-
1 subject
1. adjective((of countries etc) not independent, but dominated by another power: subject nations.) underlagt, uselvstendig2. noun1) (a person who is under the rule of a monarch or a member of a country that has a monarchy etc: We are loyal subjects of the Queen; He is a British subject.) statsborger, undersått2) (someone or something that is talked about, written about etc: We discussed the price of food and similar subjects; What was the subject of the debate?; The teacher tried to think of a good subject for their essay; I've said all I can on that subject.) emne, tema3) (a branch of study or learning in school, university etc: He is taking exams in seven subjects; Mathematics is his best subject.) fag; disiplin4) (a thing, person or circumstance suitable for, or requiring, a particular kind of treatment, reaction etc: I don't think her behaviour is a subject for laughter.) emne, gjenstand5) (in English, the word(s) representing the person or thing that usually does the action shown by the verb, and with which the verb agrees: The cat sat on the mat; He hit her because she broke his toy; He was hit by the ball.) subjekt3. səb'‹ekt verb1) (to bring (a person, country etc) under control: They have subjected all the neighbouring states (to their rule).) underkaste2) (to cause to suffer, or submit (to something): He was subjected to cruel treatment; These tyres are subjected to various tests before leaving the factory.) utsette for•- subjective
- subjectively
- subject matter
- change the subject
- subject todisiplin--------emne--------sak--------tema--------underståttIsubst. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) statsborger, undersått2) emne, tema, sak3) ( skole) fag4) (kunst, musikk eller litteratur) motiv5) (grammatikk, psykologi eller filosofi) subjekt6) ( medisin) pasient7) ( også subject for experiment) forsøksobjekt, forsøksperson8) ( også subject for dissection) lik (til disseksjon)be the subject of ridicule være gjenstand for spott og spehave something to say on the subject ha noe å si i sakens anledningon the subject of angående, omi anledning (av)optional subject (amer.) valgfritt fagstrike out of the subject avvike fra emnetsubject for kilde til, årsak til, grunn tilsubject of eller subject for gjenstand for, skyteskive fora tender subject et ømtålig emnewander from the subject komme bort fra emnetIIverb \/səbˈdʒekt\/1) underkue, undertrykke, betvinge2) underkaste, underlegge, undergi3) gjøre til gjenstand, utsettebe subjected to være gjenstand for, utsettes for, rammes avsubject oneself underkaste seg (noen)subject to utsette for, prisgi underkaste, la gjennomgå gjøre til gjenstand for, utsette for idømmesubject to one's rule skaffe seg herredømme overIIIadj. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/1) underkuet, undertrykt, betvunget, kuet2) underlagt, undergitt, underkastet3) underdanig4) avhengigbe subject to være underlagtutsettes for, være utsatt for, være gjenstand fortogene kan lett bli forsinket når det er tåke ha anlegg for, ha lett for å få, lide avavhenge av, bero påsubject to (som lyder) undermed anlegg for, som er utsatt forsubject to duty tollpliktig, tollbelagtsubject to notice oppsigeligIVadv. \/ˈsʌbdʒekt\/, \/ˈsʌbdʒɪkt\/bare i uttrykksubject to under forutsetning av, avhengig av med forbehold omsubject to certain restrictions med visse begrensningersubject to contract ( jus) under forutsetning av at kontrakt opprettessubject to correction med forbehold om eventuelle feilsubject to such conditions as på (slike) betingelser somsubject to your consent,... forutsatt at du går med på det,...• subject to your consent, I propose to try againforutsatt at du går med på det, foreslår jeg at vi prøver igjen -
2 physics
'fiziks(the study of natural phenomena such as heat, light, sound, electricity, magnetism etc but not usually chemistry or biology: Physics is his main subject at university.) fysikkfysikksubst. \/ˈfɪzɪks\/( tar verb i entall) fysikk (som vitenskap) -
