-
81 lecturer
noun (a person who lectures, especially to students: He is a lecturer in the English department.) foreleser, universitetslektoruniversitetslektorsubst. \/ˈlektʃ(ə)rə\/1) foreleser, foredragsholder2) ( universitet) høyskolelektor, universitetslektor3) ( kirkelig) hjelpeprest -
82 Lent
lent(the time from Ash Wednesday to Easter (40 weekdays) observed as a time of fasting in commemoration of Christ's fast in the wilderness.) faste(tid)fastesubst. \/lent\/faste, fastetidforklaring: roregattaene som arrangeres i vårterminen -
83 Lent term
subst.(universitet, spesielt i Cambridge) vårterminen (før påske) -
84 major subject
subst.(amer. universitet) fordypningsfag -
85 make
meik 1. past tense, past participle - made; verb1) (to create, form or produce: God made the Earth; She makes all her own clothes; He made it out of paper; to make a muddle/mess of the job; to make lunch/coffee; We made an arrangement/agreement/deal/bargain.) lage, skape, forme2) (to compel, force or cause (a person or thing to do something): They made her do it; He made me laugh.) tvinge, få til å3) (to cause to be: I made it clear; You've made me very unhappy.) gjøre4) (to gain or earn: He makes $100 a week; to make a profit.) tjene, innbringe5) ((of numbers etc) to add up to; to amount to: 2 and 2 make(s) 4.) være, utgjøre6) (to become, turn into, or be: He'll make an excellent teacher.) bli7) (to estimate as: I make the total 483.) anslå8) (to appoint, or choose, as: He was made manager.) gjøre til, utnevne9) (used with many nouns to give a similar meaning to that of the verb from which the noun is formed: He made several attempts (= attempted several times); They made a left turn (= turned left); He made (= offered) a suggestion/proposal; Have you any comments to make?) gjøre, komme med2. noun(a (usually manufacturer's) brand: What make is your new car?) merke, fabrikat, modell- maker- making
- make-believe
- make-over
- makeshift
- make-up
- have the makings of
- in the making
- make a/one's bed
- make believe
- make do
- make for
- make it
- make it up
- make something of something
- make of something
- make something of
- make of
- make out
- make over
- make up
- make up for
- make up one's mind
- make up tobygge--------gjøre--------lage--------merke--------nå--------produsere--------rekke--------skape--------utgjøreIsubst. \/meɪk\/1) merke, fabrikat2) arbeid, tilvirkning, form, støpning (om person), stil, typeon the make ( om sosial mobilitet) på vei oppover på sjekkerenput the make on (amer.) forsøke å sjekke oppII1) lage, tilberede, fremstille, produsere, skape, danne2) ( om klær e.l.) sy, strikke3) ( om noe skriftlig) skrive4) ( om seng) re (opp)5) ( med adjektiv) gjøre, få til å bli6) gjøre til, utnevne til, utpeke til7) tvinge til, få til, la8) tjene, tjene inn, innbringe9) bli, være, danne, utgjøre10) ( om beregning eller tolkning) anslå til, tolke som, forstå som• what do we make of this?11) fastsette til, bestemme til, sette til, beramme til12) ( om distanse) tilbakelegge, kjøre, gå13) nå (i tide), rekke, komme frem til14) (amer., hverdagslig) bli, avansere til15) ( om tidevann) komme inn, sette inn, tiltabe as... as they make them være så...som man kan få blittbe made of money ( hverdagslig) være laget av pengerbe made up of bestå avhave (got) it made ( hverdagslig) være sikret suksessmake after ( gammeldags) sette etter, følge ettermake against være en ulempe for, tale imotmake as if eller make as though late som om, gjøre mine til å...make a speech holde en talemake at løpe motangripe, slå etter, hytte tilmake away stikke, dramake away with stikke av med, forsvinne medgjøre ende på, kvitte seg med, rydde av veien, ta livet avmake believe late sommake do klare seg, greie segmake do and mend klare seg med det