-
1 bankrupt
1. adjective(unable to pay one's debts: He has been declared bankrupt.) konkurs,fallitt, bankerott2. noun(a person who is unable to pay his debts.) fallent3. verb(to make bankrupt: His wife's extravagance soon bankrupted him.) gjøre konkursIsubst. \/ˈbæŋkrʌpt\/( person som har gått konkurs) fallentbankrupt's estate ( jus) konkursboIIverb \/ˈbæŋkrʌpt\/1) slå konkurs, få til å gå fallitt2) ( overført) ødelegge, ruinere, berøveIIIadj. \/ˈbæŋkrʌpt\/bankerott, erklært fallitt, konkursbankrupt of ( overført) i total mangel pådeclare bankrupt ( jus) erklære konkursgo bankrupt gå konkurs, gå fallittmake bankrupt gjøre konkurs, ruinere -
2 adjudge
verb \/əˈdʒʌdʒ\/1) tilkjenne2) felle dom, dømme, erklære3) dømme, fastslå gjennom domadjudge the winner erklære som vinner, utrope vinneren -
3 adjudicate
ə'‹u:dikeit(to act as a judge (in an artistic competition etc).) dømme- adjudicatorverb \/əˈdʒuːdɪkeɪt\/1) dømme i, være dommer i, felle dom i2) tildele3) ( jus) avgjøre, (be)dømme, erklæreadjudicate (up)on a matter felle dom i en sak -
4 bkpt.
forkortelse for bankrupt -
5 builder
noun (a person who builds houses etc: The builder who built our house has gone bankrupt.) byggmester; byggherre; bygningsarbeidersubst. \/ˈbɪldə\/1) bygger, konstruktør2) byggmester3) ( kjemi) tilsetningsstoff (i såper e.l.)builder's estimate byggeoverslag -
6 certificate
sə'tifikət(a written official declaration of some fact: a marriage certificate.) attest, vitnemål, erklæringattest--------sertifikatIsubst. \/səˈtɪfɪkət\/1) attest, skriftlig bekreftelse, bevis, sertifikat, erklæring2) vitnemål, diplom, eksamensbevis, vitnesbyrdbankrupt's certificate forklaring: bevis på avslutning av konkursbocertificate of authenticity ekthetsbeviscertificate of incorporation innregistreringsbevis, (inn)registreringsattestcertificate of matrimonial eligibility ekteskapsattest (som bevis på at en person oppfyller vilkårene for å kunne gifte seg)certificate of origin opprinnelsesattest, opprinnelsesbeviscertificate of probate ( jus) skifteattestCertificate of Secondary Education (CSE) (tidligere, i England og Wales) avgangseksamen fra grunnskolen eksamensvitnemålet (selve papiret)final certificate avgangsbevisGeneral Certificate of Education (GCE) (tidligere, i England og Wales) (hverdagslig, også o-level) forklaring: avgangseksamen fra ungdomsskolenivå (hverdagslig, også a-level)forklaring: avgangseksamen fra videregående nivå eksamensvitnemålet (selve papiret)(GCSE) avgangseksamen på videregående nivå (erstatter fra 1988 GCE og CSE) eksamensvitnemålet (selve papiret)guarantee certificate garantibevishealth certificate helseattestsavings certificate sparebrevshare certificate aksjebrevtonnage certificate ( sjøfart) målebrevuniversal certificate ( om film) tillatelse til å vises for alle aldreIIverb \/səˈtɪfɪkeɪt\/1) tildele vitnemål, utstede vitnemål2) utstede attest for, utstede bevis tilcertificated ( også) utdannet, godkjent, autorisert -
7 discharge
