-
101 court
ko:t 1. noun1) (a place where legal cases are heard: a magistrates' court; the High Court.) rettslokale, tinghus, domstol2) (the judges and officials of a legal court: The accused is to appear before the court on Friday.) domstol3) (a marked-out space for certain games: a tennis-court; a squash court.) bane4) (the officials, councillors etc of a king or queen: the court of King James.) hoff5) (the palace of a king or queen: Hampton Court.) slott6) (an open space surrounded by houses or by the parts of one house.) (gårds)plass2. verb1) (to try to win the love of; to woo.) gjøre kur til, beile, fri til2) (to try to gain (admiration etc).) trakte etter, prøve å få3) (to seem to be deliberately risking (disaster etc).) innby til, utfordre (skjebnen), utsette seg for•- courtier- courtly
- courtliness
- courtship
- courthouse
- court-martial
- courtyarddomstol--------hoff--------hyllest--------rettIsubst. \/kɔːt\/1) ( jus) domstol, rett, rettssal, domsal, rettslokale, tinghus2) ( jus) rettsforhandlinger3) (innebygd) gård, gårdsplass4) lyssjakt, høy sal (med overlys, på museum, e.l.)5) ( sport) plass, bane6) liten tverrgate, blindgate7) hoff, hoffetat, slott8) mottakelse ved hoffet9) forsamling10) oppvartning, kuracross the court over gårdsplassenaddress the court on the law ( jus) ha ordet til prosedyreappear before the court ( jus) bli stilt for retten (i sivil sak og i kriminalsak)appear in court ( jus) bli stilt for retten (i sivil sak og i kriminalsak)at court ved hoffetthe ball is in your court det neste trekk er dittbefore the court ( jus) for rettenbring\/take something to court ( jus) bringe noe for retten, gå rettens vei med noego to court bringe saken inn for retten, gå til rettenhold court ( jus) holde rettssak holde hoffin open court ( jus) for åpen rett, for åpne døreropen the court ( jus) åpne rettssakenout of court ( jus) utenfor domstolen, gjennom forlik(overført, om argument e.l.) uvedkommende, uholdbarpay (one's) court to someone ( høytidelig) gjøre kur til noen, oppvarte noenput oneself out of court ( jus) tape sin rett, gjøre seg umuligput\/rule someone out of court ( jus eller overført) avvise noentake something to court ( jus) gå til retten med noeIIverb \/kɔːt\/1) forsøke å innsmigre seg hos, smiske for2) oppvarte, gjøre kur til, fri til (også overført), beile til (også overført), være på frierferd\/frierføtter3) forsøke å vinne, søke å oppnå, prøve å få, trakte etter4) innby til, oppfordre til5) utsette seg for6) lokke, friste7) tigge (etter)8) ( om skjebnen) utfordre9) ha i selskap, gå i selskap, holde sammenbe courting gå på frierføttercourt disaster utfordre skjebnen, føre ulykke over segcourt with lokke med, friste med -
102 dig
diɡ 1. present participle - digging; verb1) (to turn up (earth) with a spade etc: to dig the garden.) spa/grave opp2) (to make (a hole) in this way: The child dug a tunnel in the sand.) grave3) (to poke: He dug his brother in the ribs with his elbow.) dytte, støte2. noun(a poke: a dig in the ribs; I knew that his remarks about women drivers were a dig at me (= a joke directed at me).) dytt, støt- digger- dig out
- dig uparbeide--------graveIsubst. \/dɪɡ\/1) graving, utgravingsplass2) utgraving3) ( hverdagslig) støt, stikk, puff, dytt4) ( overført) stikk, hint, spydighet, spark5) (amer., slang) lesehestII1) grave, grave i2) rote i (jorden)3) grave opp, grave ut, grave frem4) ( overført) lete frem, grave frem, grave opp5) lete, søke, rote6) (spesielt amer., slang, også dig in) pugge, legge seg i selen, jobbe, slite7) ( hverdagslig) bo, losjere8) støte, stikke, kjøre, hugge, sette, bore9) (gammeldags, hverdagslig) digge, like• do you dig what I'm saying?dig away at jobbe (med), slite (med)dig into kaste seg over, hugge innpådig oneself in bli varm i skjorta, installere seg trenge inn i emnet ( militærvesen) grave seg neddig one's feet\/heels\/toes in ( hverdagslig) sette seg til motverge, gjøre motstanddig out ( også overført) grave frem, lete frem(amer.) stikke avdig potatoes ta opp poteterdig up ( også overført) grave opp -
103 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
104 flood
1. noun1) (a great overflow of water: If it continues to rain like this, we shall have floods.) flom, oversvømmelse, høyvann2) (any great quantity: a flood of fan mail.) flom, hav2. verb(to (cause something to) overflow with water: She left the water running and flooded the kitchen.) sette under vann, oversvømme3. -lit verb(to light with floodlights.) flombelyse, opplyse- floodlit