3 major
'mei‹ə 1. adjective(great, or greater, in size, importance etc: major and minor roads; a major discovery.) stor(artet), hoved-, viktig2. noun1) ((often abbreviated to Maj. when written) the rank next below lieutenant-colonel.) major2) ((American) the subject in which you specialize at college or university: a major in physics; Her major is psychology.)3. verb((with in) (American) to study a certain subject in which you specialize at college or university: She is majoring in philosophy.) ta som hovedfag- majority- major-general
- the age of majoritymajor--------vesentligIsubst. \/ˈmeɪdʒə\/1) ( militærvesen) major2) overordnet (person)3) ( jus) myndig (person)4) (amer. universitet) fordypningsfag5) (amer. universitet) forklaring: student med noe som fordypningsfag6) ( musikk) dur• A major7) ( logikk) oversetningIIverb \/ˈmeɪdʒə\/legge hovedvektenmajor in (spesielt amer. universitet) fordype seg i, ha som fordypningsfag, spesialisere seg imajor on legge hovedvekten påIIIadj. \/ˈmeɪdʒə\/1) større, betydelig, betydningsfull, stor-, viktig(ere), viktigst2) alvorlig(ere)3) overordnet4) ( jus) myndig5) ( musikk) stor6) ( musikk) dur-be in the major key gå i dur (også overført) -
4 school
I 1. sku:l noun1) (a place for teaching especially children: She goes to the school; He's not at university - he's still at school; (American) He's still in school.) skole2) (the pupils of a school: The behaviour of this school in public is sometimes not very good.) skole, skolesamfunn3) (a series of meetings or a place for instruction etc: She runs a sewing school; a driving school.) -skole4) (a department of a university or college dealing with a particular subject: the School of Mathematics.) avdeling, fakultet5) ((American) a university or college.) universitet, høyskole6) (a group of people with the same ideas etc: There are two schools of thought about the treatment of this disease.) skole, åndsretning2. verb(to train through practice: We must school ourselves to be patient.) skolere, lære opp- schoolboy
- schoolgirl
- schoolchild
- school-day
- schooldays
- schoolfellow
- school-leaver
- schoolmaster
- schoolmate
- school-teacher II sku:l noun(a group of certain kinds of fish, whales or other water animals swimming about: a school of porpoises.) stimskoleIsubst. \/skuːl\/1) ( også overført) skole• when school breaks up, I'm going for a trip with my parentsnår skolen\/semesteret er slutt, skal jeg på tur med foreldrene mine2) skolegang, skoletid, skoleundervisning3) ( foranstilt) skole-4) klasserom, klasse(værelse), skolelokale5) ( universitet) eksamensbygning6) ( universiet) faggruppe, avdeling, fakultet, institutt7) ( kunst og musikk) skole, retningbe at school være på skolen gå på skole(n)be at school together være skolekamerater, gå på samme skolebe sent to school begynne på skolenflunk out of school bli utvist fra skolen, bli kastet ut fra skolenfresh from school nyutdannetgo through a rough school gå i en hard skole, ha det vanskeliggo to school gå til skolen gå på skolenthe hard school of life livets harde skoleleave school gå ut av skolen, være ferdig med skolenof the old school av den gamle skolen, gammeldagsone's life at school ens skoletidschool of thought (ånds)retningforklaring: bygning der eksamen blir avlagt (i Oxford, hverdagslig) forklaring: avsluttende eksamen for Bachelor of Artsteach school (amer.) være lærer (av yrke)IIsubst. \/skuːl\/( om fisk eller sjødyr) flokk, stimIIIverb \/skuːl\/1) skole(re), lære opp, trene opp2) la få skoleundervisning3) ( om hest) dressere4) ( gammeldags) irettesette, skjenne på, formanebe schooled by adversity ha tatt lærdom av sine erfaringerschool oneself to\/in patience trene seg opp til å bli tålmodigschool one's temper lære seg å beherske sitt temperamentIVverb \/skuːl\/stime, flokkes, opptre i stim -
5 minor
