-
81 kill
kil 1. verb(to cause the death of: He killed the rats with poison; The outbreak of typhoid killed many people; The flat tyre killed our hopes of getting home before midnight.) drepe, slå i hjel, slakte2. noun(an act of killing: The hunter was determined to make a kill before returning to the camp.) drap, dreping- killer- kill off
- kill timedrep--------drepeIsubst. \/kɪl\/1) det å drepe, det å nedlegge, det å slakte, det å felle, nedlegging av bytte2) bytte, byttedyr3) jaktutbytte4) ( militærvesen) ødeleggelse, senking (av fiendtlig fartøy), nedskyting (av fiendtlig fly), ødelagt fiendtlig materiellbe in at the kill ( overført) være med når noe skjer være til stede når byttet nedleggesmove in for the kill sette inn nådestøtet, sette inn dødsstøtetIIverb \/kɪl\/1) drepe, myrde, slå i hjel, begå drap2) ( om dyr) slakte, avlive, nedlegge (i jakt), felle (i jakt)3) ( overført) knuse, tilintetgjøre4) ( hverdagslig) torpedere, kverke, forkaste5) (overført, om litteratur e.l.) slakte6) ( militærvesen) ødelegge, senke (om fartøy), skyte ned (om fly)7) skru av, slå av8) ( om motor) stanse, kvele9) (avis, artikkel) stanse utgivelsen av, stanse trykkingen av10) overanstrenge seg11) nøytralisere, dempe (virkningen av noe)14) ( ishockey) forklaring: forhindre at motstanderen scorer i løpet av en periode hvor en eller flere spillere er utvist16) ( metallurgi) deoksidere (stål) (før man tømmer det i en støpeform), fjerne fjæringen (i wire e.l.), kaldvalse platemetall for å hindre vridning17) ( hverdagslig) tømme, knekke, gjøre kål påbe killed omkomme, bli dreptbe killed in action falle i kampdressed to kill flott kleddkill a bill forkaste et lovforslagkill a story ( hverdagslig) kvele en historie, undertrykke en historie, ta tilbake en historiekill by inches drepe langsomt, pine i hjel, torturere til dødekill by poison se ➢ poison, 1kill off gjøre kål på, ta knekken på, rydde av veien (overført, om person i roman e.l.) la døkill oneself ( overført) overanstrenge seg, slite seg utknekke sammen i latter, le godtkill or cure (om et drastisk\/ekstremt tiltak) det får briste eller bærekill someone with kindness ta livet av noen med godhet, dulle for mye med noenkill the ball ( fotball) legge ballen død, dempe ballen ( tennis) drepe ballen (slå en ball som er umulig for motstanderen å ta)kill time få tiden til å gå, slå i hjel tidenkill two birds in one stone slå to fluer i en smekkthou shalt not kill ( bibelsk) du skal ikke slå i hjelyou're killing me! jeg dør av latter ( spøkefullt) veldig morsomt! -
82 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
83 length
leŋƟ1) (the distance from one end to the other of an object, period of time etc: What is the length of your car?; Please note down the length of time it takes you to do this.) lengde, varighet2) (a piece of something, especially cloth: I bought a (3-metre) length of silk.) stykke, lengde3) (in racing, the measurement from end to end of a horse, boat etc: He won by a length; The other boat is several lengths in front.) (heste-/båt)lengde•- lengthen- lengthways/lengthwise
- lengthy
- at length
