-
1 steal
sti:lpast tense - stole; verb1) (to take (another person's property), especially secretly, without permission or legal right: Thieves broke into the house and stole money and jewellery; He was expelled from the school because he had been stealing (money).) stjele, rane til seg2) (to obtain or take (eg a look, a nap etc) quickly or secretly: He stole a glance at her.) kaste et stjålent blikk på3) (to move quietly: He stole quietly into the room.) lure/liste/snike segIsubst. \/stiːl\/1) ( hverdagslig) godt kjøp, røverkjøp, funn, noe man har fått til spottpris2) (mest amer.) tyveri3) tyvegods, noe som er stjålet4) ( politikk) list5) ( politikk) kuppII1) stjele, rane til seg, lure seg til2) smugle, liste, lure, slippe, smette3) smyge seg, liste\/lure seg4) ( basketball) vinne ballen, snappe ballensteal a glance at somebody\/something kaste et stjålent blikk på noe(n)steal a march on skaffe seg et forsprang\/fordel fremfor, overliste i smugsteal away slippe unna, smette unna\/bortsteal someone's heart ( overført) stjele noens hjertesteal someone's thunder ta ordet ut av munnen på noen, bruke noens ideer, komme noen i forkjøpet (med å si noe) -
2 stole
-
3 stolen
-
4 wrong
roŋ 1. adjective1) (having an error or mistake(s); incorrect: The child gave the wrong answer; We went in the wrong direction.) galt, uriktig2) (incorrect in one's answer(s), opinion(s) etc; mistaken: I thought Singapore was south of the Equator, but I was quite wrong.) som tar feil3) (not good, not morally correct etc: It is wrong to steal.) galt4) (not suitable: He's the wrong man for the job.) gal, upassende5) (not right; not normal: There's something wrong with this engine; What's wrong with that child - why is she crying?) i veien, ikke normal2. adverb(incorrectly: I think I may have spelt her name wrong.) galt, feil3. noun(that which is not morally correct: He does not know right from wrong.) urett, (det som er) galt4. verb(to insult or hurt unjustly: You wrong me by suggesting that I'm lying.) krenke, gjøre urett (mot)- wrongful- wrongfully
- wrongfulness
- wrongly
- wrongdoer
- wrongdoing
- do someone wrong
- do wrong
- do wrong
- go wrong
- in the wrongfeil--------feilaktig--------forkjært--------gal--------usannIsubst. \/rɒŋ\/1) urett, urettferdighet2) fornærmelse3) ( jus) kriminalitet, overgrep4) ( gammeldags) skadebe in the wrong ta feildo (a person) wrong gjøre urett mot noendo wrong to skadeget in wrong with somebody (amer.) komme på kant med noen, falle i unåde hos noenin the wrong feilaktigskyldigretten visste at han var skyldig, men de kunne ikke bevise detknow right from wrong se ➢ right, 1a private wrong overgrep begått mot enkeltpersonera public wrong forklaring: forbrytelse mot fellesskapet statlig overgrepput somebody in the wrong legge skylden på noen, mistenkeliggjøre noen, stille noen i et ufordelaktig lystwo wrongs don't make a right man gjør ikke en urett godt igjen ved å begå en nythe wrong is not all on one side feilen ligger ikke bare på den ene sidenIIverb \/rɒŋ\/1) forurette, krenke2) begå urett mot, være urettferdig mot, gjøre urett, feilbedømme3) mistenkeliggjørebe wronged lide urettwrong somebody (out) of something urettvist berøve noen for noeIIIadj. \/rɒŋ\/1) urett, uriktig, galt, urettferdig2) vrang3) feil, feilaktig, gal, urett, uriktig4) ulagebe on the wrong road ha kommet på avveierget on the wrong side of somebody ta noen på feil måte komme på kant med noenget out on the wrong side of the bed stå opp med det gale benet førstget something down the wrong way få noe i vrangstrupenget the wrong version of something ( hverdagslig) misforstå noe, oppfatte noe feilgo the wrong way gå seg vill, komme feil gå galt forfalle, spore av ( om mat) sette seg i vrangstrupengo the wrong way about something begynne på feil måte, gripe saken feil an, begynne i gal endego the wrong way to work gå feilaktig til verksprove somebody wrong bevise at noen tar feilput somebody wrong with komme på kant medtake somebody the wrong way ta noen på feil måte misforstå noentake the\/a wrong course ( også overført) slå inn på feil vei, ta feil veiwith the wrong end first\/foremost bak fremIVadv. \/rɒŋ\/1) uriktig, urett2) feil, galt, ukorrektgo wrong komme på avveier, spore av mislykkes, slå feil ( hverdagslig) gå i stykker( om mat) bli skjemt -
