Перевод: со всех языков на узбекский

с узбекского на все языки

se+faire+vieux

  • 1 vieux

    -vieil, vieille
    I adj.
    1. qari, qarigan, keksa, keksaygan, munkaygan; vieil homme keksa odam, chol; vieille femme keksa ayol, kampir, qari xotin; vieux garçon qari bo‘ydoq; sur ses vieux jours qarigan, keksaygan chog‘ida; se faire vieux qarimoq, keksaymoq, qartaymoq; plus vieux d'un an bir yosh katta
    2. eski, eskirgan, ko‘hna, qadimiy; avvalgi, qadimgi, burungi, allaqachongi; ma vieille voiture odingi, eski mashinam; le vieux monde Eski dunyo (Yevropa); c'est toujours le vieux problème eski tos, eski hammom
    3. ashaddiy, uchiga chiqqan, haqiqiy; vieille crapule borib turgan muttaham; vieil ivrogne ashaddiy, tuzalmas piyonista
    4. turgan, uzoq saqlanib yetilgan; vin vieux eski, yaxshi yetilgan sharob
    II adv. s'habiller vieux qarilarga o‘xshab kiyingan
    III n.
    1. qariya, chol, kampir, keksa; un vieux de la vieille loc. Napoleon gvardiyasida xizmat qilgan qari askar; ko‘pni ko‘gan qariya
    2. fam. boboy, momoy, qariya, paxan (ota-ona haqida); do‘stim, azizim, jo‘ra.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > vieux

