-
1 officer
1) (a person holding a commission in the army, navy or air force: a naval officer.) offiser2) (a person who carries out a public duty: a police-officer.) embetsmann, tjenestemann, -mannembetsmann--------politikonstabel--------politimannIsubst. \/ˈɒfɪsə\/1) ( militærvesen) offiserembetsmann, tjenestemann (i statlig tjeneste e.l.)3) ( i en forening e.l.) styremedlem, leder, kasserer, sekretær4) ( også police officer) politikonstabel, politibetjent5) ( også officer of justice) rettsbetjent6) offiser (grad over den laveste i visse ordener)7) ( sjøfart) styrmannmedical officer embetslegeofficer of the day eller officer on duty daghavende offiserofficer of the state statsrådofficers offiserer befalIIverb \/ˈɒfɪsə\/1) utstyre med offiserer\/befal2) kommandere, lede -
2 public relations officer
subst.PR-sjef, informasjonssjef -
3 judge
1. verb1) (to hear and try (cases) in a court of law: Who will be judging this murder case?) dømme2) (to decide which is the best in a competition etc: Is she going to judge the singing competition again?; Who will be judging the vegetables at the flower show?; Who is judging at the horse show?) dømme3) (to consider and form an idea of; to estimate: You can't judge a man by his appearance; Watch how a cat judges the distance before it jumps; She couldn't judge whether he was telling the truth.) bedømme4) (to criticize for doing wrong: We have no right to judge him - we might have done the same thing ourselves.) dømme2. noun1) (a public officer who hears and decides cases in a law court: The judge asked if the jury had reached a verdict.) dommer2) (a person who decides which is the best in a competition etc: The judge's decision is final (= you cannot argue with the judge's decision); He was asked to be on the panel of judges at the beauty contest.) dommer3) (a person who is skilled at deciding how good etc something is: He says she's honest, and he's a good judge of character; He seems a very fine pianist to me, but I'm no judge.) kjenner, ekspert•- judgment
- judging from / to judge from
- pass judgement on
- pass judgementdømmeIsubst.1) (jus, også i konkurranser e.l.) dommer2) bedømmer, kjennerappear before a judge ( jus) møte\/stille for retten (i sivil\/kriminalsak)be a good judge of ha god greie påset oneself up as a judge (up)on somebody sette seg til doms over noen, opphøye seg til dommer over noenIIverb \/dʒʌdʒ\/1) dømme, felle dom over, tjenestegjøre som dommer2) avgjøre, bestemme3) bedømme4) anslå, anta, ansedon't judge a book by its cover man skal ikke skue hunden på hårene, døm ikke noe(n) etter utseendetjudge by dømme etterjudge for oneself avgjøre selv, bestemme selvjudge not, that ye be not judged ( bibelsk) døm ikke, for at dere ikke skal bli dømtjudge others by oneself dømme andre etter seg selvjudge that bestemme atjudging by\/from å dømme etter• judging by the turnout, your party was a great success -
4 PR
( abbreviation) (public relations: a PR officer, This campaign is good for the firm's PR.) PR (public relations, gode kundeforhold)forkortelse for proportional representation, public relations, Puerto Rico -
5 private
1. adjective1) (of, for, or belonging to, one person or group, not to the general public: The headmaster lives in a private apartment in the school; in my private (=personal) opinion; This information is to be kept strictly private; You shouldn't listen to private conversations.) privat2) (having no public or official position or rank: It is your duty as a private citizen to report this matter to the police.) vanlig, menig2. noun(in the army, an ordinary soldier, not an officer.) menig- privacy- privately
- private enterprise
- private means
- in privateindividuell--------privatIsubst. \/ˈpraɪvət\/( militærvesen) menig (soldat)in private privat, i enerom under fire øyne, på tomannshånd i (all) stillhet, tilbaketrukket i hemmelighet, i fortrolighet for lukkede dørerIIadj. \/ˈpraɪvət\/1) privat, personlig, privat-• in his private capacity he is...som privatperson er han...2) alene, som holder seg for seg selv, tilbaketrukket3) lukket4) hemmelig, fortrolig, privat5) avsides, skjult, atskiltdispose of something by private sale selge noe underhåndenprivate and confidential privat, (meddelt) i all fortrolighetprivate entrance se ➢ entrance, 1private goods eller private property privat eiendomprivate wrong se ➢ wrong, 1 -