- flood-tideflo--------flomIsubst. \/flʌd\/1) høyvann, flo2) oversvømmelse, flom3) ( overført) flod, strøm, vell, flom4) ( overført) bølge, hav5) ( hverdagslig) prosjektør, lyskaster, flomlysat the flood ( overført) i rette øyeblikkflood and field hav og landfloods strøm, flomin flood ( også overført) over sine bredderIIverb \/flʌd\/1) ( også overført) oversvømme, sette under vann2) bli oversvømt, bli overfylt3) gå over sine bredder, flomme over4) ( overført) flomme, strømme5) ( medisin) forklaring: ha kraftige blødninger fra livmorenflooded oversvømt, under vann, over sine bredder (om elv)vi holdt på å drukne i søknader \/ søknadene flommet inn over ossflooded out jaget av flomflood with light se ➢ light, 1 -
105 game
ɡeim 1. noun1) (an enjoyable activity, which eg children play: a game of pretending.) lek2) (a competitive form of activity, with rules: Football, tennis and chess are games.) spill3) (a match or part of a match: a game of tennis; winning (by) three games to one.) kamp4) ((the flesh of) certain birds and animals which are killed for sport: He's very fond of game; ( also adjective) a game bird.) vilt2. adjective(brave; willing; ready: a game old guy; game for anything.) modig, villig, med på alt- gamely- games
- gamekeeper
- game point
- game reserve
- game warden
- the game is upkamp--------lek--------modig--------spillIsubst. \/ɡeɪm\/1) spill, lek2) (spesielt amer.) kamp3) (spill)parti4) vunnet spill, game (tennis), sett (bordtennis og badminton)5) ( kortspill) utgang6) stilling, poengstilling7) forehavende, plan8) lek, spøk, tull, knep, triks, påfunn• what a game!• I'm tired of all his games!9) spill10) ( hverdagslig) bransje11) mot, utholdenhetahead of the game tidlig ute, i forkant av noeanyone's game konkurranse med uvisst utfall, åpen konkurransebeat someone at his own game slå noen på hjemmebanebe in the game være med i spillet, være innblandetbe off one's game være ute av form, ikke være i slagbe on one's game være i god form, være i slagbe on the game (britisk, slang) trekke på gaten (være prostituert)be up to game være ute etter noe, drive med noe• what game is he up to?children's game barnelekfly at higher game ( overført) sikte høyere, ha høyere målfun and games se ➢ fun, 1the game is up\/over spillet er over, slaget er tapta game of chess et parti sjakkthe game of politics det politiske spilletgame, set and match game, set og match (tennis); avgjørende seier (overført)game time ( hverdagslig) (på) alvor, på tide å få gjort det som skal gjøres• OK, it's game time, let's give it our bestOK, nå er det alvor, la oss gjøre vårt bestegive the game away avsløre alt, røpe alt, forsnakke seghave a game with somebody fleipe med noen• you're having a game with me, you fool!du fleiper med meg, din tosk!know someone's game eller be up to someone's game vite hva noen er ute etter, kjenne noens triksmake a game of somebody gjøre narr av noennone of your games! ikke prøv deg!, ikke finn på noe tull!play a good game of... spille... godtplay an underhand game bruke knep, spille fordektplay games spille spill, leke leker, leke, tulle, skape seg• stop playing games with the remote!play games with somebody ( overført) leke med noen (for å forvirre eller villede), være overfladisk opptatt av noenplay someone's game gå noens ærendplay the game spille fair, følge spillereglene, være fair, opptre rettferdig, holde seg til reglene, opptre sportslig• that's not playing the game!put somebody off one's game vippe noen av pinnen, forvirre noenthe name of the game alfa og omega, det vesentligethrow a game tape med hensikttwo can play at that game ( overført) jeg kan også spille det spillet, du får igjen med samme myntIIsubst. \/ɡeɪm\/1) ( dyr som er gjenstand for jakt) vilt2) ( også overført) bytte, lovlig bytte, målbe an easy game for somebody ( overført) være et lett bytte for noenIIIverb \/ɡeɪm\/spille hasardgame away spille bortIVadj. \/ɡeɪm\/1) jakt-, vilt-2) modig, standhaftig, besluttsom, utholdendebe game (for) ha lyst (til), ville være med (på), være lysten på, være sugen pådet er ikke meg imot\/gjerne for megbe game to do something ha lyst til å gjøre noe, være lysten\/sugen på å gjøre noedie gaming dø kjempende, være utholdende like til det sisteVadj. \/ɡeɪm\/halt, lam• as a result of the accident, he had a game arm -
106 heat
hi:t 1. noun1) (the amount of hotness (of something), especially of things which are very hot: Test the heat of the water before you bath the baby.) varme, hete2) (the warmth from something which is hot: The heat from the fire will dry your coat; the effect of heat on metal; the heat of the sun.) varme, hete3) (the hottest time: the heat of the day.) det varmeste tidspunkt4) (anger or excitement: He didn't mean to be rude - he just said that in the heat of the moment.) (i) opphisselse, (i) kampens hete5) (in a sports competition etc, one of two or more contests from which the winners go on to take part in later stages of the competition: Having won his heat he is going through to the final.) heat, løp2. verb((sometimes with up) to make or become hot or warm: We'll heat (up) the soup; The day heats up quickly once the sun has risen.) varme (opp), opphete, bli varm/het- heated- heatedly