- go to any lengthslengdesubst. \/leŋθ\/1) lengde• what's the length of the wall?2) ( om tid) lengde, varighet, langvarighet3) strekning, utstrekning4) ( om størrelse) stykke, bit, lengde, stump5) (om tapet, stoff e.l.) lengde6) ( cricket) avstand (til ballens nedslag, den rette avstand til en kastet ball)7) (fonetikk, om vokal) lengdeat arm's length ( også overført) på en armlengdes avstand på strak armat full length meget utførlig, fullstendig, uttømmende i hele sin lengde, i sin fulle lengde, utstraktat great length meget utførlig, inngående, lenge og vel, detaljertat length til slutt, endelig lengeutførlig, omstendelig, inngående, i detalj langt om lengeat some length temmelig utførlig, ganske utførlig, ganske detaljertfall all one's length ramle så lang man ergo the whole length ( overført) ta skrittet fullt utgo to any\/all lengths gå til det ytterste, ikke vike tilbake for noe, ty til alle midlergo to great lengths ( overført) gå svært langt, strekke seg svært langtgo to the length of ( overført) gå så langt som åin length langkeep a good length (sport, spesielt cricket) holde rett avstand, kaste passe langtlength of time tida length of years en årrekkelie full length ligge så lang man erof some length lengre, av lengre varighetthroughout one's length i hele sin lengde -
84 lively
adjective (active; full of life, high spirits or movement: She took a lively interest in us; The music is bright and lively.) livlig, sprelsklevende--------livlig--------spenstigadj. \/ˈlaɪvlɪ\/1) livlig, energisk, vital, glad, livsglad2) vilter, løssluppen, livat3) (spesielt britisk, ironisk) hett, opptatt, vanskelig4) ( sport) rask, kjapp, spretten5) livaktig, levende, naturtro, realistisk6) (sjøfart, om fartøy) lett, lett på roretin a lively way livliga lively mind en livlig fantasilook lively ( hverdagslig) raske påmake things lively for somebody (spesielt britisk, ironisk) gjøre det vanskelig for noen -
85 lunge
1. verb(to make a sudden strong or violent forward movement: Her attacker lunged at her with a knife.) kaste seg fram; gjøre utfall2. noun(a movement of this sort: He made a lunge at her.) plutselig rykk, utfallutfallIsubst. \/lʌndʒ\/1) (fekting, også overført) utfall, fremstøt, støt2) ( boksing) rett slag3) ( sport) stup, dykk, kastIIsubst. \/lʌndʒ\/( riding) longeIIIverb \/lʌndʒ\/1) (fekting, også overført) gjøre utfall, gjøre fremstøt2) ( boksing) slå et rett slag3) ( om hest) sparke bakut4) rufse, styrte, rykke uvørent, bykse5) ( med våpen e.l.) støte, stikke6) true medlunge into stikke ilunge out at gjøre utfall motIVverb \/lʌndʒ\/( riding) longere -
86 meet
mi:t 1. past tense, past participle - met; verb1) (to come face to face with (eg a person whom one knows), by chance: She met a man on the train.) møte, treffe, ta imot2) ((sometimes, especially American, with with) to come together with (a person etc), by arrangement: The committee meets every Monday.) møtes, treffes, (for)samles3) (to be introduced to (someone) for the first time: Come and meet my wife.) bli presentert (for)4) (to join: Where do the two roads meet?) møtes, løpe/flyte sammen5) (to be equal to or satisfy (eg a person's needs, requirements etc): Will there be sufficient stocks to meet the public demand?) tilfredsstille6) (to come into the view, experience or presence of: A terrible sight met him / his eyes when he opened the door.) slå imot, møte7) (to come to or be faced with: He met his death in a car accident.) møte8) ((with with) to experience or suffer; to receive a particular response: She met with an accident; The scheme met with their approval.) oppleve, bli utsatt for; vinne bifall9) (to answer or oppose: We will meet force with greater force.) besvare, møte2. noun(a gathering, especially of sportsmen: The local huntsmen are holding a meet this week.) samling, stevne- meeting- meet someone halfway
