-
81 volume
'voljum1) (a book: This library contains over a million volumes.) bind, bok2) (one of a series of connected books: Where is volume fifteen of the encyclopedia?) bind3) (the amount of space occupied by something, expressed in cubic measurement: What is the volume of the petrol tank?) kubikkinnhold, volum4) (amount: A large volume of work remains to be done.) mengde, kvantum5) (level of sound eg on a radio, television etc: Turn up the volume on the radio.) lydstyrke, volumbok--------lydstyrke--------volumsubst. \/ˈvɒljuːm\/, \/ˈvɒljəm\/1) bind, del2) ( av magasin) årgang3) volum, rominnhold, kubikkinnhold4) størrelse, masse, kvantum, mengde, omfangrøykmasser, store mengder røyk5) ( radio eller musikk) volum, lydstyrke6) ( historisk) papyrusrull, pergamentrull7) ( skogbruk) kubikk(meter), massespeak volumes eller express volumes ( overført) tale sitt tydelige språk, uttrykke mer enn ord, si en hel delspeak volumes for tale sterkt (til fordel) forvolume of sound lydstyrke, volum -
82 vulnerable
(unprotected against attack; liable to be hurt or damaged: Small animals are often vulnerable to attack.) sårbar, ømskinnetsårbaradj. \/ˈvʌln(ə)rəbl\/1) sårbar, utsattbyen står ikke for (et) angrep \/ byen er sårbar for angrep2) ( overført) ømtålig, ømskinnet, var3) angripelig4) ( i bridge) i faresonenvulnerable to bribery bestikkelig, som kan bestikkesvulnerable to something sårbar for noe, sårbar overfor noe -
83 wear
weə 1. past tense - wore; verb1) (to be dressed in or carry on (a part of) the body: She wore a white dress; Does she usually wear spectacles?)2) (to arrange (one's hair) in a particular way: She wears her hair in a pony-tail.)3) (to have or show (a particular expression): She wore an angry expression.)4) (to (cause to) become thinner etc because of use, rubbing etc: This carpet has worn in several places; This sweater is wearing thin at the elbows.)5) (to make (a bare patch, a hole etc) by rubbing, use etc: I've worn a hole in the elbow of my jacket.)6) (to stand up to use: This material doesn't wear very well.)2. noun1) (use as clothes etc: I use this suit for everyday wear; Those shoes won't stand much wear.) klær, tøy2) (articles for use as clothes: casual wear; sportswear; leisure wear.) -klær, -tøy3) ((sometimes wear and tear) damage due to use: The hall carpet is showing signs of wear.) slitasje4) (ability to withstand use: There's plenty of wear left in it yet.) slitestyrke; noe å slite på•- wearable- wearer
- wearing
- worn
- wear away
- wear off
- wear out
- worn outantrekk--------bruk--------bæreIsubst. \/weə\/1) bruk• what do you have in wear?2) ( spesielt i sammensetning) -klær, -tøy• do you have travel wear?3) slitasje4) holdbarhet, slitestyrkebe the worse for wear være sliten, være medtatt være såretfair wear and tear normal slitasjefor everyday wear til hverdagsbrukhave seen hard wear ha vært med i mange år, være godt brukt, være slitt, ha sett bedre dagerthe worse for wear slitt, medtatt (også overført)wear and tear slitasje, tidens tann• does it show (signs of) wear and tear?II1) ha på seg, være kledd i, bære• what shall I wear?