-
21 forehand
'fo:hænd(in tennis etc, (the ability to make) a stroke or shot with the palm of one's hand turned towards the ball: a strong forehand; ( also adjective) a forehand stroke.) forehand(slag)Isubst. \/ˈfɔːhænd\/1) ( i tennis e.l.) forehand, forehandslag2) ( på hest) forpart3) fordel, prioritert stillingIIadj. \/ˈfɔːhænd\/1) ( i tennis e.l.) forehand-2) forrest, for-3) forhånds-, som man har fått på forhånd -
22 back
bæk 1. noun1) (in man, the part of the body from the neck to the bottom of the spine: She lay on her back.) rygg2) (in animals, the upper part of the body: She put the saddle on the horse's back.) rygg3) (that part of anything opposite to or furthest from the front: the back of the house; She sat at the back of the hall.) bakside, bakerste del4) (in football, hockey etc a player who plays behind the forwards.) back2. adjective(of or at the back: the back door.) bak-, bakre; rygg-3. adverb1) (to, or at, the place or person from which a person or thing came: I went back to the shop; He gave the car back to its owner.) tilbake, igjen2) (away (from something); not near (something): Move back! Let the ambulance get to the injured man; Keep back from me or I'll hit you!) bakover, vekk3) (towards the back (of something): Sit back in your chair.) tilbake4) (in return; in response to: When the teacher is scolding you, don't answer back.) igjen5) (to, or in, the past: Think back to your childhood.) tilbake til4. verb1) (to (cause to) move backwards: He backed (his car) out of the garage.) rygge2) (to help or support: Will you back me against the others?) støtte; bakke opp3) (to bet or gamble on: I backed your horse to win.) satse (penger) på, holde på•- backer- backbite
- backbiting
- backbone
- backbreaking
- backdate
- backfire
- background
- backhand 5. adverb(using backhand: She played the stroke backhand; She writes backhand.) bakhånds-, skrevet med steilskrift- backlog- back-number
- backpack
- backpacking: go backpacking
- backpacker
- backside
- backslash
- backstroke
- backup
- backwash
- backwater
- backyard
- back down
- back of
- back on to
- back out
- back up
- have one's back to the wall
- put someone's back up
- take a back seatbakside--------rygg--------ryggrad--------tilbakeIsubst. \/bæk\/1) rygg, ryggrad2) bakside, bakre del, borteste del3) bakgrunn4) ( sport) back (forsvarsspiller i bakre rekke)arch one's back ( om katt) skyte ryggat the back of ( også overført) bakat the back of beyond i en avkrok, utenfor folkeskikkenback of the head nakke, bakhodeback to front bak frembehind someone's back bak ryggen på noenbreak somebody's back ( overført) overanstrenge noen, ta knekken på noenbreak the back of something gjøre unna det vanskeligste ved noeget off somebody's back ( hverdagslig) slutte å trakassere noen, slutte å mase på noen, slutte å plage noen• get off my back!be glad to see the back of somebody\/something være glad for å bli kvitt noen\/noehave at the back of oneself eller have at one's back ha bak seg, ha støtte i, ha i ryggenknow something like the back of one's hand kjenne noe som sin egen bukselommemake a back for somebody ( om å hoppe bukk) stå bukk for noenbe on one's back ligge sykon the back of that ( hverdagslig) i tillegg til detpat oneself on the back klappe seg selv på skulderen, rose seg selvpat somebody on the back ( overført) gi noen en klapp på skulderenput\/get someone's back up ( hverdagslig) ergre noen, få noen til å reise bustput one's back into something sette alt inn på noeshort back and sides ( om hår) kort i nakken og på sideneturn one's back (up)on vende ryggen tilturn one's back (up)on somebody vende noen ryggen, la noen i stikkenturn one's back (up)on