-
1 молодые
små, ungfolk -
2 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
3 small
smo:l1) (little in size, degree, importance etc; not large or great: She was accompanied by a small boy of about six; There's only a small amount of sugar left; She cut the meat up small for the baby.) liten, i småbiter2) (not doing something on a large scale: He's a small businessman.) i liten målestokk, mindre betydelig3) (little; not much: You have small reason to be satisfied with yourself.) liten, ikke mye4) ((of the letters of the alphabet) not capital: The teacher showed the children how to write a capital G and a small g.) liten (bokstav), små (bokstaver)•- small arms
- small change
- small hours
- smallpox
- small screen
- small-time
- feel/look smallliten--------ubetydeligIsubst. \/smɔːl\/bare i uttrykkin small i liten skalathe small of the back korsryggenthe small of the leg smalleggenIIadj. \/smɔːl\/1) liten, små, små-2) spinkel, sped, tynn, smal3) ubetydelig, uvesentlig, bagatellmessig4) ( om antall) lavt, lite5) beskjeden, enkel6) smålig, småskåren7) liten, ynkelig, stakkarslig, skamfull8) svak, utvannet, kraftløs9) ( om lyd eller stemme) tynn, svak, forsiktig, lavfeel small kjenne seg ubetydelig være skamfulllook small se ynkelig uta small matter en fillesak, en bagatellsmall natured smålig, lumpensmall people små(kårs)folksmall potatoes ( hverdagslig) småtterier, bagateller, blåbærsmall print liten skrift, fint trykksmall rain lett regnsmall screen ( hverdagslig) TVsmall wonder intet under, ikke (så) rartIIIadv. \/smɔːl\/1) lite, smått2) i små biter3) ( om stemme) lavt, lavmælt, spaktcut something small skjære noe i småstykkersing small ( overført) dempe seg, endre tonen opptre beskjedent -
4 beady
adjective ((of eyes) small and bright: the beady eyes of the bird.) små, stikkende (øyne)adj. \/ˈbiːdɪ\/1) ( mest om øyne) små, runde og glitrende2) perlebesatt, perleprydetbeady eyes forklaring: små, blanke øynea beady look et skarpt, gjennomtrengende blikk -
5 tootle
Isubst. \/ˈtuːtl\/1) (små)berting, (små)tuting2) forklaring: det å lage små, gjentagende lyder på et instrument3) ( om fugl) klukking4) prating, småprat(ing)5) ( hverdagslig) småslentring, rusling, tuslingIIverb \/ˈtuːtl\/1) berte, tute2) spille på fløyte3) ( om fugl) klukke4) småprate5) ( hverdagslig) småslentre, rusle, tusletootle along rusle av gårde, putle seg av gårde• 'bye guys, I'd better tootle along nowha det, folkens, jeg får stikke nåtootle around ( hverdagslig) tusle rundt stikke, gå igjentootle off rusle av sted -
6 bird's-eye
subst. \/ˈbɜːdzaɪ\/1) ( botanikk) forklaring: plante med små, runde, fargerike blomster2) forklaring: tobakk skåret i biter som ligner øyne3) ( tekstilteknikk) fugleøyemønster, små prikker på mørk bunn -
7 dimple
'dimpl(a small hollow especially on the surface of the skin: She has a dimple in her cheek when she smiles.) smilehull, kløft i haken, liten fordypningsmilehullIsubst. \/ˈdɪmpl\/1) smilehull2) liten grop\/fordypningIIverb \/ˈdɪmpl\/1) lage groper (i), lage små fordypninger (i)2) ( om vann) kruse(s), lage små ringer i3) vise smilehull -
8 dismount
-
9 dole
dəul 1. verb((usually with out) to hand or give out shares of: She doled out the food.) dele ut2. noun((with the) a slang word for the payment made by the state to an unemployed person: He's on the dole.) arbeidsledighetstrygdIsubst. \/dəʊl\/1) utdeling (av mat eller penger), almisse, nådegave2) forklaring: noe som utdeles i små posjoner3) arbeidsledighetstrygd, stønad4) ( gammeldags) lodd, skjebnebe on the dole motta arbeidsledighetstrygd, være arbeidsledigIIsubst. \/dəʊl\/ (gammeldags, poetisk) sorg, smerte, kvidemake dole klage, jamre segIIIverb \/dəʊl\/bare i uttrykkdole out ( spesielt om almisser) dele ut (i små porsjoner) -
10 hour
1) (sixty minutes, the twenty-fourth part of a day: He spent an hour trying to start the car this morning; She'll be home in half an hour; a five-hour delay.) time2) (the time at which a particular thing happens: when the hour for action arrives; He helped me in my hour of need; You can consult him during business hours.) tid(spunkt), stund•- hourly- hour-glass