  • 2 faire

    I vt.
    1. qilmoq, tayyorlamoq; vous devriez bien faire cela siz buni qilishingiz kerak edi; il faut faire qqch. nimadir qilish kerak; c'est ce que je fais men aynan shuni qilaman; il n'y a rien faire qiladigan ish yo‘q; cela ne fait rien bu hech narsa qilmaydi
    2. qilmoq, yasamoq, kashf qilmoq, ishlab chiqarmoq; faire des vers she'r to‘qimoq; faire un discours nutq so‘zlamoq; faire un dessin rasm chizmoq; faire un plan plan tuzmoq
    3. qilmoq, bajarmoq; faire la commission topshiriqni bajarmoq
    4. qilmoq; faire un tour, faire une promenade sayir qilmoq; faire un voyage sayohat qilmoq; faire qqch. sans y être convié biror narsani so‘ramasdan qilmoq; faire un bilan xulosa qilmoq, yakunlamoq; faire mouche maqsadga erishmoq, mo‘ljalga urmoq; faire naufrage kema halokatga uchramoq; faire la conquête de erishmoq, nimanidir egallab olmoq; faire injure à kimnidir haqorat qilmoq, xafa qilmoq; faire pression siquvga olmoq; faire la grève ish tashlamoq, isyon ko‘ tarmoq; faire la guerre urushmoq, urush olib bormoq; faire l'étalage de qqch. nimanidir namoyish qilmoq; faire ses dévotions diniy marosimlarni bajarmoq, ibodat qilmoq, sig‘inmoq; faire une tache dog‘ qilmoq; faire le malin ayyorlik qilmoq; faire la fanfaron, faire le glorieux maqtanmoq, katta og‘izlik qilmoq, katta gapirmoq; faire corps avec bir butunni tashkil qilmoq; faire figure de ko‘rinishga ega bo‘lmoq; faire mine de shunchaki ko‘rinish qilmoq, o‘zini qilib ko‘rsatmoq; faire face à qarshilik qilmoq; faire faillite sinmoq, qashshoqlashmoq; faire justice de hukm chiqarmoq, fosh qilmoq; faire don de sa personne o‘zini qurbon qilmoq; faire-part xabar bermoq, xabardor qilmoq; faire main basse o‘g‘irlamoq, qaroqchilik qilmoq; faire preuve de isbotlamoq; faire usage de qo‘llamoq; faire volte-face qarashlarni tezda o‘zgartirmoq; faire front qarshilik ko‘rsatmoq; faire de la publicité reklama qilmoq; faire grand cas de qadrlamoq, katta ahamitat bermoq; faire état de e' tiborga olmoq; faire droit à qoniqtirmoq, yo‘l bermoq; faire coupable aybdor deb hisoblanmoq, ayblamoq
    5. nima bilandir mashg‘ul bo‘lmoq; faire sa médecine tibbiyotni o‘rganmoq; faire du sport sport bilan shug‘ullanmoq
    6. faire le lit joyni yig‘moq, to‘shamoq; faire la vaisselle idish-tovoq yuvmoq; faire sa toilette yuvinmoq; faire ses cheveux sochini oldirmoq; faire le trottoir fohishalik bilan shug‘ullanmoq
    7. tayinlamoq; on l'a fait professeur uni o‘qituvchi qilib tayinlashdi
    8. chaqirmoq, chorlamoq, taklif qilmoq, sabab bo‘lmoq, zarar keltirmoq; faire des dificultés to‘sqinlik qilmoq, to‘sqin bo‘lmoq; faire obstacle to‘siq bo‘lmoq, to‘xtatmoq; faire honte uyaltirmoq; faire plaisir zavq-shavq keltirmoq; faire du chagrin xafa qilmoq; faire de la peine urintirmoq, bezovta qilmoq; faire peur qo‘rqitmoq; faire du bruit shovqin qilmoq
    9. bo‘lib ko‘rinmoq, tuyulmoq, o‘xshatmoq; faire honneur à izzatlamoq, hurmatlamoq; faire du zèle tirishmoq, g‘ayrat qilmoq; faire attention à diqqatini jalb qilmoq
    10. faire rire kuldirmoq; faire mourir o‘ldirmoq; faire savoir xabar bermoq; faites entrer! kiriting! faire passer bermoq, yetkazmoq; faire valoir daromad olmoq; ta'kidlamoq, alohida ajratmoq; faire faire qilishga buyirmoq
    II vi.
    1. harakat qilmoq; faire bien, mal yaxshi, yomon harakat qilmoq; faire de son mieux butun vujudi bilan harakat qilmoq; il ferais mieux de rester u qolsa yaxshi bo‘lardi
    2. v.impers. il fait froid sovuq
    III se faire vpr.
    1. bo‘lmoq, bo‘ la boshlamoq; se faire vieux keksaymoq, qarimoq; yoshiga yosh qo‘shilmoq
    2. o‘rnashmoq, qaror topmoq; paydo bo‘lmoq, yuzaga kelmoq
    3. o‘ziga yaratmoq, paydo qilmoq; se faire des embêtements o‘ziga noxushlik yaratmoq; se faire de la bile, se faire du mauvais sang xafa bo‘lmoq, ko‘ngli tushib ketmoq; se faire un devoir de o‘zining vazifasi, burchi deb bilmoq
    4. (à qqch) ko‘nikmoq, o‘rganmoq; se faire au froid sovuqqa ko‘nikmoq
    5. s'en faire hayajonlanmoq, bezovta bo‘lmoq; ne pas s'en faire hayajonlanmaslik; il se fait froid sovuq bo‘ lmoq; comment se fait-il? bu qanday ro‘y berdi; c'est fait tayyor; c'est un grand pas de fait bu oldinga qarab katta siljish; faisant fonction bajaruvchi, o‘rniga ishlab turuvchi, vazifani ado etuvchi; chemin faisant yo‘l-yo‘lakay.
    nm. ustalik, uslub, texnika, bajarish.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > faire

  • 3 singe

    nm.
    1. maymun; prov. on n'apprend pas à un vieux singe à faire la grimace ayyor odamga ayyorlikni o‘rgataman dema; loc. payer en monnaie de singe birovning qo‘ynini puch yong‘oqqa to‘ldirmoq; être malin comme un singe tulkiday ayyor bo‘lmoq; faire le singe qiliq qilmoq, qiyshanglamoq
    2. xunuk, badbashara odam, maymun; c'est un vieux singe bu qari maymun
    3. fam. go‘shtli konserva; une boîte de singe bir banka go‘shtli konserva.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > singe