5 burglar
-
6 burglary
plural - burglaries; noun ((an act of) illegally entering a house etc to steal: He has been charged with burglary.) innbrudd(styveri)subst. \/ˈbɜːɡlərɪ\/innbrudd, innbruddstyveri -
7 filch
fil(to steal something, especially of little value: Who has filched my pen?) rappe, stjeleverb \/fɪltʃ\/knabbe, raske, rappe -
8 habit
'hæbit1) (something which a person does usually or regularly: the habit of going for a walk before bed; an irritating habit of interrupting.) (sed)vane, tilbøyelighet2) (a tendency to do the same things that one has always done: I did it out of habit.) (sed)vane3) (clothes: a monk's habit.) habitt, ordensdrakt•- habitual- habitually
- from force of habit
- get someone into
- get into
- out of the habit ofdrakt--------vaneIsubst. \/ˈhæbɪt\/1) vane, tilbøyelighet, tendens, sedvane2) ( botanikk eller zoologi) (karakteristisk) voksemåte3) ordensdrakt, munkedrakt, nonnedrakt4) ( gammeldags) (kles)drakt, habitt5) ( hverdagslig) misbruk (av narkotika), rusmiddelavhengighet6) (gammeldags, også habit of body) kroppsbygning, konstitusjon, habitusbe in the habit of ha for vane å, pleieby habit av gammel vane, vanemessigcreature of habit vanemenneske, vanedyran entrenched habit en inngrodd vanefall into a habit eller get into a habit få noe for vane, legge seg til en vaneforce of habit se ➢ force, 1from (sheer) force of habit av gammel vaneget out of the habit of eller break oneself of the habit of venne seg av med å, sluttematter of habit vanesakIIverb \/ˈhæbɪt\/1) (i)kle seg2) ( gammeldags) bebo -
9 hijack
1. verb1) (to take control of (an aeroplane) while it is moving and force the pilot to fly to a particular place.) kapre2) (to stop and rob (a vehicle): Thieves hijacked a lorry carrying $20,000 worth of whisky.) overfalle og rane3) (to steal (something) from a vehicle: Thieves hijacked $20,000 worth of whisky from a lorry.) rane2. noun(the act of hijacking.) (fly)kapring- hijackerkapreIsubst. \/ˈhaɪdʒæk\/ eller highjackkapringIIverb \/ˈhaɪdʒæk\/ eller highjack1) kapre (fly e.l.)2) ( under transport) stjele, plyndre3) (spesielt amer.) bortføre, kidnappe4) forklaring: ta over organisasjon e.l. med makt eller på uredelig vis for å fremtvinge kursendring5) tvinge, presse -
10 housebreaker
-
11 impel
im'pelpast tense, past participle - impelled; verb(to urge or force: Hunger impelled the boy to steal.) drive, tvingeverb \/ɪmˈpel\/1) drive, egge, tvinge, tilskynde2) drive fremimpel to drive til, tvinge til -
12 intend
in'tend 1. verb1) (to mean or plan (to do something or that someone else should do something): Do you still intend to go?; Do you intend them to go?; Do you intend that they should go too?) ha i sinne, ha til hensikt2) (to mean (something) to be understood in a particular way: His remarks were intended to be a compliment.) skulle oppfattes som3) ((with for) to direct at: That letter/bullet was intended for me.) ha adresse til, være bestemt for•- intent2. noun(purpose; what a person means to do: He broke into the house with intent to steal.) hensikt, formål- intentional
- intentionally
- intentlyakte--------tilsikteverb \/ɪnˈtend\/1) akte, ha til hensikt, tenke• what do you intend to do?• was this intended?2) menejeg mente ikke noe vondt \/ jeg hadde ingen vonde hensikter• is it intended to invite him?3) sikte (til), henvende seg4) ville, mene, bestemmedet er meningen at du skal ha\/få denne bokenvi vil\/har bestemt at du skal gjøre det5) ( litterært) mene, sikte til, referere til• what did you intend by that? -
13 intent