man harmake down clothes ( hverdagslig) sy om klærmake for søke seg til, dra til, styre mot, begi seg til, gå til, skynde seg til, løpe motoverfalle, angripe, gå løs påfremme, bidra til, støtte, lede tilmake good innfri, virkeliggjøre, gjøre alvor av, gjennomføreholde\/innfri et løftekomme seg unna\/unnslippe(amer.) godtgjøre, erstatte, dekke, gjøre opp for (seg), betale for seg( hverdagslig) lykkes, gjøre det bra, ha hellet med seg, gjøre suksess, gjøre det stort• he went to Canada, where he soon made goodhan dro til Canada, hvor han raskt gjorde suksessmake into ( om forandring) gjøre (om) til, forvandle til, omarbeide tilmake it lykkes, klare segmake it up (with) forsones (med), bli venner igjen (med), gjøre opp (med)make it with somebody ( slang) ligge med noenmake light of bagatellisere, ta lett på, slå bortmake like (amer.) late sommake off stikke av, rømmemake or break være eller ikke være, briste eller bæremake out skrive ut, utstedetyde, oppfatte, skjelne, seforstå, fatte, begripe, forstå seg på, bli klok påpåstå, hevde, fremstille som, gi seg ut forklare seg, lykkes, trivesmake peace slutte fredmake short of long kort sagtmake someone's day gi noen en fin dag, gi noen en minneverdig dag gjøre noen glad, glede noenmake the most of få mest mulig ut av, utnytte så godt som mulig, dra størst mulig nytte av, gjøre (et) stort nummer (ut) avmake time finne tid, ta seg tidmake time with (amer.) flørte medmake to gjøre tegn til å...make towards gå til, føre til, lede til, styre mot, begi seg til, skynde seg til, løpe motmake up utgjøre, danne, skape sette sammen, lage (i stand), sette opp, opprette, skrivefinne på, dikte opp, lyve opplage (i stand), tilberede, gjøre ferdig, sette sammen, røre sammenpakke innsminke, maskere (teater)gjøre opp, avsluttefylle ut, komplettere, dekke(amer., universitet) gå om igjen, kontinuere, ta (om) igjen ( typografi) brekke om gjøre opp, bli venner igjenmake up (for) erstatte, godtgjøre, ta igjen, oppveiemake up one's mind bestemme segmake up to somebody smiske for noen -
86 matriculation
-
87 matriculatory subject
subst.( historisk) forklaring: eksamensemne ved opptak til universitet eller college -
88 Michaelmas term
-
89 moderator
subst. \/ˈmɒdəreɪtə\/1) megler2) ordstyrer, forhandlingsleder3) ( ved britisk universitet) eksaminator4) forklaring: presbyteriansk prest med forsete i visse forsamlinger5) ( gammeldags) programleder i spørrelek6) ( kjernefysikk) moderator7) (elektriske anlegg, energiteknikk) moderator, regulatormoderator lamp moderatørlampe -
90 Mods
subst. \/mɒdz\/(universitet, slang) forkortelse for Moderations -
91 non-collegiate
adj. \/ˌnɒnkəˈliːdʒɪət\/1) ( om universitet) som ikke tilhører et college2) som ikke består av flere college -
92 Open University
-
93 orator
noun (a person who makes public speeches, especially very eloquent ones.) dyktig talertalersubst. \/ˈɒrətə\/1) orator, taler2) stor taler, veltalende personPublic Orator ( universitet) forklaring: taler ved offisielle anledninger -
94 orientation course
subst.(amer., skolevesen) orienteringskurs (kurs for nye elever ved universitet e.l.) -
95 pi
Isubst. \/paɪ\/ eller ¶(gresk bokstav, matematikk) piIIadj. \/paɪ\/britisk, skolevesen, universitet, slang, forkortelse for pious) hellig, gudelig, religiøs -
96 plough