  • 4 jour

    nm.
    1. kun, nur, yog‘du, yorug‘lik; le petit jour tongning g‘ira-shira yog‘dusi; le grand, le plein jour kuppa-kunduz kuni, ochiq-oydin; il fait jour tong yorishmoqda; poét. l'astre du jour quyosh; beau (belle) comme le jour juda chiroyli; c'est clair comme le jour ochiq-oydin ko‘rinib turibdi
    2. donner le jour à un enfant farzand ko‘rmoq, tug‘moq, ko‘zi yorimoq, bo‘shanmoq; vujudga, dunyoga keltirmoq; voir le jour tug‘ilmoq, dunyoga kelmoq
    3. tabiiy yorug‘lik manbai; laisser entrer le jour dans une pièce xonaga yorug‘lik tushirmoq
    4. yorug‘lik, yog‘du, nur (quyoshdan boshqa manbalar to‘g‘risida); le jour d'une lampe chiroq yog‘dusi
    5. mettre au jour ko‘rinmoq, ko‘rsatmoq, namoyish qilmoq
    6. sous un jour biror holda, tarzda; présenter qqn. sous un jour favorable biror kimsani yaxshi tomondan ko‘rsatmoq, yomonini yashirib, yaxshisini oshirmoq; faux jour yaxshi yoritilmagan
    7. teshik, tuynik, yopiq tirqish, darcha; percer un jour dans une muraille devordan darcha ochmoq
    8. nafis, nozik to‘r, to‘rsimon, ko‘z-ko‘z kashta; faire des jours to‘rsimon (ko‘z-ko‘z) qilib kashta tikmoq; une broderie à jour to‘rsimon ko‘z-ko‘z kashta; des bas à jour to‘rsimon ko‘zli paypoq
    9. se faire jour paydo bo‘lmoq, ko‘rinmoq, oydinlashmoq, ifodalanmoq; la vérité commence à se faire jour haqiqat oydinlashmoqda
    10. kun, kunduz kun (sutkaning quyosh chiqishidan quyosh botguncha qismi); le début du jour ertalab; le milieu du jour tushki payt; la fin du jour kechqurun; les jours raccourcissent kunlar qisqarmoqda; de jour kunduz kuni, kunduzi; travailler de jour kunduzi ishlamoq; mil. service de jour kunduzgi naryad; le jour et la nuit kunduzi va kechqurun; nuit et jour kunu tun, kechasiyu-kunduzi, to‘xtalasdan, beto‘xtov, doimiy ravishda; c'est le jour et la nuit bularning orasida yer bilan osmoncha farq bor
    11. kunu tun, bir kecha kunduz, bir sutka; huit jours bir hafta; en deux jour ikki kun ichida; quinze jours ikki hafta
    12. kun, sana; le jour d'avant bir kun avval; le jour d'après ertasiga, bir kun keyin; il y a un jour kecha; dans un jour ertaga; loc. un jour o‘tmishda, kunlardan bir kun; bir kunmas bir kun, axir bir kun, qachon bo‘lmasin, payti kelib, kelajakda; chaque jour har kuni, kundalik; périodique paraissant chaque jour har kuni chiqadigan vaqtli matbuot; tous les jours doimiy, har kungi, odatdagi; jour après jour kun ortidan kun; de jour en jour kundan kunga; oz-ozdan; d'un jour à l'autre erta-indin deb, bugun-erta deb
    13. kun, kunduz (kunning uzunligi haqida); le jour paraît long kunlar uzoq tuyilmoqda; le jour passe vite kun tez o‘tmoqda; par jour kun davomida; har kuni; plusieurs fois par jour har kuni bir necha marta; il gagne dix euros par jour har kuni o‘n yevro ishlaydi
    14. chog‘, payt, vaqt, davr, kunlar; de nos jours bizning davrda; un jour viendra kunlar keladiki; pour les mauvais jours yomon, qora kunlar uchun; les beaux jours sont revenus yaxshi kunlar qaytib keldi; l'homme du jour shu kunning qahramoni; jon ofati, ofatijon (aristokratik jamiyatda: xotinlarning yuragidan uradigan, martabasi ulug‘, basavlat erkak)
    15. hayot, umr yoki uning ma'lum davri; finir ses jours o‘lmoq, hayotdan ko‘z yummoq; derniers, vieux jours qarilik chog‘i.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > jour

