-
1 åtal
substantiv1. tiltale, anklage (jura, lov og ret m.m.)häleriåtal; knarkåtal; mutåtal
hælerianklage; narkoanklage; bestikkelsesanklage
-
2 åtal
substantiv1. tiltale, anklage (jura, lov og ret m.m.)Sammensatte udtryk:häleriåtal; knarkåtal; mutåtal
hælerianklage; narkoanklage; bestikkelsesanklageSærlige udtryk: -
3 väcka
verbum1. vække2. fremkalde, forårsage3. rejse et spørgsmål, bringe noget på bane, fremsætte/stille et forslagFrågan om gemensamma nordiska åtgärder väcktes av finnen L.O.
Spørgsmålet om fælles nordiske tiltag blev fremsat af finnen L.O.
4. få nogen at blive vakt, få nogen at forstå nogetR. blev vakt og blev senere medlem af pinsebevægelsen
Vække anstød, være fornærmende
-
4 väcka
verbum1. vække2. fremkalde, forårsage3. rejse et spørgsmål, bringe noget på bane, fremsætte/stille et forslagFrågan om gemensamma nordiska åtgärder väcktes av finnen L.O.
Spørgsmålet om fælles nordiske tiltag blev fremsat af finnen L.O.4. få nogen at blive vakt, få nogen at forstå nogetR. blev vakt og blev senere medlem af pinsebevægelsenSærlige udtryk:Vække anstød, være fornærmende -
5 åtala
verbum1. anklage, rejse tiltale mod mistænkt person (jura, lov og ret m.m.) -
6 åtalsrätt
substantiv1. lovlig ret til at rejse tiltale (jura, lov og ret m.m.) -
7 åtala
verbum1. anklage, rejse tiltale mod mistænkt person (jura, lov og ret m.m.) -
8 åtalsrätt
substantiv1. lovlig ret til at rejse tiltale (jura, lov og ret m.m.)
См. также в других словарях:
tiltale — I til|ta|le 1. til|ta|le sb., n, r, rne; rejse tiltale; slippe for tiltale; direkte tiltale; svar på tiltale II til|ta|le 2. til|ta|le vb., r, tiltalte, tiltalt; tiltalt for mord; tiltale en fremmed; en tiltalende ung mand … Dansk ordbog
tiltalefrafald — til|ta|le|fra|fald sb., et, tiltalefrafald, ene (det at undlade at rejse tiltale i en retssag) … Dansk ordbog
tiltalerejsning — til|ta|le|rejs|ning sb., en, er, erne (det at rejse tiltale i en retssag) … Dansk ordbog