6 PRO
I prəu(short for professional.)II prəu(the arguments for and against: Let's hear all the pros and cons before we make a decision.) argument for og imotprofesjonellforkortelse for Public Record Office, public relations officer -
7 order
'o:də 1. noun1) (a statement (by a person in authority) of what someone must do; a command: He gave me my orders.) ordre, befaling2) (an instruction to supply something: orders from Germany for special gates.) bestilling, ordre3) (something supplied: Your order is nearly ready.) bestilling, ordre4) (a tidy state: The house is in (good) order.) orden5) (a system or method: I must have order in my life.) orden6) (an arrangement (of people, things etc) in space, time etc: in alphabetical order; in order of importance.) orden, (alfabetisk) rekkefølge7) (a peaceful condition: law and order.) orden8) (a written instruction to pay money: a banker's order.) anvisning9) (a group, class, rank or position: This is a list of the various orders of plants; the social order.) klasse, rang, orden10) (a religious society, especially of monks: the Benedictine order.) orden2. verb1) (to tell (someone) to do something (from a position of authority): He ordered me to stand up.) beordre, kommandere, befale2) (to give an instruction to supply: I have ordered some new furniture from the shop; He ordered a steak.) bestille3) (to put in order: Should we order these alphabetically?) ordne•- orderly3. noun1) (a hospital attendant who does routine jobs.) sykepasser; portør2) (a soldier who carries an officer's orders and messages.) ordonnans•- order-form
- in order
- in order that
- in order
- in order to
- made to order
- on order
- order about
- out of order
- a tall orderanordning--------befale--------befaling--------bestilling--------dekret--------klubb--------laug--------orden--------ordne--------ordreIsubst. \/ˈɔːdə\/1) orden, rekkefølge, fast system2) reglement, forskrift3) orden, ordentlighet4) orden, ro5) ( parlamentarisk) dagsorden, forretningsorden6) ordre, befaling, kommando, (dommer)kjennelse (jus)7) ( handel) ordre, bestilling, oppdrag8) ( handel) levering, leveranse9) ( på restaurant) bestilling• waiter, take my order, please!kelner, jeg vil gjerne bestille!10) porsjon• two orders of ice-cream, please11) ( handel eller bank) anvisning, (utbetalings)ordre, (betalings)oppdrag12) ( også religion) (samfunns)klasse, stand, orden (samfunn av munker og nonner)13) ordenstegn, dekorasjon15) ( arkitektur) orden17) slag, art, sort, størrelsesorden18) ( matematikk) grad, orden19) ( militærvesen) formasjon, orden, oppstillingbe on order være bestiltbe under orders to ha ordre om åbe under the orders of være under kommando avbreach of order brudd på dagsordenenby orders (of) eller by the orders(of) etter ordre (fra), på befaling (av)call to order ( parlamentarisk) kalle til orden åpne (et møte) be om roextended order ( militærvesen) spredt ordenget the order of the boot få sparkenin order i orden, i stand i rekkefølge, etter tur• take them in order!på sin plass i henhold til reglementetin order that for at, slik atin order to for å, i den hensikt åin reverse order i omvendt rekkefølgein short order (amer.) umiddelbart, straksinterlocutory order ( jus) prosessledende kjennelsein the right order i riktig rekkefølgein working order i god stand, funksjonsdyktigkeep order holde ordenkeep something\/someone in order holde orden på noe\/noenlaw and order se ➢ lawmajor\/minor orders ( romersk-katolsk) forklaring: høyere\/lavere grader innenfor kirkeobey orders eller be obedient to orders adlyde ordreof a high order ( overført) av høy kvalitet, av høy klasseof\/in the order of i størrelsesordenenon a point of order se ➢ point, 1on the order of (amer.) i størrelsesordenen i stil med, i likhet medopen order ( militærvesen) spredt ordenthe Order of Bishops\/Priests\/Deacons biskopene\/prestene\/diakoneneorder of columns ( arkitektur) søyleordenorder of magnitude størrelsesordenorder of the day dagsordenorder of time tidsrekkefølgeOrder! Order! ( parlamentarisk) ( sagt for å påkalle stillhet når møtet har begynt) møtet er satt!, ro i salen! ( sagt fra salen) til dagsorden!