  • 5 os

    nm.pl.
    1. suyak, so‘ngak, ustuxon; avoir les os saillants suyaklari chiqqan, oriq bo‘lmoq; loc. il n'a que la peau sur les os eti borib suyagiga yopishgan; c'est un sac d'os, un paquet d'os qoq suyak, quruq suyak; se rompre les os qattiq yiqilmoq; loc. en chair et en os shaxsan o‘zlari; il ne fera pas de vieux os u uzoqqa bormaydi (u uzoq yashamaydi); ne pas faire de vieux os quelque part biror joyda uzoq qolmaslik; être mouillé, trempé jusqu'aux os suyak-suyagigacha, ich-ichigacha ivib ketgan bo‘lmoq; loc.fam. l'avoir dans l'os laqillatilgan, tunalgan bo‘lmoq; os à moelle ilikli suyak; loc.fam. tomber sur un os, il y a un os! qiyinchilikka duch kelmoq; ishkali chiqdi!
    2. pl. xok
    3. suyak, dandon; couteaux à manche en os dandon sopli pichoqlar.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > os

  • 6 devoir

    I vi. qarz olmoq, qarzdor bo‘lmoq; il doit au tiers et au quart fam. u qarzga botib qoldi
    2. vous devez m'attendre siz meni kutishingiz kerak; cela doit être vrai bu haqiqat bo‘lsa kerak; il doit être vieux maintenant u ehtimol endi qarib qolgandir; vous devez le regretter siz uning uchun afsuslanayotgandirsiz; j'ai dû rentrer à minuit men ehtimol yarim tunda qaytib kelarman
    II vt.
    1. majbur bo‘lmoq, qarzdor bo‘lmoq; il ne doit rien hech nimaga majbur emas
    2. qarzdor bo‘lmoq; je lui dois d'être ici mening bu yerdaligim uchun undan minnadorman, u tufayli men shu yerdaman
    III se devoir vpr. o‘zini majbur his qilmoq, sezmoq; se devoir à qqn. birovga nisbatan o‘z vazifasini bilmoq; comme il se doit keragiday, kerak bo‘lganday.
    nm.
    1. burch, vazifa, majduriyat, xizmat, lavozim; devoir d'honneur vijdoniy burch, or-nomus ishi; croire de son devoir o‘z burchi deb hisoblamoq; il est de mon devoir men majburman; faire de qqch. un devoir à qqn. birovga biror narsani majbur qilmoq, yuklamoq; faire un devoir de qqch. à qqn. birovni majbur qilmoq; vous n'avez fait que votre devoir siz faqat o‘z burchingizni ado etdingiz; se mettre en devoir de o‘zini majbur his qilmoq; ramener qqn. au devoir o‘zini majbur his qilmoq; ramener qqn. au devoir birovni burchini ado etishga da'vat etmoq, chaqirmoq; par devoir burchi deb
    2. uy vazifasi, topshiriq (maktabda)
    3. pl. hurmat, izzat, ehtirom, hurmat qilish, hurmatlash; rendre ses devoirs à qqn. birovga o‘z hurmatini bildirmoq, izhor qilmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > devoir

