-
21 ashplant
subst. \/ˈæʃplɑːnt\/ \/ˌæʃplænt\/1) skudd av asketre2) knortekjepp (tykk knudrete stokk, oftest brukt som spaserstokk eller våpen) -
22 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
23 bomb
bom 1. noun(a hollow case containing explosives etc: The enemy dropped a bomb on the factory and blew it up.) bombe2. verb1) (to drop bombs on: London was bombed several times.) bombe2) (to fail miserably: The play bombed on the first night.) mislykkes, bli fiasko•- bomber- bombshellbombeIsubst. \/bɒm\/1) bombe2) (amer. fotball) langpasning3) (austr., slang) vrak, rusthaug, forklaring: nedslitt bil som er lappet sammen og trimmet4) ( slang) formuedet kostet en formue \/ det kostet flesk5) ( slang) brøler, tabbego like a bomb ( hverdagslig) gå som et lyn\/skuddlook like a bomb's hit it (hverdagslig, om sted) se ut som et bombenedslagIIverb \/bɒm\/1) bombe, bombardere, kaste bomber (på), slippe bomber (over)2) gå i baret, gjøre fiaskobomb along\/down komme løpende, kjøre fortbombed (out of one's mind) sørpe full, døddrukken, pære fullbomb out bombe ut( slang) gå i baret, gjøre fiasko (amer., EDB, hverdagslig) gå ned, kræsje, bryte sammenbomb up forklaring: laste bomber i et fly -
24 browse
1. verb1) ((of animals) to feed (on shoots or leaves of plants).) kikke, titte; smålese, bla i2) ((of people) to glance through a book etc casually: I don't want to buy a book - I'm just browsing.) gresse, beite3) (to search computer material, especially on a worldwide network.) søke/surfe på internett2. noun1) (shoots, twigs or leaves as food for cattle.) titting, smålesing2) (an act of browsing.)Isubst. \/braʊz\/1) løv, skudd (e.l. som et dyr finner å spise)2) leting\/kikking (etter noe)at browse på beitehave a browse among\/through bla raskt igjennom, lete blant, ta en (rask) kikk gjennomIIverb \/braʊz\/1) ( om dyr) gresse, beite, kikke etter mat2) ( overført) gå rundt og kikke (i butikker e.l.)3) bla gjennom, lese gjennom, skumlese -
25 browser
-
26 bud
1. noun(a shoot of a tree or plant, containing undeveloped leaves or flower(s) or both: Are there buds on the trees yet?; a rosebud.) knopp2. verb(to begin to grow: The trees are budding.) skyte knopper, spire- budding- in budknoppIsubst. \/bʌd\/1) ( botanikk) knopp, skudd, øye2) (amer., slang, forkortelse for buddy)kamerat, kompisbe in (the) bud stå i knopp, skyte knoppernip something in the bud kvele noe i fødselenIIverb \/bʌd\/1) knoppes, skyte knopper, spire2) ( hagestell) okulere -
27 bummer
-
28 cane
kein 1. noun1) (the stem of certain types of plant (eg sugar plant, bamboo etc).) (sukker-/bambus)rør2) (a stick used as an aid to walking or as an instrument of punishment: He beat the child with a cane.) spanskrør2. verb(to beat with a cane: The schoolmaster caned the boy.) prylestokkIsubst. \/keɪn\/1) rør, spanskrør, stokk, spaserstokk2) rotting3) sukkerrør4) ( botanikk) skudd (av bambus, sukkerrør eller rotting)get the cane få smake spanskrøret\/stokkenIIverb \/keɪn\/1) pryle, bruke spanskrøret på2) sette rotting i (møbler)3) ( overført) banke -
29 crank
kræŋk(a person with strange or odd ideas.) skrue, særling- cranky- crankinesssveivIsubst. \/kræŋk\/1) sveiv, håndsveiv, startsveiv (til bil), krumtapp, veivaksel2) ( om sykkel) krank, pedalarm3) ( hverdagslig) eksentrisk individ, underlig skrue, orginal, forklaring: person med merkelige idéer, fantast4) underlig talemåte, snurrig\/merkelig innfall5) (amer., hverdagslig) grinebiter, surpompquips and cranks søkte vendingerturn the crank dra sveiva, sveiveIIverb \/kræŋk\/1) sveive (f.eks. startsveiv)2) forsyne med sveiv3) bøye\/bryte rettvinklet4) forkrøppecrank down sveive nedcrank something up (amer., hverdagslig) starte noe, sveive noe igang øke farten på noe, øke lydstyrken på noe( om narkotika) sette (seg) et skuddIIIadj. \/kræŋk\/1) ( om maskin) løs, slarket, i uorden2) ( om seilskip) ustø, vaklende, rank3) ( dialekt) kjepphøy, overmodig, kry4) ( skotsk) forvridd5) underlig, sinnsforvirret, forskruddcrank call forklaring: telefonoppringing foretatt bare for spøkhan bruker kveldene på å «tulleringe» -
