-
1 offence
1) ((any cause of) anger, displeasure, hurt feelings etc: That rubbish dump is an offence to the eye.) forargelse, krenkelse2) (a crime: The police charged him with several offences.) forseelse, lovovertredelsekrenkelsesubst. \/əˈfens\/ eller offense1) ( jus) forseelse, rettsbrudd, rettskrenkelse, straffbar handling, lovovertredelse, forbrytelse2) ( overført) brudd, synd3) forargelse, harme, vrede, sinne4) fornærmelse, krenkelse5) ( militærvesen) angrep, offensiv6) ( sport) angrep7) ( bibelsk) forargelsecatch in the offence gripe på fersk gjerningcommit an offence ( jus) bryte lovencriminal offence ( jus) forbrytelsegive\/cause offence (to) vekke anstøt (hos), støte, vekke forargelse (hos)no offence (was meant)! det var ikke ille ment!, ta det ikke ille opp!offence against property ( jus) forbrytelse mot formuesrettigheter, vinningsforbrytelseoffences against public order ( jus) forbrytelser mot den alminnelige ro og ordenoffence against the person ( jus) forbrytelse mot person, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelseoffences against the state ( jus) forbrytelser mot statens sikkerhetposture of offence angrepsstillingpunishable offence ( jus) straffbar handlingtake offence ta ille opptake offence at ta anstøt av, finne noe støtende, bli fornærmet overwar of offence angrepskrig (det at en stat går til væpnet angrep på en annen stat)weapons of offence angrepsvåpen -
2 prosecution
1) ((an) act of prosecuting or process of being prosecuted: He faces prosecution for drunken driving; There are numerous prosecutions for this offence every year.) rettslig påtale2) (the person/people bringing a legal action, including the lawyer(s) representing them: First the prosecution stated its case, then the defence.) aktoratet, påtalemyndighet, statsadvokatsubst. \/ˌprɒsɪˈkjuːʃ(ə)n\/1) ( jus) søksmål, anklage2) ( jus) rettsforfølgelse, rettslig påtale3) ( jus) det å bringe for retten, tiltale4) fullføring, gjennomføring, sluttføring5) det å bedrive noe, det å drive med noe, utøvelse, utførelsebring a prosecution ( jus) reise tiltaledrop a prosecution ( jus) frafalle forfølgninginstitute a prosecution ( jus) reise påtale, reise forfølgningthe prosecution aktoratet, påtalemyndighetenspeech for the prosecution anklagetalewitness for the prosecution anklagerens vitne, aktoratets vitne -
3 offend
ə'fend 1. verb1) (to make feel upset or angry: If you don't go to her party she will be offended; His criticism offended her.) støte, fornærme2) (to be unpleasant or disagreeable: Cigarette smoke offends me.) plage•- offence- offender
- offensive 2. noun(an attack: They launched an offensive against the invading army.) offensiv, angrep- offensiveness
- be on the offensive
- take offencefornærmeverb \/əˈfend\/1) vekke anstøt hos, støte2) fornærme, krenke, forulempe, såre3) forsynde, synde, feile4) ( bibelsk) forargeoffend against bryte, krenke, forsynde seg motbe offended at\/by something bli støtt over noebe offended with\/by somebody bli fornærmet på noen -
4 capital
I 1. 'kæpitl noun1) (the chief town or seat of government: Paris is the capital of France.) hovedstad2) ((also capital letter) any letter of the type found at the beginning of sentences, proper names etc: THESE ARE CAPITAL LETTERS / CAPITALS.) stor bokstav3) (money (for investment etc): You need capital to start a new business.) kapital2. adjective1) (involving punishment by death: a capital offence.) som medfører dødsstraff2) (excellent: a capital idea.) storartet, ypperlig3) ((of a city) being a capital: Paris and other capital cities.) hovedstads-, hoved-•- capitalist
- capitalist
- capitalistic II 'kæpitl noun(in architecture, the top part of a column of a building etc.) kapitelkapitalIsubst. \/ˈkæpɪtl\/1) kapital, kapital-2) hovedstad3) ( eller capital letter) stor bokstav, versal, majuskel4) ( arkitektur) søylehode, kapitélCapital and Labour storfinansen og arbeidernefixed capital fast kapital, anleggskapitalmake capital (out) of ( overført) gjøre mye ut av, bruke til sin fordel, slå mynt påsmall capital ( typografi) kapitélIIadj. \/ˈkæpɪtl\/1) (jus, om forbrytelse) som kan straffes med døden2) fatal, skjebnesvanger, katastrofal3) størst4) ( gammeldags) utmerket, ypperlig, fortreffelig5) stor -
5 compound
