-
1 Ottoman
Isubst. \/ˈɒtə(ʊ)mən\/ottoman, osman, tyrkerIIadj. \/ˈɒtə(ʊ)mən\/ottomansk, osmansk, tyrkiskthe Ottoman Empire osmannerriket -
2 ottoman
subst. \/ˈɒtə(ʊ)mən\/1) sjeselong (slags divan med plass til sengetøy)2) ( tekstilteknikk) ottoman (vevd stoff med brede, tverrgående striper) -
3 fall
fo:l 1. past tense - fell; verb1) (to go down from a higher level usually unintentionally: The apple fell from the tree; Her eye fell on an old book.) falle, dette, ramle2) ((often with over) to go down to the ground etc from an upright position, usually by accident: She fell (over).) falle om, synke/styrte sammen3) (to become lower or less: The temperature is falling.) falle, synke4) (to happen or occur: Easter falls early this year.) falle5) (to enter a certain state or condition: She fell asleep; They fell in love.) falle, bli6) ((formal: only with it as subject) to come as one's duty etc: It falls to me to take care of the children.) tilfalle2. noun1) (the act of falling: He had a fall.) fall2) ((a quantity of) something that has fallen: a fall of snow.) -fall3) (capture or (political) defeat: the fall of Rome.) fall4) ((American) the autumn: Leaves change colour in the fall.) høst•- falls- fallout
- his
- her face fell
- fall away
- fall back
- fall back on
- fall behind
- fall down
- fall flat
- fall for
- fall in with
- fall off
- fall on/upon
- fall out
- fall short
- fall throughdette--------fall--------falle--------grålysning--------skråning--------skumring--------tussmørkeIsubst. \/fɔːl\/1) fall2) fall, undergang• what caused the fall of the Ottoman Empire?3) nedgang, reduksjon, fall4) (amer.) høst5) (ned)fall6) helling, utforbakke, fall(høyde)7) ( bryting) fall8) ( av skog) hugst, felling9) ( om elv) utløp10) senking (av stemme)13) ( på damehatt) slørbe riding for a fall gå undergangen i møte, være ille ute, komme til å gå en ille, hovmod står for fallfall of rain nedbør (i form av regn), regnfall, regnmengdefall of snow snøfall, nedbør (i form av snø)fall of the hammer ( ved auksjon) hammerslagfalls (vann)fall, fosshave a fall falle, ramlespeculate for a fall ( handel) ligge i baissenthe fall of darkness mørkets frembruddtry a fall with somebody ( bryting) ta brytetak på noen ( overført) ta et nappetak med noen, måle sine krefter med noenwork somebody's fall se ➢ ruin, 1II1) falle, ramle, dette2) falle om, ramle om, trille3) styrte (sammen), falle sammen, kollapse4) gå ned, synke, falle5) gå under, styrte, fallefestningen er falt\/erobret6) falle på, falle over, senke seg7) falle på, inntreffe1. påskedag faller på første søndag i april i år8) synke sammen, synke ned9) falle ned, henge (ned), nå, rekke (ned)10) helle, skråne, slutte (nedover), senke segslutte brått, stupe11) falle, dø i kamp13) kaste seg ned, knele14) ( gammeldags) falle (for en fristelse), synde15) avta, legge seg, løye, slokne17) ( spesielt om lam) bli født18) bli• fall illfall about ( hverdagslig) le uhemmetfall across støte på, treffe påfall among thieves ( bibelsk) falle iblant røvere, råke iblant røverefall apart eller fall to pieces ( også overført) falle fra hverandre, gå i stykker, gå i oppløsning, rase sammen(spesielt amer.) være fra segfall asleep sovne, falle i søvnfall astern ( sjøfart) sakke akterut, bli akterutseiltfall away svikte, falle fra falle bort, bortfalle, forsvinne tære vekk, svinne falle bratt, gå nedover, skrånefall back falle tilbake trekke seg tilbake gi plass, vike unnafall back (up)on ( militærvesen) trekke seg tilbake til ta sin tilflukt til, ty til, falle tilbake påfall behind sakke akterut, bli (liggende) etter, ikke henge med• as they were talking business, I fell behindligge etter, komme på etterskuddfall behind somebody bli passert av noen, bli distansert av noenfall below ligge under, ikke overstigefall by falle for (noens hånd, sverd e.l.)fall down falle ned, ramle ned, falle (om), falle sammen, rase (sammen), styrte (sammen)falle ned, kaste seg nedmislykkes, feilefall for ( hverdagslig) falle for, bli forelsket ihan falt pladask for henne, han ble kjempeforelsket i hennegå på, la seg lure av, gå med påfall foul of eller run foul of kollidere med, tørne sammen med havne i konflikt medfall from falle (ned) frabli styrtet fra, falle frafall in falle sammen, ramle sammen, kollapse, styrte sammen, rase (sammen)falle i, ramle i( militærvesen) mønstre, stille oppfall in! ( militærvesen) oppstilling!fall into komme inn i, henfalle til, falle inn i falle i, synke ned ikomme inn i, henfalle til, falle inn ifalle i, la seg dele inn i, kunne deles inn ifall into a rage bli rasendefall into a conversation komme i snakkfall into disrepair forfallefall into place falle på plass, ordne segfall into the trap gå i fellenfall in (up)on overraske, besøke uventetfall in with treffe, bli kjent medgå med på, være med på, være enig i, like, rette seg etterpasse (bra) sammen