-
21 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
22 except
ik'sept 1. preposition(leaving out; not including: They're all here except him; Your essay was good except that it was too long.) unntatt, bortsett fra (at)2. verb(to leave out or exclude.) unnta, se bort fra- excepted- excepting
- exception
- exceptional
- exceptionally
- except for
- take exception to/at Iverb \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/1) unnta, gjøre unntak for2) gjøre innvendinger, komme med innsigelser• I except to\/against the statementexcepted utenom, unntatt, med unntak av• many people don't know much about literature, present company exceptedmange mennesker vet ikke stort om litteratur, utenom de nærværendeIIkonj. \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/1) utenom (å)2) men, bortsett fra at• I'd have come earlier, except I lost my wayjeg ville ha kommet før, men jeg rotet meg bortexcept to annet enn for åIIIprep. \/ɪkˈsept\/, \/ekˈsept\/utenom, unntatt, med unntak av, bare ikkeall except one alle utenom en, alle så nær som enexcept for bortsett fra, om ikke... hadde vært, utenom ikke du hadde vært her, hadde jeg gitt oppexcept that utenom at, bortsett fra at, men• it's right, except that the accents are omitted• I should buy a new suit, except that I have no moneyjeg skulle ha kjøpt en ny dress, hadde det ikke vært for at jeg ikke har penger -
23 grin
ɡrin 1. past tense, past participle - grinned; verb(to smile broadly: The children grinned happily for the photographer.)2. noun(a broad smile.) glis, flirgrine--------smilIsubst. \/ɡrɪn\/flir, glis, smilIIverb \/ɡrɪn\/1) flire, glise2) flekke tennenegrin and bear it gjøre gode miner til slett spill, bite tennene sammen ta noe med godt humørgrin at flire til, glise motgrin from ear to ear glise fra øre til øre, smile fra øre til øre, glise bredt, sette opp et stort smilgrin like a Cheshire cat flire fra øre til øre, glise bredtgrin with delight le av fryd -
24 much
comparative of; see moremyeImeget, mye, omtrent• did you have much difficulty in finding the house?det var bare tull, alt sammenso much for that! det var det!much difficulty may it do you ( spøkefullt) velbekomme, lykke til (ironisk), det kommer du nok til å få mye glede avII1) mye, megethun var svært mye\/betydelig eldre• is he much hurt?tusen (hjertelig) takk \/ mange takki høy grad mot min vilje \/ høyst ugjerne2) absolutt, avgjort, langt, uten tvildet ubetinget største beløpet \/ det avgjort største beløpet3) ( også pretty much, much as usual, much the same way) omtrent, nesten, noenlundedet spiller ingen rolle for meg \/ det er det samme for meghow much hvor mye, hvor høyt• how much do you love him?look much like se ut somdet ser nesten sånn ut \/ det er ikke langt i framuch as I like enda så godt jeg likermuch more langt mer, enda mer, for ikke å snakke ommuch less langt mindre, enda mindrebe not so much... as... være snarere... enn...think too much of oneself ha alfor høye tanker om seg selvIIImye, megetmye av det du sier, er sant• how much rain did you have yesterday?• did you have much difficulty finding the house?as much like (så) mye, så myedet sammejeg tenkte meg det \/ jeg kunne tenke meg det \/ jeg tenkte det nokas much again\/more en gang til så mye, dobbelt så mye, det dobbeltehow much hvor mye• how much are the apples?• how much does it all come to?• how much percent?• how much for this?if so much hvis så myemake much of få mye ut av, forstågjøre stort vesen\/nummer avutnytte (på beste måte), dra fordeler av, gjøre mest mulig ut av gjøre stas avmuch someone does something ( spøkefullt) særlig at noen gjør noe• much you know about it!not as much as ikke så mye som, ikke engangnot be up to much ikke være så mye å skryte av, ikke være noe viderenothing much ( hverdagslig) ikke noe spesielt, ikke noe av betydningnothing so much as mest av altnot much! ( hverdagslig) slett ikke!, absolutt ikke!, nesten aldri!not much of ikke akkurat, ikke noe viderenot so much as ikke så mye som, ikke engangso much så mye\/meget, så og så mye (om beløp, mengde e.l.)so much for ferdig med, takk og farvel, slik går det nåso much the better\/worse så mye bedre\/verre, så meget desto bedre\/verrethink much of something like noe, ha høye tanker om noethis\/that much så mye\/megetthus much så mye for så vidttoo much for mye, altfor myetoo much of a good thing for mye av det godewithout so much as uten så mye som -