-t1) ((with on) meaning, planning or wanting to do (something): He's intent on going; He's intent on marrying the girl.) oppsatt på2) ((with on) concentrating hard on: He was intent on the job he was doing.) ivrig opptatt av, fordypet ihensiktIsubst. \/ɪnˈtent\/( spesielt jus) formål, hensikt, intensjon, forsettto all intents and purposes praktisk talt, faktisk, i alt vesentlig, så godt somwith felonious intent ( jus) med forbrytersk hensiktwith good\/evil intent i god\/ond hensiktIIadj. \/ɪnˈtent\/spent oppmerksom, spentintent on\/upon helt innstilt på, ivrig opptatt av\/fordypet i -
14 lesson
'lesn1) (something which is learned or taught: The lesson which we learned from the experience was never to trust anyone.) lekse; lærepenge2) (a period of teaching: during the French lesson.) time, leksjon3) (a part of the Bible read in church: He was asked to read the lesson on Sunday morning.) bibeltekstleksjon--------lærepenge--------undervisningstimeIsubst. \/ˈlesn\/1) leksjon, time, undervisningstime2) lekse, hjemmelekse3) ( overført) lekse, lærepenge, irettesettelse, skrape4) ( kirkelig) bibeltekst, lektie, bibelstykkedo\/learn\/prepare one's lessons gjøre lekser, lære leksene, lese lekser, øve på leksenegive a lesson on holde en time omgive lessons gi timer (i et fag)underviselesson in music musikkleksjon, musikktimeread somebody a lesson ( hverdagslig) gi noen en overhaling, gi noen en skjennepreken, lese leksene for noenset the lesson gi lekse (til neste gang)take a lesson from something ta lærdom av noetake private lessons from\/of\/with somebody ta privattimer for\/hos noenteach somebody a lesson gi noen en lærepenge, lære noen en lekseIIverb \/ˈlesn\/ ( gammeldags)1) irettesette, lekse opp2) (amer.) undervise, gi timer -
15 light-fingered
adjective (inclined to steal things.) tyvaktigadj. \/ˈlaɪtˌfɪŋɡəd\/, \/ˌlaɪtˈfɪŋɡəd\/1) langfingret, tyvaktig2) fingerferdig, fingernem -
16 loot
lu:t 1. noun(something which is stolen: The thieves got away with a lot of loot.) bytte, tyvegods2. verb(to rob or steal from (a place): The soldiers looted the shops of the captured town.) (ut)plyndre, ta som byttebytte--------plyndre--------rovIsubst. \/luːt\/1) ( også overført) bytte, rov, tyvegods, ransutbytte2) (slang, om penger) grunker, grynIIverb \/luːt\/1) plyndre, utplyndre, røve2) ta som bytte3) (amer., indisk) rane -
17 march
(the third month of the year, the month following February.) marsmarsj--------marsjereIsubst. \/mɑːtʃ\/1) opptog, tog2) lang og slitsom ferd, lang vandring3) ( musikk) marsj4) ( overført) fremgang, fremskritt, utvikling, gangby slow marches i korte dagsmarsjercolumn of march se ➢ columngain\/steal a march on ( også overført) få et forsprang (på), overlistea line of march marsjrute, marsjretningon the march på fremmarsj, på vei ( overført) i fremgang, i gangIIsubst. (i flertall: marches) \/mɑːtʃ\/grense, grenselandthe Welsh Marches grenselandet mellom England og WalesIIIverb \/mɑːtʃ\/1) marsjere2) toge, skride, vandre3) ( overført) gå fremover, avansere4) få til å marsjere, føre, sende avgårde5) få til å bryte oppeasy march! marsj i mak!forward march! eller quick march! fremad marsj!march for marsjere mot\/tilmarch off føre bort, dra avgårde medmarch on gå fremovermarch past defilere forbiready to march marsjklarIVverb \/mɑːtʃ\/grensemarch (up)on\/with grense til -
18 pilfer
'pilfə(to steal (small things): He pilfered enough pieces of wood from the factory to make a chair.) rappe, naske- pilfererverb \/ˈpɪlfə\/naske, rappe -
19 pinch