- heatedness
- heater
- heating
- heat wave
- in/on heat See also:- hothete--------oppvarming--------varmeIsubst. \/hiːt\/1) hete, varme (også fysikk)2) ( overført) hete, iver, opphisselse, vrede3) ( sport) heat, løp, pulje, avdeling4) brunst5) ( hverdagslig) press, tvang, (på)trykk6) ( metallurgi) satsat a heat ( gammeldags) på én gang, i ett kjørbe in a heat være opphisset\/sintbe in\/on\/at heat ( om tispe) ha løpetidthe heat is on ( hverdagslig) det begynner å bli hett, varmen er slått på, jakten\/forfølgelsen er i gangheat of incandescence glødeheteheat treatment varmebehandlingif you can't stand the heat, keep out of the kitchen ( hverdagslig) den som vil være med på leken, må tåle stekenin the heat of the battle\/struggle\/combat i kampens hetein the heat of the moment i øyeblikkets opphisselse, i et overilt øyeblikkput\/turn the heat on someone ( hverdagslig) legge press på noen, sette noen under pressred heat rødglødhetetrial\/preliminary heat forsøksheat, innledende heatwhite heat hvitglødheteIIverb \/hiːt\/ ( også) heat up1) ( også overført) varme opp2) hisse opp, bli opphisset3) ( også overført) bli het, bli varm, bli opphetet, bli opphisset, gå varme i, brenne (om høy e.l.), gå varm (om maskin)be heated into fury bli hisset opp til rasericool someone's heated brain roe noen ned -
107 heel
hi:l 1. noun1) (the back part of the foot: I have a blister on my heel.) hæl2) (the part of a sock etc that covers this part of the foot: I have a hole in the heel of my sock.) hæl3) (the part of a shoe, boot etc under or round the heel of the foot: The heel has come off this shoe.) hæl2. verb1) (to put a heel on (a shoe etc).) sette hæl på, flikke2) ((usually with over) (of ships) to lean to one side: The boat heeled over in the strong wind.) krenge, legge (seg) over•- - heeled- at/on one's heels
- kick one's heels
- take to one's heels
- to heel
- turn on one's heelhælIsubst. \/hiːl\/1) hæl (på fot, sko, sokker e.l.)2) ( zoologi) baksiden av hoven3) ( også om tid) siste del, siste stykke av noe, slutt4) rest, slant5) (spesielt amer., slang) dagdriver, døgenikt, slubbert, uslingat heels hakk i hæl, i hælene på (noen)be at someone's heels eller be on\/upon someone's heels være like i hælene på noendown at heel(s) ( overført) forhutlet, sjuskethave the heels of eller get the heels of innhente, passere, ta igjenheel of cheese osteskorpekeep somebody under the heels holde noen nedekick one's heels eller cool one's heels ( hverdagslig) måtte vente, smøre seg med tålmodighet drive dankkick up one's heels ( hverdagslig) slå hælene i taket, ha det moro vandre, krepere, dølay by the heels legge i lenker, kaste i fengsel, fengsle, bure inn, arrestereout at heel(s) med hull på (strømpe)hælenshow a clean pair of heels eller take to one's heels ta beina på nakken, stikke avsit on one's heels sitte på hukto heel ( kommando til hund) fot, på plasstread on somebody's heels ( også overført) følge like etter noen, tråkke i hælene på noen ( overført) tråkke noen på tærnetrip up somebody's heels eller kick up somebody's heels spenne bein for noenturn on one's heel(s) snu på hælen, gjøre helt omIIsubst. \/hiːl\/1) ( sjøfart) krengning, slagside2) mastefot3) hæl (akterenden av kjølen)IIIverb \/hiːl\/1) sette hæl(er) på, hælflikke2) følge i hælene på3) (amer., hverdagslig) utstyre med skytevåpen, utstyre med penger4) ( rugby) sparke ut ballen med hælen (fra klyngespill)5) danse (på hælene)heel in a plant jordslå (en plante)heel it danse (på hælene)IVverb \/hiːl\/ ( sjøfart)1) ( også heel over) krenge, legge (seg) over på siden, få slagside2) få (fartøy) til å krenge -
108 let
I let present participle - letting; verb1) (to allow or permit: She refused to let her children go out in the rain; Let me see your drawing.) la, tillate2) (to cause to: I will let you know how much it costs.) la3) (used for giving orders or suggestions: If they will not work, let them starve; Let's (= let us) leave right away!) la•- let someone or something alone/be
- let alone/be
- let down
- let fall
- let go of
- let go
- let in
- out
- let in for
- let in on
- let off
- let up