- meet halfwayetterkomme--------møte--------møtesIsubst. \/miːt\/1) ( jakt) møte, samling, møteplass, jaktselskap• where's the meet?2) (sport, også meeting) stevneII1) møte, treffe, støte på, råke2) møtes, treffes, komme sammen, ses, omgås, finne hverandre, treffe hverandre3) ta imot, hente, møte, komme og hente, gå for å møtejeg møter\/henter deg på stasjonen4) hilse på, bli forestilt for, bli presentert for• meet Mr. Smith5) ( kamp eller sportslig oppgjør) møte6) ( om gruppe) komme sammen, samles, forsamles, tre sammen, holde møte (med)7) (krav, behov) svare til, tilfredsstille, etterkomme, dekke, ivareta, oppfylle, innfri, møte, oppveie, utfylle, avhjelpe• will the computer meet the requirements?8) (kritikk, innvendinger) svare på, imøtegå, imøtekomme, besvare, gjendrive• can you meet their criticism?9) (plikter, forventet adferd) møte, overholde, tilfredsstille11) (utfordringer, vanskeligheter) ta, ta imot, overvinne12) vokse sammen13) (elver, veier) møtes, løpe sammen, gå sammen, komme sammen, flyte sammen (om elver), renne sammen (om elver)14) (berøring, kontakt) gå igjen, nå sammen, være mulig å lukke, la seg lukke, slutte sammen, finne hverandremake (both) ends meet få endene til å møtesmeet a bill løse inn en veksel, innfri en vekselmeet misfortunes with a smile møte motgang med et smilmeet one's death finne sin dødmeet one's former self møte seg selv i dørenmeet somebody's eye møte blikket til noenmeet someone halfway møte noen på halvveienmeet the case være tilstrekkelig, være fullgodt, holde• will £10 meet the case?er det nok med 10 pund? \/ holder det med 10 pund?det holder ikke for meg \/ det er ikke tilstrekkelig for megmeet the ear være hørbar, komme for øre• if this should meet the ear of Mrs. Smithmeet the eye være synligmeet up with treffe, møtemeet with støte på, havne ut for, komme ut for, oppleve, erfare, bli utsatt for, få(amer., om person) møte, treffe, ha et møte medmeet with approval høste bifallthere is more to something\/somebody than meets the eye (om noe\/noen som er mer sammensatt enn først antatt) det ligger noe under her, her ligger det noe mer bak, det ligger en hund begravet herwell met! ( gammeldags) vel møtt!IIIadj. \/miːt\/(litterært, gammeldags) passende, sømmelig, tilbørligas is meet (and proper) som seg hør og bør -
87 odds
1) (chances; probability: The odds are that he will win.) sjanser, odds, sannsynlighet2) (a difference in strength, in favour of one side: They are fighting against heavy odds.) ulikhet, forskjelloddssubst. \/ɒdz\/ ( tar verb i flertall)1) ( spill e.l.) odds• long\/large odds2) utsikter, sjanser, sannsynlighet, oddshan har gode utsikter\/han har store sjanser3) ( sport) handikap, fordel4) forskjell, ulikhetat odds uenig, på kant medby all odds (amer.) etter all sannsynlighetfight against (heavy) odds kjempe mot overmaktenit makes no odds (hverdagslig, spesielt britisk) det spiller ingen rollelay\/give odds vedde• lay\/give odds of 3 to 1sette 3 mot 1 \/ vedde 3 mot 1make odds even utligne forskjellenover the odds ( britisk) over det akseptable, for myesplit the odds møtes på halvveientake odds forklaring: gå med på et veddemål hvor sjansene er ulikewhat's the odds? ( hverdagslig) hva gjør det?, hvilken rolle spiller det? -
88 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
89 out
