-
101 lunta
substantivVarje år överlämnar finansministern "nådiga luntan" till riksdagen
Hvert år afleverer finansministeren regeringens årlige finanslovsforslag til rigsdagen
"Nådiga luntan" är en liten, symbolisk bunke papper med snöre om
Den såkaldte "nådiga lunta" er en lille, symbolsk bunke papirer med snor om (findes også på cd-rom)
Der lå en masse gamle, støvede avisbunker på loftet
3. tyk bog -
102 skattkista
substantiv1. skattekistePå vinden hittade Sussy en liten låda med mormors fina gamla smycken - en verklig skattkista!
På loftet fandt S. en lille æske med mormors fine gamle smykker - en rigtig skattekiste!
-
103 snabb
adjektiv1. hurtig, rask, hastigF. var hurtig til at gøre som hans søster ville
F. er vistnok verdens hurtigste bil
snabbgående; snabbtorkande; snabbverkande
hurtig(t)gående; hurtig(t)tørrende; hurtig(t)virkende
Snabba pengar, snabba cash
-
104 hylla
I substantiv1. hyldeMan behöver ju inte ha kryddor på den här hyllan bara för att det är en kryddhylla!
Man behøver jo ikke ha' krydderier på denne her hylde, bare fordi det er en krydderihylde!4. øverste række i fx teatret (hverdagssprog/slang)Vi köpte dom billigaste biljetterna, så vi sitter på hyllan
Vi købte de billigste billetter, så vi sidder på øverste rækkeSammensatte udtryk:hatthylla; garderobshylla; skafferihylla
hattehylde; garderobehylde; spisekammerhyldeSærlige udtryk:II verbum1. hylde, gratulere (i anledning af højtidsdag, jubilæum m.m.)2. rose nogen3. være tilhænger af, slutte sig tilHun tilslutter sig ikke opportunistiske principper, hun er ingen vendekåbe -
105 lunta
substantiv"Varje år överlämnar finansministern "nådiga luntan" till riksdagen
Hvert år afleverer finansministeren regeringens årlige finanslovsforslag til rigsdagen"Nådiga luntan" är en liten, symbolisk bunke papper med snöre om
Den såkaldte "nådiga lunta" er en lille, symbolsk bunke papirer med snor om (findes også på cd-rom)Der lå en masse gamle, støvede avisbunker på loftet3. tyk bog -
106 låda
I uregelmæssigt verbum1. klæbe, sidde fast (ved) (ældre udtryk)II substantiv1. kasse, skuffeNedersta lådan i byrån, översta lådan i byrån
Nederste skuffe i kommoden, øverste skufffe i kommoden2. computer (hverdagssprog/slang)Fem papp i handen och lådan är din!
Femtusind kroner kontant og computeren er din!Jeg har ledt efter denne her bog både i boglader (hos mindre boghandlere) og i antikvariaterSammensatte udtryk:blomsterlåda; leksakslåda; verktygslåda
blomsterkasse; legetøjskasse; værktøjskasseansjovislåda; böcklingslåda; lunchlåda
ansjosgratin; sildegratin; madkasseSærlige udtryk:Ævle løs, snakke i det uendelige -
107 pynt
I substantiv2. katning, kattet ende (maritim, marine m.m.)II substantiv1. pynt, udsmykning, dekorationÄggkoppar, ägghönor, fjädrar och annat påskpynt
Æggebægere, æggehøner, fjer og andet påskepynt -
108 skattkista
substantivPå vinden hittade Sussy en liten låda med mormors fina gamla smycken - en verklig skattkista!
På loftet fandt S. en lille æske med mormors fine gamle smykker - en rigtig skattekiste! -
109 slöjd
substantiv1. sløjd, håndgerning, håndarbejdeMor har et rum på loftet, hvor hun arbejder med tekstilkunst3. om skolefagHemslöjd gör man hemma, syslöjd och träslöjd i skolan
Husflidsarbejde foregår derhjemme, håndarbejde og træsløjd i skolen -
110 snabb
adjektiv1. hurtig, som kan udføres i løbet af kort tidF. var hurtig til at gøre som hans søster villeF. er vistnok verdens hurtigste bilSammensatte udtryk:snabbgående; snabbtorkande; snabbverkande
hurtig(t)gående; hurtig(t)tørrende; hurtig(t)virkendeSærlige udtryk:Snabba pengar, snabba cash
-
111 kappe
I -en (-a), -er1) пальто, плащ с капюшоном2) мантия (судьи, духовного лица), ряса3) шинель4) портьера5) чехол, кожух, оболочка6) чепецgå (komme) på ens kappe — нести ответственность за что-л.