- let well alone II let present participle - letting; verb(to give the use of (a house etc) in return for payment: He lets his house to visitors in the summer.) leie ut- to letgodkjenne--------innrømme--------la--------tillateIsubst. \/let\/utleie, leieperiode, leieobjektIIsubst. \/let\/1) ( gammeldags) hinder, hindring2) ( tennis e.l.) nettball (ved serve)without let or hindrance ( jus) uhindret, uten hindringIII1) ( også som hjelpeverb) la, tillate• won't you let me help you?hun ville gå på dans, men hun fikk ikke lov av faren• yes, let's!ja, det gjør vi!• let's go!• let's hope so!• just let him try!• let's not go to the cinema?• don't let me see you here again!• well, let him!2) slippe inn3) leie(s) ut• the flat lets for £50 a monthleiligheten leies ut for £50 i månedenbe let go måtte gåbe let in slippe(s) inn, bli sluppet innbe let into slippes inn i, bli sluppet inn ibe let out slippe(s) ut, slippe(s) løsbe let through slippe(s) gjennom, slippe(s) fremlet alone la være i fred, la være, ikke bry seg med, ikke bry seg om, ikke befatte seg medfor ikke å snakke om, og dessuten• he was too tired to walk, let alone run• there were seven people in the car, let alone a pile of luggage and three dogs( i nektende setninger) langt mindre• he can't look after himself, let alone otherslet be la være i fredlet blood ( gammeldags) årelatelet down slippe ned, fire, fire ned, senke, heise ned, dra ned ( håndarbeid) legge ned• will you let down this dress for me please?( overført) late i stikken, overgi, svike, svikte( luftfart) planere, senke seg, foreta en innflyvning ( om dekk) slippe luft ut av (om hår, også overført) slå utlet fall la falle, senke, slippe, miste si, la fallelet fly angripe (fysisk eller verbalt)let go la gå, la løpe, slippe, slippe fri, slippe taket• let me go!( om tanke) slå bortlet go of slippe• let go of her hand!let in slippe inn, åpne døren forfelle inn, legge inn, fuge inn (bil, om clutch) slippe (opp) ( hverdagslig) lure, narrelet into slippe inn i felle inn i, sy inn i mure inn i, sette inn iinnvie i, la få vite( hverdagslig) angripe, gi seg pålet it go at that! la gå!, la det være (som det er)!let it never be said that ingen skal kunne si atlet loose slippe, slippe løsgi fritt utløp for, utøselet off ( også overført) fyre av, brenne avslippe, slippe unna, la slippe unnaslippe ut (damp e.l.), slippe, slippe opp (en ballong e.l.) slippe av• please let me off at 12th Street!( hverdagslig) fise, fjerte, slippe en leie utlet off steam ( hverdagslig) avreagerelet on ( hverdagslig) sladre, røpelate som, late som om, spillela seg merke med, innrømme, være vedlet one ( hverdagslig) slippe en fjertlet oneself go slippe seg løs, la seg rive med, bli entusiastiskslurve med utseendet sitt, ikke stelle seglet oneself in låse seg inn, gå innlet oneself in for something innlate seg på noe, rote seg bort i noe, gi seg inn på noelet out slippe ut, slippe løs, løslate ( håndarbeid) legge ut ( sjøfart) stikke ut (rev) avsløre, forråde, få seg til å si, plapre ut med( hverdagslig) renvaske, fri for mistanke leie ut ( hverdagslig) slå, lange ut etter, gå løs på, sparke, skjelle ut(amer.) slutte, holde opp• when does the university let out?utstøte, gi fra seglet slip slippe gå glipp av, mistela lekke ut, la fallelet slip the dogs of war (poetisk, overført) slippe krigen løslet somebody by la noen slippe forbilet somebody down gently ( hverdagslig) ikke ta i for hardt overfor noenlet somebody in for something dra noen inn i noelet somebody in on something ( hverdagslig) innvie noen i noelet somebody off easy la noen slippe billig unnalet somebody out of sight slippe noen ut av synelet something be equal to something ( geometri) la noe være lik noe, anta\/si at noe er lik noelet something go gi slipp på noe, slå noe ut av hodet, ikke tenke på noelet there be light! ( bibelsk) bli lys!let through slippe gjennom, slippe fremlet up avta, dabbe av, minske, slutte, holde opp, stanse, stoppe• will the rain never let up?let up on ta litt lettere på, behandle mildere, ikke presse så hardt på med, ta det rolig medlet well alone! det er bra som det er!, la det være som det er!, ikke vekk en sovende bjørn!to let ( om hus eller værelse) til leie -
109 link
liŋk 1. noun1) (a ring of a chain: There was a worn link in the chain and it broke; an important link in the chain of the evidence.) ledd2) (anything connecting two things: His job was to act as a link between the government and the press.) bindeledd, overgang mellom2. verb(to connect as by a link: The new train service links the suburbs with the heart of the city.) forbinde, lenke sammen- link upforbinde--------forbindelse--------lenkeIsubst. \/lɪŋk\/1) ( i kjede) ledd2) ( overført) ledd3) ( også overført) forbindelse, bindeledd, tilknytning, bånd4) ( også cuff link) mansjettknapp5) (grammatikk, også link verb) kopula, uselvstendig verb6) ( strikking) maske7) (landmåling, målenhet) 7, 92 tommer (svarer til 20,1 