something lukke øynene for noe, ikke ville se noe ta avstand fra noewith one's back to the wall ( overført) med ryggen mot veggenIIverb \/bæk\/1) gå baklengs, rygge2) støtte (moralsk eller økonomisk)• if you want to get an education, I'll back you all the way3) ligge bak, danne bakgrunn for4) ( musikk) akkompagnere5) holde på, spille på, satse på6) skrive bakpå, endossere, kontrasignere7) sette rygg på, sette bakside på, bekleback away gå tilbake, dra seg unnaback down trekke tilbake (påstand eller krav), gi seg, vike unna, gi etterback off dra seg unna, rygge gi seg, slutte å angripe trekke tilbake (påstand eller krav)back on to ligge bak, ligge med baksiden motback out (of) gå baklengs ut (av) trekke seg ut (av), hoppe av (fra), stikke av (fra)back the wrong horse ( overført) satse på feil hestback up underbygge, styrkedu har ingenting som kan underbygge ditt utsagn støtte, hjelperygge, bakke( EDB) sikkerhetskopiere, gjenopprette ( om trafikk) lage køoversvømme, akkumulereback water\/the oars skåte bakke utIIIadj. \/bæk\/1) bak-, bakre, rygg-2) avsides(liggende), elendig3) omvendt, bak-, mot-4) resterende, etterskudds-in the back rooms ( hverdagslig) bak kulisseneIVadv. \/bæk\/1) bakover, tilbake2) tilbake, igjen, til gjengjeld3) på avstand, bort4) (amer., sport) etterback and forth frem og tilbakeback of (amer.) bakcall back ( telekommunikasjon) ringe tilbakego back (up)on one's word bryte sitt ord -
23 backhand
1) (in tennis etc, a stroke or shot with the back of one's hand turned towards the ball: a clever backhand; His backhand is very strong.) bakhåndslag, backhand2) (writing with the letters sloping backwards: I can always recognize her backhand.) steilskriftIsubst. \/ˈbækhænd\/( i tennis e.l.) backhandIIadj. \/ˈbækhænd\/se ➢ backhanded -
24 backstroke
-
25 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
26 butterfly
plural - butterflies; noun(a type of insect with large (often coloured) wings.) sommerfuglIsubst. \/ˈbʌtəflaɪ\/1) sommerfugl2) ( overført) rastløs person, overfladisk person3) (svømming, også butterfly stroke) butterflyhave butterflies in one's stomach ha sommerfugler i magen• I'm so nervous. I have butterflies in my stomachjeg er så nervøs, jeg har sommerfugler i magenIIadj. \/ˈbʌtəflaɪ\/sommerfuglaktig, som ligner en sommerfugl -
27 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
28 counter
I noun 0. see count II II 1. adverb((with to) in the opposite direction or manner to: The election is running counter to the forecasts.) stikk i strid med, i motsatt retning2. verb(to meet or answer (a stroke or move etc by another): He successfully countered all criticisms.) svare igjen, imøtegå- counter-III noun(a kind of table or surface on which goods are laid: Can you get me some sweets from the confectionery counter?) disk; kjøkkenbenkdiskIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) teller, telleverk, telleapparat2) brikke, sjetong, pollett3) ( i butikk) disk4) ( i bank e.l.) kasse, luke, skranke5) bardisk6) (amer.) arbeidsbenk, kjøkkenbenkcounters spillepenger, spillemerkerover the counter ( på apotek e.l.) uten reseptsell under the counter selge under disken, selge under diskIIsubst. \/ˈkaʊntə\/1) mottrekk, mottiltak, svar, forsvar2) ( boksing) kontraslag, kontring3) ( fekting) kontraparade4) ( på hest) bringe, bryst5) ( sjøfart) hekk, akterspeil6) ( på sko) kappe, hælkappeIIIverb \/ˈkaʊntə\/1) motsette seg, motarbeide, motvirke, sette seg imot, kjempe imot2) besvare, svare på, ta til motmæle, ta til gjenmæle3) ( sjakk) besvare (med mottrekk), møte4) ( boksing) gi kontrastøt5) ( fekting) hugge kontracounter somebody ( boksing) gi noen et kontrastøtIVadj. \/ˈkaʊntə\/1) mot-, kontra-, motsatt2) fiendtlig, stridig3) kontroll-be counter to stride mot, være uforenlig med, være i strid medVadv. \/ˈkaʊntə\/1) i motsatt retning2) ( jakt) på baksporcounter to tvert imot, stikk i strid medhunt counter ( jakt) følge sporet i motsatt retning, være på feil spor (overført)run\/go counter to ( overført) gå på tvers av, stride mot, være i strid med -