30 cutting
1) (a piece of plant cut off and replanted to form another plant.) avlegger, stikling2) (an article cut out from a newspaper etc: She collects cuttings about the Royal Family.) (avis)utklipp3) (a trench dug through a hillside etc, in which a railway, road etc is built.) skjæringklipping--------kutt--------snittIsubst. \/ˈkʌtɪŋ\/1) klipping, hugging, skjæring, fresing, sliping2) ( hverdagslig) ignorering (av bekjente)3) (handel, hverdagslig) salg til underpris4) avskåret stykke, bit5) ( jernbane) skjæring6) ( om tekst) utklipp, klipp7) ( botanikk) stikling, skudd8) ( botanikk) høst (resultat av enkelt innhøsting)9) brudd, skjæring, veiskjæring12) ( tannlegefag) (tann)frembrudd13) hårklipp14) ( næringsmiddelfag) kaldskjæringcuttings remser, avfall, spon, sagflisstrike cuttings ( hagestell) sette stiklingerIIadj. \/ˈkʌtɪŋ\/1) skarp, skjærende, kvass2) bitende, sårende3) skjære-4) til avskjæring, avskjærings- -
31 dark
1. adjective1) (without light: a dark room; It's getting dark; the dark (= not cheerful) side.) mørk2) (blackish or closer to black than white: a dark red colour; a dark (= not very white or fair) complexion; Her hair is dark.) mørk3) (evil and usually secret: dark deeds; a dark secret.) mørk, dyster; hemmelig2. noun(absence of light: in the dark; afraid of the dark; He never goes out after dark; We are in the dark (= we have no knowledge) about what is happening.) mørke- darken- darkness
- keep it darkgretten--------muggen--------mutt--------mørk--------mørke--------natt--------tverrIsubst. \/dɑːk\/1) mørke2) mørk farge, mørkt parti3) ( overført) uvitenhet, uvisshetafter dark etter mørkets frembrudda shot\/stab in the dark et skudd i blindeat dark i skumringenbe afraid of the dark være mørkreddbefore dark før mørkets frembruddbe in the dark about være uvitende omIIadj. \/dɑːk\/1) mørkdet begynner å skumre \/ det begynner å bli mørkt2) ( brukt i sammensetninger) mørke-3) ( overført) mørk, svart, dyster, skummel4) ( overført) dunkel, fordekt, dyp, hemmelig, hemmelighetsfull5) (gammeldags, om person) svevende i uvitenhet, famlende i mørke, uopplysta dark secret en vel bevart hemmelighetdark deeds mørkets gjerningerkeep dark ( hverdagslig) holde seg gjemtkeep dark about ( hverdagslig) holde tett medthe dark side ( overført) nattesiden, skyggesiden -
32 deliver
di'livə1) (to give or hand over (something) to the person for whom it is intended: The postman delivers letters.) (av)levere, gi videre, bringe ut2) (to give: He delivered a long speech.) holde3) (to assist (a woman) at the birth of (a child): The doctor delivered the twins safely.) ta imot, hjelpe til verden•- deliverylevere--------overgiverb \/dɪˈlɪvə\/1) levere, avlevere, overlevere2) ( handel) levere3) dele ut, overbringe4) befri, frelse5) ytre, fremføre, holde6) gi uttrykk for7) forløse8) sikte, dele ut9) løsne10) kastedeliver (up\/over) overlate, overgi, gi oppdeliver a blow in the cause of freedom slå et slag for frihetendeliver battle lage bråkdeliver free overside ( sjøfart) levere fritt ved skipssidedeliver judgement avsi dombe delivered of a child nedkomme med et barn, føde et barndeliver oneself uttale seg, ytre segdeliver the goods ( overført) gjøre det som må gjøres, gjøre sin del, holde ordstand and deliver! pengene eller livet! -
33 disbud
verb \/dɪsˈbʌd\/fjerne knopper\/skudd på -
34 dope