cm)8) ( elektronikk) smeltetråd9) ( EDB) lenkeconnecting link forbindelsesleddform a link between danne bindeledd mellom, tjene som forbindelsesledd mellomIIsubst. \/lɪŋk\/( historisk) fakkel, blussIIIverb \/lɪŋk\/1) lenke (sammen), koble (sammen), kjede (sammen)2) ( overført) knytte, forbinde, koble, forene3) stå i forbindelse med hverandre, knyttes sammen, forbindes4) ( EDB) lenke, koblelink arms gå arm i armlink hands danne kjede (for avsperring)link in with slutte seg tillink to knytte tillink together henge sammenlink together to koble sammen medlink up lenke sammen, knytte sammen, koble sammen, forene stå i forbindelse med hverandre slutte seg til, ta kontakt med, kommunisere medlink up to koble opp motlink up with ( også) slå seg sammen med -
110 mesh
meʃ 1. noun1) ((one of) the openings between the threads of a net: a net of (a) very fine (= small) mesh.) maske(vidde)2) ((often in plural) a network: A fly was struggling in the meshes of the spider's web.) garn, nett2. verb((of teeth on eg gear wheels) to become engaged with each other: The teeth on these two cogwheels mesh when they go round.) gripe inn i hverandregarn--------maske--------nettIsubst. \/meʃ\/1) ( i nett e.l.) maske2) nett, garn, nettverk4) (mekanikk, om gir eller tannhjul) tilkoblet tilstand5) ( teknikk) trådduk, strekkmetall6) ( metallurgi) forklaring: enhet for finhetsgrad brukt i pulvermetallurgicaught up in a mesh ( også overført) fanget i et nettin mesh i gir, tilkoblet, i inngrepIIverb \/meʃ\/1) (også overført, om nett eller snare) fange, vikle (seg) inn2) ( overført) gå sammen, passe sammen, stemme overens3) ( mekanikk) være tilkoblet, være i inngrep, være i gir, sette i gir, sette i inngrep, koble til4) (mekanikk, om tannhjul) gripe inn i hverandre, bringe i inngrepmesh with (mekanikk, om tannhjul) gripe inn i -
111 rack
I ræk noun(a frame or shelf in or on which objects (eg letters, plates, luggage etc) are put until they are wanted or needed: Put these tools back in the rack; Put your bag in the luggage-rack.) stativ; hylle, reolII ræk III rækhylle--------pinebenk--------reol--------stativIsubst. \/ræk\/1) stativ, hylle, holder, reol2) ( høy) hekk3) ( mekanikk) tannstang4) strekkbenk, pinebenk, pine (også overført)5) ( urmakerfag) rekke6) ( mineralogi) forklaring: skråstilt trau eller renne til vasking av malm7) drivende skyer, stormskyer8) ( sjøfart) flerskivet blokk (til løpende rigg)9) bane, kurs, retning10) ( om ridning) passgangit is going to rack and ruin det går ad undasoff the rack ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddon the rack ( også overført) på pinebenkenIIsubst. \/ræk\/(forkortelse for arrack) se ➢ arrackIIIverb \/ræk\/1) sette i et stativ, legge på hylle, ordne i reol2) legge på strekkbenken, torturere på strekkbenken, radbrekke (også overført), holde på pinebenken (overført), pine, plage, bry3) (britisk, gammeldags) kreve høyest mulig leie for, flå, snyte, suge ut4) (britisk, gammledags) forhøye leien urimelig5) skake voldsomt6) ( om sky) drive for vinden7) ( i ridning) gå i (rask) passgang8) (om øl, vin o.l.) tappe om, tappe på fat, faterack (off) tappe omracked plaget avracking cough forskrekkelig (tørr)hosteracking headache dundrende hodepinerack one's brains eller rack one's wits legge hjernen i bløthan la hjernen i bløt, men kom ikke på noerack the soil utarme jordenrack up fylle opp med fôr, fôre for natten -
112 retreat
ri'tri:t 1. verb1) (to move back or away from a battle (usually because the enemy is winning): After a hard struggle, they were finally forced to retreat.) trekke seg tilbake, gjøre retrett2) (to withdraw; to take oneself away: He retreated to the peace of his own room.) trekke seg tilbake2. noun1) (the act of retreating (from a battle, danger etc): After the retreat, the soldiers rallied once more.) tilbaketrekking, retrett2) (a signal to retreat: The bugler sounded the retreat.) retrettsignal3) ((a place to which a person can go for) a period of rest, religious meditation etc: He has gone to a retreat to pray.) rekreasjonshjem; refugium, retreatretrett--------tilbaketogIsubst. \/rɪˈtriːt\/1) (militærvesen, også overført) retrett, tilbaketog2) ( militærvesen) retrettsignal3) ( militærvesen) tappenstrek4) ( fra stilling e.l.) tilbaketredelse, avgang5) tilfluktssted, fristed6) pleiehjem, anstalt7) ( religion) refugium8) ( økonomi) forklaring: det at aksjer synker i verdibeat a retreat trekke seg tilbake, slå retrettbe in retreat eller be on the retreat ( også overført) være på tilbaketog, trekke seg tilbake, være på retrettgo into retreat trekke seg tilbakeleave a line of retreat open for oneself ( overført) holde døren åpen (for retrett), sørge for at man har ryggen fri, sørge for at man har retrettmulighetermake good one's retreat gjennomføre\/fullføre tilbaketogetsound the retreat eller blow the retreat blåse (til) retrettIIverb \/rɪˈtriːt\/1) (militærvesen, også overført) trekke seg tilbake, vike unna, retirere, slå retrett2) ( sjakk) flytte tilbake (en truet brikke)3) ( om is eller vann) forklaring: bli mindre i størrelse eller omfang4) ( om aksjer) synke i verdi -
