-
1 clear
kliə 1. adjective1) (easy to see through; transparent: clear glass.) klar, gjennomsiktig2) (free from mist or cloud: Isn't the sky clear!) klar3) (easy to see, hear or understand: a clear explanation; The details on that photograph are very clear.) klar, tydelig, skarp4) (free from difficulty or obstacles: a clear road ahead.) klar, åpen, ryddig5) (free from guilt etc: a clear conscience.) rein (samvittighet)6) (free from doubt etc: Are you quite clear about what I mean?) klar over, sikker på, uten tvil7) ((often with of) without (risk of) being touched, caught etc: Is the ship clear of the rocks? clear of danger.) klar8) ((often with of) free: clear of debt; clear of all infection.) fri for, uten2. verb1) (to make or become free from obstacles etc: He cleared the table; I cleared my throat; He cleared the path of debris.) rydde, rense, renske2) ((often with of) to prove the innocence of; to declare to be innocent: He was cleared of all charges.) renvaske(s), frikjenne(s)3) ((of the sky etc) to become bright, free from cloud etc.) klarne opp4) (to get over or past something without touching it: He cleared the jump easily.) klare, komme/hoppe over•- clearing
- clearly
- clearness
- clear-cut
- clearway
- clear off
- clear out
- clear up
- in the clearklar--------tydeligIsubst. \/klɪə\/bare i uttrykkin the clear frikjent, renvasket i smult farvann, i åpent hav, utenfor fare (overført)gjeldfri, solvent ( også in clear) i klartekst (ikke kodet)IIverb \/klɪə\/1) gjøre klar, klargjøre, klare, renske, rense2) ( om vær) klarne, lysne, letne3) frita (fra skyld), erklære\/bevise uskyldig, renvaske, frikjenne4) spre seg, lette, forsvinne, gi seg5) befri, løsne6) rydde, rense, rydde av7) tømme(s), bli tom8) (skogbruk, om tre) kviste9) rømme, forlate11) passere forbi, passere over, ta• can your horse clear that hedge?14) gå klar av18) selge ut, selges19) fremlegge for godkjenning, godkjenne20) gi klarsignal forclear a bill of exchange innfri en vekselclear away rydde unna, få unna, ta vekk, rydde vekk, rense vekk, ta av, ta utdra vekk, spre seg, lette, forsvinneclear in(wards) ( sjøfart) innklarereclear land rydde jord, rydde landclear one's mind of something riste av seg noeclear off kvitte seg med, betale( hverdagslig) forlate hurtig, forsvinne rydde avclear off! eller clear out! ( hverdagslig) stikk!, forsvinn!clear one's throat se ➢ throatclear out rense ut\/bort, få unna, tømme, rense( hverdagslig) gå sin vei, stikke• they are after you, you'd better clear outde er etter deg, så det er best du stikker kaste\/jage ut( hverdagslig) gjøre lutfattig, blakkeclear out(wards) ( sjøfart) utklarereclear somebody sikkerhetskontrollere noen, bevitne at noen har gjennomgått en sikkerhetskontrollclear somebody's name renvaske noenclear the air ( overført) rense luften (fjerne misforståelser eller misstemning)clear the ball ( sport) klarere ballen, få ballen ut av målområdetclear the way bane vei gå av veien, gi plassclear through customs fortolle, tollbehandleclear up ordne, få orden i, rydde opp i, rydde vekk( om gåte eller mysterium) oppklareclear with klarere med forelegge til godkjenning hosIIIadj. \/klɪə\/1) klar, lys, ren, frisk, glinsende, gjennomsiktig2) ( meteorologi) klar, skyfri3) klar, tydelig, åpenbar, utvetydig• I don't want any problems, is that clear?jeg vil ikke ha noen problemer, er det oppfattet?4) ( om tankegang) klar, logisk5) sikker, uten tvil6) ren, plettfri, uskyldig7) fri (uten hindring), klar, åpen• is the road clear for traffic?8) frigjort, løs, som ikke sitter fast9) ( sjøfart) klar11) hel, fullall clear! faren over!as clear as day soleklar, klar som dagenbe clear (of) ( sjøfart) gå klar (av)be clear as to something eller be