-
1 tabernakel
tabernakel [tɑbəʀ'nɑɡəl] < tabernaklet; tabernakler> KATH Tabernakel n, m; fam Remmidemmi n, Trubel m
См. также в других словарях:
tabernakel — ta|ber|na|kel sb., tabernaklet, tabernakler, tabernaklerne (BIBELSK israelitternes helligdom under ørkenvandringen; ÆLDRE uorden, ballade) … Dansk ordbog