(to allow to come in, go out: Let me in!; I let the dog out.) slippe inn/utut--------uteIsubst. \/aʊt\/1) (amer., hverdagslig) utvei2) ( i tennis) uteball (ball som er ute)3) ( i squash) død ball4) ( boktrykking) begravelse (feil i trykt tekst ved at ord er falt ut eller utelatt)5) permisjon, kort fritakelsethe ins and outs de minste detaljerknow the ins and outs of something kjenne noe ut og innmake an out ( typografi) utelate ord, utelate linjebe on the outs with være på kant med, være uvenner medIIverb \/aʊt\/1) ( hverdagslig) jage bort, kaste ut2) ( slang) knocke (boksing), slå ut3) ( hverdagslig) oute, forklaring: avsløre som homoseksuell, forklaring: stå frem som homoseksuell4) komme frem, bli oppdaget, dukke oppout with ( hverdagslig) komme frem medIIIadj. \/aʊt\/1) ytre2) ( om beliggenhet) avsides3) ( cricket) ute-4) ytter-, som går utover5) utgående6) ( om homoseksuell legning) åpen, ute av skapetIVadv. \/aʊt\/1) ute, utenfor, borte• he's outhan er ute\/han er ikke hjemme• shall we dine out tonight?2) fremme3) ( om bevegelse eller retning) ut, bort• out you go!4) ( også overført) ute av ledd5) ( om bok e.l.) ute, utlånt6) ( om publikasjon) være utkommet7) ( om kylling e.l.) klekket8) (om bål, lys e.l.) gått ut, slukket9) ( politikk) gått av (ikke lenger ved makten)10) i streik13) oppbrukt, sluppet opp14) gått av mote, avlegs, umoderne, ikke (lenger) på mote15) ( om unøyaktighet) feil• he is £100 out16) ( om hemmelighet e.l.) ute, kjent, røpet• there, now it's outså, nå er det sagt17) som finnesbe out være ute( cricket) være ute ( om tjenestemann) ha tjenestefri, være ute av tjeneste ( militærvesen) være ute i felten ( hverdagslig) være bevisstløs være utløpt, ha gått utvære utlovet( om tidevann) være lavvann, være fjæredet er fjære\/det er lavvannbe out after være ute etter, legge an påbe out and about ( etter sykdom) være på beina være rundt omkringbe out to være ute etter åbe out with somebody være uenig med noen ( om par) være ute (på byen) med noenout and away uten sammenligningout and out se ➢ out-and-outbe out for være ute etterout in left field ( overført) helt vilt, i tåka, uortodokstout of ut av, ut fra• get out of here!opp av• take your hands out of your pockets!ut gjennom av, ut avutenforute avav, blantav, på grunn avbe out of bed være stått oppbe out of it føle seg utenfor, være til overs ikke ha noe med saken å gjøre ikke ha noen sjansebe out of oneself være fra segbe out of something ha sluppet opp for noe, være uten noeout upon you! ( gammeldags) tvi være deg! (uttrykker avsky eller motvilje)out with bort med, vekk med, ut medout with it! ut med språket!Vprep. \/aʊt\/ (spesielt amer., hverdagslig)1) ut av, ut fra, ut gjennom2) utenforfrom out ut av, fraout of it snydens full -
90 pacemaker
-
91 pad
I 1. pæd noun1) (a soft, cushion-like object made of or filled with a soft material, used to prevent damage by knocking, rubbing etc: She knelt on a pad to clean the floor.) pute, underlag2) (sheets of paper fixed together: a writing-pad.) skrive-/tegneblokk3) (a platform from which rockets are sent off: a launching-pad.) utskytingsplattform2. verb(to put a pad in or on (for protection, to make big enough etc): The shoes were too big so she padded them with cottonwool.) fôre, stoppe ut, polstre- padding- pad out II pæd past tense, past participle - padded; verb(to walk softly: The dog padded along the road.) rusle, tusle, traskepolstre--------puteIsubst. \/pæd\/1) ( om underlag) pute, salpute, støtpute2) stopping, vattering3) ( spesielt på fete kropper) valk4) notisblokk, skriveblokk, tegneblokk5) ( sport) benskinne6) (skrive)underlag, teppe7) bind8) ( om rakett) utskytningsrampe9) ( zoologi) tredepute, pute, fot (hos visse dyr)10) ( kortform for ink pad) stempelpute, svertepute11) ( til polering) polerball, polerhette12) ( telekommunikasjon) dempeledd13) (slang, amer.) hybel, kåkelectric heating pad varmeputeshoulder pad skulderputewriting pad skriveunderlagIIsubst. \/pæd\/1) ( slang eller dialekt) sti, vei2) subbing, tassing, rusling, trasking, traving (om hest)3) ( gammeldags) lett passgjengerIIIverb \/pæd\/1) fôre ut, stoppe ut2) polstre3) vatterepad out fylle ut (med overflødig stoff)IVverb \/pæd\/1) rusle, tusle, gå langsomt, subbe, tasse2) traske, trave -