dəup 1. noun(any drug or drugs: He was accused of stealing dope from the chemist.) narkotika, dop, stoff2. verb(to drug: They discovered that the racehorse had been doped.) bedøve, dope- dopeydop--------stoffIsubst. \/dəʊp\/1) ( vanligvis hasj eller marihuana) dop, stoff, narkotika2) ( sport) dop, stimulerende middel3) ( hesteveddeløp) stimulerende preparat (for hester)4) ( slang) forhåndstips, stalltips5) (amer.) stoffmisbruker, narkoman6) (amer.) forklaring: leskedrikk med stimulerende middel7) impregnering, lakk, ferniss8) ( petroleum) asfaltmasse9) ( mekanikk) gjengefett, friksjonshemmende middel10) (mekanikk, slang) drivstoffstilsetning (middel som skal forhindre motorbank)11) salve, smøring13) ( i matvarer) tilsetningsstoff14) ( fotografering) fremkaller, fremkallingsvæske15) ( hverdagslig) naut, tosk, klossmajorhave all the dope on something sitte inne med alle opplysningene om noeshoot dope ( slang) sette skuddtake dope ta narkotika, røyke hasjIIverb \/dəʊp\/1) dope (også i sport), gi dop, bedøve2) være stoffmisbruker, dope seg3) impregnere, lakkere, fernisere, smøre4) ha bedøvende middel i5) lure, dupere6) (slang, i hesteveddeløp e.l.) tippedoped dopet, påvirket av narkotikadope out regne ut, finne ut av finne på, planlegge, arrangeredope something out gi tips om noe, tipse om noe -
35 fix
fiks 1. verb1) (to make firm or steady: He fixed the post firmly in the ground; He fixed his eyes on the door.) feste, gjøre fast2) (to attach; to join: He fixed the shelf to the wall.) feste, sette opp, montere3) (to mend or repair: He has succeeded in fixing my watch.) reparere, gjøre i stand4) (to direct (attention, a look etc) at: She fixed all her attention on me.) rette mot5) ((often with up) to arrange; to settle: to fix a price; We fixed (up) a meeting.) fastsette, beramme, fastslå6) (to make (something) permanent by the use of certain chemicals: to fix a photgraphic print.) fiksere7) (to prepare; to get ready: I'll fix dinner tonight.) tilberede, lage, gjøre i stand2. noun(trouble; a difficulty: I'm in a terrible fix!) knipe, vanskelig situasjon, forlegenhet- fixation- fixed
- fixedly
- fixture
- fix on
- fix someone up with something
- fix up with something
- fix someone up with
- fix up withfeste--------fiksere--------ordne--------reparasjon--------reparereIsubst. \/fɪks\/1) knipe, klemme, vanskelig situasjon, dilemma2) (sjøfart, luftfart) posisjonsbestemmelse, peilingsposisjon3) ( slang) skudd (narkotikainjeksjon)4) ( hverdagslig) bestikkelse, ulovlig avtale5) ( EDB) retting, korrigert versjon av et dataprogram6) ( hverdagslig) løsning, kurpartiet hennes er talsmann for kjappe løsninger på alvorlige samfunnsproblemerbe in a (bad) fix være ille ute• now we are in a fix!radio fix radiopeilingsposisjonIIverb \/fɪks\/1) feste, anbringe, montere, sette fast, sette opp, sette på, gjøre fast, sikre2) feste, rette3) fange, fengsle, holde fengslet4) fastsette, bestemme, sette, fastslåmøtet ble fastsatt til kl. 115) befeste, gjøre fast, styrke, bestemme6) ( fotografering e.l.) fiksere7) ( kjemi) binde8) sette, arrangere, plassere, installere, etablere9) ( sjøfart) befrakte, chartre10) (hverdagslig, spesielt amer.) fikse, greie, klare, ordne• I'll fix him!11) ( hverdagslig) gjøre klar, forberede, rydde opp12) ( hverdagslig) fikse, reparere, pusse opp, pynte, møblere13) (hverdagslig, spesielt amer.) lage, forberede, arrangere, ordne14) (hverdagslig, spesielt amer.) oppklare, ordne opp15) ( hverdagslig) fikse, bestemme på forhånd, bestikke16) (hverdagslig, spesielt amer.) tenke ut, finne på, gjøre seg opp en mening, bestemme seg17) festes, sette seg fast18) bli, slå seg ned, bosette seg19) anta fast form, hardne, stivnefixed by law fastsatt ved lov, lovbestemtfix (up)on velge, bestemme seg for, se seg utfix somebody up with something skaffe noen noefix somebody with a stare stirre uavvendt på noen holde noen fanget med blikketfix the blame on legge skylden påfix up arrangere, organisere, ordneskaffe rom til, ta imotmontere, bygge skaffehow are you fixed? hvordan har du det? -
36 flush
1. noun1) (a flow of blood to the face, making it red: A slow flush covered her face.) rødme, rødming2) ((the device that works) a rush of water which cleans a toilet: a flush toilet.) nedskylling2. verb1) (to become red in the face: She flushed with embarrassment.) rødme, bli rød2) (to clean by a rush of water: to flush a toilet.) skylle ned3) ((usually with out) to cause (an animal etc) to leave a hiding place: The police flushed out the criminal.) jage ut/opp•- flushed- in the first flush of