29 crawl
kro:l 1. verb1) (to move slowly along the ground: The injured dog crawled away.) krabbe, slepe seg2) ((of people) to move on hands and knees or with the front of the body on the ground: The baby can't walk yet, but she crawls everywhere.) krabbe3) (to move slowly: The traffic was crawling along at ten kilometres per hour.) bevege seg i sneglefart, kreke seg fram4) (to be covered with crawling things: His hair was crawling with lice.) kry av, vrimle med2. noun1) (a very slow movement or speed: We drove along at a crawl.) krabbefart, sneglefart2) (a style of swimming in which the arms make alternate overarm movements: She's better at the crawl than she is at the breaststroke.) crawlkrabbeIsubst. \/krɔːl\/(fiske)sumpIIsubst. \/krɔːl\/1) kryping, krabbing, kravling2) ( også crawl stroke) crawl (svømming)3) ( trafikk) sneglefartdo the crawl crawle, svømme crawlgo at a crawl bevege seg i sneglefartIIIverb \/krɔːl\/1) krabbe, krype, kravle, slepe seg, åle seg2) sneglekjøre, kjøre sakte3) myldre, kry, vrimle4) ( svømming) crawlecrawl to krype\/smiske formake someone's flesh crawl ( overført) gi noen gåsehud, få noen til å grøsse, by noen i mot, gjøre noen kvalm -
30 drive
1. past tense - drove; verb1) (to control or guide (a car etc): Do you want to drive (the car), or shall I?) kjøre (bil)2) (to take, bring etc in a car: My mother is driving me to the airport.) kjøre3) (to force or urge along: Two men and a dog were driving a herd of cattle across the road.) drive, jage4) (to hit hard: He drove a nail into the door; He drove a golf-ball from the tee.) slå, drive ned, smelle til5) (to cause to work by providing the necessary power: This mill is driven by water.) drive(s)2. noun1) (a journey in a car, especially for pleasure: We decided to go for a drive.) kjøretur2) (a private road leading from a gate to a house etc: The drive is lined with trees.) inn-/oppkjørsel3) (energy and enthusiasm: I think he has the drive needed for this job.) handlekraft, pågangsmot, driv4) (a special effort: We're having a drive to save electricity.) kampanje, framstøt5) (in sport, a hard stroke (with a golf-club, a cricket bat etc).) drive, slag6) ((computers) a disk drive.) diskettstasjon; drev•- driver- driver's license
- drive-in
- drive-through
- driving licence
- be driving at
- drive off
- drive onkampanjeIsubst. \/draɪv\/1) kjøretur, biltur, reise, kjøring2) kjørevei, oppkjørsel, innkjørsel3) ( teknikk) drift, kraftoverføring, trekk, styring (bil)4) ( sport) drive, kraftig slag, utslag (golf)5) energi, drivkraft, initiativ, pågangsmot, handlekraft6) kampanje, fremstøt, satsing, kraftanstrengelse, kraftig offensiv7) ( i arbeid) hardt press, travelhet8) ( kortspill) parti, omgang9) (amer., fotball) angrepsserie10) retning, tendens, hensikt, formål11) (amer. også) spydighet14) (fe)drift15) (amer.) tømmerfløtinggo for\/take a drive ta seg en kjøreturwhist drive ( kortspill) whistturneringII1) drive(s), drive(s) fremmaskinen er\/blir drevet med damp2) jage, drive3) trenge, tvinge, presse4) piske, slåregnet pisket\/slo oss i ansiktet5) ( jakt) drive, gjennomsøke6) kjøre, bile, fare, reise7) gi skyss, skysse8) drive på, presse, (over)anstrenge seg9) ( sport) slå (en ball)11) slå (inn), drive ned, ramme ned12) bore, grave13) (be)drive, få i stand, gjennomføre14) utsette15) komme farende, komme styrtende16) gå, gå inn, trenge inndrive a good bargain få i stand en god handeldrive a hard bargain se ➢ bargain, 1drive at sikte til, sikte på, gjelde, mene• what are you driving at?hva mener du med det?