25 pile
I 1. noun1) (a (large) number of things lying on top of each other in a tidy or untidy heap; a (large) quantity of something lying in a heap: There was a neat pile of books in the corner of the room; There was pile of rubbish at the bottom of the garden.) stabel, bunke, haug2) (a large quantity, especially of money: He must have piles of money to own a car like that.) formue; haugevis med2. verb(to make a pile of (something); to put (something) in a pile: He piled the boxes on the table.) stable, dynge- pile-up- pile up II(a large pillar or stake driven into the ground as a foundation for a building, bridge etc: The entire city of Venice is built on piles.) påle, pælIII noun(the thick soft surface of carpets and some kinds of cloth eg velvet: The rug has a deep/thick pile.) lobunke--------dynge--------haug--------hop--------påleIsubst. \/paɪl\/1) stabel, bunke, haug, såte2) (hverdagslig, om mengde eller nummer) bunke, mengde, masse, haug3) (stort) bygningskompleks, stor bygning, høy bygning4) formue, mye penger, store penger5) likbål6) ( elektronikk) element, batteri7) (fysikk, gammeldags) reaktor8) ( på mynt) bakside, revers9) (gammeldags, kull) mile10) (mekanikk, metall) pakettmake a\/one's pile tjene store penger, tjene masse penger, håve inn penger, tjene en formueIIsubst. \/paɪl\/1) ( på dyr) hår, bunnhår, pels, dun, ull2) ( på tøy e.l.) loIIIsubst. \/paɪl\/1) påle, pæl, søyle2) ( på gress) blad3) ( heraldikk) spiss, kileIVverb \/paɪl\/1) stable, legge i en haug2) lasse på, laste, lesse• pile more wood on, please3) overfylle, belesse, proppe full4) samle seg, hope seg opp5) velle, presse seg6) (mekanikk, metall) paketterepile arms ( militærvesen) koble geværer, sette geværer sammen (i pyramide)be piled with være (over)lesset medpile it on legge på, overdrive, smøre for tykt påpile on the agony ( hverdagslig) beskrive\/gjøre en trist situasjon enda tristerepile up stable opp hope seg opp, samles (sjøfart, hverdagslig) gå på grunn, strande -
26 strength
kraft--------makt--------styrkesubst. \/streŋθ\/1) styrke, kraft2) ( overført) styrke, sterk side3) kraft, krefter4) styrke, styrkegrad5) styrke, fasthet, holdbarhet6) ( om bemanning) styrke, antall7) ( handel) soliditetbe below strength være underbemannetbe in full strength eller be up to strength være fulltalligbe on the strength ( militærvesen) stå rulleførtbe unsparing of one's strength ikke spare på kreftenebeyond human strength utenfor menneskelig maktbring up to strength gjøre fulltalligfrom strength i en sterk posisjongain\/recover strength samle krefter, hente kreftergo from strength to strength bli bedre og bedre gå sin seiersgang, gå fra seier til seierin (great) strength i stort antallone's strength is flagging ens krefter begynner å avta(up)on the strength of med støtte av, i kraft avpå (grunn av)strength of will viljestyrketry one's strength at prøve kreftene sine på, måle kreftene sine motturn out in strength møte mannssterkt fremultimate tensile strength ( teknikk) maksimal strekkfasthet -
27 stroke