113 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
114 swim
swim 1. present participle - swimming; verb1) (to move through water using arms and legs or fins, tails etc: The children aren't allowed to go sailing until they've learnt to swim; I'm going / I've been swimming; She swam to the shore; They watched the fish swimming about in the aquarium.) svømme, dra ut og svømme, bade2) (to cross (a river etc), compete in (a race), cover (a distance etc) by swimming: He swam three lengths of the swimming-pool; She can't swim a stroke (= at all).) svømme3) (to seem to be moving round and round, as a result of dizziness etc: His head was swimming; Everything began to swim before his eyes.) svimle/gå rundt for en2. noun(an act of swimming: We went for a swim in the lake.) svømming; svømmetur, bad- swimmer- swimming
- swimming-bath
- swimming-pool
- swimming-trunks
- swimsuit
- swimming-costumeflyteIsubst. \/swɪm\/1) svømming, svømmetur, bad2) (god) fiskeplass3) glidende gange, glidende bevegelsebe in the swim være i begivenhetenes sentrum, være med der det skjerbe out of the swim ikke være med på notene lenger, stå på sidelinjengo for a swim gå og badehave\/take a swim svømme, ta en svømmeturput someone in the swim innvie noen i sakenII1) svømme, svømme over, svømme gjennom2) ( også overført) (få til å) flyte3) bli oversvømt, flomme over4) ( også overført) svømme, velte seg5) ( også overført) gli, sveve, seilego swimming gå og bade, ta en svømmeturone's eyes swim det flimrer for øynene (på en)one's head swims det svimler for ensink or swim (la det) bære eller briste -
115 tone
təun 1. noun1) ((the quality of) a sound, especially a voice: He spoke in a low/angry/gentle tone; He told me about it in tones of disapproval; That singer/violin/piano has very good tone.) klang, tone(fall)2) (a shade of colour: various tones of green.) nyanse, fargetone3) (firmness of body or muscle: Your muscles lack tone - you need exercise.) (muskel)tonus4) (in music, one of the larger intervals in an octave eg between C and D.) heltone2. verb(to fit in well; to blend: The brown sofa tones (in) well with the walls.) stå til, passe/harmonisere med- tonal- toneless
- tonelessly
- tone downklang--------note--------tone--------tonefallIsubst. \/təʊn\/1) tone, tonefall, klang• don't speak to me in that tone!2) (musikk, også whole tone) heltone3) ( gregoriansk) melodi4) ( språkvitenskap) intonasjon, tonefall, toneleie5) (maleri, fotografi e.l.) (farge)tone, nyanse, valør6) karakter, stil7) atmosfære, stemning, tone, preg, ånd8) god kondisjon, spenst, form9) (fysiologi, også muscle tone) (muskel)tonus, tonisitet (spenning)falling tone ( språkvitenskap) falltonefundamental tone ( musikk) grunntonemental tone god psykisk helserising tone ( språkvitenskap) stigtoneset the tone ( også overført) slå an tonen, angi tonensharpen the tone skjerpe tonenforklaring: ringetone som angir meldingen «ikke tilgjengelig»IIverb \/təʊn\/1) ( om fotografi) tone2) ( musikk) stemme3) (om maleri, fotografi e.l.) endre fargetonetone down ( også overført) tone ned, dempe, moderere, (av)svekke, mildne, formilde• can you tone down the pitch?dempes, modereres, tones ned, stemmes nedtone in with harmonere med, stå godt tiltone up forsterke tonen, tone oppstemme opp styrkeforsterkes ( overført) få nye krefter -
116 trace
treis 1. noun1) (a mark or sign left by something: There were traces of egg on the plate; There's still no trace of the missing child.) spor, merke2) (a small amount: Traces of poison were found in the cup.) spor, antydning2. verb1) (to follow or discover by means of clues, evidence etc: The police have traced him to London; The source of the infection has not yet been traced.) følge et spor, lokalisere2) (to make a copy of (a picture etc) by putting transparent paper over it and drawing the outline etc: I traced the map.) tegne over, streke opp•- tracing- trace elements
