\/1) høres, lyde, låte, gi lyd, klinge2) gi lyd med, la lyde3) virke, høres ut4) ( spesielt militærvesen) blåse til, beordre5) forkynne, utbasunere6) prøve (ved lungeundersøkelse e.l., medisin), lytte påsound a bell ringe med en klokkesound a coin prøve klangen til en myntsound a gong slå på en gongong slå ansound a note slå an en tone, stemme opp, spillesound a trumpet blåse på en trompetsound each letter uttale hver bokstavsound off ( hverdagslig) si fra, synge ut ( hverdagslig) skrike, skryte, holde tale, legge ut (amer., militærvesen) regne\/markere takten (amer., militærvesen, slang) rope opp sitt navn og nummersound someone's chest ( medisin) lytte på noens lungersound someone's praise(s) lovprise noensound the alarm slå alarm, trykke på alarmknappen, la alarmen gåsound the all-clear ( militærvesen) melde 'faren over'sound the attack\/retreat ( militærvesen) blåse til angrep\/retrettsound the hour slå timeslagetsound the note of alarm uttrykke urosound the note of warning rette en advarende pekefinger, mane til forsiktighetVverb \/saʊnd\/1) ( sjøfart) peile, lodde2) ( medisin) sondere, undersøke med sonde3) ( overført) sondere terrenget, peile, ta pulsen på, føle seg frem, undersøke4) ( om hval e.l.) synke, dykkesound someone out on something forsøke å finne ut hva noen synes om noe• have you sounded him out yet?sound the depth lodde dybdenVIadj. \/saʊnd\/1) sunn, frisk2) uskadd, feilfri3) solid, forsvarlig, ordentlig, skikkelig, god, pålitelig, velbegrunnet, holdbar4) fornuftig, sunn, sikker, solid, bra, klok5) dyktig, flink6) ordentlig, skikkelig, real, grundig7) ( jus) gyldig, lovligas sound as a nut\/bell frisk som en fiskbe sound on ha gode kunnskaper om, ha tilstrekkelig innsikt isafe and sound trygg og uskadda sound advice et godt rådsound fruit frisk frukta sound investment en trygg investeringa sound mind in a sound body en sunn sjel i et sunt legemea sound principle et fornuftig prinsippsound sleep dyp søvnsound teeth gode tennera sound thrashing en skikkelig omgang (juling)a sound title to land et gyldig skjøtesound timber friskt\/feilfritt virkeVIIadv. \/saʊnd\/( gammeldags) godtsleep sound eller be sound asleep sove dypt\/godtsound-thinking citizens fornuftige borgere -
13 spile
Isubst. \/spaɪl\/1) plugg, propp, spuns, tapp2) (amer.) tapp (til tapping av sukkerlønn)3) ( bygg) pælIIverb \/spaɪl\/1) bore hull (i fat)2) sette en tapp (i fat), plugge igjen, proppe igjen3) (amer., om sukkerlønn) sette tapperør på, tappe -
14 tap-dancing
noun (a type of dancing performed with special shoes that make a tapping noise.) steppdanssubst. \/ˈtæpˌdɑːnsɪŋ\/steppingdo tap-dancing steppe
См. также в других словарях:
Tapping — is a playing technique generally associated with the electric guitar, although the technique may be performed on almost any string instrument. There are two main methods of tapping: one handed or ordinary tapping, and two handed tapping. It may… … Wikipedia
Tapping — ist eine hauptsächlich bei Gitarren, meist E Gitarre und vereinzelt auch E Bass, angewandte Anschlagstechnik. Bassisten nutzen diese Technik im Wesentlichen, um gleichzeitig eine Basslinie und Akkorde zu spielen. Auf der Akustikgitarre wird diese … Deutsch Wikipedia
tapping — ● tapping nom masculin (mot anglais de to tap, tapoter) Vitesse avec laquelle un sujet peut faire osciller son bras ou sa main, sans tenir compte de la précision de la visée. (Le test de tapping est utilisé pour mesurer la motricité élémentaire.) … Encyclopédie Universelle
Tapping — [englisch, tæpɪȖ; wörtlich »klopfen, tippen«], auch Touch Technique, Twohand Technique, eine Anschlagstechnik auf der Gitarre: mit den Fingern beider Hände wird auf die Saiten über den Bundstäbchen geschlagen (auch mit Abzugsbindungen). Diese… … Universal-Lexikon
tapping — [tap′iŋ] n. 1. the act of a person or thing that taps 2. [pl.] that which is drawn by tapping … English World dictionary
Tapping — Tapping. См. Нарезка резьбы. (Источник: «Металлы и сплавы. Справочник.» Под редакцией Ю.П. Солнцева; НПО Профессионал , НПО Мир и семья ; Санкт Петербург, 2003 г.) … Словарь металлургических терминов
Tapping — Figure 1 Tapping à une main Le majeur de la main droite frappe le manche et tire légèrement la corde pour faire sonner deux notes à la suite (celle de la case frappée puis celle de la case où l annulaire de la main gauche est posé). Seule la main … Wikipédia en Français
Tapping — El tapping (también conocido como fingertapping) es una técnica instrumental de guitarra eléctrica y el bajo (instrumentos de cuerda). Éste es ejecutado utilizando los dedos de la mano de la púa para presionar las cuerdas sobre el mástil del… … Wikipedia Español
Tapping up — In professional team sports, tapping up (British English) or tampering (American English) is an attempt to persuade a player contracted to one team to transfer to another team, without the knowledge or permission of the player s current team.… … Wikipedia
tapping — tapping1 /tap ing/, n. 1. the act of a person or thing that taps or strikes lightly. 2. the sound produced by this. [1400 50; late ME; see TAP1, ING1] tapping2 /tap ing/, n. 1. the act of tapping casks, telephone conversations, etc. 2. something… … Universalium
Tapping — This most interesting surname of Anglo Saxon origin derives from the Olde English pre 7th Century personal name Taeppa . It may be either a diminutive or a patronymic form of this given name; if a patronymic, the suffix ing , means son of . The… … Surnames reference