92 popularize
verb (to make popular or widely known: She did much to popularize women's sport.) popularisere, gjøre populærverb \/ˈpɒpjʊləraɪz\/1) popularisere2) gjøre populær, gjøre allment kjent, gjøre allment likt -
93 pro
I prəu(short for professional.)II prəu(the arguments for and against: Let's hear all the pros and cons before we make a decision.) argument for og imotprofesjonellIsubst. \/prəʊ\/ (latin, noen ganger adverb) argument for, grunn for, fordelargue the matter pro and con eller discuss the pros and cons of the matter diskutere (hva som taler) for og imotpro and con for og imotpro and contra pro et contra, for og imot ( handel) debet og kreditthe pros and cons argumenter for og imot, fordeler og ulemperweigh the pros and cons veie for og imotIIsubst. \/prəʊ\/1) ( hverdagslig) proff, profesjonell2) ( sport) trener3) ( slang) prostituert, horeIIIadj. \/prəʊ\/profesjonellIV\/prəʊ\/ ( latin) pro-, -venn(lig) -
94 racket
II 'rækit noun1) (a great deal of noise: What a racket the children are making!) lurveleven, rabalder2) (a dishonest way of making money: the drug racket.) gangstervirksomhet; narkotikahandelbråk--------larm--------lyd--------oppstyr--------racket--------ståk--------uroIsubst. \/ˈrækɪt\/1) ( sport) racket2) truge3) bråk, lurveleven, rabalder, oppstyr, ståhei, uvesen, larm4) jag, hektisk liv, festing, (liv) i sus og dus5) ( hverdagslig) knep, bløff, snyteri6) ( hverdagslig) lyssky virksomhet, gangstervirksomhet, svindelforetagende, pengeutpressing7) ( hverdagslig) jobb, geskjeft, virksomhet, levebrødbe in on a racket ( hverdagslig) være med i en lyssky affærego on the racket ( hverdagslig) rangle, svire, turekick up\/make a racket ( hverdagslig) holde leven, lage bråk, føre et forferdelig levenrun a racket ( hverdagslig) drive organisert pengeutpressingstand the racket holde ut, klare seg, bestå prøven ta støyten betale for moroawhat's the racket? ( hverdagslig) hva er på ferde?, hva står på?, hva er det for leven?IIverb \/ˈrækɪt\/1) leve i sus og dus, feste2) lage bråk, holde leven, føre uvesen, slamre, larmeracket (about) leve i sus og dus, feste -
95 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for -
96 rest
I 1. rest noun1) (a (usually short) period of not working etc after, or between periods of, effort; (a period of) freedom from worries etc: Digging the garden is hard work - let's stop for a rest; Let's have/take a rest; I need a rest from all these problems - I'm going to take a week's holiday.) hvil, pust i bakken, pause2) (sleep: He needs a good night's rest.) hvile, lur3) (something which holds or supports: a book-rest; a headrest on a car seat.) (-)støtte, (arm)lene4) (a state of not moving: The machine is at rest.) i ro, avslått2. verb1) (to (allow to) stop working etc in order to get new strength or energy: We've been walking for four hours - let's stop and rest; Stop reading for a minute and rest your eyes; Let's rest our legs.) hvile (seg), raste2) (to sleep; to lie or sit quietly in order to get new strength or energy, or because one is tired: Mother is resting at the moment.) hvile seg, ta en lur3) (to (make or allow to) lean, lie, sit, remain etc on or against something: Her head rested on his shoulder; He rested his hand on her arm; Her gaze rested on the jewels.) hvile, støtte/lene seg mot4) (to relax, be calm etc: I will never rest until I know the murderer has been caught.) hvile, falle til ro5) (to (allow to) depend on: Our hopes now rest on him, since all else has failed.) hvile på; sette sin lit til, stole på6) ((with with) (of a duty etc) to belong to: The choice rests with you.) avhenge av, påhvile•- restful- restfully