- tracing-paperfar--------oppspore--------snev--------spor--------sporeIsubst. \/treɪs\/1) ( på dyrs seletøy) dragreim, (vogn)drag, vognstang, skokle, skåk2) ( på fiskesnøre) fortom3) ( mekanikk) koblingsstangin the traces ( også overført) i selenkick over the traces ( overført) slå seg løs, slå ut håret, skeie utIIsubst. \/treɪs\/1) spor, merke2) (fote)far, fotspor, sti (etter dyr)3) antydning, anelse, snev4) skisse, plan, tegning5) kurve, linje (som tegnes av seismograf e.l.), trasé6) ( kjemi) spor7) ( militærvesen) trasébe on the traces of være på sporet avwithout (leaving) a trace ( også) sporløstIIIverb \/treɪs\/1) spore, følge (et spor), etterspore2) finne3) følge utviklingen, følge forløpet av4) spore opp, oppspore, oppdage, finne spor av5) påvise, konstatere (forekomsten av), få øye på, skjelne6) kalkere, trace, overføre7) skissere, risse, tegne (inn), streke opp, trekke opp8) sjabloneretrace one's origin from ha sitt utspring i, ha sine aner itrace out trekke opp (konturene til)skissere, tegne opp, risse opp, markere, beskrive( også overført) stake uttrace something (back) to something\/someone spore\/føre noe tilbake til noe\/noengå tilbake til noe\/noen (kunne) henføre(s) tilbake til noe\/noentry to trace ( også) etterforske, etterspore -
117 trimming
1) (something added as a decoration: lace trimming.) pynt, bord, besetning2) ((usually in plural) a piece cut off; an end or edge.) avklipppyntsubst. \/ˈtrɪmɪŋ\/1) (av)klipping, stussing, trimming, beskjæring, (av)pussing, nedskjæring (også overført)2) dekor(asjon), pynt, besetning, bord, garnering (også matlaging)3) ( sjøfart) trimming, (kull)lemping, (om)stu(v)ing4) ( overført) balansekunst, opportunisme5) ( hverdagslig) (ordentlig) omgang juling6) ( hverdagslig) overhaling, skyllebøtte, utskjelling, irettesettelse7) ( tømrerfag) veksling, tilretting8) ( mekanikk) gradingtrimmings dekorasjon(er), pynt, utsmykning(er), garnering(er) (også overført) utstyr ( overført) tillegg, tilbehør ( spesielt matlaging) (ekstra) tilbehør, garnityr, garnering avskårne stykker\/deler, avklipp, rester, spill, avfall -
118 land
lænd 1. noun1) (the solid part of the surface of the Earth which is covered by the sea: We had been at sea a week before we saw land.) land2) (a country: foreign lands.) land, rike3) (the ground or soil: He never made any money at farming as his land was poor and stony.) jord4) (an estate: He owns land/lands in Scotland.) land-/jordeiendom2. verb1) (to come or bring down from the air upon the land: The plane landed in a field; They managed to land the helicopter safely; She fell twenty feet, but landed without injury.) lande2) (to come or bring from the sea on to the land: After being at sea for three months, they landed at Plymouth; He landed the big fish with some help.) gå i land, landsette3) (to (cause to) get into a particular (usually unfortunate) situation: Don't drive so fast - you'll land (yourself) in hospital/trouble!) ende, bringe•- rouvə
(a type of strong motor vehicle used for driving over rough ground.)
- landing- landing-gear
- landing-stage
- landlocked
- landlord
- landmark
- land mine
- landowner
- landslide
- landslide victory
- landslide
- landslide defeat
- land up
- land with
- see how the land liesgrunn--------jord--------jordsmonn--------land--------lande--------nasjonIsubst. \/lænd\/1) (i motsetning til hav, vann) land, fastland2) ( litterært) land, rike3) jord, dyrket mark4) terreng, distrikt, avgrenset område5) teig, jordteig6) ( mest i sammensetninger) -land, -område, -trakt7) ( jus) område, territorium8) ( overført) område, territorium, eiermerker9) (teknikk, skytevåpen) felt, flate mellom løpeneback to the land tilbake til jordenfind out\/see how the land lies finne ut \/ se hvor landet liggerland ho! ( sjøfart) land i sikte!land of milk and honey ( bibelsk) landet som flyter av melk og honningthe land of the living jordelivet, de levendes landhun var i livet, hun tilhørte de levendelay the land ( sjøfart) miste landkjenning, miste land av synemake land få landkjenning, få land i sikteon\/by land and sea til lands og til vanns, på land og til sjøson land på landa piece of land jordstykkesee how the land lies ( også overført) se hvor landet ligger, orientere segtilled land dyrket jord\/mark, åker(jord)touch land nå land, landeIIverb \/lænd\/1) landsette, sette i land, sette av2) gå i land, ilandstige (fra fartøy)3) ( fly) lande, ta bakken, komme ned, slå ned4) ( om fangst) dra i land, dra opp, fange5) (overført, hverdagslig) dra i land, vinne, fange, få tak i, dra av sted med6) ( overført) komme i land, komme vel i havn, få til noe7) havne8) la noen havne et sted, sørge for at noen kommer et sted9) ( hverdagslig) gi inn, dra til10) (hverdagslig, om slag) sende, treffe, gå inn11) belemreland a job få en jobbland an aeroplane gå ned med et fly, landebe landed with være belemret medland in the mud ( også overført) havne i gjørmen få store problemerland on one's feet komme ned på bena, lande på bena ( overført) lande på bena, klare segland on somebody ( hverdagslig) krangle med noen, angripe noen (verbalt)land somebody one ( hverdagslig) dra til noenland the prize få en pris, stikke av med en prisland up havneland up in havne i, ende opp iland up with ( hverdagslig) ende opp med, plutselig sitte der med -