strəuk I noun1) (an act of hitting, or the blow given: He felled the tree with one stroke of the axe; the stroke of a whip.) slag, hogg2) (a sudden occurrence of something: a stroke of lightning; an unfortunate stroke of fate; What a stroke of luck to find that money!) lyn(nedslag); skjebnens ironi; lykketreff3) (the sound made by a clock striking the hour: She arrived on the stroke of (= punctually at) ten.) (klokke)slag4) (a movement or mark made in one direction by a pen, pencil, paintbrush etc: short, even pencil strokes.) (penne)strøk; blyantstrek5) (a single pull of an oar in rowing, or a hit with the bat in playing cricket.) åretak; slag6) (a movement of the arms and legs in swimming, or a particular method of swimming: He swam with slow, strong strokes; Can you do breaststroke/backstroke?) (svømme)tak7) (an effort or action: I haven't done a stroke (of work) all day.) slag, tak8) (a sudden attack of illness which damages the brain, causing paralysis, loss of feeling in the body etc.) slag(tilfelle)•II 1. verb(to rub (eg a furry animal) gently and repeatedly in one direction, especially as a sign of affection: He stroked the cat / her hair; The dog loves being stroked.) stryke, klappe2. noun(an act of stroking: He gave the dog a stroke.) kjærtegn, stryking, klappingslagIsubst. \/strəʊk\/1) stryking (med hånden), klapp2) kjærtegn, kosdifferent strokes for different folks ( hverdagslig) hver sin lyst\/smak, noen liker mora og noen liker dattera• well, I don't share your taste, but different strokes for different folksvel, jeg deler ikke din smak, men hver sin lystIIsubst. \/strəʊk\/1) slag, rapp2) hogg3) støt4) ( sport) slag5) (golf, også penalty stroke) straffeslag6) (klokke)slag7) (puls)slag, (hjerte)slag8) (vinge)slag9) ( teknikk) (stempel)slag10) (teknikk, i forbrenningsmotor) takt16) (roing, også stroke oar) stroke (bakerste roer i kapproingsbåt)17) anslag på skrivemaskin18) (skrå)strek19) brøkstrek20) strøkat a stroke eller at one stroke med ett (eneste) slag med ett slag, i ett slag, med ett, på en gangbe off one's stroke være i utakt være ute av slagdo a (good) stroke of business gjøre en god forretningkeep stroke ro i taktlittle strokes fell great oaks ( ordtak) liten tue kan velte stort lassnot do a stroke of work ikke gjøre et arbeidsslag ( overført) ikke legge to pinner i korson the stroke of på slagetpull\/row stroke ( roing) være strokeput someone off one's stroke forstyrre noen, distrahere noen bringe noen ut av fatningstroke of genius genistrek, genialt trekkstroke of luck lykketreff, kjempeflaksIIIverb \/strəʊk\/1) stryke, klappe2) stryke (med hånden) over3) kjærtegne, strykestroke down someone berolige noen, roe noen nedstroke someone the wrong way ( overført) stryke noen mot hårene, irritere noenIVverb \/strəʊk\/1) ( roing) ro taktåren, være stroke2) trekke en strek gjennom3) slå ned, trykke ned4) ( sport) slå (til) (en ball)stroke out stryke over, stryke ut (med en strek) -
28 tack
tæk 1. noun1) (a short nail with a broad flat head: a carpet-tack.) nellik-/pumpespiker2) (in sewing, a large, temporary stitch used to hold material together while it is being sewn together properly.) tråklesting3) (in sailing, a movement diagonally against the wind: We sailed on an easterly tack.) baug4) (a direction or course: After they moved, their lives took a different tack.) kurs2. verb1) ((with down, on etc) to fasten (with tacks): I tacked the carpet down; She tacked the material together.) stifte, feste med småspiker2) ((of sailing-boats) to move diagonally (backwards and forwards) against the wind: The boat tacked into harbour.) baute, kryssefeste--------tråkleIsubst. \/tæk\/1) stift, liten spiker (med stort hode), tegnestift (amer.)2) ( tekstil) tråklesting, nest3) provisorisk festing (av noe)4) (sjøfart, på seil) hals, halsbarm5) ( sjøfart og overført) kurs, retning6) metode, taktikk, fremgangsmåte7) (sjøfart, vending opp mot vinden) baut, stagvending8) ( sjøfart) slag (under krysning)9) klebrighet, bindeevne10) seletøy, ridetøybe on the port\/starboard tack seile for babords\/styrbords halserhang by a tack henge i en trådIIsubst. \/tæk\/( hverdagslig) matIIIsubst. \/tæk\/skrap, smørjeIVverb \/tæk\/1) spikre, stifte, feste med stift2) tråkle, neste3) ( sjøfart) stagvende, krysse, baute4) ( overført) endre kurs, forandre taktikk5) ( om lov e.l.) tilføye, legge til, hefte påtack about ( sjøfart) stagvende, gå over stag krysse, bautetack to port seile for babords halser -