\/hva sikter du til?( også let drive at) sikte mot, gå løs på, angripedrive away at ( hverdagslig) fortsette (med)drive four-in-hand kjøre med firspanndrive (in)to presse til, tvinge tildrive logs (spesielt amer.) fløte tømmerdrive on! kjør videre!, fortsett!drive one's own car ha egen bil, holde seg med egen bildrive somebody out of his\/her senses eller drive somebody mad\/crazy\/frantic gjøre noen gal, drive noen til vanvidddrive something home slå fast noe, overbeviseit's enough to drive one mad man kunne bli gal av mindre, det er til å bli gal av -
31 fair
I feə adjective1) (light-coloured; with light-coloured hair and skin: fair hair; Scandinavian people are often fair.) lys, blond; skjær2) (just; not favouring one side: a fair test.) rettferdig, rettskaffen3) ((of weather) fine; without rain: a fair afternoon.) pen; lettskyet4) (quite good; neither bad nor good: Her work is only fair.) noenlunde, middels5) (quite big, long etc: a fair size.) anselig, temmelig (stor)6) (beautiful: a fair maiden.) pen, fager, skjønn•- fairness- fairly
- fair play II feə noun1) (a collection of entertainments that travels from town to town: She won a large doll at the fair.) marked, tivoli2) (a large market held at fixed times: A fair is held here every spring.) marked, basar3) (an exhibition of goods from different countries, firms etc: a trade fair.) messe, utstillingfager--------fin--------messe--------rettferdig--------rimelig--------skjønnIsubst. \/feə\/1) marked2) ( handel) messe, varemesse3) ( også funfair) tivoli, fornøyelsespark4) utstillingIIsubst. \/feə\/( gammeldags) vakker dameIIIverb \/feə\/1) jevne, gjøre jevn, gi en jevn form2) ( om vær) bli pent, klarneIVadj. \/feə\/1) rettferdig, rettskaffen, real, fair2) ærlig, renhårig, hederlig3) ( sport) reglementert, fair4) skjellig, rimelig5) temmelig god, temmelig stor, ganske stor, anseelig, ganske god, tilfredsstillende6) hyggelig, rimelig7) ( meteorologi) lettskyetdet blir lettskyet vær i dag \/ det blir oppholdsvær i dag8) lovende, god, gunstig9) lys, blond, skjær10) smigrende, fager, vakker, som låter bra11) ren, tydelig, leselig• can you write a fair copy of this?12) ren, plettfri13) (gammeldags, poetisk) fager, skjønn, vakker14) fri, åpen, uhindret15) jevn, ren16) markeds-, messe-17) (austr., newzealandsk) fullstendig, ubestrideligall's fair in love and war i krig og kjærlighet er alt tillattfair and square åpent og ærligfair average quality (handel, forkortes f.a.q.) gjennomsnittskvalitetfair copy renskrift, renskrevet eksemplarfair dealing real behandling, ærlig opptredenfair enough det er greit, for all del, bra, greit nok, riktig nok, javel, la gå• fair enough, you can have itfor all del, du kan få den• it's a lot, fair enough, but...det er riktignok mye, men...fair impression rentrykkfair on rettferdig motfair's fair rett skal være rettfair to rettferdig motfair to middling ( hverdagslig) noenlunde, akseptabel, brukbarbe fair with somebody være ærlig mot noengive somebody a fair warning varsle noen i tide, forberede noen (på hva som skal komme)have one's fair share of something få sin rettmessige del av noeif that is a fair question om man får lov til å spørrebe in a fair way to succeed (være) på god vei til å lykkesthrough fair and foul i tykt og tynt, i gode og onde dagerto be fair for å være ærligVadv. \/feə\/1) realt, ærlig, hederlig, rettferdig, fairspille realt \/ spille ærlig spill2) tydelig, rent3) (dialekt, hverdagslig) fullstendig, aldelesfair (and square) ( hverdagslig) rett, direkte( hverdagslig) åpent (og ærlig), rett og rimelig -