1. adjective1) (less, or little, in importance, size etc: Always halt when driving from a minor road on to a major road; She has to go into hospital for a minor operation.) mindre (betydelig), underordnet2) ((American) a secondary subject that a student chooses to study at university or college: Her major is in physics, but she has a minor in computer science.) støttefag; studieretningsfag2. verb((American) to study something as a minor subject: He is minoring in French.) ta som støttefag3. noun(a person who is not yet legally an adult.) mindreårig, umyndig- minority- be in the minoritybarn--------liten--------mindre--------mindreårig--------ubetydeligIsubst. \/ˈmaɪnə\/1) ( jus) umyndig person, mindreårig2) (universitet, amer.) grunnfag, mellomfag, støttefag3) (universitet, amer.) forklaring: student som leser noe som grunnfag, mellomfag eller støttefaghan tar historie som mellomfag \/ han har historie mellomfag4) ( musikk) moll5) ( logikk) undersetning, underbegrepminor in (universitet, amer.) ta grunnfag i, ta mellomfag i, ta støttefag i ha grunnfag i, ha mellomfag i, ha støttefag iIIadj. \/ˈmaɪnə\/1) mindre, underordnet, lavere, små-, mindre betydelig, mindre viktig, mindre alvorlig, mindre farligsmåjusteringer \/ mindre justeringer2) ( jus) umyndig, mindreårig3) ( musikk) moll-, moll• A minor4) ( musikk) liten, lite5) (britisk, gammeldags, ved privatskole)forklaring: den yngste av to brødre eller to gutter med samme etternavnden yngre Brown \/ den yngste av Brown-guttene6) ( logikk) under-Friars Minor ( kirkehistorie) minoritter, fransiskanere, fransiskanermunkerin a minor key i moll, mollstemt (overført, om fortelling, persons liv e.l.) begivenhetsløsin a minor league ( overført) i en lavere klasse, av dårligere kvalitetminor premise ( logikk) undersetningthe minor prophets de små profeterminor term ( logikk) underbegrep -
6 tutor
'tju:tə 1. noun1) (a teacher of a group of students in a college or university.) universitets-/høyskolelærer2) (a privately-employed teacher: His parents employed a tutor to teach him Greek.) privatlærer3) (a book which teaches a subject, especially music: I bought a violin tutor.) lærebok (i musikk)2. verb(to teach: He tutored the child in mathematics.) undervise- tutorial3. noun(a lesson by a tutor at a college or university: We have lectures and tutorials in history.) gruppeundervisningIsubst. \/ˈtjuːtə\/1) ( også private tutor) privatlærer, huslærer2) ( på universitet) (personlig) veileder, studieveileder3) (på universitet, amer.) undervisningsassistent4) ( jus) formynder, vergeIIverb \/ˈtjuːtə\/1) gi privatundervisning, undervise2) veilede (i studiene)3) instruere4) trene, øve5) ( gammeldags) temme, tøyle, kue6) ( gammeldags) advare, formane, irettesette -
7 A level
'ei,levəl((abbreviation) Advanced Level; (in Britain) an examination in a particular subject that pupils have to pass if they want to go to university; the level of these examinations: I failed my Chemistry A level; What subjects are you taking at A level?) allmennfag (i videregående skole); deleksamen til examen artium; VK2\/ˈeɪˌlevl\/se ➢ advanced level -
8 BSC
,bi: es 'si:, ]( American),bi: ɡes(American B.S.) (abbreviation)(Bachelor of Science; a first university degree in a science subject.) lavere grad i realfagforkortelse for British Steel Corporation -
9 cram
kræmpast tense, past participle crammed - verb1) (to fill very full: The drawer was crammed with papers.) stappe, proppe, stue2) (to push or force: He crammed food into his mouth.) proppe, stappe3) (to prepare (someone) in a short time for an examination: He is being crammed for his university entrance exam.) sprenglese, pugge, føre noen opp til eksamen på kort tidstappeIsubst. \/kræm\/1) mengde, trengsel2) tvangsfôring, overfôring3) pugging, terping, sprenglesingIIverb \/kræm\/1) proppe, stappe, stoppe, stue, pakke2) proppe mat i, proppe i seg mat3) ( før eksamen) pugge, terpe, sprenglese4) ( før eksamen) pugge med, terpe med, manudusere, drille, høre5) tvangsfôre, overfôre, overøsecram up pugge, sprenglese -