- the first flush ofrik--------spyle--------strømIsubst. \/flʌʃ\/1) rødme, glød2) sterk strøm, foss, vell3) (rør, toalett) skylling, spyling4) ( toalett) spyleanordning5) ( om følelser) utbrudd6) blomst, våra flush of et anfall av, et utbrudd av, -rusin the flush of på toppen av, på høyden avIIsubst. \/flʌʃ\/(i poker, sekvens i samme farge) flusha flush hand flush på håndenroyal flush royal flush (sekvens i samme farge, fra ess ned til 10)straight flush straight flushIIIverb \/flʌʃ\/1) rødme, blusse2) fosse frem, flomme, strømme3) (rør, toalett) skylle, spyle, skylle ned4) ( om planter) sette skudd5) bli opphisset, bli opprørt, egge, hisse opp6) ( jakt) jage ut, skremme opp (vilt)7) ( landbruk) fôre opp (søyer)flush crimson\/red bli blodrødflush down skylle nedflushed with pride se ➢ pride, 1flush out skylle ut, spyle jage ut, skremme utflush the pan se ➢ pan, 1flush up rødme, blusseflush with rødme avIVverb \/flʌʃ\/jevne, glatteVadj. \/flʌʃ\/1) ( om overflate) jevn, glatt, plan2) i overflod, rikelig3) full, overfylt4) velhavende, rik5) ( om person) full av livskraft6) i plan med, i flukt med7) ( båt) glattdekket8) ( typografi) i marg, uten innrykkflush door dør med glatt overflateflush with ( om person) rødmende av, rød av rik på, full avi kant medVIadv. \/flʌʃ\/1) rett på, rett i, direkte på, midt i2) jevnt, glattflush with i ett med, i plan med -
37 foozle
Isubst. \/ˈfuːzl\/1) ( sport) bom(skudd), feilslag2) dust, kjedelig typeIIverb \/ˈfuːzl\/1) ( hverdagslig) forkludre, klusse med, ødelegge2) bomme -
38 glut
(too great a supply: There has been a glut of apples this year.) overflod/-skuddIsubst. \/ɡlʌt\/1) overflod, overskudd, overfylthet, overmål2) metning, fråtsing, overmetting3) kile4) (håndverk, murerfag) petring, navkileIIverb \/ɡlʌt\/1) oversvømme, overfylle2) overlaste, proppe, overmette3) (overført, gammeldags) mette, tilfredsstille (fullt ut)glutted with pleasure lei av fornøyelser, overmett av forlystelseglut one's appetite bli overmettglut oneself with proppe seg med, fråtse i, stappe i seg av, forspise seg påglut the market oversvømme markedet -
39 green
ɡri:n 1. adjective1) (of the colour of growing grass or the leaves of most plants: a green hat.) grønn2) (not ripe: green bananas.) umoden, grønn3) (without experience: Only someone as green as you would believe a story like that.) uerfaren, grønn, uøvd4) (looking as if one is about to be sick; very pale: He was green with envy (= very jealous).) grønnblek, grønn (av misunnelse)2. noun1) (the colour of grass or the leaves of plants: the green of the trees in summer.) grønt, grønnfarge2) (something (eg paint) green in colour: I've used up all my green.) grønt, grønnfarge3) (an area of grass: a village green.) grøntarealer, park4) (an area of grass on a golf course with a small hole in the centre.) green5) (concerned with the protection of the environment: green issues; a green political party.)•- greenish- greens
- greenfly
- greengage
- greengrocer
- greenhouse
- greenhouse effect
- the green lightmisunnelig--------parkIsubst. \/ɡriːn\/1) grønt2) grønnfarge, grønnmaling3) gress, gressplen, eng4) (golf, også putting green) green5) (amer., hverdagslig, også green folding, green paper, green stuff, long green) penger, cash• is that all the green you got on you?6) ( slang) gress (marihuana)do you see any green in my eye? ( hverdagslig) tror du virkelig jeg er så naiv?forklaring: grønne kvister og grener til pynt, særlig til julin the green i den grønne ungdommenrub of the green ( golf) tilfeldig hendelsethe village green løkka, forklaring: grøntareale i en mindre byIIverb \/ɡriːn\/1) gjøre grønn, gjøre miljøvennlig, bli miljøbevisst2) male grønn, gjøre grønnmale over med grønt \/ kle i grønt3) ( slang) lure, narre4) forklaring: plante trær i urbane områderhan beplanter byen \/ han gjør byen grønngreen out skyte nye\/friske skudd, knoppesIIIadj. \/ɡriːn\/1) grønn2) grønnsaks-3) fersk, ny4) ( om grønnsaker) umoden, grønn5) ( om ved) rå, fuktig6) ( overført) grønn, umoden, uerfaren, naiv7) ( litterært) frisk, levende8) miljøbevisst, miljøvennlig, grønn9) ( overført) grønn, grønnblekgreen food grønnsakera green hand en uerfaren arbeidsmanngreen table grønt bord, spillebordgreen with envy\/jealousy grønn av misunnelseI'm not as green as I'm cabbage-looking jeg er ikke så dum som jeg ser utlittle green men ( romvesener) små grønne menn -