II -et, -etсоревноваться, состязатьсяkappe(s) med én — состязаться (соревноваться) с кем-л., соперничать с кем-л.
III -et, -etразг.1) рубить, обрубать2) отрубать, отпиливать, отрезать (тж. kappe av) -
112 ro
I - en (-a)1) покойkomme til ro — успокоиться, прийти в себя
legge (slå) seg til ro:
б) успокоиться (о волнах, море)2) отдыхikke få (ha) ro på seg:
la én være i ro — оставить кого-л. в покое, не трогать (не беспокоить) кого-л.
være i ro — физ. находиться в состоянии покоя
3) перен. вечный покой, смерть4) мир, тишина, спокойствие5) спокойствие духа, успокоение6) остановка, перерыв (в поездке, путешествии)II roa, roer (rør)диал. угол, уголокIII rodde, rodd1) грести, идти на вёслахro for én — плыть на лодке за кем-л.
ro vekk — мор. вёсла на воду (команда)
vel rodd — мор. суши вёсла (команда)
3) парить, плыть (в воздухе)ro opp:
ro over — переплывать в лодке (через пролив, фиорд)
-
113 tid
-en (-a), -er1) время, пораlokal (mellomeuropeisk, sann, vesteuropeisk) tid — местное (среднеевропейское, истинное, западноевропейское) время
all den tid — а... всё то время, пока...
tid er penger — посл. время - деньги
tiden læker (leger —, læger) alle sår посл. время - лучший врач
noen tid — когда-либо, когда-нибудь
fordrive (forslå, korte) tiden — коротать время
få tid til noe — найти (иметь) время на что-л.
rope tiden og vinden — мор. сообщать время и направление ветра
slå tiden ihjel — убивать время, проводить время без толку
sove tiden bort — проводить время во сне, спать всё время
2) момент, миг, мгновениеdet var på tide ( — разг. på tidа) пришло, наступило время
før tiden — раньше времени, досрочно
på samme tid:
а) в тот же момент, в то же времяen tid lang — некоторое время, на протяжении какого-л. времени
i betimelig tid — в своё время, в соответствующее время
tiden er inne (ute) — время наступило (истекло), пора
den tid — в то время, в ту пору
3) эпоха, период (обычно pl)kommer tid —, kommer råd посл. утро вечера мудренее
tidene skifter — погов. времена меняются
4) грам. глагольное время -
114 kantrar
[²k'an:trar]verbопрокидываться, терпеть авариюslå runt med en båt, välta (bildligt även förändra riktning) -
115 skälver
[sj'el:ver]skälvde (el.1skalv) skälvt skälv! skälvaverbтрепетатьdarra, bävaskälvning -en--трепет, дрожь -
116 cat
kæt1) (a small, four-legged, fur-covered animal often kept as a pet: a Siamese cat.) katt2) (a large wild animal of the same family (eg tiger, lion etc): the big cats.) kattedyr•- catty- catcall
- catfish
- catgut
- catsuit
- cattail
- let the cat out of the bagkatt--------katteIsubst. \/kæt\/1) (om slekter og arter i kattefamilien, Felidae) kattedyr3) (nedsettende, om kvinne) katt(e), hunnkatt, marekatt, forbitret kvinnfolk4) (spesielt amer., hverdagslig) gutt, fyr5) ( sjøfart) katt6) dobbel trefotall cats are grey in the dark eller at night all cats are grey i mørket er alle katter gråcat and dog (som) hund og kattcat fight ( hverdagslig) katteslagsmål, slagsmål mellom kvinner• what are those fingernails good for besides cat fights?the cat is out of the bag hemmeligheten er avslørt, katten er ute av sekkenfight like cat and dog (hverdagslig, om to personer) krangle hele tiden, være i tottene på hverandre til stadighetfraidy cat ( barnespråk) reddhare, pyse• go ahead and jump, don't be such a fraidy catkom igjen og hopp, ikke vær en reddharehas the cat got your tongue? har du mistet taleevnen?, har du mistet mål og mæle?it's enough to make a cat laugh ( hverdagslig) det er til å le seg i hjel avit's raining cats and dogs eller it's coming down cats and dogs det pøsregner, det høljer (ned), det silregner, det øser