119 pocket
'pokit 1. noun1) (a small bag sewn into or on to clothes, for carrying things in: He stood with his hands in his pockets; a coat-pocket; ( also adjective) a pocket-handkerchief, a pocket-knife.) lomme(-)2) (a small bag attached to the corners and sides of a billiard-table etc to catch the balls.) hull3) (a small isolated area or group: a pocket of warm air.) lomme, hull4) ((a person's) income or amount of money available for spending: a range of prices to suit every pocket.) lommebok2. verb1) (to put in a pocket: He pocketed his wallet; He pocketed the red ball.) stikke i lomma2) (to steal: Be careful he doesn't pocket the silver.) stjele, stikke til seg•- pocket-book
- pocket-money
- pocket-sized
- pocket-sizelommeIsubst. \/ˈpɒkɪt\/1) lomme2) ( overført) lommebok, økonomiske ressurser3) ( også om mål) sekk4) hull, fordypning5) ( biljard) hull6) ( overført) (isolert) øy, isolert område, enklave7) ( militærvesen) gruppe, lomme8) (luftfart, også air pocket) lufthull9) ( zoologi) pung (hos pungdyr), kinnpose10) vannreservoar12) ( hesteveddeløp) klemme (posisjon hvor en hest omsluttes og hindres av andre hester)13) ( mineralogi) malmavleiring14) ( bowling) forklaring: punktet mellom første kjegle og en av de to kjeglene i andre rad brukt som siktepunkt for en strike15) ( gruvedrift) beholder for lagring av malmbe in each other's pockets eller live in each other's pockets (britisk, hverdagslig) være oppå hverandre hele tiden, være sammen døgnet rundtbe in the pocket ha tjent eller vunnet penger• I'm £10 in pocketjeg har vunnet\/tjent ti pundha penger for håndenbe out of pocket ha tapt penger• I'm £10 out of pocketha for lite penger, mangle pengerin one's pocket i sin besittelse ( overført) i sin hule hånd, i sin maktline one's pocket berike seglive beyond one's pocket leve over evnepick somebody's pocket gå i andres lommer, stjele ut av andres lommerpockets of resistance ( militærvesen) isolerte motstandslommerput one's hand in one's pocket ( overført) gi penger til veldedighetput one's pride in one's pocket svelge stoltheten sinput someone in one's pocket få noen dit man vilput something in one's pocket ( overført) putte noe i egen lommeto suit every pocket i alle prisklasserIIverb \/ˈpɒkɪt\/1) stikke i lommen, stikke i egen lomme, stikke til seg2) tjene, innkassere3) (biljard, om ball) senke4) ( overført) svelge, bite i seg, finne seg i5) gjemme, skjule6) omslutte, inneslutte7) (amer., politikk) stoppe lovforslag (gjennom å la være å undertegne lovforslag innen 10 dager)IIIadj. \/ˈpɒkɪt\/lomme-, i lommeformat -
120 tread
tred 1. past tense - trod; verb1) (to place one's feet on: He threw his cigarette on the ground and trod on it.)2) (to walk on, along, over etc: He trod the streets looking for a job.)3) (to crush by putting one's feet on: We watched them treading the grapes.)2. noun1) (a way of walking or putting one's feet: I heard his heavy tread.) skritt, gange2) (the grooved and patterned surface of a tyre: The tread has been worn away.) mønster, sliteflate3) (the horizontal part of a step or stair on which the foot is placed.) trappetrinn•gange--------skritt--------trinnIsubst. \/tred\/1) steg, skritt, gange2) trappetrinn, trinn, inntrinn3) trinnbredde, trinnflate4) ( på fot eller sko) sliteflate5) (på bildekk, også tread pattern) slitebane, slitemønster, dekkmønster, profil6) (på skinner, skosåler) slitebane, sliteflate7) (gammeldags, om fugler) paringII1) trå, tråkke, gå2) trampe (på), trampe i stykker, presse ut (med føttene), stampe (med føttene), tråkke ned3) tråkke opp4) gå (på), vandre (på), gå langs, følge5) ( overført) betre6) ( om fugler) pare seg (med)7) forsyne med slitebane, legge slitebane på8) ( spøkefullt) dansetread a measure ( gammeldags) trø dansentread down ( også overført) trå ned, trampe ned, tråkke ned, knusetread in someone's footstep gå i noens fotsportread lightly ( overført) gå forsiktig fremtread on air eller walk on air være i den syvende himmeltread on someone's corns tråkke noen på tærnetread on someone's heels tråkke i hælene på noen, følge like etter noentread on someone's toes ( spesielt overført) tråkke noen på tærnetread to death tråkke ihjel, trampe ihjeltread under foot trå under fottread water trå vannet ( overført) stagnere, ikke gjøre fremskritt
См. также в других словарях:
Anførselstegn — Anførselstegn, citationstegn, gåseøjne ( ), benyttes i skrift, når man ordret gengiver, hvad der er blevet sagt; også ofte, når et ord bruges i overført betydning og lignende … Danske encyklopædi