Перевод: с латинского на немецкий

с немецкого на латинский

perseverans

  • 1 perseverans

    persevērāns, antis, PAdi. (v. persevero), aushaltend, ausdauernd, anhaltend, m. Genet., perseverantior caedendi, Liv. 5, 31, 4 ed. Madv. (al. caedendis): perseverantissimum colendorum agrorum studium, Colum. 1. praef. § 19: perseverantissimus sui cultus, Val. Max. 6, 6. ext. 1. – absol., pertinaciter perseverans, Iul. Obsequ. 64 (124): valetudo perseverans, Plin. ep. 1, 12, 9: perseverantissima pietas, Augustin. ep. 55: perseverantissima caritas, Augustin. conf. 12, 11.

    lateinisch-deutsches > perseverans

  • 2 perseverans

    persevērāns, antis, PAdi. (v. persevero), aushaltend, ausdauernd, anhaltend, m. Genet., perseverantior caedendi, Liv. 5, 31, 4 ed. Madv. (al. caedendis): perseverantissimum colendorum agrorum studium, Colum. 1. praef. § 19: perseverantissimus sui cultus, Val. Max. 6, 6. ext. 1. – absol., pertinaciter perseverans, Iul. Obsequ. 64 (124): valetudo perseverans, Plin. ep. 1, 12, 9: perseverantissima pietas, Augustin. ep. 55: perseverantissima caritas, Augustin. conf. 12, 11.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > perseverans

  • 3 emigro

    ē-migro, āvī, ātum, āre, I) intr. ausziehen, auswandern, hinc hodie emigravit aut heri, Plaut.: emigravit pridem ex hisce aedibus, Plaut.: huc ex illa domo praetoria emigrabat, Cic.: domo eius, Cic.: aedibus, Titin. fr.: domo (aus der Heimat), Caes.: Colophon, quo Delphis (von D.) emigraverat, Lact.: em. ex urbe Eleusina (nach E.), Iustin.: em. Eleusina, em. Metapontum, Iustin.: absol., septem menses sunt, cum in hasce aedes pedem nemo intro tulit, ut semel emigravimus, Plaut.: qui post hunc casum emigraverunt, Sen.: populus, quem tyranni emigrare iusserant, in urbem revocatur, Iustin. – übtr., scheiden, e vita, Cic. de legg. 2, 48: ex hac vita, Augustin. de civ. dei 1, 22, 1; conf. 9, 3. – II) tr.: A) ausziehen-, auswandern machen, emigrabit te de tabernaculo suo, Vulg. psalm. 51, 7. – refl., senia et iurgia sesemet aedibus emigrarunt, sind ausgezogen, Titin. com. 148. – dah. non ergo perseverans in aeternum, sed emigrandus, der ausziehen muß, Augustin. in psalm. 51, 4. – B) übtr., übertreten, scripturas, Tert. de cor. mil. 1.

    lateinisch-deutsches > emigro

  • 4 perseveranter

    persevēranter, Adv. (perseverans), beharrlich, bene coeptam rem tueri, Liv. 4, 60, 5: tacere, Val. Max. 6, 1, 7: instare, Val. Max. 3, 8, 3: aquam potare, Scrib. Larg. 38: id imponere, Scrib. Larg. 214: perseverantius saevire, Liv. 21, 10, 7: perseverantissime postulare, Val. Max. 6, 8, 1: perseverantissime alqm diligere, Plin. ep. 4, 21, 3.

