-
1 morals
noun plural (one's principles and behaviour: He has no morals and will do anything for money.) (seksual)moral, levereglermoral -
2 public morals
subst.( jus) sedelighet -
3 moral
'morəl 1. adjective(of, or relating to, character or behaviour especially right behaviour: high moral standards; He leads a very moral (= good) life.) moralsk, moral-2. noun(the lesson to be learned from something that happens, or from a story: The moral of this story is that crime doesn't pay.) moral, lære- morally- morality
- moralsmoral--------moralsk--------sedeligIsubst. \/ˈmɒr(ə)l\/1) moral, lære2) etikk3) kampmoral, kampånd4) (hverdagslig, spesielt austr.) sikkerhet, visshetdraw\/point the moral peke på hva moralen består imorals moral( ofte) seksualmoral, vandelmoralsk habitus, sedelighet, moralske prinsipperIIadj. \/ˈmɒr(ə)l\/1) moralsk, moral-, sedelig, dydig2) åndelig, moralskmoralsk\/åndelig styrkemoral certainty en så godt som sikker tingmoral fibre (moralsk) karakterstyrkemoral law morallovmoral lecture moralprekenmoral majority (amer. politikk)forklaring: majoriteten av folket (som underforstått er for strenge moralske regler) -
4 lax
læks(careless or not strict in discipline or morals: Pupils have been rather lax about some of the school rules recently.) slapp, løs- laxity- laxnessmild--------slappadj. \/læks\/1) slapp, kraftløs, løs2) ( overført) slapp, løs3) lurvete, slepphendt4) løs, slakk5) ( medisin) løs, porøs6) ( språkvitenskap) slapp -
5 decadence
'dekədəns1) (a falling from high to low standards in morals or the arts: the decadence of the late Roman empire.) dekadanse, forfall2) (the state of having low or incorrect standards of behaviour; immorality: He lived a life of decadence.) dekadanse•- decadentforfallsubst. \/ˈdekəd(ə)ns\/dekadanse, forfall -
6 edify
(to improve the mind or morals of.) være (moralsk) oppbyggelig- edifyingverb \/ˈedɪfaɪ\/1) oppbygge, belære (moralsk), virke oppbyggelig på2) lære opp -
7 ethical
1) (of or concerning morals, justice or duty.) etisk, moralsk2) ((negative unethical) morally right.) etiskadj. \/ˈeθɪk(ə)l\/1) etisk, moralsk2) som bare utleveres mot resept, reseptbelagtethical dative ( grammatikk) etisk dativ -
8 ethics
'eƟiks 1. noun singular(the study or the science of morals.) etikk, morallære2. noun plural(rules or principles of behaviour.) etikk, moral- ethical- ethicallyetikk--------moralsubst. \/ˈeθɪks\/1) ( i flertall eller entall) etikk, etiske prinsipper, moral2) ( som entall) etikklære, morallære -
9 laxity
-
10 loose
lu:s1) (not tight; not firmly stretched: a loose coat; This belt is loose.) løstsittende, vid2) (not firmly fixed: This button is loose.) løs3) (not tied; free: The horses are loose in the field.) fri, løs4) (not packed; not in a packet: loose biscuits.) i løs vekt, i smått•- loosely- looseness
- loosen
- loose-leaf
- break loose
- let loosefrigjøre--------vidIsubst. \/luːs\/( hverdagslig) bare i uttrykk(be) on the loose leve et utsvevende liv være ute på vift herje, være på frifot, gå løsIIverb \/luːs\/1) løse, løsne, slippe løs, frigi2) ( mest poetisk) løse opp (knute, hår e.l.), bryte (forsegling)3) ( sjøfart) kaste loss, løsne4) løsne skudd, skyte, avfyre, fyre avloose at skyte mot, skyte påIIIadj. \/luːs\/1) løs, i løs vekt2) løs, løsnet• be loose3) ( om person eller dyr) fri, på frifot, løs4) slapp, lealaus, slakk, slingret5) løselig, fri, vag, ubestemt, mindre