pin 1. verb1) (to squeeze or press tightly (flesh), especially between the thumb and forefinger: He pinched her arm.) klype2) (to hurt by being too small or tight: My new shoes are pinching (me).) klemme, trykke3) (to steal: Who pinched my bicycle?) rappe, knabbe2. noun1) (an act of pinching; a squeeze or nip: He gave her a pinch on the cheek.) klyp2) (a very small amount; what can be held between the thumb and forefinger: a pinch of salt.) klype•- pinched- feel the pinchklemme--------klype--------knipeIsubst. \/pɪn(t)ʃ\/1) knip, kniping, klyp, klyping2) klype3) knipe, klemme, nød, trengsmål4) trykk, press5) ( slang) fakking, kniping, arrestasjon6) ( slang) knabbing, stjeling, tyveriat a pinch når det kniper om nødvendigfeel the pinch kjenne pengemangelengive a pinch knipe, knipe tilin a pinch (amer.) når det kniper om nødvendigIIverb \/pɪn(t)ʃ\/1) knipe, klype2) klemme, trykke, trenge3) være gjerrig, være sparsommelig4) ( hverdagslig) knabbe, stjele5) (slang, om forbryter) knipe, fakke6) (hesteveddeløp, om hest) presse til det yttersteknow where the shoe pinches vite hvor skoen trykkerpinch and scrape spinke og sparebe pinched for something ha for lite av noepinched with cold\/hunger medtatt av kulde\/sultpinch off knipe avpinch pennies være sparsommelig\/gjerrig -
20 plunder
1. verb(to rob or steal from (a place): The soldiers plundered and looted (the city).) plyndre, røve2. noun(the things stolen: They ran off with their plunder.) (ut)byttebytte--------plyndre--------plyndring--------rovIsubst. \/ˈplʌndə\/1) plyndring2) utbytte, gevinst (slang)3) (spesielt amer., dialekt) eiendeler, pikk og pakkIIverb \/ˈplʌndə\/plyndre, røve, rane, stjeleplunder of plyndre for
- 1
- 2
См. также в других словарях:
steal´er — steal «steel», verb, stole, sto|len, steal|ing, noun. –v.t. 1. to take (something) that does not belong to one; take dishonestly: »Robbers stole the money. Who steals my purse, st … Useful english dictionary
Steal — (st[=e]l), v. t. [imp. {Stole} (st[=o]l); p. p. {Stolen} (st[=o] l n); p. pr. & vb. n. {Stealing}.] [OE. stelen, AS. stelan; akin to OFries. stela, D. stelen, OHG. stelan, G. stehlen, Icel. stela, SW. stj[ a]la, Dan. sti[ae]le, Goth. stilan.] 1.… … The Collaborative International Dictionary of English
steal — steal, *pilfer, filch, purloin, lift, pinch, snitch, swipe, cop are comparable when they mean to take another s possession without right and without his knowledge or permission. Steal, the commonest and most general of the group, can refer to any … New Dictionary of Synonyms
steal — ► VERB (past stole; past part. stolen) 1) take (something) without permission or legal right and without intending to return it. 2) give or take surreptitiously or without permission: I stole a look at my watch. 3) move somewhere quietly or… … English terms dictionary
steal — [stēl] vt. stole, stolen, stealing [ME stelen < OE stælan, akin to Ger stehlen, prob. altered < IE base * ster , to rob > Gr sterein, to rob] 1. to take or appropriate (another s property, ideas, etc.) without permission, dishonestly, or … English World dictionary
steal — vt stole, sto·len, steal·ing [Old English stelan]: to take or appropriate without right or consent and with intent to keep or make use of see also robbery, theft Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996 … Law dictionary
steal — steal; steal·able; steal·age; steal·er; steal·ing·ly; … English syllables
Steal — (st[=e]l), v. i. 1. To practice, or be guilty of, theft; to commit larceny or theft. [1913 Webster] Thou shalt not steal. Ex. xx. 15. [1913 Webster] 2. To withdraw, or pass privily; to slip in, along, or away, unperceived; to go or come furtively … The Collaborative International Dictionary of English
Steal — may refer to: * Theft * The gaining of a stolen base in baseball * Steal (basketball), a situation when the defensive player actively takes possession of the ball from the opponent s team * In professional sports, a steal is a draft pick who… … Wikipedia
steal — O.E. stelan to commit a theft (class IV strong verb; past tense stæl, pp. stolen), from P.Gmc. *stelanan (Cf. O.S. stelan, O.N., O.Fris. stela, Du. stelen, O.H.G. stelan, Ger. stehlen, Goth. stilan), of unknown origin. Most IE words for steal… … Etymology dictionary
Steal — (st[=e]l), n. [See {Stale} a handle.] A handle; a stale, or stele. [Archaic or Prov. Eng.] [1913 Webster] And in his hand a huge poleax did bear. Whose steale was iron studded but not long. Spenser. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English