• she always carries her gloves, she never wears themhun har alltid hanskene i hånden, hun har dem aldri på seg2) kle seg i, bruke, gå med• do you wear lipstick?3) ha, vise4) ( også overført) slite (på), tære (på)• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg ut5) slites, bli slitt6) trampe på, kjøre opp, grave (ut)7) (britisk, hverdagslig) finne seg i, gå med på, tolererehan løy for meg, men det fant jeg meg ikke i8) ( sjøfart) føre (flagg)9) holde, tåle, vare10) ( hverdagslig) holde (stikk)wear away slite bort\/ned, utslette, stryke utinskripsjonen er slitt bort fortæres, svinne hen, forsvinne, ta slutttålmodigheten hennes begynte å ta slutt fordrive, få til å gå, slepe seg av stedwear down slite(s) ned, slite(s) ut\/bort• do you want this worn down table?hælene mine er nedslitt på den ene siden trette(s) ut, slite på\/ut, bli utslittbryte(s) ned, overvinnewear off gå over, gi seg, avtaslite(s) av• as the century wore on, nothing changedetter som århundret slepte seg av sted, ble ingenting forandretwear oneself to a shadow slite seg fullstendig utwear oneself to death slite seg i hjel• stop, or you'll wear yourself to deathstopp, ellers kommer du til å slite deg i hjelwear one's heart on one's sleeve stille sine følelser til skuewear on somebody gå noen på nervene, irritere noenwear out slite(s) ut\/ned, forbruke, gjøre slutt på• did you wear out your clothes?trette ut, utmatte, slite utfordrive, få til å gå, slepe avstedwear out one's welcome trekke for store veksler på folks gjestfrihet, bli for lengewear something into holes slite hull på noewear something thin bruke noe til det er tynnslittwear something to rags slite noe helt utwear something well kle noewear the trousers ( overført) være herre i husetwear thin bli tynnslitt( overført) (begynne å) bli gjennomsiktig, (begynne å) ta slutt, (begynne å) bli tynnslittwear through slite igjennom, slite hull på, slite avwear well holde bra, være holdbar, være slitesterk holde seg godtIII( sjøfart) dreie av, svinge, kuvende -
84 weather
'weƟə 1. noun(conditions in the atmosphere, especially as regards heat or cold, wind, rain, snow etc: The weather is too hot for me; stormy weather; ( also adjective) a weather chart/report, the weather forecast.) vær2. verb1) (to affect or be affected by exposure to the air, resulting in drying, change of colour, shape etc: The wind and sea have weathered the rocks quite smooth.) utsette for vær og vind; forvitre2) (to survive safely: The ship weathered the storm although she was badly damaged.) klare seg godt; ri stormen av•- weathercock
- weathervane
- weatherperson
- make heavy weather of
- under the weatherforvitre--------værIsubst. \/ˈweħə\/1) vær2) ( foranstilt) vær-3) (sjøfart, foranstilt) lovart, vindbord, vindsideabove the weather ( hverdagslig) ( luftfart) over skyene ( hverdagslig) frisk (igjen), pigg igjen, edru (igjen)below the weather ( slang) i dårlig form, (fylle)syk, uopplagtchange in the weather eller change of weather værforandring, væromslagthe Clerk of the Weather værgudfoul weather ruskeværin all weathers i all slags værkeep a weather eye on holde et våkent øye medmake bad\/good weather ( sjøfart) få dårlig\/bra værmake bad weather of it ( om fartøy) klare seg dårlig i uvær ( overført) klare seg dårlig når det gjeldermake good weather of it ( om fartøy) klare seg godt i uvær ( overført) klare seg bra når det gjeldermake heavy weather of (hverdagslig, overført) ta for tungt på(wind and) weather permitting hvis været tillater det, så sant det er muligIIverb \/ˈweħə\/1) (luft)tørke, utsette for vær og vind, tåle vær og vind2) forvitre(s)3) (sjøfart, overført) ri av, klare seg gjennom, overleve4) ( sjøfart) gå til vindsiden av, gå til lovart av5) ( overført) få overtaket på, overliste6) ( bygg) avskråweather along ( om båt) kjempe seg fremweathered forvitret, værbitt, medtatt av vær og vind• where should I put this weathered limestone?weathered by forvitret av\/gjennomweather the storm (sjøfart, overført) ri av stormen -
85 weatherproof