- hour hand
- at all hours
- for hours
- on the hourtimesubst. \/ˈaʊə\/1) time2) tidspunkt, tid, klokkeslett• at what hour will you come?3) tid, stunddet hendte i lunsjtiden, det hendte i lunsjen4) ( skolevesen) skoletime, undervisningstime5) en times avstand6) ( astronomi) forklaring: 15 grader lengde eller rektascensjon7) ( katolsk) tidebønner8) ( om urverk) timeslagafter hours etter stengetid etter vanlig arbeidstid etter skoletidat all hours (of the day and night) hele tiden, til alle tider på døgnet, døgnet rundtat an early hour (of the day) tidlig, tidlig på dagenat such a late hour så sent (på kvelden)at such an hour of the day på denne tiden av døgnetat this hour på denne tidenby the hour i timevis, i timesvis per time, på timebasisevery hour hver time, en gang i timenflexible working hours fleksitid, fleksibel arbeidstidfor hours (together) eller for hours and hours i timesvis, i timevisthe hour has come timen er kommet, tiden er innehours arbeidstid, åpningstid, kontortid, skoletid, konsultasjonstid, treningstid, lesetidin a good hour i en lykkelig stundin an evil hour i en ulykkelig stund, på et uheldig tidspunktin the small hours i de små (natte)timerkeep early hours være A-menneske være tidlig ute, være tidlig på'nkeep late hours være B-menneske være sen av seg, være treg, komme ofte for sentkeep regular\/good hours ha gode rutiner, leve et rutinert liv, leve et regelmessig liv, ha faste rutiner være punktlig\/presislate hours ( også) sen stengetidthe man of the hour dagens helt, dagens mannnot within hours ikke på mange timeron the hour på slaget, på timenhver hele time, en gang i timenout of hours utenfor arbeidstidenthe question of the hour øyeblikkets spørsmål, dagens spørsmål, det aktuelle spørsmåletthe small hours de små timer, nattetimenetwenty-four hours et døgn, tjuefire timerunsocial hours ubekvem arbeidstidwinged hours flyktige timer, korte stunderwithin the hour innen en time, på timen -
11 importunity
subst. \/ˌɪmpɔːˈtjuːnətɪ\/1) innpåslitenhet, pågåenhet, påtrengthet2) (små)masingimportunities (små)masing -
12 minor
1. adjective1) (less, or little, in importance, size etc: Always halt when driving from a minor road on to a major road; She has to go into hospital for a minor operation.) mindre (betydelig), underordnet2) ((American) a secondary subject that a student chooses to study at university or college: Her major is in physics, but she has a minor in computer science.) støttefag; studieretningsfag2. verb((American) to study something as a minor subject: He is minoring in French.) ta som støttefag3. noun(a person who is not yet legally an adult.) mindreårig, umyndig- minority- be in the minoritybarn--------liten--------mindre--------mindreårig--------ubetydeligIsubst. \/ˈmaɪnə\/1) ( jus) umyndig person, mindreårig2) (universitet, amer.) grunnfag, mellomfag, støttefag3) (universitet, amer.) forklaring: student som leser noe som grunnfag, mellomfag eller støttefaghan tar historie som mellomfag \/ han har historie mellomfag4) ( musikk) moll5) ( logikk) undersetning, underbegrepminor in (universitet, amer.) ta grunnfag i, ta mellomfag i, ta støttefag i ha grunnfag i, ha mellomfag i, ha støttefag iIIadj. \/ˈmaɪnə\/1) mindre, underordnet, lavere, små-, mindre betydelig, mindre viktig, mindre alvorlig, mindre farligsmåjusteringer \/ mindre justeringer2) ( jus) umyndig, mindreårig3) ( musikk) moll-, moll• A minor4) ( musikk) liten, lite5) (britisk, gammeldags, ved privatskole)forklaring: den yngste av to brødre eller to gutter med samme etternavnden yngre Brown \/ den yngste av Brown-guttene6) ( logikk) under-Friars Minor ( kirkehistorie) minoritter, fransiskanere, fransiskanermunkerin a minor key i moll, mollstemt (overført, om fortelling, persons liv e.l.) begivenhetsløsin a minor league ( overført) i en lavere klasse, av dårligere kvalitetminor premise ( logikk) undersetningthe minor prophets de små profeterminor term ( logikk) underbegrep -