clear about something være sikker på noebe clear that være klart at ( om person) være på det rene medclear as mud ( hverdagslig) uklarclear of fri for, fri frakeep a clear head holde hodet kaldtmake clear klargjøremake oneself clear eller make one's meaning clear uttrykke seg klart, klargjøre hva man menerIVadv. \/klɪə\/1) klart, tydelig2) helt, fullstendigclear to (amer.) helt tilget clear of komme løs fra, bli fri fra, gå klar av (sjøfart)get clear over komme over uten å henge fastkeep\/stay clear of unngå, avholde seg fra, ikke blande seg bort istand clear of gå ut av veien for, se opp for, ikke stå i veien forstear clear of ( hverdagslig) gå klar av, holde seg unna -
2 warm
wo:m 1. adjective1) (moderately, or comfortably, hot: Are you warm enough, or shall I close the window?; a warm summer's day.) varm2) ((of clothes) protecting the wearer from the cold: a warm jumper.) varm3) (welcoming, friendly, enthusiastic etc: a warm welcome; a warm smile.) varm, hjertelig4) (tending to make one hot: This is warm work!) svett, varm, het5) ((of colours) enriched by a certain quantity of red or pink, or (of red etc) rich and bright: a warm red; I don't want white walls - I want something warmer.) varm2. verb1) (to make moderately hot: He warmed his hands in front of the fire.) varme(s), bli varm2) (to become friendly (towards) or enthusiastic (about): She warmed to his charm.) varme, bli varm3. noun(an act of warming: Give your hands a warm in front of the fire.) oppvarming; varme- warmly- warmness
- warmth
- warm-blooded
- warmed-over
- warmhearted
- warmheartedness
- warm upvarmIsubst. \/wɔːm\/1) ( hverdagslig) oppvarming, varme2) ( kortform av British warm) duffelcoat, ulsterIIverb \/wɔːm\/1) ( også overført) varme opp• could you warm the milk?2) bli varm, varmes opp, varme segdeath warmed up forferdeligwarm a seat ( hverdagslig) ha en stilling i navnet, men ikke i gavnetwarm over (amer.) varme opp• do you warm over cold coffee?warm to bli vennligere stemt mot, forsone seg med bli vant til, komme inn i, sette seg inn iwarm up varme oppvarmes opp, bli varm( overført) bli varm i trøya, komme i gang, tine opp, tø opp( sport) varme oppIIIadj. \/wɔːm\/1) varm, varmende, lun2) ( overført) varm, hjertelig, inderlig, ivrig3) het, heftig, voldsom4) varmblodig, sanselig, pirrende (gammeldags)5) ( overført) ubehagelig, vanskelig, besværlig, hett (hverdagslig)6) ( om jaktspor) fersk, frisk7) (i lek, overført) varm8) (britisk, hverdagslig) velhavende, holden(as) warm as toast god og varm, deilig og varmget warm bli varm varme segkeep a seat warm for somebody holde av en plass til noenmake things\/it warm for somebody gjøre det hett for noen, gjøre livet surt for noenwrap up warm kle seg godt, kle kulden ute -
3 shine
1. past tense, past participle - shone; verb1) (to (cause to) give out light; to direct such light towards someone or something: The light shone from the window; The policeman shone his torch; He shone a torch on the body.) skinne, stråle2) (to be bright: She polished the silver till it shone.) skinne, stråle3) ((past tense, past participle shined) to polish: He tries to make a living by shining shoes.) pusse4) ((often with at) to be very good (at something): He shines at games; You really shone in yesterday's match.) briljere2. noun1) (brightness; the state of being well polished: He likes a good shine on his shoes; a ray of sunshine.) glans, skinn2) (an act of polishing: I'll just give my shoes a shine.) pussing•- shining- shiny