- restfulness
- restless
- restlessly
- restlessness
- rest-room
- at rest
- come to rest
- lay to rest
- let the matter rest
- rest assured
- set someone's mind at rest II rest- the restbli--------rest--------ro--------støtteIsubst. \/rest\/1) ( med bestemt artikkel) resten, det siste, de øvrige, de andre, i andre2) ( bankvesen) reserve (fond)and all the rest (of it) og alt annet som hører med, og så videreas to\/for the rest for øvrig, ellers, forresten, hva det øvrige angårIIsubst. \/rest\/1) hvile, avslapning2) søvn, hvil, hvilepause, rast3) ro, fred4) rasteplass5) hvilested, hjem6) ( musikk) pause, pausetegn, hvilepunkt7) ( metrikk) cesur8) støtte, lene9) ( militærvesen) anlegg, støtte10) (om skuespillere, britisk) forklaring: periode hvor de ikke har engasjementat rest i ro, i hvile ( militærvesen) i hvilestilling rolig, avslappetstedt til hvile, innsovnetcome to rest stoppe, bli liggendethe eternal\/final rest den evige hvile, den siste hvilegive it a rest! ( hverdagslig) kutt ut!, hold opp med det der!, nå får det jammen være nok!give oneself no rest unne seg verken rast eller rogo to rest eller be laid to rest begraves, bli stedt til hvilehave\/take a rest hvile seg, ta en pauseput\/set someone's mind\/fears at rest berolige noen, roe noen nedset one's mind at rest on something være helt trygg på noe, være helt sikker på noewithout rest uten ro på seg, rastløs uten pauseIIIverb \/rest\/1) hvile, hvile seg, slappe av, la hvile, gi hvile til2) få ro (på seg), få fred3) forbli4) ( om død person) hvile (i graven)5) hvile, støtte (seg), legge• Matthew had a cup of hot chocolate, resting his elbows on the table6) (jus, amer.) avslutte bevisføringen7) ( sport) sette (en spiller) midlertidig ut (av laget)8) ( om jord) (la) ligge brakk, (la) hvile9) (om skuespiller, britisk) være uten engasjement, være arbeidsledig10) ( om problem) la ligge, gjøre seg ferdig med (uten videre behandling eller diskusjon)11) stole på, sette lit tilGod rest his soul! Gud velsigne ham!, Gud være hans sjel nådig!rest assured that være forvisset om, være sikker på, være trygg pårest (up)on støtte seg på, hvile på stole på ( overført) bygge på, støtte seg til, basere seg pårest one's case ( jus) avslutte sin prosedyrerest oneself hvile seg, hvile utrest on one's laurels hvile på sine laurbærrest up hvile utrest with hvile hos, ligge hos( om avgjørelse) være (bli) opp til, avhenge avthus the matter rests dermed basta, sånn blir det bare -
97 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side -
98 slog
sloɡ 1. past tense, past participle - slogged; verb1) (to hit hard (usually without aiming carefully): She slogged him with her handbag.) slå hardt2) (to make one's way with difficulty: We slogged on up the hill.) streve/arbeide seg framover3) (to work very hard: She has been slogging all week at the shop.) slite/arbeide hardt2. noun1) ((a period of) hard work: months of hard slog.) slit2) (a hard blow: He gave the ball a slog.) hardt slagIsubst. \/slɒɡ\/1) (spes. om cricket) hardt slag2) slavearbeid, slit3) forklaring: hard og slitsom marsjIIverb \/slɒɡ\/1) ( sport) smelle til, slå hardt, treffe hardt2) slite, streve, henge i med3) traske, slepe seg fremslog it out sloss hardt gi hard konkurranse -