    lateinisch-deutsches > perseveranter

  • 5 persevero

    persevēro, āvi, ātum, āre, I) intr. bei etw. verharren, -standhaft bleiben, in etw. fortfahren, 1) eig.: a) übh.: in sententia, Cic.: in errore, Cic.: in bello, Liv.: in eodem cognomine, Suet.: in retinenda re publica, Suet.: m. bl. Abl., bellis continuis, unaufhörlich Krieg führen, Iustin.: m. Abl. Gerund., cum ad ultimum perseverasset negando, Liv.: absol., persevera, Plin. ep.: persevera, ut coepisti, Sen.: immoderatius perseverans, Suet. – Pass. impers., perseveratum est in ira, Liv.: non est ab isto perseveratum, Cic. – b) prägn.: α) die Fahrt od. Reise (ununterbrochen) fortsetzen, una navis perseveravit, Caes. b. c. 3, 14, 2: Aquileiam usque, Suet. Vesp. 6, 2. – β) an einem Orte ausharren, ununterbrochen verweilen, apud Carnuntum iugi triennio, Eutr. 8, 13. – γ) bei einer Handlung od. bei jmd. aushalten, in horam fere decimam perseveravit, Suet. Ner. 21, 2: deum deinde conversum ad Romanos cum his perseverare, Heges. 5, 15, 20. – 2) übtr., der Zeit nach Bestand haben, fortbestehen, lange anhalten, andauern, bleiben, in quibusdam perseverat tenuis pituitae cursus, Cels. 6, 6, 16: nam et tremor terrae perseverabat, Plin. ep. 6, 20, 19: dignitas tribunorum militarium non diu perseveravit, Eutr. 2, 3: ordinatione tuā perseverat dies, Vulg. psalm. 118, 91: m. Dat. (wem?), talibus viris nec amicitiarum fides perseverat, Apul. dogm. Plat. 2, 19 extr.: quod ei ius societatis perseverabat, Dict. 2, 2 extr.: prägn., v. Pers., tribuni militares triennio perseveraverunt, Eutr. 2, 3. – II) tr. in od. bei etw. verharren, etw. fortsetzen, id, Cic.; id constantius, Liv.: cursum, Auct. b. Afr.: hoc facinus, Tert.: observantiam, Symm.: iras, Firm. math.: inedia perseverata est, Iustin.: mit folg. Infin. (Ggstz. desinere), facere, Cic.: urguere, Liv.: meminisse, Sen.: aversari scelus, Curt. – m. folg. Acc. u. Infin. = dabei beharren, cum perseveraret Orestem se esse, Cic. de amic. 24: cum id facturos se perseverarent, Vell. 2, 92, 3. – m. folg. ut u. Konj. = darauf bestehen, ad urbem ut non acederem, perseveravi, Cic. ad Att. 9, 19, 4: perseverare coepit, ut eo quoque regno decederet, Auct. b. Alex. 35, 2.

    lateinisch-deutsches > persevero

  • 6 praedisco

    prae-dīsco, didicī, ere, etwas vorher lernen, mit etwas sich vorher bekanntmachen, ventos et varium caeli morem, Verg. georg. 1, 51: tempestates, Verg. georg. 1, 252: qui ea, quae agenda sunt in foro tamquam in acie, possunt etiam nunc exercitatione quasi ludicrā praediscere ac meditari, Cic. de or. 1, 147: mit folg. Fragesatz, sic ut praediscere possimus, utrum sit perseverans, Cael. Aur. de morb. acut. 2, 18, 104.

    lateinisch-deutsches > praedisco

  • 7 emigro

    ē-migro, āvī, ātum, āre, I) intr. ausziehen, auswandern, hinc hodie emigravit aut heri, Plaut.: emigravit pridem ex hisce aedibus, Plaut.: huc ex illa domo praetoria emigrabat, Cic.: domo eius, Cic.: aedibus, Titin. fr.: domo (aus der Heimat), Caes.: Colophon, quo Delphis (von D.) emigraverat, Lact.: em. ex urbe Eleusina (nach E.), Iustin.: em. Eleusina, em. Metapontum, Iustin.: absol., septem menses sunt, cum in hasce aedes pedem nemo intro tulit, ut semel emigravimus, Plaut.: qui post hunc casum emigraverunt, Sen.: populus, quem tyranni emigrare iusserant, in urbem revocatur, Iustin. – übtr., scheiden, e vita, Cic. de legg. 2, 48: ex hac vita, Augustin. de civ. dei 1, 22, 1; conf. 9, 3. – II) tr.: A) ausziehen-, auswandern machen, emigrabit te de tabernaculo suo, Vulg. psalm. 51, 7. – refl., senia et iurgia sesemet aedibus emigrarunt, sind ausgezogen, Titin. com. 148. – dah. non ergo perseverans in aeternum, sed emigrandus, der ausziehen muß, Augustin. in psalm. 51, 4. – B) übtr., übertreten, scripturas, Tert. de cor. mil. 1.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > emigro