nøyaktig, slapp6) ( om konsistens eller tekstur) løs, tynn, porøs7) ( om klesplagg) ledig, romslig, vid, løstsittende8) ( om snakk) løst, uforsiktig, diskret, indiskret9) ( om hår) utslått, ikke oppsatt11) (foreldet, om kvinne) lett på tråden, billigbe a loose thinker tenke usammenhengende, tenke ulogiskbe\/feel at a loose end være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbe\/feel at loose ends (amer.) være uten noe å gjøre, ikke ha noe fore være i uordenbreak loose bryte ut, rømmebreak something loose løsne noecast loose ( sjøfart) kaste loss sette fri, slippe løscut loose sette fri, slippe fri frigjøre seg, bli fri slippe seg løsget loose løsne, komme løs, slite seggo loose on gå løs påhang\/stay loose (hverdagslig, særlig amer.) slappe av, ta det rolig• hang loose, baby!have a loose tongue være løsmunnethave loose bowels ha løs magelet loose sette fri, slippe fri bli fri gi etterloose build hengslete kroppsbygning, hengslete kropploose change småpenger, vekslepengerloose connection løs forbindelse, løs kontakt (elektronikk)loose cover møbelovertrekkloose ends løse ender ( overført) uavklarte spørsmål, uoppklarte spørsmålloose frame hengslete kropploose liver løsaktig personloose morals lettferdighet, tvilsom moralloose order ( militærvesen) spredt orden, forklaring: formasjon der soldater, kjøretøy og andre enheter er spredtmake loose løsne, gjøre løsride (someone\/something) with a loose rein gi (noen\/noe) frie tøylersell loose selge i løsvektset loose slippe løs, slippe friturn loose slippe løs, slippe fri -
11 low
I 1. ləu adjective1) (not at or reaching up to a great distance from the ground, sea-level etc: low hills; a low ceiling; This chair is too low for the child.) lav; grunn2) (making little sound; not loud: She spoke in a low voice.) lav(mælt), svak, dempet3) (at the bottom of the range of musical sounds: That note is too low for a female voice.) dyp4) (small: a low price.) lav5) (not strong; weak or feeble: The fire was very low.) svak6) (near the bottom in grade, rank, class etc: low temperatures; the lower classes.) lav2. adverb(in or to a low position, manner or state: The ball flew low over the net.) lavt- lower- lowly
- lowliness
- low-down
- lowland
- lowlander
- lowlands
- low-lying
- low-tech 3. adjectivelow-tech industries/skills.) lavteknologisk- be low on II ləu verb(to make the noise of cattle; to moo: The cows were lowing.) rautelav--------simpel--------ussel--------ynkeligIsubst. \/ləʊ\/brøl, rautIIsubst. \/ləʊ\/1) lavmål, lavpunkt, bunn2) ( finans) bunnotering3) ( meteorologi) lavtrykk, lavtrykksområde4) (motorteknikk, hverdagslig) førstegir, lavgirIIIverb \/ləʊ\/raute, brøleIVadj. \/ləʊ\/1) lav, lavt nede, lavtliggende, nedre, nederst2) dyp3) ( om vannstand) lav, lav-• low tide4) (skolevesen, om karakterer) dårlig5) ( om kvinners klesdrakt) utringet, dyp6) (geografi, om breddegrad) nær ekvator7) (fonetikk, om vokal) åpen8) liten, ringe, ubetydelig, uanselig, lav, lavere9) lav-, lav, under gjennomsnittlig11) lav, laverestående, mindreverdig, dårlig12) nesten slutt, nesten tomt14) (musikk, om toner) dyp, lav16) simpel, tarvelig, vulgær, gemen, dårlig19) ( om oppfatning) lav, ikke høy, dårligat low tide ved lavvannhigh and low høyt og lavtlow celebration ( religion) nattverdsgang uten musikkthe lowest of the low de dårligst stilte (i samfunnet)Vadv. \/ləʊ\/1) lavt, dypt, lavmælt, stille, svakt• bow low• burn low• low (down) on\/in the list2) billig, til lav pris• buy low3) knaptas low as ned til, helt ned til -