99 slow
sləu 1. adjective1) (not fast; not moving quickly; taking a long time: a slow train; The service at that restaurant is very slow; He was very slow to offer help.) sakte, langsom, sein2) ((of a clock etc) showing a time earlier than the actual time; behind in time: My watch is five minutes slow.) for sein3) (not clever; not quick at learning: He's particularly slow at arithmetic.) treg i oppfatningen2. verb(to make, or become slower: The car slowed to take the corner.) saktne farten- slowly- slowness
- slow motion
- slow down/upkjedeligIverb \/sləʊ\/1) bli langsom(mere), gjøre langsom(mere)2) sette ned farten, saktne, sakkeminske, synke, avta forhale, stanse, holde tilbakeIIadj. \/sləʊ\/1) langsom, sakte, treg, sen• slow speed, pleasesakte fart, takk2) som går for sakte3) treg, tungnem, sen i oppfatningen4) langdryg, sløy, dau, død, kjedelig, stille, dårlig5) treg, kjedelig6) (fotografi, om film) med lang eksponeringstid7) (sport, om løpedekke) tung doa slow burn (amer.) bli sintslow but sure eller slow and sure sakte, men sikkertbe slow of something gjøre noe saktea slow train somletogIIIadv. \/sləʊ\/langsomt, sakte, sentgo slow gå sakte, løpe sakte ( om arbeidskonflikt) gå sakte ta det rolig, slå av på farten ( om klokke) gå etter, gå for saktego slow on something ( overført) gå varsomt frem med noe -
100 square
skweə 1. noun1) (a four-sided two-dimensional figure with all sides equal in length and all angles right angles.) firkant, kvadrat2) (something in the shape of this.) firkant, kvadrat3) (an open place in a town, with the buildings round it.) torg, plass4) (the resulting number when a number is multiplied by itself: 3 × 3, or 32 = 9, so 9 is the square of 3.) annen potens2. adjective1) (having the shape of a square or right angle: I need a square piece of paper; He has a short, square body / a square chin.) firkantet, kvadratisk, kvadrat-2) ((of business dealings, scores in games etc) level, even, fairly balanced etc: If I pay you an extra $5 shall we be (all) square?; Their scores are (all) square (= equal).) kvitt, oppgjort, lik, jevn3) (measuring a particular amount on all four sides: This piece of wood is two metres square.) i kvadrat4) (old-fashioned: square ideas about clothes.) gammeldags3. adverb1) (at right angles, or in a square shape: The carpet is not cut square with the corner.) vinkelrett2) (firmly and directly: She hit him square on the point of the chin.) rett, direkte4. verb1) (to give a square shape to or make square.) gi firkantet form, gjøre firkantet2) (to settle, pay etc (an account, debt etc): I must square my account with you.) gjøre opp (for seg), skvære opp3) (to (cause to) fit or agree: His story doesn't square with the facts.) stemme, passe4) (to multiply a number by itself: Two squared is four.) opphøye i annen potens•- squared- squarely
- square centimetre
- metre
- square root
- fair and square
- go back to square one
- a square dealfirkantet--------kvadrat--------kvadratisk--------ærligIsubst. \/skweə\/1) kvadrat (geometri), firkant, rute, kvadratisk stykke, firkantet gjenstand, terning, terningformet gjenstand2) torg, plass (ofte beplantet med trær og omgitt av bygninger), kasernegård (militærvesen)3) firkantet hodetørkle, skaut4) ( universitet) studenterlue, firkantet flatt hodeplagg med svart dusk5) ( matematikk) kvadrat, andre (potens)6) vinkelhake, vinkellinjal, vinkel7) ( militærvesen) firkant, karré8) (slang, om person) streiting9) (som flatemål, bygg) 100 kvadratfot10) (amer., hverdagslig) måltidback to square