  • 7 diable

    nm.
    1. shayton, iblis, jin, ajina; envoyer à tous les diables urishib, so‘kinib quvib yubormoq, haydab yubormoq, bilganingni qil deb, qo‘lingdan kelganini qil deb jo‘natib yubormoq; au diable! obbo‘! jin ursin! qanday bema'nilik! que diable nima keragi bor, sira keragi yo‘q; bon diable yaxshi odam; pauvre diable sho‘rlik, boyaqish; grand diable kattagina yigit, davangirday odam; loger au diable, vauvert tupkanning tagida yashamoq, olisda yashamoq, turmoq; loger le diable (en) sa bourse bir tiyinsiz bo‘lmoq; tirer le diable par la queue zo‘rg‘a kun kechirmoq, o‘ ta kambag‘al bo‘lmoq; avoir le diable au corps tinib tinchimagan bo‘lmoq; faire le diable à quatre qattiq shovqin qilmoq; se démener comme un diable dans un bénétier tinim bilmay, betinim uzluksiz aylanmoq, oyog‘i kuygan tovuqday o‘zini o‘ tga-cho‘qqa urmoq; la beauté du diable yoshlik tozaligi, beg‘uborligi; quand le diable devient vieux il se fait ermite qarilik kelsa beldan kuchquvvat ketar; quand le diable y serait bunga jin aralashgan; bu yerda qo‘lingdan hech qanday ish kelmaydi; c'est (là) le diable, c'est le diable à confesser manashunda-da qiyinchilik; ce n'est pas le diable bu unchalik mushkul emas, bunga chidasa bo‘ladi; c'est le diable qui bat sa femme et marie sa fille ob-havo betayin, bo‘ri tug‘di (quyosh chiqib turganda yomg‘ir yog‘ishi); loc.adv. à la diable beparvolik bilan, juda yomon; en diable o‘lgiday; il était sportif en diable u zo‘r sportchi
    2. zambil g‘altak.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > diable

  • 8 ménage

    nm.
    1. xo‘jalik, ro‘zg‘or, mol-mulk; tenir son ménage ro‘zg‘or tutmoq
    2. ro‘zg‘or; se mettre en ménage ro‘zg‘or qilmoq; faire bon, mauvais ménage avec qqn. biron kishi bilan yaxshi, yomon ro‘zg‘or, turmush qurmoq
    3. oila, xo‘jalik; un jeune, un vieux ménage yosh, qari oila.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > ménage

  • 9 moulin

    nm.
    1. tegirmon; moulin à vent, à eau shamol, suv tegirmon; se battre contre des moulins yo‘q, xayoliy dushman bilan kurashmoq, kuchini bekorga sarf qilmoq; apporter, faire venir de l'eau au moulin (de qqn) birovning tegirmoniga suv quymoq
    2. tegirmon (mashinalar o‘rnatilgan imorat); habiter un vieux moulin eski tegirmonda yashamoq; l'exploitation d'un moulin tegirmondan foydalanish, tegirmonchilik; loc. on entre dans cette maison comme dans un moulin hamma kirib chiqaveradigan joy
    3. moulin à tegirmon, o‘g‘ir, juvoz, yanchqich, mashina, qiymalagich; moulin à huile moyjuvoz; moulin à café, à poivre qahva, murch yanchadigan mashina; moulin à légumes sabzavot qiymalagich
    4. fam. avtomobilning motori
    5. fam. mahmadona, vaysaqi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > moulin

  • 10 mur

    nm.
    1. devor; bâtir, élever, abattre un mure devor urmoq, qurmoq, buzmoq; fermer de murs devor bilan o‘ramoq; un vieux mur croulant nurayotgan eski devor; il est arrivé dans nos murs u bizning shaharga keldi
    2. devorning ichki qismi; mettre des tableaux aux murs rasmlarni devorga osmoq; horaire affiché au mur devorga osilgan jadval; loc. entre quatre murs to‘rt devor ichida yashamoq
    3. loc. raser les murs devorga yopishib olmoq; sauter, faire le mur so‘roqsiz tashlab ketmoq (xizmat joyini); se cogner, se taper la tête contre les murs noumid bo‘lmoq, tarvuzi qo‘ltig‘idan tushmoq; mettre qqn. au pied du mur birovni iskanjaga, qiyinMÛR MUSIQUE qistovga olmoq, bo‘g‘otga qismoq, fosh qilmoq
    4. fig. devor, to‘siq, g‘ov; un mur d'incompréhension o‘zaro tushunmaslik to‘sig‘i; se heurter à un mur g‘ovga duch kelmoq
    5. le mur du son tovush tezligi; franchir le mur du son tovush tezligidan o‘ tmoq
    6. foot. jonli devor; l'arbitre a fait reculer le mur à distance réglementaire hakam jonli devorni kerakli masofaga jildirdi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > mur