29 the
ðə, ði(The form ðə is used before words beginning with a consonant eg the house or consonant sound eg the union ðə'ju:njən; the form ði is used before words beginning with a vowel eg the apple or vowel sound eg the honour ði 'onə)1) (used to refer to a person, thing etc mentioned previously, described in a following phrase, or already known: Where is the book I put on the table?; Who was the man you were talking to?; My mug is the tall blue one; Switch the light off!)2) (used with a singular noun or an adjective to refer to all members of a group etc or to a general type of object, group of objects etc: The horse is running fast.; I spoke to him on the telephone; He plays the piano/violin very well.)3) (used to refer to unique objects etc, especially in titles and names: the Duke of Edinburgh; the Atlantic (Ocean).)4) (used after a preposition with words referring to a unit of quantity, time etc: In this job we are paid by the hour.)5) (used with superlative adjectives and adverbs to denote a person, thing etc which is or shows more of something than any other: He is the kindest man I know; We like him (the) best of all.)6) ((often with all) used with comparative adjectives to show that a person, thing etc is better, worse etc: He has had a week's holiday and looks (all) the better for it.)•- the...- the...den--------det--------joIdeterm. foran konsonant, ubetont: \/ħə\/, \/ħ\/, vokallyd, betont: \/ħɪ\/, i betydning 10: \/ħiː\/1) ( svarer til bestemt form) -en (hankjønn), -a (hunkjønn), -et (intetkjønn), -ene (flertall)2) ( med bestemt form av substantiv) den, det, de• can you see the old man?3) ( med substantivert adjektiv) den, det, dede holdt en gudstjeneste til minne om den\/de døde• which river is the deepest?4) ( som eiendomspronomen) min5) ( i of-setninger)6) ( i retningsuttrykk)7) (the foran egennavn)8) en, et• he bought a car to the amount of £20009) per• they cost £10 the piecede koster £10 per stykk \/ de koster £10 stykket• are you the Mary Lewis?er du den kjente\/berømte Mary Lewis?han forklarete årsaken, men ikke den virkelige årsaken• the wretch!• the idiots!IIadv. foraonsonantlyd: \/ħə\/ eller \/ħ\/, foran vokallyd: \/ħɪ\/1) jo..., desto, jo..., jojo før du går til sengs, jo bedre vil du føle deg2) destoall the better desto bedrenone the wiser ikke (stort) klokerethe sooner the better jo før, jo bedre -
30 thing
affære--------forretning--------greie--------sak--------ting--------tingest--------vesenIsubst. \/θɪŋ\/1) ting, sak, greie (hverdagslig), dings (hverdagslig)2) ( abstrakt) ting, noe3) (litterært\/kunstnerisk) ting, sak4) vesen, skapning• hello, old thing!hei, gamle venn!• poor thing!• you stupid thing!5) ( i nektelser) ting, dugg, kvekk, døyt6) det, saken, forholdet, stillingen, tilstandendet er ikke som før i tiden \/ tingene er ikke slik de en gang varslik det er nå \/ som saken står nå• how are things?7) ( hverdagslig) greie, spesialinteresse• classical music isn't really my thing, you knowklassisk musikk er ikke akkurat min greie, vet dua close\/near thing på nære nippet, på hengende håreta thing of the past noe som tilhører fortidena thing or two ett og annetamong other things blant annetand another thing og forresten• and another thing, you must go shoppingog forresten, du må gå og handle... and things ( hverdagslig)... og sånt,... og alt mulig• he was mean to me, pulled my hair and thingshan var slem mot meg, lugget meg og alt muligbe all things to all men\/people ( om person) gjøre alle til lags, bety noe for alle bety noe for alle, kunne brukes av allebe hearing things høre stemmer, høre lyderbe only one thing for it bare være én løsning på detbe on to a good thing ha noe bra på gangbe seeing things ( om noe overnaturlig) innbille seg ting, se synerdo one's own thing ( hverdagslig) gjøre sin egen greiedo the...thing (amer.) gjøre den...rutinen• after he had done his man-of-the-world-thing, he