I 1. adjective(composed of a number of parts: a compound substance.) sammensatt, kombinert2. noun(a substance, word etc formed from two or more elements: The word racetrack is a compound; chemical compounds.) sammensatt ord, sammensetningII noun(a fenced or walled-in area, eg round a factory, school etc.) inngjerdet område med mange bygningerIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensetning, blanding, forbindelse2) ( grammatikk og språkvitenskap) sammensatt ord, sammensetning, kompositumopen compound ( språkvitenskap) sammensatt ord som skrives atskiltIIsubst. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) ( i Sør-Afrika) inngjerdet (avsperret) område (for svarte arbeidere)2) inngjerdet område (for krigsfanger)3) ( i Asia) avgrenset område med bygningskompleksIIIverb \/kəmˈpaʊnd\/1) blande, sette sammen2) bilegge, ordne minnelig, komme overens, forlike seg3) inngå akkord med kreditorer4) ordne gjennom skadeserstatning5) ( jus) mot vederlag avstå fra å kreve straff\/erstatning for forbrytelse6) øke, forøke, forverre, komplisere7) kompromisse, treffe overenskomst, gjøre avtale, inngå forlik8) ( elektronikk) kompounderecompound a crime eller compound an offence ( jus) mot vederlag se gjennom fingrene med en forbrytelsecompound for yte erstatning for, godtgjøre ta imot skadeserstatning for kompromisse med hensyn til, treffe overenskomst med hensyn til, gjøre avtale om, inngå forlik omcompound interest påføre rente og rentes rentecompound with sette(s) sammen med, blande(s) med kompromisse med, treffe overenskomst med, gjøre avtale med, inngå forlik medIVadj. \/ˈkɒmpaʊnd\/1) sammensatt2) ( medisin) komplisertcompound addition ( matematikk) addisjon med benevnte tallcompound engine kompoundmaskincompound flower sammensatt blomstcompound fraction ( matematikk) brudden brøkforklaring: setning som består av to eller flere sideordnede setningercompound time ( musikk) sammensatt taktart -
6 gravity
noun The gravity of the situation was clear to us all.) alvortyngde--------tyngdekraftsubst. \/ˈɡrævətɪ\/1) ( fysikk) tyngdekraft2) alvor, betydning, vekt3) alvor, høytidelighet, verdighetcentre of gravity tyngdepunktforce of gravity tyngdekraftgravity band ( på anker) tyngdepunktthe gravity of det alvorlige i, det betenkelig medthe gravity of the situation situasjonens alvorthe law of gravity tyngdelovenpreserve one's gravity holde seg alvorligspecific gravity egenvekt, spesifikk vekt -
7 minor
1. adjective1) (less, or little, in importance, size etc: Always halt when driving from a minor road on to a major road; She has to go into hospital for a minor operation.) mindre (betydelig), underordnet2) ((American) a secondary subject that a student chooses to study at university or college: Her major is in physics, but she has a minor in computer science.) støttefag; studieretningsfag2. verb((American) to study something as a minor subject: He is minoring in French.) ta som støttefag3. noun(a person who is not yet legally an adult.) mindreårig, umyndig- minority- be in the minoritybarn--------liten--------mindre--------mindreårig--------ubetydeligIsubst. \/ˈmaɪnə\/1) ( jus) umyndig person, mindreårig2) (universitet, amer.) grunnfag, mellomfag, støttefag3) (universitet, amer.) forklaring: student som leser noe som grunnfag, mellomfag eller støttefaghan tar historie som mellomfag \/ han har historie mellomfag4) ( musikk) moll5) ( logikk) undersetning, underbegrepminor in (universitet, amer.) ta grunnfag i, ta mellomfag i, ta støttefag i ha grunnfag i, ha mellomfag i, ha støttefag iIIadj. \/ˈmaɪnə\/1) mindre, underordnet, lavere, små-, mindre betydelig, mindre viktig, mindre alvorlig, mindre farligsmåjusteringer \/ mindre justeringer2) ( jus) umyndig, mindreårig3) ( musikk) moll-, moll• A minor4) ( musikk) liten, lite5) (britisk, gammeldags, ved privatskole)forklaring: den yngste av to brødre eller to gutter med samme etternavnden yngre Brown \/ den yngste av Brown-guttene6) ( logikk) under-Friars Minor ( kirkehistorie) minoritter, fransiskanere, fransiskanermunkerin a minor key i moll, mollstemt (overført, om fortelling, persons liv e.l.) begivenhetsløsin a minor league ( overført) i en lavere klasse, av dårligere kvalitetminor premise ( logikk) undersetningthe minor prophets de små profeterminor term ( logikk) underbegrep -
8 mortal
'mo:tl 1. adjective1) (liable to die; unable to live for ever: Man is mortal.) som kan dø, dødelig2) (of or causing death: a mortal illness; mortal enemies (= enemies willing to fight each other till death); mortal combat.) dødelig, døds-; på liv og død2. noun(a human being: All mortals must die sometime.) (dødelig) menneske, (levende) sjel- mortally
- mortal sindødelig--------individ--------menneske--------personIsubst. \/ˈmɔːtl\/1) dødelig, menneske2) ( spøkefull) skapning, sjelordinary mortals vanlige dødligeIIadj. \/ˈmɔːtl\/1) ( også overført) dødelig2) jordisk, forgjengelig3) dødbringende, dødelig, skjebnesvanger4) døds-5) ( hverdagslig) forferdelig, veldig6) ( hverdagslig) kjedsommelig, langtekkelig7) ( hverdagslig) forklaring: forsterkende ordingen verdens grunn \/ overhodet ingen grunnevery mortal thing ( hverdagslig) hver eneste tingin mortal fear ( hverdagslig) dødsens reddmortal fight eller mortal combat kamp på liv og dødmortal hour dødsstundmortal wound dødelig sår ( litterært) banesår, ulivssårnot a mortal soul ( hverdagslig) ikke en sjelone's mortal remains eller all that remains of somebody noens jordiske levningerthey wouldn't do a mortal thing ( hverdagslig) de ville ikke gjøre det grannIIIadv. \/ˈmɔːtl\/( hverdagslig eller dialekt) veldig, forbasket, død-, døds-mortal drunk døddrukken -