32 finishing
Isubst. \/ˈfɪnɪʃɪŋ\/1) avslutning, sluttarbeid, fullføring2) ( teknikk) avpussing (av murerarbeid), ornamentering (av snekkerarbeid), appretering, appretur (av tekstil), forgylling\/trykk (i bokbinderi e.l.)3) ( sport) avslutningIIadj. \/ˈfɪnɪʃɪŋ\/ferdig-, slutt-, avsluttende, avgjørendethe finishing stroke nådestøtetgive the finishing touch eller give the finishing touches legge siste hånden på, gi en siste finpusssupply the finishing touch sette kronen på verket, sette prikken over i'enthat gave it the finishing touch det var dråpen som fikk begeret til å flyte over -
33 flourish
1. verb1) (to be healthy; to grow well; to thrive: My plants are flourishing.) trives, vokse godt, florere2) (to be successful or active: His business is flourishing.) blomstre, gå strykende3) (to hold or wave something as a show, threat etc: He flourished his sword.) vifte/svinge med2. noun1) (an ornamental stroke of the pen in writing: His writing was full of flourishes.) krusedull, snirkel, sving2) (an impressive, sweeping movement (with the hand or something held in it): He bowed and made a flourish with his hat.) feiende bevegelse, flott gestus3) (an ornamental passage of music: There was a flourish on the trumpets.) fanfare•fanfare--------snirkelIsubst. \/ˈflʌrɪʃ\/1) snirkel, løkke (på bokstav), krusedull2) floskel, store ord3) feiende bevegelse4) ( musikk) fanfareflourish of trumpets trompetfanfarein full flourish ( gammeldags) i full vigørsound a flourish blåse fanfare, blåse touchewith a flourish med en feiende bevegelsewith a (great) flourish of trumpets med (kraftig) trompetfanfareIIverb \/ˈflʌrɪʃ\/1) ( overført) blomstre, gå godt, gå strykende2) (om planter, levende vesener) trives3) virke, være på topp, være på høydenhan virket rundt år 400 f.Kr.4) skryte, vise frem, vifte med5) ( musikk) gi touche, lage fanfare, preludere6) svinge, vifte7) pynte med snirkler, skjære ut -
34 fluff
1. noun(small pieces of soft, wool-like material from blankets etc: My coat is covered with fluff.) dun, fnugg, lo2. verb1) ((often with out or up) to make full and soft like fluff: The bird fluffed out its feathers; Fluff up the pillows and make the invalid more comfortable.) riste så det blir lett og dunet2) (to make a mistake in doing (something): The actress fluffed her lines; The golfer fluffed his stroke.) gjøre en tabbe; snuble i en replikk•- fluffybagatell--------loIsubst. \/flʌf\/1) lo, rusk2) (om pels, fjær) dun3) ( om hår) dun, fjon4) ( hverdagslig) forsnakkelse, feil, flause5) ( hverdagslig) fis, prompIIverb \/flʌf\/1) gjøre luftig2) ( hverdagslig) gjøre feil, ødelegge, dumme seg ut3) ( hverdagslig) gjøre feil, snuble (i replikk e.l.)4) ( hverdagslig) fise, prompefluffed dunete, loetefluff one's lines se ➢ line, 1 -
35 fondle
'fondl(to touch, stroke etc affectionately: He fondled the dog's ears.) kjæle med, kjærtegne, klappeverb \/ˈfɒndl\/klappe, kjæle med, kjærtegne, kose (med) -
36 ground shot
subst.se ➢ ground stroke -
37 hyphen
(a short stroke (-) which is used to join two parts of a word or phrase, as in co-exist; a sleeping-bag; a well-thought-out plan.) bindestrekbindestrekIsubst. \/ˈhaɪf(ə)n\/bindestrekIIverb \/ˈhaɪf(ə)n\/se ➢ hyphenate -
38 immediate
i'mi:diət 1. adjective1) (happening at once and without delay: an immediate response.) øyeblikkelig, omgående2) (without anyone etc coming between: His immediate successor was Bill Jones.) umiddelbar, direkte3) (close: our immediate surroundings.) nærmeste•2. conjunction(as soon as: You may leave immediately you finish your work.) straks, nåradj. \/ɪˈmiːdɪət\/1) umiddelbar, øyeblikkelig, omgående2) overhengende3) nærmeste4) umiddelbar, direktethe immediate family den nærmeste familie -