  • 11 nous

    pron.pers.
    1. biz; bizni, bizga; vous et moi, nous sommes de vieux amis siz va men eski qadrdonlarmiz; c'est nous qui l'avons appelé uni chaqirgan biz bo‘lamiz; il nous regarde u bizga qarayapti; chez nous, pour nous biznikida, biz uchun; c'est à nous bu bizniki
    2. nous, nous n'irons pas biz, biz bormaymiz; nous-même(s) biz o‘zimiz ham, hatto o‘zimiz; c'est pour nous deux bu ikkovimiz uchun; à nous trois, nous y arriverons uchovlon, biz u yerga yetib boramiz
    3. 1-shaxs birlik o‘rnida kamtarinlik yoki oliy hazratlar uchun: nous voulons biz xohlaymiz
    2. fam. sen, siz (2-shaxsni bildirish uchun); eh bien, petit, nous avons bien travaillé? xo‘sh, mittivoy, yaxshi ishladikmi? nouveau, nouvel (unli yoki o‘qilmaydigan h bilan boshlanuvchi so‘zlardan oldin), nouvelle
    I adj.
    1. yangi, yaqindagina paydo bo‘lgan; pommes de terre nouvelles yangi, shu yilgi kartoshka; un mot nouveau yangi so‘z; prov. tout nouveau, tout beau har narsaning yangisi yaxshi; quoi de nouveau? qanday yangiliklar bor?
    2. yangi, yaqinda paydo bo‘lgan; les nouveaux riches yangi boylar; les nouveaux mariés yangi, yaqinda, endigina turmush qurganlar
    3. yangi, unchalik ma'lum bo‘lmagan, notanish; un art tout à fait nouveau butunlay yangi san'at; nouveau pour qqn. biror kimsa uchun yangi, ko‘rilmagan, urf bo‘ lmagan, odat tusiga kirmagan
    4. yangi, navbatdagi, eskisining o‘rniga keluvchi, almashtiruvchi; le nouvel an yangi yil; la nouvelle lune yangi, yangi chiqqan oy; le nouveau monde Yangi Dunyo (Amerika); le nouveau testament Injil; une nouvelle édition yangi nashr
    II n.
    1. yangi, yangi kelgan; il y avait deux nouveaux dans la classe sinfda ikkita yangi kelgan bola bor edi
    2. nm. yangilik; il y a du nouveau dans l'affaire ishda yangilik bor; loc.adv. de nouveau yangidan, yangidan, boshqatdan; faire de nouveau qqch. biror narsani boshqatdan qilmoq; loc.adv. à nouveau takroran, yangidan, qaytadan; le voilà à nouveau sans travail mana u yana ishsiz; examiner à nouveau une question masalani takroran ko‘rib chiqmoq.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > nous

  • 12 présence

    nf.
    1. hozir bo‘lish, bor bo‘lish, borlik (odam); la présence de son ami le réconfortait o‘rtog‘ining borligi unga madad berar edi; fuir, éviter la présence de qqn. biror kishining bor bo‘lishidan, hozir bo‘lishidan qochish; faire acte de présence nomiga hozir bo‘lmoq; signer la feuille de présence qatnashganlik, borlik varaqasiga qo‘l qo‘ymoq; en présence de oldida, ishtirokida; dresser un acte en présence de témoins guvohlarning oldida akt tuzmoq; en présence yuzma-yuz, bir birining oldida; laisser deux personnes en présence ikki kishini yuzma-yuz qoldirmoq; les deux armées en présence yuzma-yuz, qarama-qarshi turgan ikki armiya
    2. o‘z ta'sirini o‘tkazish, ishlariga aralashish; la présence française en Océanie Fransiyaning Okeaniyaga o‘z ta'sirini o‘ tkazishi
    3. hamroh, yo‘ldosh; son vieux chat est la seule présence qu'il supporte uning toqat qila oladigan hamrohi yolg‘iz qari mushuk; présence d'esprit dadillik, o‘zini yo‘qotmaslik, hozirjavoblik
    4. borlik, mavjudlik; sondages ont révélé la présence de pétrole zondlash neftning borligini aniqladi.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > présence