1. verb1) (to allow to leave; to dismiss: The soldier was discharged from the army; She was discharged from hospital.) løslate, utskrive, dimittere2) (to fire (a gun): He discharged his gun at the policeman.) avfyre, skyte3) (to perform (a task etc): He discharges his duties well.) utføre, forvalte4) (to pay (a debt).) betale, innfri, honorere5) (to (cause to) let or send out: The chimney was discharging clouds of smoke; The drain discharged into the street.) slippe ut, avgi, la renne ut2. noun1) ((an) act of discharging: He was given his discharge from the army; the discharge of one's duties.) dimittering, løslatelse, utskriving2) (pus etc coming from eg a wound.) utflod, utsondringavskjedIsubst. \/ˈdɪstʃɑːdʒ\/1) lossing, avmønstring, ilandsetting (av passasjerer)2) ( om våpen) avfyring, skudd, salve3) (elektronikk, fysikk) utladning4) uttømming, utstrømming, utslipp5) ( medisin) utflod, utsondring, avsondring6) ansvarsfritak, opphevelse (av påbud)7) løslatelse, frikjennelse, soningsfritak8) utskrivning9) avskjed, oppsigelse10) innbetaling, klarering11) utførelse, oppfyllelse12) kvittering, bekreftelseconditional discharge ( jus) domsutsettelsehonourable discharge ( jus) avskjed i nådeobtain one's discharge bli løslatt, bli utskrevet, få avskjedIIverb \/dɪsˈtʃɑːdʒ\/1) (sjøfart, jernbane) losse, lesse av, sette av, sette i land2) ( om skudd) løsne, skyte (ut\/av), avfyre3) ( elektronikk) lade(s) ut, utlade(s)4) tømme (ut), slippe ut, avgi, sende ut, renne ut5) ( overført) utgyte seg, lette (seg)6) ( medisin) avsondre, utsondre7) løslate, slippe (løs), slippe (ut), utskrive8) avskjedige, si opp9) ( militærvesen) dimittere, sende hjem10) betale (ned), klarere, innfri11) oppfylle, utføre, forvalte14) (slang, ejakulere) sprutedischarged bankrupt ( jus) forklaring: konkursrammet som har fått sitt bo ekstradertdischarge from\/of befri fra, løse fradischarge without honour gi avskjed i unåde -
8 quote
kwəut1) (to repeat the exact words of a person as they were said or written: to quote Shakespeare / Shakespeare's words / from Shakespeare, `Is this a dagger which I see before me?') sitere2) (to name (a price).) oppgi (prisen på)3) (to mention or state in support of an argument: to quote an example.) nevne, (opp)gi•- quotation markssitereIsubst. \/kwəʊt\/1) sitat2) anførselstegnIIverb \/kwəʊt\/1) sitere, fremføre, anføre2) henvise til, påberope seg, oppgi3) nevne, gi eksempel på• can you quote (me) an instance?4) ( handel) notere5) ( om anbud) tilby, gi6) sette i anførselstegnbe quoted as bli sitertquote somebody for gi noen en pris påquote... unquote jeg siterer... sitat slutt, sitat... sitat slutt• the leader of the rebels said, quote, We shall never surrender, unquote -
9 receiver
1) (the part of a telephone which is held to one's ear.) telefonrør2) (an apparatus for receiving radio or television signals.) radio-/TV-mottaker3) (a person who receives stolen goods.) heler4) (a person who is appointed to take control of the business of someone who has gone bankrupt.) midlertidig bobestyrer5) (a stereo amplifier with a built-in radio.) forsterker med radiosubst. \/rɪˈsiːvə\/1) mottaker2) ( sport) griper, mottaker, receiver (spesielt i amer. fotball)3) ( telekommunikasjon) telefonrør, mikrofon4) skatteoppkrever5) (TV, radio) mottaker(apparat)6) ( kjemi) resipient7) ( mekanikk) beholder, kar, tank, mellomkammer (i dampmaskin)8) ( militærvesen) låsrammereceiver of wrecks strandfogd, vrakinspektør -
10 Receiver
1) (the part of a telephone which is held to one's ear.) telefonrør2) (an apparatus for receiving radio or television signals.) radio-/TV-mottaker3) (a person who receives stolen goods.) heler4) (a person who is appointed to take control of the business of someone who has gone bankrupt.) midlertidig bobestyrer5) (a stereo amplifier with a built-in radio.) forsterker med radiosubst. \/rɪˈsiːvə\/(jus, også Official Receiver) konkursforvalter -