Iverb \/ˈweħəpruːf\/gjøre værbestandig, impregnereIIadj. \/ˈweħəpruːf\/værbestandig, som tåler vær og vind, som beskytter mot vær og vind, impregnert, vind- -
86 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
87 welfare
'welfeə1) (mental and physical health; living conditions: Who is looking after the child's welfare?) vel(ferd)2) (money or aid given by government to people in need: He is on welfare; She lives on welfare; to get welfare.) sosialtrygd•- welfare statevelferdsubst. \/ˈwelfeə\/1) velferd, vel2) omsorg, sosialarbeid, omsorgsarbeid• do they have social welfare?3) sosial-4) (amer.) sosialhjelpbe on welfare leve på sosialenthe public welfare samfunnets velwelfare mother (amer., slang) alenemor på trygdthe Welfare State velferdsstaten, velferdssamfunnet -
88 windy
adjective a windy hill-top; a windy day; It's windy today.) forblåst, vindfulladj. \/ˈwɪndɪ\/1) blåsende, utsatt for vind• are you out in this windy weather?2) (britisk, hverdagslig) urolig (i magen), full av luft3) (overført, hverdagslig) tom, oppblåst4) ( overført) luftig, usikker• is this another windy project?5) (britisk, hverdagslig) nervøs, engstelig -
89 witness
'witnəs 1. noun1) (a person who has seen or was present at an event etc and so has direct knowledge of it: Someone must have seen the accident but the police can find no witnesses.) vitne2) (a person who gives evidence, especially in a law court.) vitne3) (a person who adds his signature to a document to show that he considers another signature on the document to be genuine: You cannot sign your will without witnesses.) bevitnelse, vitne(underskrift)2. verb1) (to see and be present at: This lady witnessed an accident at three o'clock this afternoon.) være vitne til, overvære2) (to sign one's name to show that one knows that (something) is genuine: He witnessed my signature on the new agreement.) bevitne, overvære som vitne•- bear witnessvitneIsubst. \/ˈwɪtnəs\/1) ( også jus) (øyen)vitne2) ( jus) vitterlighetsvitne3) (religion, jus) vitnesbyrd, vitneprov, vitneutsagn4) tegn, bevisadverse witness ( jus) forklaring: vitne som er fiendtlig innstilt mot den part som fører hamauricular witness ørevitnebear witness vitnebear witness to\/of bære vitnesbyrd om, vitne om, tjene som bevis påtesten vitner om kvaliteten på denne nye bilen bevitne, attesterebefore witnesses i vitners nærværbe (a) witness of være vitne til, bevitnebe (a) witness to være vitne til, bevitne vitne om, (be)visecall a witness ( jus) føre vitnecall somebody as a witness ( jus) føre noen som vitnecall someone or something to witness ( gammeldags) forklaring: appellere eller referere til noen eller noe for bekreftelse eller bevis på noegive witness vitnehave a witness to something ha vitne på noehear witnesses ( jus) avhøre vitner høre på erklæringer, høre på vitnesbyrdin witness of som et vitnesbyrd på, som (et) bevis påwith a witness ( gammeldags) med ettertrykk, for alvorIIverb \/ˈwɪtnəs\/1) være vitne til, overvære, oppleve• did you witness the accident?• he did not live to witness...han fikk aldri oppleve\/være med på...2) bære vitnesbyrd om, vitne om, vise3) ( jus) bevitne, underskrive som vitterlighetsvitne4) ( jus) vitne, være vitne, avlegge vitneprov5) ( om tid eller sted for en hendelse) se, oppleve, bevitne6) om det vitner, om det taler• he is honest and unselfish, witness his generosityhan er ærlig og uselvisk, det er hans sjenerøsitet et bevis påwitnessed ( på dokument e.l.) bevitnes, bevitnetwitness to ( jus) bevitne, attestere forsikre, bekrefte, forklare -
90 thaler
tha.ler[t'a:lə] n Germ táler: antiga moeda alemã. -
