-
1 biseta porca
bisēta porca dicitur, cuius a cervice setae bifariam dividuntur, Paul. ex Fest. 33, 12.
-
2 decresco
dē-crēsco, crēvī, crētum, ere, im Wachstum abnehmen, I) im engern Sinne, v. eigentlichen Wachstum in der Natur (Ggstz. crescere), ostreis et conchyliis omnibus contingere, ut cum luna pariter crescant pariterque decrescant, Cic. de div. 2, 33. – II) im weitern Sinne, der Größe, der Höhe, dem Umfang, der Menge, Zahl usw. nach abnehmen, wieder od. immer kleiner werden, von seiner Größe usw. verlieren, sich vermindern, entschwinden, fallen, a) im Sinne des Wiederkleinerwerdens (Ggstz. crescere, augeri), v. Holze, contignationes umore crescentes aut siccitate decrescentes, Vitr.: v. Quellen, Gewässern, fons ter in die statis auctibus ac deminutionibus crescit decrescitque, Plin. ep.: fons eodem quo Nilus modo ac pariter cum eo decrescit augeturque, Plin.: decrescit fons multum ex nocturno calore, Curt.: decrescunt aestus, Varro LL.: aestus ad mensuram crescit iterumque decrescit, Sen.: decrescentia flumina, nicht weiter übergetretene, Hor. – v. Feuer, globus (ignis) paulatim decrescens, Mela. – v. Monde, si modo luna decrescit, Col.: decrescente lunā (Ggstz. crescente lunā), Col. – v. Tage, ut dies crevit decrevitque, Plin. ep. – v. Krankheiten, donec morbus decrescere incipiat, Cels.: si febris non decrescit, sed crescere desiit, Cels. – b) im Sinne des Immerkleinerwerdens, α) der Größe, dem Umfange, dem Grade nach, uncus aratri ferreus occulte decrescit in arvis, Lucr.: surgit humus; crescunt loca decrescentibus undis, Ov.: fugiunt e corpore setae; cornua decrescunt, werden kleiner u. kleiner (so daß sie endlich ganz verschwinden), Ov.: accidit ut corpora quamlibet ardua et excelsa procerioribus admota decrescant, Plin. pan. – poet. v. Örtl., die durch die Entfernung von ihnen unserem Auge immer kleiner vorkommen, iam linquitur Aetna totaque decrescit refugo Trinacria visu, Claud. rapt. Pros. 1, 189 sq. ( dagegen Stat. Ach. 2, 308 jetzt Queck decedere). – v. Abstr., valetudo decrescit, accrescit labor, Plaut.: tantum animorum nobis in dies decrescit, Liv.: ut possitis aestimare, in quantum cotidie ingenia decrescant, Sen. rhet.: admiratio decrescit, Quint.: ne a potentissimis ad levissima decrescat oratio, Quint. – β) der Menge, Summe nach, semper pudici decrescet mihi turba chori? Stat. silv. 2, 3, 26: decrescente reditu (agelli) etiam pretium minuit, Plin. ep. 6, 3, 1. – / Passiv, nocte dieque decretum et auctum, Laev. erotop. fr. 3 ( bei Prisc. 9, 49).
-
3 dumalis
dūmālis, e (dumus), strauchartig = struppig, setae, Mart. Cap. 4. § 329.
-
4 hirtus
hīrtus, a, um (vgl. hīrsūtus), struppig, borstig, rauh, I) eig.: a) v. Lebl.: comae, Curt.: crinis, capilli, Ov.: capillus, Apul.: genae, Hieron.: pilus, Plin.: setae, Ov.: toga, Quint.: tunica, Nep.: hirtiora folia, Ps. Apul. herb. 71. – v. Örtl., aequor, Prud.: hirta dumis saxa, Stat.: spinigeris stirpibus hirtus ager, Prud. – n. pl. subst., per hirta dumis et aspera, an Dornbüschen u. vorspringenden Steinen, Amm. 27, 12, 10. – b) v. leb. Wesen: α) v. Tieren: pecus hirtum atque solox, Lucil.: capellae, Ov.: oves, von struppiger Wolle, Varro: caudae nudae hirtis (sc. animalibus), ut apris, parvae villosis, ut ursis, Plin. – β) v. Menschen, dumalibus hirta setis (femina), Mart. Cap. 4. § 329. – II) übtr., rauh, in Sitten, Denk- u. Lebensart, ingenium, Hor. ep. 1, 3, 22: Marius, Vell. 2, 11, 1.
