-
1 privilege
'privəli‹((a) favour or right available, or granted, to only one person, or to a small number of people: Senior students are usually allowed certain privileges.) privilegium, særrettighetprivilegereIsubst. \/ˈprɪvəlɪdʒ\/1) privilegium, forrett, særrettighet2) (ene)rett, særrett(ighet)3) rettighet4) begunstigelse5) ( overført) opplevelse6) ( overført) glede, ære• it is my privelege to introduce...jeg har den glede\/ære å introdusere...7) ( parlamentarisme) (parlamentarisk) immunitetIIverb \/ˈprɪvəlɪdʒ\/1) privilegere2) fritaprivilege from frita fra -
2 absolute privilege
subst.uinnskrenket ytringsfrihet -
3 dignity
'diɡnəti1) (stateliness or seriousness of manner: Holding her head high, she retreated with dignity.) verdighet2) (importance or seriousness: the dignity of the occasion.) verdighet, høytidelighet3) (a privilege etc indicating rank: He had risen to the dignity of an office of his own.) rang, stand, privilegert stilling4) (one's personal pride: He had wounded her dignity.) stolthet, verdighetsubst. \/ˈdɪɡnətɪ\/1) verdighet2) (selv)respekt3) edelhet, finhet, fornemhet4) høy rang, opphøyd stilling, opphøyd tittel, dignitet5) opphøydhetbeneath one's dignity under ens verdighetstand (up) on one's dignity holde på sin verdighet -
4 grant
1. verb1) (to agree to, to give: Would you grant me one favour; He granted the man permission to leave.) innvilge, gi, innrømme, bevilge2) (to agree or admit: I grant (you) that it was a stupid thing to do.) innrømme, tilstå2. noun(money given for a particular purpose: He was awarded a grant for studying abroad.) bevilgning, stipend, midler- granted- granting
- take for grantedbevilling--------konsesjon--------skjenkeIsubst. \/ɡrɑːnt\/1) støtte, bidrag, bevilgning, tilskudd2) stipend, legat3) tilståelse4) ( jus) skriftlig overdragelsemake somebody a grant bevilge penger til noen, gi noen et tilskuddIIverb \/ɡrɑːnt\/1) oppfylle, bønnhøre2) bevilge, innvilge, tildele, tilstå3) gi, yte, skjenke4) tilstå, innrømme, medgi5) ( jus) overdraGod grant that... Gud gi at...granted sant nok for all delgranted that eller granting that sett at, forutsatt atselv omgrant somebody a pardon benåde noengrant somebody's prayer bønnhøre noengrant somebody their wish oppfylle noens ønskeI grant you all that jeg innrømmer alt det derit is not granted to everybody to... det er ikke alle gitt å..., det er ikke alle forunt å...take somebody for granted ta noen for gitttake something for granted ta noe for gitt -
5 institute
'institju:t 1. noun(a society or organization, or the building it uses: There is a lecture at the Philosophical Institute tonight.) institutt2. verb(to start or establish: When was the Red Cross instituted?) opprette, innstifte, foranstalte- institutionalinstitutt--------opprette--------stifteIsubst. \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) institutt, institusjon2) høyskole3) samfunn, stiftelse4) grunnsetning, grunnprinsipp5) regel, bestemmelse, forordning, lovinstitutes (spes. jus) elementær lærebokIIverb \/ˈɪnstɪtjuːt\/1) opprette, iverksette, grunne, stifte, innstifte2) innføre3) sette i gang (med), begynne, innlede, foranstalte, foreta, anlegge4) ( spesielt kirkelig) innsette (i embete), innvie -
6 prerogative
prə'roɡətiv(a special right or privilege belonging to a person because of his rank, position etc.) særrett, forrettprivilegiumIsubst. \/prɪˈrɒɡətɪv\/ eller prerogative rightprerogativ, forrett, privilegiumIIadj. \/prɪˈrɒɡətɪv\/( jus) begunstiget, priviligert -
7 be up to
1) (to be busy or occupied with (an activity etc): What is he up to now?) være opptatt med; pønske på noe2) (to be capable of: He isn't quite up to the job.) duge til3) (to reach the standard of: This work isn't up to your best.) være på høyde med4) (to be the duty or privilege of: It's up to you to decide; The final choice is up to him.) være opp til en, påhvile
См. также в других словарях:
privilège — [ privilɛʒ ] n. m. • 1190; var. privilegie, priviliège; lat. jurid. privilegium « loi concernant un particulier » 1 ♦ Droit, avantage particulier accordé à un seul individu ou à une catégorie, en dehors de la loi commune. ⇒ apanage. Concéder,… … Encyclopédie Universelle
privilege — priv·i·lege n [Latin privilegium law affecting a specific person, special right, from privus private + leg lex law] 1: a right, license, or exemption from duty or liability granted as a special benefit, advantage, or favor: as a: an exemption… … Law dictionary
privilege — Privilege. s. m. Faculté accordée à un particulier, ou à une Communauté de faire quelque chose à l exclusion de tous autres. Un beau privilege. privilege exclusif. un privilege fort estendu. un privilege nouveau. un privilege d imprimer. un… … Dictionnaire de l'Académie française
Privilege — • A permanent concession made by a legislator outside of the common law Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Privilege Privilege … Catholic encyclopedia
privilege — priv‧i‧lege [ˈprɪvlɪdʒ] noun 1. [countable] a special advantage given to a small group of people, organizations, countries etc: • The new trade privileges will enhance Vienna s effort to attract US companies. • The Treasury will allow dealers to … Financial and business terms
Privilege — Privilège Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom … Wikipédia en Français
Privilege — Priv i*lege, n. [F. privil[ e]ge, L. privilegium an ordinance or law against or in favor of an individual; privus private + lex, legis, law. See {Private}, and {Legal}.] [1913 Webster] 1. A peculiar benefit, advantage, or favor; a right or… … The Collaborative International Dictionary of English
privilege — Privilege, C est à dire, une loy particuliere, pour ou contre aucun, Priuilegium, Vacatio. Toute ville qui jouissoit de mesmes privileges que la ville de Rome, Municipium. Le privilege aux bourgeois, Ius municipum, et ciuile. B. Crier par vertu… … Thresor de la langue françoyse
Privilege — Priv i*lege, v. t. [imp. & p. p. {Privileged}; p. pr. & vb. n. {Privileging}.] [Cf. F. privil[ e]gier.] [1913 Webster] 1. To grant some particular right or exemption to; to invest with a peculiar right or immunity; to authorize; as, to privilege… … The Collaborative International Dictionary of English
privilege — (n.) mid 12c. (recorded earlier in Old English, but as a Latin word), from O.Fr. privilege (12c.), from L. privilegium law applying to one person, later privilege, from privus individual (see PRIVATE (Cf. private)) + lex (gen. legis) law (see… … Etymology dictionary
privilege — ► NOUN 1) a special right, advantage, or immunity for a particular person or group. 2) an opportunity to do something regarded as a special honour: she had the privilege of giving the opening lecture. 3) the right to say or write something… … English terms dictionary