13 scuffle
(a confused fight usually between a few people using their fists, feet etc: The two men quarrelled and there was a scuffle.) mølje, håndgemeng, slagsmålIsubst. \/ˈskʌfl\/1) (små)slåssing, kort slagsmål,, håndgemeng, tumult, batalje, brudulje2) sjokking, subbing, tassing, sleping med føttene3) ( hagebruk) skuffe, skyffelIIverb \/ˈskʌfl\/1) (små)slåss2) sjokke, subbe, tasse, slepe med føttene3) drive, fare, jage -
14 small-time
adjective ((of a thief etc) not working on a large scale: a small-time crook/thief.) små-(tyv)adj. \/ˈsmɔːltaɪm\/( hverdagslig) ubetydelig, andreklasses, annenrangs, elendig, av dårlig kvalitet, skarve, amatør-, små-, dusin- -
15 smile
1. verb(to show pleasure, amusement etc by turning up the corners of the mouth: He smiled warmly at her as he shook hands; They all smiled politely at the joke; He asked her what she was smiling at.) smile2. noun(an act of smiling, or the resulting facial expression: `How do you do?' he said with a smile; the happy smiles of the children.) smil- smiling- be all smilessmil--------smileIsubst. \/smaɪl\/smilbe all smiles smile fra øre til øre, smile rundtflash a smile at somebody smile strålende til noenhan hadde lykken\/hellet med seg, lykken smilte til hamwry smile skjevt smil, ironisk smilIIverb \/smaɪl\/1) smile2) forklaring: gi uttrykk for noe gjennom et smil3) være blid, se imøtekommende utsmile at smile tilsmile away jage bort med et smilsmile on se mildt på, se velvillig på smile tilsmile (up)on ( overført) smile mot, smile til, anerkjennesmile one's approval ( også) smile samtykkende, smile anerkjennende -
16 smite
Isubst. \/smaɪt\/(gammeldags, litterært) (voldsomt) slagII1) slå, ramme2) slå ned, drepe3) ( overført) treffe, møtesmite hip and thigh fare voldsomt fremsmite (up)on slå på, dunke påsmite someone's head off hugge hodet av noen -
17 stud
I noun(a collection of horses and mares kept for breeding.) avlsdyr/-hestII 1. noun1) (a knob, or nail with a large head, put into the surface of something as a protection or decoration etc: metal studs on the soles of football boots; a belt decorated with studs.) nagle, pigg, brodd2) (a type of button with two heads for fastening a collar: a collar stud.) krageknapp2. verb(to cover with studs: The sky was studded with stars.) beslå med, besette tett medpigg--------stutteriIsubst. \/stʌd\/1) (heste)stutteri2) ( om hester) stall3) ( også stud horse) avlshingst4) ( også stud dog) avlshund5) (overført, slang) hingst (sexy, viril mann)stand\/be at stud eller stand\/be in stud være avlshingst, være avlshundIIsubst. \/stʌd\/1) (spesielt til dekorering, møbelsnekring e.l.) nagle, stift, spiker, bolt2) løs krageknapp, løs skjorteknapp3) (til fotballsko, oftest i flertall) knott, skruknott4) knott, pigg, brodd5) ( på bildekk) pigg6) tapp, kam7) stolpe, kjettingstiver, stolpekjetting8) pinnebolt, pinneskrueIIIverb \/stʌd\/1) beslå med små spiker, pryde med små spiker2) forsyne med pigger3) overstrø, bestrø4) ( overført) spekke, fylle -
18 argufy
verb \/ˈɑːɡjʊfaɪ\/(hverdagslig, humoristisk, dialekt) (små)kjekle, småkrangle -
19 bergamot
subst. \/ˈbɜːɡəmɒt\/1) ( om plantearten Citrus bergamia) bergamott, bergamottappelsin, bergamottolje2) (amer., om urten Mentha citrata) bergamott, bergamottolje3) ( om pæresort) prinsepære, bergamottpære4) forklaring: fellesbetegnelse på små, runde pærer -
20 bit