-
5 palpebralis
palpebrālis, e (palpebra), zu den Augenlidern gehörig, Augenlider-, setae, Prud. ham. 872.
-
6 biseta porca
bisēta porca dicitur, cuius a cervice setae bifariam dividuntur, Paul. ex Fest. 33, 12.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > biseta porca
-
7 decresco
dē-crēsco, crēvī, crētum, ere, im Wachstum abnehmen, I) im engern Sinne, v. eigentlichen Wachstum in der Natur (Ggstz. crescere), ostreis et conchyliis omnibus contingere, ut cum luna pariter crescant pariterque decrescant, Cic. de div. 2, 33. – II) im weitern Sinne, der Größe, der Höhe, dem Umfang, der Menge, Zahl usw. nach abnehmen, wieder od. immer kleiner werden, von seiner Größe usw. verlieren, sich vermindern, entschwinden, fallen, a) im Sinne des Wiederkleinerwerdens (Ggstz. crescere, augeri), v. Holze, contignationes umore crescentes aut siccitate decrescentes, Vitr.: v. Quellen, Gewässern, fons ter in die statis auctibus ac deminutionibus crescit decrescitque, Plin. ep.: fons eodem quo Nilus modo ac pariter cum eo decrescit augeturque, Plin.: decrescit fons multum ex nocturno calore, Curt.: decrescunt aestus, Varro LL.: aestus ad mensuram crescit iterumque decrescit, Sen.: decrescentia flumina, nicht weiter übergetretene, Hor. – v. Feuer, globus (ignis) paulatim decrescens, Mela. – v. Monde, si modo luna decrescit, Col.: decrescente lunā (Ggstz. crescente lunā), Col. – v. Tage, ut dies crevit decrevitque, Plin. ep. – v. Krankheiten, donec morbus decrescere incipiat, Cels.: si febris non decrescit, sed crescere desiit, Cels. – b) im Sinne des Immerkleinerwerdens, α) der Größe, dem Umfange, dem Grade nach,————uncus aratri ferreus occulte decrescit in arvis, Lucr.: surgit humus; crescunt loca decrescentibus undis, Ov.: fugiunt e corpore setae; cornua decrescunt, werden kleiner u. kleiner (so daß sie endlich ganz verschwinden), Ov.: accidit ut corpora quamlibet ardua et excelsa procerioribus admota decrescant, Plin. pan. – poet. v. Örtl., die durch die Entfernung von ihnen unserem Auge immer kleiner vorkommen, iam linquitur Aetna totaque decrescit refugo Trinacria visu, Claud. rapt. Pros. 1, 189 sq. ( dagegen Stat. Ach. 2, 308 jetzt Queck decedere). – v. Abstr., valetudo decrescit, accrescit labor, Plaut.: tantum animorum nobis in dies decrescit, Liv.: ut possitis aestimare, in quantum cotidie ingenia decrescant, Sen. rhet.: admiratio decrescit, Quint.: ne a potentissimis ad levissima decrescat oratio, Quint. – β) der Menge, Summe nach, semper pudici decrescet mihi turba chori? Stat. silv. 2, 3, 26: decrescente reditu (agelli) etiam pretium minuit, Plin. ep. 6, 3, 1. – ⇒ Passiv, nocte dieque decretum et auctum, Laev. erotop. fr. 3 ( bei Prisc. 9, 49).Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > decresco
-
8 dumalis
dūmālis, e (dumus), strauchartig = struppig, setae, Mart. Cap. 4. § 329. -
9 hirtus