11 undischarged
adj. \/ˌʌndɪsˈtʃɑːdʒd\/1) ubetalt2) ikke sendt ut, ikke losset, ikke avgittundischarged bankrupt ( jus) konkursskyldner hvis konkurs ikke er avsluttet -
12 go bust
(become bankrupt: When the project failed the company went bust.) gå konkurs
См. также в других словарях:
bankrupt — bank·rupt 1 / baŋ ˌkrəpt/ n: a debtor (as an individual or organization) whose property is subject to administration under the bankruptcy laws for the benefit of the debtor s creditors was adjudicated a bankrupt see also debtor bankrupt 2 adj:… … Law dictionary
bankrupt — [baŋk′rupt΄, baŋk′rəpt] n. [Fr banqueroute < It banca rotta < banca, bench (see BANK1) + rotta, broken < L rupta, fem. pp. of rumpere, to break: see RUPTURE] 1. a person legally declared unable to pay his or her debts: the property of a… … English World dictionary
Bankrupt — Bank rupt, a. 1. Being a bankrupt or in a condition of bankruptcy; unable to pay, or legally discharged from paying, one s debts; as, a bankrupt merchant. [1913 Webster] 2. Depleted of money; not having the means of meeting pecuniary liabilities; … The Collaborative International Dictionary of English
Bankrupt law — Bankrupt Bank rupt, a. 1. Being a bankrupt or in a condition of bankruptcy; unable to pay, or legally discharged from paying, one s debts; as, a bankrupt merchant. [1913 Webster] 2. Depleted of money; not having the means of meeting pecuniary… … The Collaborative International Dictionary of English
Bankrupt — Bank rupt, n. [F. banqueroute, fr. It. bancarotta bankruptcy; banca bank (fr. OHG. banch, G. bank, bench) + rotta broken, fr. L. ruptus, p. p. of rumpere to break. At Florence, it is said, the bankrupt had his bench (i.e., money table) broken.… … The Collaborative International Dictionary of English
bankrupt — ► ADJECTIVE 1) declared in law unable to pay one s debts. 2) completely lacking in a particular good quality or value: morally bankrupt. ► NOUN ▪ a person legally declared as bankrupt. ► VERB ▪ reduce to a bankrupt state. DERIVATIVES … English terms dictionary
Bankrupt — Bank rupt, v. t. [imp. & p. p. {Bankrupted}; p. pr. & vb. n. {Bankrupting}.] To make bankrupt; to bring financial ruin upon; to impoverish. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
bankrupt — 1530s (n., bankrupt person ); 1560s (adj.), from It. banca rotta, lit. a broken bench, from banca moneylender s shop, lit. bench (see BANK (Cf. bank) (1)) + rotta broken, defeated, interrupted from (and remodeled on) L. rupta, fem. pp. of rumpere … Etymology dictionary
bankrupt — the entity that files a bankruptcy; the debtor; the insolvent entity. This is a non technical term and is not used in the Bankruptcy Code (Glossary of Common Bankruptcy Terms) A person who has made an assignment or against whom a receiving order… … Glossary of Bankruptcy
bankrupt — vb impoverish, exhaust, *deplete, drain Analogous words: denude, *strip, bare: sap, cripple, disable, undermine (see WEAKEN) … New Dictionary of Synonyms
bankrupt — [adj] unable to pay debts broke, depleted, destitute, exhausted, failed, impoverished, in Chapter 11*, insolvent, lacking, lost, out of business, ruined, spent, tapped out; concept 334 Ant. rich, solvent, wealthy … New thesaurus