med, gå (bra) sammen med, gli inn i, stemme overens med, sammenfalle medfall off falle av, ramle av, falle ned fra, ramle ned fraavta, minske, synke, gå ned, gå tilbaketape seg, bli dårligere, forringesfalle fra, trekke seg unna, svikte( sjøfart) falle (av), avvike (fra kurs)fall on one's feet ( overført) komme ned med begge beina først (komme seg relativt uskadet fra en vanskelig situasjon)fall on somebody kaste seg over noenfall out falle ut, ramle ut, falle av (om hår) ende, skjefalle seg (så), vise seg( militærvesen) tre av, tre ut av geledd bli uenige, komme på kantfall out laughing (slang, amer.) holde på å ramle av stolen av latter, holde på å le seg i hjelfall out of komme ut av, legge bortfall out with komme på kant medfall over falle om, ramle om, velte, falle over endefall over oneself være overivrig, snuble av iver, anstrenge seg til det ytterste (overført)fall short ikke nå målet, ikke strekke til, begynne å ta slutt, komme til kortfall silent bli stille, stilnefall through falle gjennom falle igjennom, falle i fisk, mislykkesfall to falle på, ramme, tilkomme, påhviletilfalle, komme (noen) til delfalle forslå igjen, smelle igjen( om mat) hugge inn, lange inn begynne (på), gi seg til, ta fatt (på), sette i gang (med)fall together ( språkvitenskap) sammenfalle, bli identiskfall under falle (inn) under, komme (inn) under, høre (inn) under, høre til, sortere under, rangeres blandtråke ut for, bli utsatt forfall (up)on falle påpåhvile, tilkommeangripe, overfalle, kaste seg overkomme på, råke påråke ut for, rammes avfall within falle inn (under), høre til, inngå ihave fallen behind with ligge etter med, være på etterskudd med -
4 squab
Isubst. \/skwɒb\/1) fugleunge (spesielt dueunge som ikke er flygeferdig)2) liten og lubben person, tykksak3) (stoppet) pute4) sofa, ottomanIIadj. \/skwɒb\/1) ( om person) liten og tykk2) ( om fugl) ikke flygeferdig, nyklekket, fjærløsIIIadv. \/skwɒb\/( gammeldags eller dialekt) pladask
См. также в других словарях:
ottoman — ottoman, ane [ ɔtɔmɑ̃, an ] adj. et n. • 1624; de Othman, fondateur d une dynastie qui régna sur la Turquie I ♦ Adj. Qui a rapport à la dynastie d Othman. ♢ Par ext. Anciennt Turc. L Empire ottoman : l empire turc (de 1299 à 1918). Armée ottomane … Encyclopédie Universelle
Ottoman — may refer to: the Ottoman Empire, a Turkish state in existence from 1299 to 1923 Ottoman Turks, the Turkic ethnic group that originally comprised the Ottoman Empire the Ottoman Dynasty, the governing family of the Ottoman Empire the Ottoman… … Wikipedia
Ottoman — Ot to*man, a. [F. ottoman: cf. It. ottomano, ottomanno; from Othoman, Othman, or Osman, the name of a sultan who assumed the government of Turkey about the year 1300. Cf. {Osmanli}, {Ottoman} a stuffed seat.] Of or pertaining to the Turks; as,… … The Collaborative International Dictionary of English
Ottoman — ► ADJECTIVE historical 1) relating to the Turkish dynasty of Osman I (Othman I), founded in c.1300. 2) relating to the Ottoman Empire ruled by the successors of Osman I. 3) Turkish. ► NOUN (pl. Ottomans) ▪ a Turk, especially of the Ottoman period … English terms dictionary
Ottoman — Ot to*man, n.; pl. {Ottomans}. 1. A Turk. [1913 Webster] 2. [F. ottomane, from ottoman Turkish.] A stuffed seat without a back, originally used in Turkey. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
Ottoman — Ottoman, Herrschername, Nebenform zu Osman. * * * Ot|to|man, der; s, e [frz. ottoman, eigtl. = osmanisch, türkisch, zu arab. utmān = Osmane] (Textilind.): Gewebe mit breiten, ausgeprägten Rippen, das bes. als Dekorationsstoff verwendet wird … Universal-Lexikon
ottoman — ottoman, ane (o tto man, ma n ) adj. Se dit des Turcs et spécialement de leurs sultans. • De l honneur ottoman ses successeurs jaloux Ont daigné rarement prendre le nom d époux, RAC. Bajaz. II, 1. • Soliman.... Nul n éleva si haut la grandeur … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Ottoman — 1580s, from Fr. Ottoman, from It. Ottomano, from Arabic Uthmani of or belonging to Arabic masc. proper name Uthman, which in Turkish is pronounced Othman (see OSMANLI (Cf. Osmanli)), name of the founder of the dynasty and empire. Ending altered… … Etymology dictionary
Ottoman — [ät′ə mən] adj. [Fr < It Ottomano < ML Ottomanus < Ar ʼ uthmānī, adj. form of ʼ uthmān, OSMAN] 1. Turkish 2. of the Ottoman Empire n. pl. Ottomans 1. a Turk belonging to the tribe or family of Osman; Othman 2 … English World dictionary
Ottoman — oder Ottomangewebe ist ein Textilgewebe in Ripsbindung mit starken Querrippen, die durch mehrfache Schussfäden aus Wolle oder andere Fasern hervorgerufen sind. Dieses Gewebe findet für Mantel und Kleiderstoffe Verwendung. Weblinks Eintrag bei… … Deutsch Wikipedia
Ottoman — Ottoman, dem Popelin ähnlicher Damenkleiderstoff, auch ein Möbelstoff … Meyers Großes Konversations-Lexikon