  • 13 ressortir

    I vt. qaytarib chiqarmoq, qayta olmoq; il a ressorti ses vieux disques u o‘zining eski plastinkalarini qayta oldi
    II vi.
    1. qaytib chiqmoq; il ressortait de chez lui u uyidan qaytib chiqdi; la balle est ressortie par le cou o‘q bo‘ynidan chiqib ketdi
    2. ajralib turmoq, ajralib ko‘rinmoq, ko‘zga tashlanmoq; la couleur ressort mieux sur ce fond rang bu fonda yaxshiroq ajralib ko‘rinadi; faire ressortir qqch. ajratib ko‘rsatmoq
    3. kelib chiqmoq, natijasi bo‘lmoq.
    vi.
    1. sudda ko‘rilishga tegishli bo‘lmoq
    2. tegishli, taalluqli bo‘lmoq; tout ce qui ressortit au théâtre hamma teatrga qarashli bo‘lgan narsalar.

    Dictionnaire Français-Ouzbek > ressortir

См. также в других словарях:

  • Se faire vieux — ● Se faire vieux commencer à vieillir ; commencer à s ennuyer ou à se faire du souci (populaire) …   Encyclopédie Universelle

  • vieux — ● vieux nom masculin Ce qui est usagé, ancien : Ce n est pas avec du vieux qu on fait du neuf. ● vieux (expressions) nom masculin Familier. Coup de vieux, brusque et sensible vieillissement : Il a pris un sacré coup de vieux. ● vieux, vieille nom …   Encyclopédie Universelle

  • vieux\ ou\ vieil — vieux [ vjø ] ou vieil [ vjɛj ] (plur. vieux ), vieille [ vjɛj ] adj. et n. • vieil 1080; vielz (XIe), vieux, anc. cas régime du plur.; lat. vetulus, dimin. de vetus …   Encyclopédie Universelle

  • vieux, vieille ou vieil, vieille — ● vieux, vieille ou vieil, vieille adjectif (bas latin veclus, du latin classique vetulus, diminutif de vetus, vieux) Qui est très avancé en âge, dans la dernière période de sa vie : Un vieil homme. Un vieux cheval. Qui est marqué par la… …   Encyclopédie Universelle

  • faire — 1. faire [ fɛr ] v. tr. <conjug. : 60> • Xe; fazet 3e pers. subj. 842; lat. facere. REM. Les formes en fais (faisons, faisions, etc.) se prononcent [ fəz ] I ♦ Réaliser (un objet : qqch. ou qqn). 1 ♦ Réaliser hors de soi (une chose… …   Encyclopédie Universelle

  • vieux — vieil ou vieux, vieille (viéll, ll mouillées ; vieû ; vié ll , ll mouillées ; vieil s emploie devant une voyelle ou une h muette : vieil homme, vieil ami ; vieux s emploie dans les autres cas ; il s emploie aussi devant une voyelle ou une h… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • VIEUX, VIEILLE — adj. (ou le plus souvent VIEIL devant un nom masculin singulier commençant par une voyelle ou une H muette) Qui est avancé en âge. Il est fort vieux. Elle est bien vieille. Vieux cheval. Vieille chienne. Vieux renard. Vieux singe. Vieil oiseau.… …   Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)

  • faire — 1. (fê r) Au XVIe Siècle, d après Bèze, les Parisiens prononçaient à tort fesant au lieu de faisant ; c est cette prononciation des Parisiens, condamnée alors, qui a prévalu ; on prononce aujourd hui fe zan, fe zon, fe zê, fe zié), je fais, tu… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • Vieux Anglais — (irlandais : Seanghaill) est le nom donné après coup aux descendants des colons qui arrivèrent en Irlande, après la conquête du pays au XIIe siècle, venant du Pays de Galles, de Normandie et d Angleterre. Ce nom fut créé à la fin du… …   Wikipédia en Français

  • Vieux Clocher de l'Université de Sherbrooke — Vieux Clocher de l UdeS Type Salle de spectacle Lieu Sherbrooke …   Wikipédia en Français

  • VIEUX-CROYANTS — On appelle «vieux croyants» (en russe: starovery ou staroobrjadcy ) les membres des communautés issues du Raskol, le schisme qui divisa l’Église russe au XVIIe siècle. Après le concile de 1666 1667, le monastère des Solovki, construit dans une… …   Encyclopédie Universelle

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»