10 doctor
'doktə 1. noun1) (a person who is trained to treat ill people: Doctor Davidson; You should call the doctor if you are ill; I'll have to go to the doctor.) lege, doktor2) (a person who has gained the highest university degree in any subject.) doktor (universitetsgrad)2. verb1) (to interfere with; to add something to (usually alcohol or drugs): Someone had doctored her drink.) sette til, pynte på, forfalske2) (to treat with medicine etc: I'm doctoring my cold with aspirin.) behandle, doktorere•doktor--------legeIsubst. \/ˈdɒktə\/1) lege, doktor2) ( på universitet) doktor3) ( hverdagslig) skipskokk4) ( fiske) kunstig flue5) tilsetningsstoffbe the doctor være den som bestemmerbe under doctor's orders not to ha legeforbud mot åcall a doctor tilkalle legedoctors disagree de lærde stridesjust what the doctor ordered ( hverdagslig) perfekt! det var akkurat det jeg trengte!on doctor's orders etter legens ordreIIverb \/ˈdɒktə\/1) ( hverdagslig) pleie, passe, stelle2) praktisere som lege3) lege, kurere4) ( veterinærfag) kastrere, sterilisere5) lappe sammen6) blande ut, blande gift i, blande narkotika i7) fikse på, forbedre, pynte på, forfalske, manipulere meddoctor up lappe sammen manipulere med, fikse på, pynte på -
11 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
12 Certificate of Secondary Education
noun (abbreviation) (C.S.E.; a secondary school leaving certificate (given for each subject), of a lower level than the General Certificate of Education (university entrance).) ungdomsskoleeksamen; deleksamenEnglish-Norwegian dictionary > Certificate of Secondary Education
-
13 MSc
,em es 'si:, ]( American),em 'es(American MS) (abbreviation)(Master of Science; a second university degree in a science subject.) høyere grad i naturvitenskap -
14 O level
'ou-levəl(Ordinary Level; (in Britain) a matriculation examination in a particular subject that is not sufficient for university entrance, for which A (= Advanced) levels are required.) eksamen på ungdomsskolenivå
См. также в других словарях:
University of Utah — Seal of the University of Utah Established February 28, 1850[1] Type Public … Wikipedia
University of North Carolina at Wilmington — Infobox University name = University of North Carolina Wilmington motto = Discere Aude mottoeng = Dare to Learn established = 1947 type = State University chancellor = Rosemary DePaolo| city = Wilmington state = North Carolina country = USA… … Wikipedia
University of Cambridge — Latin: Academia Cantabrigiensis Motto Hinc lucem et pocula sacra (Latin) Motto in English … Wikipedia
University of Bristol — Latin: Universitas Bristolliensis (Bris.) Motto Vim promovet insitam Motto in English … Wikipedia
University and college admissions — University admission or college admissions is the process through which students enter tertiary education at universities and colleges. Systems vary widely from country to country, and sometimes from institution to institution. In many countries … Wikipedia
University College London — Arms of University College London (no longer used in any official capacity) Motto Cuncti adsint meritaeque expectent praemia palmae (Latin) Motto in English Let all come … Wikipedia
University of Dundee — Latin: Universitas Dundensis Motto Latin: Magnificat anima mea dominum[1] Motto in English … Wikipedia
University of Glasgow — Latin: Universitas Glasguensis Motto Via, Veritas, Vita Motto in English The Way, The Truth, The Life Established … Wikipedia
University of Exeter — Motto Lucem sequimur (We follow the light) Established 1955 gained University Status by Royal Charter 1922 University College … Wikipedia
University of Illinois at Chicago — Motto Teach, research, serve, care. Established 1858 Chicago College of Pharmacy 1965 University of Illinois at Chicago Circle Type … Wikipedia
University of California, Berkeley — Seal of the University of California, Berkeley Motto Latin: Fiat Lux Motto in English Let There Be Light … Wikipedia