ned, det styrtregnerit's the cat's pyjamas\/whiskers ( hverdagslig) det er helt supert, det er alle tiderslead a cat and dog life ( overført) leve sammen som hund og kattlet the cat out of the bag slippe katten ut av sekken, si for mye, forsnakke segbe like a cat on hot bricks eller be like a cat on a hot tin roof være rastløs, sitte på nåler, ha kvikksølv i blodet, gå som på glørlook like something the cat brought in ( hverdagslig) se helt elendig ut, se forpjusket utno room to swing a cat (in) eller not enough room to swing a cat ( hverdagslig) trangt om saligheten, trangt om plassen, lite armslagnot a cat in hell's chance ( hverdagslig) ikke nubbesjanse, ikke en sjanseplay cat and mouse with ( overført) leke som katten med musenput the cat among the pigeons forårsake bråk og spetakkelsee which way the cat jumps eller wait for the cat to jump se hvilken vei vinden blåser, sitte på gjerdetthat cat won't jump! den går ikke!when the cat's away the mice will play når katten er borte danser musene på bordetIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig, forkortelse for caterpillar ( tractor) beltetraktorIIIsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catamaranIVsubst. \/kæt\/( hverdagslig) forkortelse for catalytic converter, cat carVverb \/kæt\/1) ( sjøfart) kaste anker2) ( hverdagslig) spy, brekke seg, kaste opp -
117 list
I 1. list noun(a series eg of names, numbers, prices etc written down or said one after the other: a shopping-list; We have a long list of people who are willing to help.) liste, fortegnelse2. verb(to place in a list: He listed the things he had to do.) føre liste/fortegnelse overII 1. list verb(to lean over to one side: The ship is listing.) krenge, ha slagside2. nounThe ship had a heavy list.) slagsideliste--------slagsideIsubst. \/lɪst\/1) liste, fortegnelse, opptegnelse2) ( militærvesen) tjeneste3) ( EDB) liste, kataloglist of fortegnelse overlist of sailings turliste (for båter)list of trains togtabellon the active list ( militærvesen) i aktiv tjenesteIIsubst. \/lɪst\/1) jare(kant)2) bånd, remse, strimmel, bordenter the lists gi seg inn i striden, ta opp kampen, våge en dystlists (tar verb i både entall og flertall, historisk, også overført) turneringsplassIIIsubst. \/lɪst\/(gammeldags, poetisk) lyst, ønske, begjærIVsubst. \/lɪst\/( sjøfart) slagsidelist to port slagside til babordVverb \/lɪst\/1) liste, føre opp (på liste), listeføre, sette opp på liste, skrive opp på liste2) sette opp en liste over, lage en fortegnelse over3) ( handel) notere, prissettelist at prissette tilVIverb \/lɪst\/1) sette lister på2) kanteVIIverb \/lɪst\/ (gammeldags, poetisk)1) lyste, ha lyst2) behage, ønske, villeVIIIverb \/lɪst\/( sjøfart) ha slagside, få slagside, krenge, ligge overIXverb \/lɪst\/gammeldags, poetisk for listen -
118 rack
I ræk noun(a frame or shelf in or on which objects (eg letters, plates, luggage etc) are put until they are wanted or needed: Put these tools back in the rack; Put your bag in the luggage-rack.) stativ; hylle, reolII ræk III rækhylle--------pinebenk--------reol--------stativIsubst. \/ræk\/1) stativ, hylle, holder, reol2) ( høy) hekk3) ( mekanikk) tannstang4) strekkbenk, pinebenk, pine (også overført)5) ( urmakerfag) rekke6) ( mineralogi) forklaring: skråstilt trau eller renne til vasking av malm7) drivende skyer, stormskyer8) ( sjøfart) flerskivet blokk (til løpende rigg)9) bane, kurs, retning10) ( om ridning) passgangit is going to rack and ruin det går ad undasoff the rack ( hverdagslig) konfeksjonssydd, ferdigsyddon the rack ( også overført) på pinebenkenIIsubst. \/ræk\/(forkortelse