- shininessskinn--------skinne--------stråleIsubst. \/ʃaɪn\/1) lysskjær, skinn2) glans, blankhet3) ( hverdagslig) solskinn4) ( slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart persongive a good shine to pusse riktig fin\/blankput a good shine on pusse riktig fin\/blankshine down stille i skyggenshine round (amer., slang) flørte med, legge an påshine up to ( slang) flørte med, legge an påtake a shine to ( hverdagslig) få sansen fortake the shine out of ta glansen av, skade glansen på ( overført) ta glansen av, overgå, stille i skyggenII1) skinne, lyse, glinse, stråle2) ( overført) briljere, glimre, være lysende3) ( hverdagslig) pusse, polere4) lyse medshine shoes pusse skoshine through ( mest overført) skinne gjennom -
4 splash
splæʃ 1. verb1) (to make wet with drops of liquid, mud etc, especially suddenly and accidentally: A passing car splashed my coat (with water).) skvette, sprute, søle2) (to (cause to) fly about in drops: Water splashed everywhere.) plaske, sprute, skvette3) (to fall or move with splashes: The children were splashing in the sea.) plaske4) (to display etc in a place, manner etc that will be noticed: Posters advertising the concert were splashed all over the wall.) slå stort opp2. noun1) (a scattering of drops of liquid or the noise made by this: He fell in with a loud splash.) plask2) (a mark made by splashing: There was a splash of mud on her dress.) flekk, skvett3) (a bright patch: a splash of colour.) sterk fargeeffektplaskIsubst. \/splæʃ\/ eller splosh1) plask, plasking, skvalp(ing), skvulp(ing)2) sprøyt, skvett, sprut, stenk, skyll3) (farget) flekk, sterk fargeeffekt, livlig fargeeffekt4) det å stille til skue, flotte segmake a splash ( hverdagslig) vekke oppsikt, vekke sensasjon strø penger omkring seg, slå på stortrommenIIverb \/splæʃ\/ eller splosh1) plaske, skvette, sprute, søle2) oversprøyte, (be)stenke3) ( om sollys e.l.) skinne grelt, stråle (overdådig)4) gi sterk fargeeffekt, sette farger på5) (hverdagslig, om nyheter) slå stort opp, lage fete overskrifter avsplash oneself plaske vann på segsplash one's money about ( hverdagslig) strø om seg med pengersplash out flotte seg, være raus med pengersplash out on unne seg, spandere på segsplash over skvalpe ut\/overIIIadv. \/splæʃ\/ eller sploshpladaskIVinterj. \/splæʃ\/ eller sploshplask -
5 time
1. noun1) (the hour of the day: What time is it?; Can your child tell the time yet?) klokke(slett), tidspunkt2) (the passage of days, years, events etc: time and space; Time will tell.) tid3) (a point at which, or period during which, something happens: at the time of his wedding; breakfast-time.) tid(spunkt), periode, stund4) (the quantity of minutes, hours, days etc, eg spent in, or available for, a particular activity etc: This won't take much time to do; I enjoyed the time I spent in Paris; At the end of the exam, the supervisor called `Your time is up!') tid5) (a suitable moment or period: Now is the time to ask him.) øyeblikk, tid6) (one of a number occasions: He's been to France four times.) gang7) (a period characterized by a particular quality in a person's life, experience etc: He went through an unhappy time when she died; We had some good times together.) tid, periode8) (the speed at which a piece of music should be played; tempo: in slow time.) takt, tempo2. verb1) (to measure the time taken by (a happening, event etc) or by (a person, in doing something): He timed the journey.) ta tid2) (to choose a particular time for: You timed your arrival beautifully!) avpasse, velge tidspunktet for•- timeless- timelessly
- timelessness
- timely
- timeliness
- timer
- times
- timing
- time bomb
- time-consuming
- time limit
- time off
- time out
- timetable
- all in good time
- all the time
- at times
- be behind time
- for the time being
- from time to time
- in good time
- in time
- no time at all
- no time
- one
- two at a time
- on time
- save
- waste time
- take one's time