40 guess
ɡes 1. verb1) (to say what is likely to be the case: I'm trying to guess the height of this building; If you don't know the answer, just guess.) gjette (seg til), anta2) ((especially American) to suppose: I guess I'll have to leave now.) gå ut fra, anta2. noun(an opinion, answer etc got by guessing: My guess is that he's not coming.) antakelse, formodning- anybody's guessspekulasjonIsubst. \/ɡes\/1) gjetning, antakelse2) teorianybody's guess eller anyone's guess umulig å si, (bare) gudene vetja, si deta random guess ( overført) et skudd i blindeat a (rough) guess eller by (way of) a guess anslagsvis, skjønnsmessig, etter skjønngive\/have\/make a guess gjette på noe, gjetteone man's guess is as good as another's ingen kan vite det med sikkerhet, det blir ren gjetningrough guess ren gjetningyour guess is as good as mine jeg har ikke peiling, jeg vet ikke noe mer om dette enn degIIverb \/ɡes\/1) gjette, tippe2) tro, anta, regne medguess at something gjette på noeguess what vet du hva, har du hørt at, hør herkeep somebody guessing holde noen på pinebenken
См. также в других словарях:
Liste der Deutschen Walfangflotte — Mutterschiff Fangboot BRT Länge (m) Breite (m) PSi Kn Besatzung Baujahr Bauwerft Jan Wellem Treff I … Deutsch Wikipedia
Liste der deutschen Walfangflotte — Mutterschiff Fangboot BRT Länge (m) Breite (m) PSi Kn Besatzung Baujahr Bauwerft Jan Wellem Treff I 331 … Deutsch Wikipedia
List of Royal Norwegian Navy ships — A list of Royal Norwegian Navy fleet units and vessels, both past and present. The list might not be fully up to date or complete. If you have any additional information, feel free to contribute. Ships from the years 1509 to 1814 might be listed… … Wikipedia
Skjold-Klasse — Die KNM Storm (P961) bei Mandal Allgemeine Informationen … Deutsch Wikipedia
Storm-Klasse — Die P32 Selis (vormals P967 Skudd) Karriere Bauwerft: Bergen Mekaniske Verksted Westermoen yard Man … Deutsch Wikipedia
Royal Norwegian Navy — This article is about the Royal Navy of Norway. For other Royal Navies, see Royal Navy (disambiguation). Royal Norwegian Navy Sjøforsvaret Logo of Sjøforsvaret … Wikipedia
Storm class patrol boat — The Storm class fast patrol boats (FPB) were a class of 20 vessels built for the Royal Norwegian Navy.In Norwegian these boats were called missilkanonbåter (MKB) meaning boats with missiles and guns. They were operated by the Coastal Combat… … Wikipedia
NOKAS robbery — is the commonly used name for the robbery of a Nokas Cash Handling (NOKAS) cash counting center in Kongensgate in Stavanger, Norway, on 5 April 2004, at approximately 8am. The robbers were equipped with bulletproof vests, helmets, ski masks,… … Wikipedia
Tom Nordlie — (born March 2 1962) is a Norwegian football coach who manages Kongsvinger IL. Playing careerNordlie was not a footballer himself, but he did play for the national water polo team.Managing careerNordlie is one of the most recognized coaches in… … Wikipedia
Norwegian Police Service — National Police Directorate Politi og lensmannsetaten Common name Politi … Wikipedia
Richard Herrmann (journalist) — Richard Herrmann is a Norwegian journalist, born in Larvik 11 September 1919. Herrmann was employed by Reuters newsagency in London, UK from 1952 to 1964. From 1961 he was the editor for Reuters UK operation. From 1964 to 1977 he was employed by… … Wikipedia