one tilbake til startby the square vinkelrettform a square ( militærvesen) danne karré, utgjøre en karréform into a square ( militærvesen) stille opp i karréhollow square ( militærvesen) åpen karréon the square vinkelrett åpen, ærlig, likefrem, rettferdig som har medlemsskap i frimurerlosjen på vannvognen, avholdendeout of square ikke rettvinklet ikke i overensstemmelse, skjev, uriktigIIverb \/skweə\/1) gjøre kvadratisk, gjøre firkantet2) gjøre rettvinklet, bringe i vinkel3) ( teknikk) firhugge, kanthugge, avrette, kantskjære4) dele opp i kvadrater, dele inn i ruter, dele inn i firkanter5) danne en rett vinkel6) ( matematikk) kvadrere, opphøye i andre potens7) ( om mellomværende) gjøre opp, ordne, utligne, skvære opp8) avpasse, tilpasse, bringe i samsvar, se i forhold til9) stille seg ansikt til ansikt, innta kampstilling12) passe sammen, stemme overenssquare off stille seg ansikt til ansikt, innta boksestilling dele inn i rutersquare off with unnskylde seg overfor, skvære opp med, gjøre opp med gi igjen, hevne seg påsquare one's account skape balanse i regnskapet gjøre oppsquare the circle forsøke det umuligesquare up betale, gjøre oppsquare up to ( om person) nærme seg med garden oppe, innta boksestilling overfor ( om vanskelighet) møte og takle på en bestemt måteIIIadj. \/skweə\/1) kvadratisk, firkantet2) ( teknikk) firhugd, kanthugd3) ( matematikk) kvadrat-4) rettvinklet, vinkelrett5) kantete, markert, kraftig, firskåren6) lik, uavgjort7) gjort opp, oppgjort, avgjort8) utvetydig, klar, direkte9) ærlig, rettferdig, rimelig, skvær11) ( hverdagslig) ordentlig, real12) ( hverdagslig) kjedelig, tradisjonell, konvensjonell, firkantetall square uten gjeld med like mange poeng, med lik poengsum ( om poengsummer) like, jevnecall it square ( hverdagslig) si at man er skulsget one's accounts square gjøre opp kontoene sineget square with ( hverdagslig) gjøre opp med, skvære opp medget things square ( hverdagslig) få orden på tingenea square account en oppgjort kontoa square deal rettferdig ordning, rimelig handel, rettferdig behandlingsquare jaw kraftig, markert hakea square refusal et blankt neisquare shoulders brede skuldreIVadv. \/skweə\/1) i rett vinkel, vinkelrett2) i firkant, i terning3) rett4) ( hverdagslig) ærlig og redelig
См. также в других словарях:
make sport of — index disparage Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
make sport of — dated make fun of * * * make sport of somewhat formal + old fashioned : to laugh at and make jokes about (someone or something) in an unkind way They made sport of [=made fun of] the way he talked. • • • Main Entry: ↑sport … Useful english dictionary
make sport of — make a joke at someone s expense, mock someone … English contemporary dictionary
make sport of — See: MAKE FUN OF … Dictionary of American idioms
make sport of — See: MAKE FUN OF … Dictionary of American idioms
make\ sport\ of — See: make fun of … Словарь американских идиом
make sport of — phrasal ridicule, mock … New Collegiate Dictionary
make sport of — (Roget s IV) v. Syn. tease, deride, mock; see ridicule … English dictionary for students
make sport of — Mock, ridicule, deride, scout, scoff at, jeer at, laugh at … New dictionary of synonyms
make-sport — … Useful english dictionary
Sport — (sp[=o]rt), n. [Abbreviated from disport.] 1. That which diverts, and makes mirth; pastime; amusement. [1913 Webster] It is as sport to a fool to do mischief. Prov. x. 23. [1913 Webster] Her sports were such as carried riches of knowledge upon… … The Collaborative International Dictionary of English