hīrtus, a, um (vgl. hīrsūtus), struppig, borstig, rauh, I) eig.: a) v. Lebl.: comae, Curt.: crinis, capilli, Ov.: capillus, Apul.: genae, Hieron.: pilus, Plin.: setae, Ov.: toga, Quint.: tunica, Nep.: hirtiora folia, Ps. Apul. herb. 71. – v. Örtl., aequor, Prud.: hirta dumis saxa, Stat.: spinigeris stirpibus hirtus ager, Prud. – n. pl. subst., per hirta dumis et aspera, an Dornbüschen u. vorspringenden Steinen, Amm. 27, 12, 10. – b) v. leb. Wesen: α) v. Tieren: pecus hirtum atque solox, Lucil.: capellae, Ov.: oves, von struppiger Wolle, Varro: caudae nudae hirtis (sc. animalibus), ut apris, parvae villosis, ut ursis, Plin. – β) v. Menschen, dumalibus hirta setis (femina), Mart. Cap. 4. § 329. – II) übtr., rauh, in Sitten, Denk- u. Lebensart, ingenium, Hor. ep. 1, 3, 22: Marius, Vell. 2, 11, 1. -
10 palpebralis
palpebrālis, e (palpebra), zu den Augenlidern gehörig, Augenlider-, setae, Prud. ham. 872.Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > palpebralis
-
11 serte
(DE) Schweinsborste {e}; (EN) cirri; cirrus; cirrus, cirri; seta, setae -
12 sörte
(DE) Borste {e}; Schweinsborste {e}; (EN) bristle; bristled; hair; seta; seta, setae
См. также в других словарях:
SETAE — Indiae populi argenti ditissimi. Plin. l. 6. c. 19 … Hofmann J. Lexicon universale
Setae — Als Setae (lat. für Borsten, sing.: Seta) bezeichnet man in der Zoologie spezialisierte Haare, wie die Borstenhaare der Säugetiere die Härchen der Scopula an den Tarsen und vielen anderen Stellen der Webspinnen, Insekten und anderer Gliederfüßer… … Deutsch Wikipedia
Setae — Seta (zoologie) Pour les articles homonymes, voir Seta. Les setæ (pluriel de seta) sont des poils microscopiques qui offrent une adhérence très élevée avec divers supports, aidant ainsi les animaux à se fixer ou à se déplacer. Sommaire 1… … Wikipédia en Français
Setae — šeriai statusas T sritis gyvūnų anatomija, gyvūnų morfologija atitikmenys: lot. Setae ryšiai: platesnis terminas – plaukai … Veterinarinės anatomijos, histologijos ir embriologijos terminai
Setae siliquae hirsutae — Setae siliquae hirsutae, die Kuhkrätze … Pierer's Universal-Lexikon
Setae — Seta Se ta (s[=e] t[.a]), n.; pl. {Set[ae]} (s[=e] t[=e]). [L. seta, saeta, a bristle.] 1. (Biol.) Any slender, more or less rigid, bristlelike organ or part; as the hairs of a caterpillar, the slender spines of a crustacean, the hairlike… … The Collaborative International Dictionary of English
setae — n. bristle, stiff hair (Biology) … English contemporary dictionary
Synthetic setae — emulate the setae found on the toes of a gecko and scientific research in this area is driven towards the development of dry adhesives. Geckos have no difficulty mastering vertical walls and are apparently capable of adhering themselves to just… … Wikipedia
somatic setae — 1. Any setae on the body. 2. (ANNELIDA) Setae of the somatic segments that function in locomotion … Dictionary of invertebrate zoology
cleaning setae — Unusual setulate setae used to clean the antennae or antennulae. These setae are located on the distal segment of the mandibular palp [Wilson, 1989] … Crustacea glossary
adfrontal setae — (ARTHROPODA: Insecta) Setae borne on the adfrontal areas of immature insects, usually numbered according to their proximity to the vertex … Dictionary of invertebrate zoology