fell asleepetter at han hadde gått gjennom verdensmannsrutinen sin, sovnet hando things to gjøre noe medfirst things first (la oss ta) det viktigste førstfor one thing for det førstehave a thing about være gal etter, være fortapt i, ha dilla påikke kunne tåle, ikke fikse, ha en fiks idé omin all things i ethvert henseende... is one thing,... is another... er én ting,... er noe ganske annet• compassion is one thing, mawkish sentimentality is anothermedynk er én ting, vammel sentimentalitet er noe ganske annetknow a thing or two ikke være tapt bak en vogn, ikke være født i gårmake a (big) thing of something gjøre et (stort) nummer av, lage oppstuss omof all things av alle tingone of those things slikt som skjer, sånt som skjer, sånt man må regne medone thing leads to another en ting fører til en annena poor thing but mine own forklaring: ikke så mye å skryte av, men jeg har i alle fall laget det\/den selvput things right si det som det er gjøre noe godt igjenstrike a good thing ( hverdagslig) gjøre et funn, fange\/skyte gullfuglentaking one thing with another når alt kommer til altthe thing is saken er den, spørsmålet\/problemet er• the thing is, can we get there in time? thething eller quite the thing god tone, tingenpå moten, innei form, vel(akkurat) det rette, akkurat hva som behøvesthings (saker og) tingeiendeler, greier, saker, bagasje, ting• pack up your things, we're leaving now!pakk sammen sakene dine, vi drar nå!klær, tøythings happen eller things will happen sånt skjerthings that go bump in the night ( om noe overnaturlig) uforklarlige lyderthings without us ytterverdentoo much of a good thing for mye av det godeyou lucky thing! din heldiggris!IIsubst. \/θɪŋ\/ eller Thing
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Hund — 1. A guate Hund ve laft se nit1 u2 an schlecht n is kua Schad. (Unterinnthal.) – Frommann, VI, 36, 63. 1) Verläuft sich nicht. 2) Und. 2. A klenst n Hund na hengt mer di grössten Prügel ou (an). (Franken.) – Frommann, VI, 317. 3. A muar Hüünjen a … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Norvégien — Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien norsk Parlée en … Wikipédia en Français
Langue norvégienne — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norsk — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Norvegien — Norvégien Cet article concerne la langue norvégienne. Pour le félin, voir Norvégien (chat). Norvégien Norsk Parlée en Norvège, (incluant le Svalbard et l île Jan Mayen) Région Europe Nombre de locuteurs … Wikipédia en Français
Digital Audio Broadcasting — (DAB) ist ein digitaler Übertragungsstandard für terrestrischen Empfang von Digitalradio. Es ist für den Frequenzbereich von 30 MHz bis 3 GHz geeignet und schließt daher auch die Verbreitung von Hörfunkprogrammen über Kabel und Satellit … Deutsch Wikipedia
Pierre runique de Kensington — Pierre runique de Kensington, 1910 Présentation Coordonnées … Wikipédia en Français
Pierre runique de kensington — Pierre runique de Kensington, 1910 Présentation Latitude Longitude Non renseigné ( … Wikipédia en Français
Gut (Subst.) — 1. Alles gut ist eines andern. – Petri, II, 7. 2. Altes Gut hinter rost gem Schloss macht neuen Adel mit blankem Tross. (Böhm.) 3. An eines Gutes Ansprach ist kein Verlust. – Klingen, 48 a, 1; Graf, 441, 332. Wer einen Rechtsanspruch an eine… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Til Ungdommen — is a poem by Norwegian poet and writer Nordahl Grieg (a distant cousin of the Norwegian composer Edvard Grieg). The poem was written in 1936; it is often referred to by its first line, Kringsatt av Fiender ( Surrounded by Enemies ). The poem was… … Wikipedia
Til Ungdommen — (Deutsch: Für die Jugend), auch Kringsatt av Fiender, ist ein Gedicht des norwegischen Schriftstellers und Journalisten Nordahl Grieg aus dem Jahr 1936. Die Liedfassung schuf der dänische Komponist Otto (Hübertz) Mortensen (1907–1986) im Jahr… … Deutsch Wikipedia