1. noun(a type of farm tool pulled through the top layer of the soil to turn it over.) plog2. verb1) (to turn over (the earth) with such a tool: The farmer was ploughing (in) a field.) pløye2) (to travel with difficulty, force a way etc: The ship ploughed through the rough sea; I've all this work to plough through.) pløye/slite seg gjennom3) (to crash: The lorry ploughed into the back of a bus.) brase inn ipløyeIsubst. \/plaʊ\/ eller plow1) plog2) pløyd mark3) (tømrerfag, også plough plane) nothøvel4) ( bokbinding) bokbinderhøvel5) (slang, universitet) strykPlough Monday forklaring: mandagen etter trettendedag julput one's hand to the plough (overført, bibelsk, Luk 6,62) legge hånden på plogen, gå i gang med en oppgaveIIverb \/plaʊ\/ eller plow1) pløye, note (tømrerfag), fure, lage furer2) la seg pløye3) ( slang) stryke (til eksamen)be ploughed ( slang) strykeplough a lonely furrow (britisk, litterært) arbeide alene, gå sin egen veiplough back ( om gress e.l.) pløye ned i jorden for å gjøre den mer næringsrik (handel, om fortjeneste) føre tilbake til firmaet, reinvestere i firmaetplough one's way bane seg vei, pløye seg frem, brøyte seg fremplough the sand slite forgjevesplough through ( overført) pløye (seg) gjennom -
97 polytechnic
poli'teknik(a school or college in which technical subjects, eg engineering and building, are taught.) teknisk skole; høyskole; universitetIsubst. \/ˌpɒlɪˈteknɪk\/1) teknisk høyskole, teknisk skole2) yrkesorientert høyskoleIIadj. \/ˌpɒlɪˈteknɪk\/som angår flere vitenskaper, polyteknisk -
98 prelector
subst. \/prɪˈlektə\/(høytidelig, spesielt ved universitet) foreleser -
99 preparatory
- 'pærə-adjective (acting as an introduction or in order to prepare for something: Political leaders have agreed to meet for preparatory talks about an end to the war.) forberedende, innledendeIsubst. \/prɪˈpærət(ə)rɪ\/forberedende skole (privat)IIadj. \/prɪˈpærət(ə)rɪ\/1) forberedende, innledende2) for-3) ( spesielt universitet) propedeutiskpreparatory to som en forberedelse til, førfør han gav seg i vei, låste han safen -
100 prex
subst. \/preks\/ eller prexy(ved amerikansk universitet, slang) rektor
См. также в других словарях:
Universitet Vitebsk — Universitet Wizebsk ist ein weißrussischer Sportverein aus Wizebsk. Träger des Vereins ist, wie man am Namen unschwer erkennen kann, die örtliche Universität. Aushängeschild des Vereins ist die Frauenfußball Abteilung. Geschichte Der Verein wurde … Deutsch Wikipedia
Universitet Wizebsk — ist ein weißrussischer Sportverein aus Wizebsk. Träger des Vereins ist, wie man am Namen unschwer erkennen kann, die örtliche Universität. Aushängeschild des Vereins ist die Frauenfußball Abteilung. Geschichte Der Verein wurde 1995 gegründet.… … Deutsch Wikipedia
Universitet — Universidad Ubicación Av. Vernadsky y Av. Lomonósovsky Distrito Administrat … Wikipedia Español
Universitet Yugra Surgut — Infobox Basketball club color1 = White color2 = Green name =Universitet Yugra nickname = imagesize = leagues =Russian Basketball Super League founded =1974 history =Stroitel 1974–1993 Universitet 1993–2005 Universitet Yugra 1995–present arena… … Wikipedia
Universitet — Sokolnicheskaya Line|rightUniversitet ( ru. Университет), named after nearby Moscow State University, is a station on the Moscow Metro s Sokolnicheskaya Line. It opened in 1959 and features rectangular white marble pylons and tiled walls. The… … Wikipedia
Universitet (Kharkiv Metro) — The Universitet or Universytet ( uk. Університет; ru. Университет) is a station on Kharkiv Metro s Saltovska Line. The station was opened on August 10, 1984 and is located beneath the Ploscha Svobody , at the time, the largest square in Europe… … Wikipedia
universitet — s ( et, universitet) … Clue 9 Svensk Ordbok
Uppsala Universitet — Universitet i Sverige grundlagt i 1477 … Danske encyklopædi
Universitet — Vidensk, studie og forskningsanstalt … Danske encyklopædi
universitet — u|ni|ver|si|tet sb., et, er, erne, i sms. universitets , fx universitetslærer, universitetsstuderende … Dansk ordbog
universitet — <lat. universitas – toplu, məcmu> Tərkibində müxtəlif ictimai və təbiiyyat riyaziyyat şöbələri (fakültələri) olan elmi təmayüllü ali məktəb. Bakı Dövlət Universiteti … Azərbaycan dilinin izahlı lüğəti