9 pun
1. noun(a type of joke in which words are used that have a similar sound, but a different meaning: One example of a pun would be `A pun is a punishable offence'.) ordspill/-lek2. verb(to make a pun.) lage ordspillordspillIsubst. \/pʌn\/ordspillIIverb \/pʌn\/lage et ordspillpun (up)on lage et ordspill av\/på -
10 secretion
-
11 ticket
'tikit1) (a piece of card or paper which gives the holder a certain right, eg of travel, entering a theatre etc: a bus-ticket; a cinema-ticket.) billett2) (a notice advising of a minor motoring offence: a parking-ticket.) (trafikk)bot3) (a card or label stating the price etc of something.) merke-/prislappbillettIsubst. \/ˈtɪkɪt\/1) billett• it is admission only by ticket!2) lapp, prislapp, etikett, seddel, bot3) (amer., politikk) (kandidat)liste, stemmeseddel4) ( amerikansk politikk) (parti)program5) ( militærvesen) hjemsendingspapirer6) løslatelsesbevis (ved prøveløslatelse)7) ( slang) (fly)sertifikat8) ( hesteveddeløp) bong, kupongbe the tickets ( hverdagslig) være slutten• if you tell on me, it's the tickets for youdersom du sladrer på meg, er det slutten for degget a ticket få botget one's ticket ( militærvesen) bli dimitertnot quite the ticket ikke noe videre, ikke slik det skal værepunch one's ticket (amer., hverdagslig) fremme seg selv, mele sin egen kaketicket out of billett ut avticket to billett til, inngang tilvote the straight ticket stemme strengt partipolitiskwork one's ticket krangle seg fra militærtjenestewrite one's (own) ticket (amer., hverdagslig) sette sine egne vilkår, diktere sine egne betingelserIIverb \/ˈtɪkɪt\/1) sette (merke)lapp på, sette prislapp på, sette etikett på2) ilegge bot, bøtelegge• if you speed here, you will probably be ticketeddersom du kjører for fort her, vil du sannsynligvis bli bøtelagt3) ( hverdagslig) øremerke4) (amer.) utstede billett, forsyne med billett5) ( overført) stemple, plassere
См. также в других словарях:
offence — of‧fence [əˈfens] , offense noun 1. [countable] LAW an illegal action or a crime: • The company was not aware that it was committing an offence. • It is an offence to sell alco … Financial and business terms
offence — BrE usually offense AmE noun 1 (C) an illegal action or a crime: Driving while drunk is a serious offence. | a parking offense (+ against): sexual offences against children | commit an offence (=do something that is an offence) | first offence… … Longman dictionary of contemporary English
offence — noun 1) he has committed an offence Syn: crime, illegal act, misdemeanour, breach of the law, felony, infringement, violation, wrongdoing, sin 2) I do not want to cause offence Syn: annoyance … Synonyms and antonyms dictionary
offence — (US offense) ► NOUN 1) an illegal act; a breach of a law or rule. 2) resentment or hurt. 3) the action of making a military attack. 4) N. Amer. the attacking team in a sport … English terms dictionary
offence — noun see offense … New Collegiate Dictionary
offence — noun a) The act of offending; a crime or sin; an affront or injury. b) The state of being offended or displeased; anger; displeasure. Ant: defence … Wiktionary
offence */*/*/ — UK [əˈfens] / US noun Word forms offence : singular offence plural offences 1) [countable] a crime or illegal activity for which there is a punishment motoring/firearms/public order offences criminal offence: Killing these animals is a criminal… … English dictionary
offence — (BrE) (AmE offense) noun 1 illegal act ADJECTIVE ▪ grave, heinous, major, serious ▪ lesser, minor, petty, trivial … Collocations dictionary
offence*/*/ — [əˈfens] noun 1) [C] a crime or illegal activity for which there is a punishment motoring/firearms/public order offences[/ex] The usual fine is £15 to £100 for a first offence.[/ex] Killing these animals is a criminal offence.[/ex] minor offences … Dictionary for writing and speaking English
offence — /əˈfɛns / (say uh fens) noun 1. a transgression; a wrong; a sin. 2. any crime. 3. a crime which is not indictable, but is punishable summarily (summary offence). 4. a cause of transgression or wrong. 5. something that offends. 6. the act of… …
offence — [ə fɛns] (US offense) noun 1》 an act or instance of offending. 2》 resentment or hurt. 3》 the action of making a military attack. 4》 ɒfɛns, α: N. Amer. the attacking players in a team … English new terms dictionary