for arrack) se ➢ arrackIIIverb \/ræk\/1) sette i et stativ, legge på hylle, ordne i reol2) legge på strekkbenken, torturere på strekkbenken, radbrekke (også overført), holde på pinebenken (overført), pine, plage, bry3) (britisk, gammeldags) kreve høyest mulig leie for, flå, snyte, suge ut4) (britisk, gammledags) forhøye leien urimelig5) skake voldsomt6) ( om sky) drive for vinden7) ( i ridning) gå i (rask) passgang8) (om øl, vin o.l.) tappe om, tappe på fat, faterack (off) tappe omracked plaget avracking cough forskrekkelig (tørr)hosteracking headache dundrende hodepinerack one's brains eller rack one's wits legge hjernen i bløthan la hjernen i bløt, men kom ikke på noerack the soil utarme jordenrack up fylle opp med fôr, fôre for natten -
119 sigh
1. verb1) (to take a long, deep-sounding breath showing tiredness, sadness, longing etc: She sighed with exasperation.) sukke, trekke et sukk2) (to say, or express, with sighs: `I've still got several hours' work to do,' he sighed.) sukke2. noun(an act of sighing.) sukk(ing)sukkIsubst. \/saɪ\/1) sukk, sukking2) (svak) susingbreathe\/draw\/fetch\/heave a sigh of relief trekke et lettelsens sukk, puste lettet utIIverb \/saɪ\/1) sukke2) suse3) sukke frem, si sukkende4) lengte, smektesigh for lengte etter, lengte tilbake til, ønske seg tilbake tilsigh out sukke frem, si med et sukk -
120 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker
См. также в других словарях:
Halv vind — Med vinden på tværs af sejlretningen … Danske encyklopædi
Rumskøds — Med vinden ind agterfra … Danske encyklopædi
Silvertoner — was released in September 1996 and is an album from Swedish singer Sanna Nielsen, who on November 27 1996 turned 12 years old. It was her debut album, and contains among other songs her debut single Till en fågel , which was on Svensktoppen in… … Wikipedia
Inger Hagerup — (* 12. April 1905 in Bergen; † 6. Februar 1985) war eine norwegische Lyrikerin und Schriftstellerin. Sie debütierte 1939 und schrieb auf Riksmål. Als Inger Johanne Halsør geboren, machte sie in Volda ihr Abitur und ging auf die Handelsschule in… … Deutsch Wikipedia
drift — I s ( en, er) det att flyta med vinden el. strömmar, äv. bildl.: mina glasögon är på drift här någonstans II s ( en, er) dfött behov III s ( en, er) förande av en verksamhet el. användning av ngt, gruvdrift , driftskostnader IV s ( en, er)… … Clue 9 Svensk Ordbok
driva — I s ( n, drivor) vall II v (drev, drivit, driven) flyta med vinden el. strömmar, bildl. gå och driva vara sysslolös III v (drev, drivit, driven) föra en verks IV v (drev, drivit, driven) slå in med t.ex. hammare, bildl. få att utvecklas, föra… … Clue 9 Svensk Ordbok
läns — I s ( en, ar) kedja med flytande band el. stockar för avgränsning t.ex. vid oljeutsläpp II s ( en, ar) segling med vinden akterifrån III adj (oböj. tom, tömd på vatten … Clue 9 Svensk Ordbok
länsa — I s ( n, länsor) kedja med flytande band el. stockar för avgränsning t.ex. vid oljeutsläpp II v ( de, t) segla med vinden akterifrån III v ( de, t) ösa el pumpa läns, äv. vard. tömma, länsa faten … Clue 9 Svensk Ordbok
Inger Hagerup — (b. April 12 1905 in Bergen, Norway – February 6 1985) was a Norwegian author, playwright and poet. She is mostly known for her lyric poetry, but has also been recognized for writing many important theatrical pieces. Hagerup published her first… … Wikipedia
Blok Hjul indfattet i et hus, hvor der føres tovværk igennem — Blooper Meget stort forsejl til sejlads med vinden … Danske encyklopædi
Bomning — At vende båden ved at gå med vinden (også: kovending eller halsning) … Danske encyklopædi