  • 8 perseveranter

    persevēranter, Adv. (perseverans), beharrlich, bene coeptam rem tueri, Liv. 4, 60, 5: tacere, Val. Max. 6, 1, 7: instare, Val. Max. 3, 8, 3: aquam potare, Scrib. Larg. 38: id imponere, Scrib. Larg. 214: perseverantius saevire, Liv. 21, 10, 7: perseverantissime postulare, Val. Max. 6, 8, 1: perseverantissime alqm diligere, Plin. ep. 4, 21, 3.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > perseveranter

  • 9 persevero

    persevēro, āvi, ātum, āre, I) intr. bei etw. verharren, -standhaft bleiben, in etw. fortfahren, 1) eig.: a) übh.: in sententia, Cic.: in errore, Cic.: in bello, Liv.: in eodem cognomine, Suet.: in retinenda re publica, Suet.: m. bl. Abl., bellis continuis, unaufhörlich Krieg führen, Iustin.: m. Abl. Gerund., cum ad ultimum perseverasset negando, Liv.: absol., persevera, Plin. ep.: persevera, ut coepisti, Sen.: immoderatius perseverans, Suet. – Pass. impers., perseveratum est in ira, Liv.: non est ab isto perseveratum, Cic. – b) prägn.: α) die Fahrt od. Reise (ununterbrochen) fortsetzen, una navis perseveravit, Caes. b. c. 3, 14, 2: Aquileiam usque, Suet. Vesp. 6, 2. – β) an einem Orte ausharren, ununterbrochen verweilen, apud Carnuntum iugi triennio, Eutr. 8, 13. – γ) bei einer Handlung od. bei jmd. aushalten, in horam fere decimam perseveravit, Suet. Ner. 21, 2: deum deinde conversum ad Romanos cum his perseverare, Heges. 5, 15, 20. – 2) übtr., der Zeit nach Bestand haben, fortbestehen, lange anhalten, andauern, bleiben, in quibusdam perseverat tenuis pituitae cursus, Cels. 6, 6, 16: nam et tremor terrae perseverabat, Plin. ep. 6, 20, 19: dignitas tribunorum militarium non diu perseveravit, Eutr. 2, 3: ordinatione tuā perseverat dies, Vulg. psalm. 118, 91: m. Dat. (wem?), talibus viris nec amicitiarum fides perseverat, Apul. dogm. Plat. 2,
    ————
    19 extr.: quod ei ius societatis perseverabat, Dict. 2, 2 extr.: prägn., v. Pers., tribuni militares triennio perseveraverunt, Eutr. 2, 3. – II) tr. in od. bei etw. verharren, etw. fortsetzen, id, Cic.; id constantius, Liv.: cursum, Auct. b. Afr.: hoc facinus, Tert.: observantiam, Symm.: iras, Firm. math.: inedia perseverata est, Iustin.: mit folg. Infin. (Ggstz. desinere), facere, Cic.: urguere, Liv.: meminisse, Sen.: aversari scelus, Curt. – m. folg. Acc. u. Infin. = dabei beharren, cum perseveraret Orestem se esse, Cic. de amic. 24: cum id facturos se perseverarent, Vell. 2, 92, 3. – m. folg. ut u. Konj. = darauf bestehen, ad urbem ut non acederem, perseveravi, Cic. ad Att. 9, 19, 4: perseverare coepit, ut eo quoque regno decederet, Auct. b. Alex. 35, 2.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > persevero

  • 10 praedisco

    prae-dīsco, didicī, ere, etwas vorher lernen, mit etwas sich vorher bekanntmachen, ventos et varium caeli morem, Verg. georg. 1, 51: tempestates, Verg. georg. 1, 252: qui ea, quae agenda sunt in foro tamquam in acie, possunt etiam nunc exercitatione quasi ludicrā praediscere ac meditari, Cic. de or. 1, 147: mit folg. Fragesatz, sic ut praediscere possimus, utrum sit perseverans, Cael. Aur. de morb. acut. 2, 18, 104.