bitpast tense; = bitestykkeIsubst. \/bɪt\/1) ( om verktøy) egg, skjær, bor, høveljern2) nøkkelskjegg3) ( på bissel) bitt4) munnstykkedraw bit stramme tøylenetake the bit between one's teeth ta i, bite sammen tennene sette seg på bakbenaIIsubst. \/bɪt\/1) stykke, del, bit• where does this bit belong?jeg har gjort min del allerede, jeg har gjort mitt allerede2) (amer., hverdagslig) forklaring: 12,5 cent3) ( om tid) et øyeblikk, en (liten) stund4) (amer., slang) straff, fengselsdoma bit ( hverdagslig) litt, noe, en smule, en anelsea bit of a\/an en liten, en slagsa bit of advice et lite råda bit of all right (britisk, slang) snadder, (lite) bra, godt, fint• that girl's a bit of all right, isn't she?er den jenta der ganske snadder, eller?hun var litt av et støkke \/ hun var litt av ei skreppea (little) bit of fluff (hverdagslig, gammeldags) litt av ei rype ( slang) forfengelig jente ( slang) lett på trådena nice bit of money en pen sumbe a nasty bit of work eller be a nasty piece of work ( hverdagslig) være en slu fisk, være en bølle, være avskyeligbit by bit litt etter litt, bit for bit, litt om gangen, stykke for stykke, pø om pøbits and pieces småtteri, småting, litt av hvertbits of ( om mennesker) bitteliten, svært ungde små barnerumpene\/jentungene sprang omkring overaltevery bit hvert grann, til minste detaljevery bit as akkurat\/minst like, nøyaktig like, vel såfly to bits gå i tusen biter, gå i stykker, gå i knasfour bits 50 centgo to bits eller come to bits gå i stykkerhave a bit of fun (with somebody) tøyse\/tulle (med noen)vi bare fleiper, vi bare morer ossmake one's bit ( hverdagslig) tjene penger, skaffe grynnot a bit ( hverdagslig) ingenting, ikke spor, absolutt ikke, ikke i det hele tatt, ikke noenot a bit of it (britisk, hverdagslig) overhodet\/absolutt ikke, på ingen måte, ikke i det hele tattnot the least little bit ikke det aller minstepull to bits ( hverdagslig) plukke fra hverandre, plukke i stykkerquite a bit ganske mye, en hel delsix bits 75 centtwo bits 25 centIIIsubst. \/bɪt\/( EDB) bitIVverb \/bɪt\/1) bisle, venne hesten til bisselet2) kue, tøyleVverb \/bɪt\/pret. og (gammeldags) perf. part. av ➢ bite, 2
См. также в других словарях:
SMA — ist: die Abkürzung für: Spätmittelalter Sergeant Major of the Army Militärischer Dienstgrad Das Ordenskürzel der Ordensgemeinschaft Gesellschaft der Afrikamissionen (lateinisch Societas Missionariorum Africae SMA) Splittmastixasphalt Styrol… … Deutsch Wikipedia
små — adj., t, små; i stort og småt; både store og små; små to kilometer … Dansk ordbog
SMA — may stand for: * Styrene Maleic Anhydride, a copolymer with high heat properties * Saint Mary s Academy, Rawalpindi, a private English medium school in Pakistan * Saint Mary s Academy, Dominica, a private high school in the island of Dominica, in … Wikipedia
sma — sma; sma·rag·dine; sma·rag·dite; … English syllables
SMA — puede referirse a: San Miguel el Alto, municipio de Jalisco SMA, un tipo de conector roscado para cable coaxial; Aeropuerto de Santa María (Portugal), en su código IATA. Esta página de desambiguación cataloga artículos relacionados con el mismo… … Wikipedia Español
SMA — (англ. Shared Memory Architecture) вариант исполнения компьютерной архитектуры при которой графический процессор не имеет собственной (dedicated) памяти (GRAM), а использует оперативную память (RAM) компьютера наряду с центральным… … Википедия
SMA) — SMA). См. Сварка в защитной атмосфере. (Источник: «Металлы и сплавы. Справочник.» Под редакцией Ю.П. Солнцева; НПО Профессионал , НПО Мир и семья ; Санкт Петербург, 2003 г.) … Словарь металлургических терминов
SMA — SMA: DIN Kurzzeichen für Kunststoffe aus Styrol Maleinsäureanhydrid Copolymeren … Universal-Lexikon
SMA — in nummis Iuliani, signata moneta Antiochiae: uti SMAB, in Constantini M. idem notar. B. tamen Monetarii index est. Car. du Fresne Dissertatione de infer. aevi Numismatibus … Hofmann J. Lexicon universale
smȁk — m 〈N mn smàkovi〉 konačan kraj, smaknuće ⃞ {{001f}}nije ∼ svijeta u neposrednoj situaciji u zn. nema žurbe, ima vremena da se sve obavi polagano i smireno; (to je, bit će i sl.) ∼ svijeta konac svijeta kao posljedica velike katastrofe … Veliki rječnik hrvatskoga jezika
šmȁrn — m reg. 1. {{001f}}kulin. slastica od drobljenih palačinki sa šećerom ili džemom 2. {{001f}}pren. bezvrijedna stvar, loša izvedba; tričarija (kazališna predstava, tekst i sl.) ✧ {{001f}}njem … Veliki rječnik hrvatskoga jezika