12 subvert
səb'və:t(to overthrow or ruin completely (eg a person's morals, loyalty, arguments, a government).) undergrave, nedbryte- subversiveverb \/səbˈvɜːt\/1) styrte, velte2) omstyrte, omvelte3) bryte ned4) underminere, undergrave -
13 Victorian
vik'to:riən 1. adjective1) (of the reign of Queen Victoria (1837-1901): Victorian writers; Victorian households/furniture.) viktoriansk, fra viktoriatida2) ((of an attitude towards morals etc) strict and conservative: a Victorian attitude to life.) prippen, viktoriansk2. noun(a person living in Queen Victoria's reign: The Victorians were great engineers and industrialists.) viktorianerIsubst. \/vɪkˈtɔːrɪən\/viktorianerIIadj. \/vɪkˈtɔːrɪən\/1) viktoriansk (fra eller karakteristisk for dronning Viktorias tid 1837-1901)2) ( nedsettende) skinnhellig, hyklersk, dobbeltmoralsk, bigott -
14 elevating
adjective (that improves one's mind or morals: an elevating experience.) oppbyggelig, høynende; lærerik
См. также в других словарях:
morals — n. motivation based on ideas of right and wrong. Syn: ethical motive, ethics, morality. [WordNet 1.5] … The Collaborative International Dictionary of English
morals — index conduct, ethics, probity, right (righteousness) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
morals — (n.) a person s moral qualities, 1610s, plural of MORAL (Cf. moral) (n.) … Etymology dictionary
morals — [n] personal principles, standards behavior, beliefs, conduct, customs, dogmas, ethic, ethics, habits, ideals, integrity, manners, morality, mores, policies, scruples; concepts 411,645,688 Ant. amorality, disrespectability, immorality, indecency … New thesaurus
morals — n. 1) to protect, safeguard (public) morals 2) to corrupt smb. s morals 3) lax, loose; strict morals 4) public morals * * * loose safeguard (public) morals strict morals lax public morals to corrupt smb. s morals … Combinatory dictionary
morals — ethics, morals 1. Both terms are concerned with the practice of right and wrong. The Concise Oxford Dictionary (1995) defines ethics as ‘the science of morals in human conduct’; what this means is that morals forms the basis of abstract… … Modern English usage
morals — See ethics. See ethics, morals … Dictionary of problem words and expressions
morals — Synonyms and related words: Ten Commandments, Zeitgeist, axiology, behavioral norm, business ethics, code, code of ethics, code of morals, conduct, decalogue, ethic, ethical system, ethicality, ethicalness, ethics, ethos, habits, legal ethics,… … Moby Thesaurus
morals — dorovė statusas T sritis švietimas apibrėžtis Visuomenės moralę atspindinti individualios sąmonės forma, reguliuojanti sutartinius individo santykius su aplinka, žmonėmis, darbu, turtu ir savimi. Tai visuma pažiūrų ir įsitikinimų, lemiančių… … Enciklopedinis edukologijos žodynas
morals — moralė statusas T sritis Kūno kultūra ir sportas apibrėžtis Dorovinė išvada, pamokymas. kilmė lot. moralis – dorovinis atitikmenys: angl. ethics; morals vok. Moral, f; Sittlichkeit, f rus. мораль … Sporto terminų žodynas
morals — moralė statusas T sritis Kūno kultūra ir sportas apibrėžtis Dorovė, žmogaus elgesį reguliuojančios normos ir principai; tai, kas iš esmės teisinga ir sąžininga kitų gerovės požiūriu. kilmė lot. moralis – dorovinis atitikmenys: angl. ethics;… … Sporto terminų žodynas