(holy) orders den geistlige stand prestevielseorders in hand innkomne ordrer\/bestillingerout of order ( parlamentarisk) utenfor dagsorden, ikke i henhold til dagsorden• the member is out of order!( om ord eller uttrykk) upassendebrudd på reglementeti ustand i ulage, ikke i formplace an order ( handel) plassere en ordre, bestilleput in order ordne, få orden påread for (holy) orders lese til prest, studere teologiremand order ( jus) fengslingskjennelsereverse the order of things snu opp og ned på forholdeneforklaring: reise seg for å protestere mot reglementeta sense of order ordenssanstake\/enter (holy) orders bli ordinert, bli prest(eviet)tre inn i den geistlige standtake orders ta imot ordrer ta imot bestillingertall order ( hverdagslig) en hard jobb, en ordentlig sjauurimelig krav, drøyt forlangendedet er vel mye forlangt\/det er et urimelig krav(made) to order laget på bestilling skreddersyddIIverb \/ˈɔːdə\/1) beordre, befale, gi ordre om, kommanderehan fikk beskjed om å forlate rommet, han ble beordret ut av rommet2) bestille, rekvirere• what have you ordered for dinner?3) ( medisin) ordinere, foreskrive4) ( jus) dømme5) ordne, innretteorder a player off (the field) ( sport) utvise en spiller (fra banen)order arms! se ➢ armsbe ordered to pay bli forpliktet til å betaleorder somebody about ( overført) kommandere noen, sende noen hit og dit, beordre noen hit og dit, herse med noen
См. также в других словарях:
public officer — n: a person who has been elected or appointed to a public office Merriam Webster’s Dictionary of Law. Merriam Webster. 1996 … Law dictionary
public officer — An incumbent of a public office invested with certain powers and charged with certain duties pertinent to sovereignty. State ex rel. Newman v Skinner, 128 Ohio St 325, 191 NE 127, 93 ALR 331. Such an officer as is required by law to be elected or … Ballentine's law dictionary
public officer — noun One who holds public office; an official or employee of the government … Wiktionary
public officer — person that holds public office, politician … English contemporary dictionary
public officer — noun Date: 1606 a person who has been legally elected or appointed to office and who exercises governmental functions … New Collegiate Dictionary
public officer — a person appointed or elected to a governmental post. [1920 25] * * * … Universalium
public officer — noun : a person holding a post to which he has been legally elected or appointed and exercising governmental functions * * * a person appointed or elected to a governmental post. [1920 25] … Useful english dictionary
impeachment of public officer — Seeking the removal of a public officer upon charges, formally made, of the commission of a crime or of official misconduct or neglect. Technically, the adoption of articles of impeachment upon inquiry by the lower house of Congress or the… … Ballentine's law dictionary
recall of public officer — The removal of a public officer by direct action of electors, that is by the vote of bona fide electors. 28 Am J Rev ed Init & R § 53. The removal of an elective municipal officer by vote of the people at an election called for the purpose by a… … Ballentine's law dictionary
public record — Public records are those records which a governmental unit is required by law to keep or which it is necessary to keep in discharge of duties imposed by law; e.g. records of land transactions kept at county court house; records of court cases… … Black's law dictionary
de facto public officer — Summarily defined as one who has the reputation of being the officer he assumes to be, and yet is not a good officer in point of law. Comprehensively defined as a person exercising the duties of the office (1) without a known appointment or… … Ballentine's law dictionary