39 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
40 Master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorsubst. \/ˈmɑːstə\/1) herre (skotsk, eldste sønn av viscount eller baron)2) bestyrer (ved visse institusjoner), leder3) ( før guttenavn) herr4) (dialekt, tilsvarer sir, Mr.) min herreMaster of... -magister, cand.... -mesterMaster of Arts (MA) cand. philol. (hovedfag i språklig-historisk-filosofiske fag)Master of Engineering sivilingeniørMaster of Fox hounds eller Master of hounds leder av revejaktMaster of Mining eller Master of Metallurgy cand. min. (bergverksingeniør)Master of Philosophy (amer.) magisterMaster of Science cand. real. (hovedfag i matematikk), cand. scient. (hovedfag i naturvitenskapelig disiplin)Master of the Chase hoffjegermesterMaster of the Horse hoffstallmesterMaster of the King's\/Queen's Music hoffkapellmesterMaster of the Rolls (i England og Wales, jus) president i ankedomstolMaster's (degree) hovedfag(seksamen)
Страницы
См. также в других словарях:
Stroke — Stroke, n. [OE. strok, strook, strak, fr. striken. See {Strike}, v. t.] 1. The act of striking; a blow; a hit; a knock; esp., a violent or hostile attack made with the arm or hand, or with an instrument or weapon. [1913 Webster] His hand fetcheth … The Collaborative International Dictionary of English
stroke — ► NOUN 1) an act of hitting. 2) Golf an act of hitting the ball with a club, as a unit of scoring. 3) a sound made by a striking clock. 4) an act of stroking with the hand. 5) a mark made by drawing a pen, pencil, or paintbrush once across paper… … English terms dictionary
stroke — [strōk] n. [ME, akin to Ger streich, a stroke, OE strican: see STRIKE] 1. a striking of one thing against another; blow or impact of an ax, whip, etc. 2. a) a sudden action resulting in a powerful or destructive effect, as if from a blow [a… … English World dictionary
Stroke — Stroke, v. t. [imp. & p. p. {Strokeed}; p. pr. & vb. n. {Strokeing}.] [OE. stroken, straken, AS. str[=a]cian, fr. str[=i]can to go over, pass. See {Strike}, v. t., and cf. {Straggle}.] 1. To strike. [Obs.] [1913 Webster] Ye mote with the plat… … The Collaborative International Dictionary of English
stroke — s.n. (Canotaj) Numărul de lovituri de vâslă pe minut; ritmul canotorului. [pron. strouc, scris şi stroc, pl. kuri. / < engl. stroke]. Trimis de LauraGellner, 13.09.2007. Sursa: DN STROKE STROC/ s. n. (canotaj) numărul de lovituri de vâslă pe … Dicționar Român
stroke — [n1] accomplishment achievement, blow*, feat, flourish, hit*, move, movement; concept 706 Ant. failure, loss stroke [n2] seizure apoplexy, attack, collapse, convulsion, fit, shock; concepts 33,308 stroke [v] … New thesaurus
Stroke — Stroke, obs. imp. of {Strike}. Struck. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Stroke 9 — est un groupe de rock alternatif créé en 1989 à San Francisco. Sommaire 1 Histoire du groupe 2 Membres 3 Discographie 4 Charts … Wikipédia en Français
stroke — index calamity, expedient, maneuver (tactic), operation Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
Stroke — For other uses, see Stroke (disambiguation). Stroke Classification and external resources CT scan slice of the brain showing a right hemispheric ischemic stroke (left side of image). ICD 10 … Wikipedia
stroke — stroke1 S3 [strəuk US strouk] n ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(illness)¦ 2¦(swimming/rowing)¦ 3¦(sport)¦ 4¦(pen/brush)¦ 5 at a/one stroke 6 on the stroke of seven/nine etc 7 stroke of luck/fortune 8 stroke of genius/inspiration etc 9¦(hit) … Dictionary of contemporary English