91 thaler
n. taler -
92 thaler
n. taler -
93 overbought
Man taler om, at markedet er overbought i en situation, hvor prisen på et aktiv (typisk en valuta) under stor omsætning inden for kort tid stiger markant. Det er ikke muligt at kvantificere størrelsen af ’overkøb’. Der er i højere grad tale om en betegnelse for en markedstilstand. Inden for teknisk analyse er der udviklet indeks, som indikatorer for om markedet er overbought eller oversold. Når der er tale om, at markedet er overbought, vil man typisk forvente en kraftig modreaktion, såfremt ny information ikke bekræfter markedets forventninger om yderligere prisstigninger. -
94 baffle / baffle plate
(th) ecran; deflector; prag; şicană; talerEnglish-Romanian technical dictionary > baffle / baffle plate
-
95 baffle pan
(th) deflector; şicană; taler -
96 catch tray
(petr) taler de colectare -
97 cup
-
98 disc / disk valve
(mas) robinet cu disc / taler -
99 disc-bowl centrifuge
(ind.chim) centrifugă cu disc / talerEnglish-Romanian technical dictionary > disc-bowl centrifuge
-
100 dish-wheel
(mas-un) piatră taler / oală
См. также в других словарях:
taler — [ tale ] v. tr. <conjug. : 1> • 1417; du germ. °tâlôn ♦ Fouler, meurtrir (spécialt les fruits). ⇒ talé. ♢ Fig. et région. Importuner. « Sa conscience ne le talait presque plus » (Aymé). ⊗ HOM. Taller. ● taler verbe transitif (germanique… … Encyclopédie Universelle
Täler — Talbildungen I. Talbildungen II … Meyers Großes Konversations-Lexikon
taler — [tä′lər] n. pl. taler [Ger: see DOLLAR] any of various former silver coins issued by various German states between the 15th and 19th cent … English World dictionary
Täler — (hierzu Tafel »Talbildungen I u. II«), verschieden gestaltete Einsenkungen der Gebirge und Durchfurchungen des Plateaus. Ist die Entfernung der begrenzenden Bergwände (Talwände), der Gehänge (die als rechtes und linkes im Sinn eines mit dem… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Taler — Taler, eine große Silbermünze, deren Name seit 1519 aus dem Joachimstaler (s. d.) abgeleitet wird, später alle Silbermünzen, die mehr als 1 Lot oder 15 g wiegen. Vorausgegangen waren der dicke, 2 Lot schwere Güldengroschen (s. d.) von Tirol 1484… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Taler — Taler, ursprünglich jede Silbermünze, welche mehr als 1 Lot der alten köln. Markt wog, zuerst in Joachimsthal geprägt (Joachims T.), bis Ende 1871 Münzeinheit in Norddeutschland zu 30 Silber(Neu )groschen, wurde auch in Süddeutschland ( = 13/4 Fl … Kleines Konversations-Lexikon
Taler — Taler(Pl):⇨Geld(1) … Das Wörterbuch der Synonyme
Taler — Sm std. (16. Jh.) Onomastische Bildung. Gekürzt aus Joachimstaler; gemeint ist eine Münze aus Joachimstaler Silber (in Sankt Joachimsthal im Erzgebirge wird seit dem 16. Jh. Silber abgebaut). Als Münzname hat das Wort weite Verbreitung erfahren,… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
táler — s. m. Antiga moeda divisionária alemã e austríaca … Dicionário da Língua Portuguesa
Taler — Taler: Der Name der heute nicht mehr gültigen Münze entstand im 16. Jh. durch Kürzung aus »Joachimstaler«. Die Münze ist nach dem Ort St. Joachimsthal in Böhmen benannt (heute Jáchymov), wo sie seit der 1. Hälfte des 16. Jh.s aus dem im Bergwerk… … Das Herkunftswörterbuch
Taler — Der Taler war eine bedeutende europäische Großsilbermünze, die ihren Ursprung im Heiligen Römischen Reich Deutscher Nation hatte. Er wurde erstmals – allerdings noch unter anderem Namen – 1486 in Tirol geprägt und breitete sich nach anfänglicher… … Deutsch Wikipedia