    Ausführliches Lateinisch-deutsches Handwörterbuch > praedisco

См. также в других словарях:

  • persévérant — persévérant, ante [ pɛrseverɑ̃, ɑ̃t ] adj. • parsevrant « qui persiste, dure » 1180; de persévérer ♦ Qui persévère; qui a de la persévérance. Un chercheur persévérant. ⇒ constant, entêté, fidèle, obstiné, opiniâtre, patient. « l art infatigable… …   Encyclopédie Universelle

  • persévérante — ● persévérant, persévérante adjectif et nom (latin perseverans, antis) Qui fait preuve de persévérance : Persévérant, il finira par réussir. Qui se manifeste de façon continue, qui montre de l obstination : Des efforts persévérants. ● persévérant …   Encyclopédie Universelle

  • Perseverant — Per se*ver ant, a. [L. perseverans, antis, p. pr.: cf. F. pers[ e]v[ e]rant.] Persevering. [R.] Perseverant faith. Whitby. {Per se*ver ant*ly}, adv. [R.] [1913 Webster] …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Perseverantly — Perseverant Per se*ver ant, a. [L. perseverans, antis, p. pr.: cf. F. pers[ e]v[ e]rant.] Persevering. [R.] Perseverant faith. Whitby. {Per se*ver ant*ly}, adv. [R.] [1913 Webster] …   The Collaborative International Dictionary of English

  • Juan el Apóstol — «San Juan el Evangelista», por El Greco. 1600. Museo del Prado (Madrid). Apóstol y Evangelista …   Wikipedia Español

  • Johann Höpner — (* 22. Februar 1582 in Rosswein; † 4. Juli 1645 in Leipzig) war ein deutscher lutherischer Theologe. Inhaltsverzeichnis 1 Leben 2 Familie 3 Werke (Auswahl) …   Deutsch Wikipedia

  • perdurer — [ pɛrdyre ] v. intr. <conjug. : 1> • XIIIe; pardurer 1120; du lat. perdurare 1 ♦ Vx Durer toujours (jusqu à la fin). Littér. Se perpétuer. Si la situation perdurait. 2 ♦ Région. (Belgique) Continuer. ● perdurer …   Encyclopédie Universelle

  • persévérance — [ pɛrseverɑ̃s ] n. f. • 1160 « continuité d un état de choses »; lat. perseverantia ♦ Action de persévérer, qualité, conduite d une personne qui persévère. ⇒ constance, entêtement, insistance, obstination, opiniâtreté, 1. patience, ténacité,… …   Encyclopédie Universelle

  • aigu — aigu, uë (è gu, gue) adj. 1°   Terminé en pointe ou en tranchant. Javelot, fer, bâton aigu. Feuilles aiguës. 2°   En parlant de la voix et des sons, clair, perçant. Un sifflement aigu.    Substantivement. •   Le désordre est dans ses chants [du… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • persévérance — (pèr sé vé ran s ) s. f. Qualité de celui qui persévère. •   La persévérance n est digne ni de blâme ni de louange, parce qu elle n est que la durée des goûts et des sentiments qu on ne s ôte et qu on ne se donne point, LA ROCHEFOUC. Max. 177.… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

  • persévérant — persévérant, ante (pèr sé vé ran, ran t ) adj. Qui persévère. Homme persévérant.    Il se dit aussi des choses. •   Telle fut, durant le temps qu elle vécut, la foi persévérante de la reine, FLÉCH. Marie Thér.. •   Des prières attentives et… …   Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré

Поделиться ссылкой на выделенное

Прямая ссылка:
Нажмите правой клавишей мыши и выберите «Копировать ссылку»