- time and time again
- time and againklokkeslett--------tidIsubst. \/taɪm\/1) tid• where have you been all this time?• you're waisting your time!2) gangførste gang jeg så henne, likte jeg henne3) ( ved tidsangivelse) klokkeslett, tidspunktved ulike tidspunkter \/ på ulike tidspunkter• have you got the time?• what time is it?4) arbeidstid5) levetid6) tid, periode, sesong7) lønn, timelønn8) ( musikk) takt, tempo, taktart9) ( militærvesen) marsjtakt10) ( hverdagslig) soning, fengselsdomabout time på tide, på høy tidabout time too! det var sannelig på tide!against time i kappløp med tidenahead of one's time forut for sin tidahead of time i god tid, før den avtalte tiden, før avtalt tidall in good time ta det med ro, den tid den sorg, når tiden er inne, når den tid kommer• we need not hurry, we can do it all in good timevi trenger ikke å forhaste oss, vi kan ta det når den tid kommer• can I have it now? - all in good time!all of the time hele tidenall the time hele tiden (amer.) helt og fullt, helt og holdentuten tvilany time! ( hverdagslig) gjerne (det)! ingen årsak!ask (somebody) the time spørre (noen) hva klokken eras the time was etter den tids forhold, for den tiden, for sin tidas times go som tidene nå er, under de rådende forhold, etter omstendigheteneat all times alltid, til enhver tid, til alle tiderat a time av\/om gangenat no time aldriat one time en gang (i tiden), før i tiden, for en stund siden, for en tid siden, tidligere samtidig, på en (og samme) gangat the best of times under alle forholdat the same time på samme tidspunkt, samtidigpå den annen side, derimot likevel, dertilat the time den gang, på den tiden, den gangen, på det aktuelle tidspunktetat the time of ved tidspunktet forat this time på samme tid, på denne tid(en)at this time of day på denne tiden (av dagen), på dette tidspunktet som forholdene nå er, nå for tiden så sentat times av og til, noen ganger, somme tider, til (sine) tider, iblant, stundom, tidvis, innimellombe a long time before være lang tid førbefore (one's) time for tidlig, før tidenbehind the times umoderne, gammeldags, utdatertbehind time sen, forsinketbetween times fra tid til annen, nå og da, stundomborn before one's time ( overført) forut for sin tidbuy on time (amer.) kjøpe på avbetalingby that time på det tidspunktet, innen daby the time når, da, på den tiden, innenby this time på dette tidspunktet, nåda var klokken allerede to \/ i mellomtiden hadde klokken rukket å bli tocall time (amer., sport) blåse av (kampen)do one's time ( hverdagslig) sone sin straffdo time ( hverdagslig) sitte inne, sonedouble time dobbel timelønn (for overtidsarbeid)fight against time kjempe mot tiden, slåss mot klokkenfind the time to do something eller get the time to do something finne tid til å gjøre noe, få tid til å gjøre noeflush times gode tiderfor all time for all fremtid, i all fremtidfor a long time i lengre tid, i lang tid på lengefor a long time past i lang tid, lenge, fra lang tid tilbakefor a long time yet på lenge, ennåfor some time i lengre tid, en lengre tidfor some time yet på en (god) stund ennåfor the sake of old times for gammelt vennskaps skyldfor the time being for øyeblikket, på det nåværende tidspunktet, inntil viderefrom that time forward fra da avfrom time to time fra tid til annen, av og til, nå og dagive someone the time fortelle noen hva klokken er• can you give me the time, please?give someone the time of day hilse på noen, si god morgen til noengood old times de gode, gamle dagerhalf the time halvparten av tidenhard times vanskelige tider, harde tiderhave a fine time (of it) ha det herlighave a good time (of it) ha det morsomt, more seg, ha det trivelig, ha det brahave a rough time ha det tøft, ha det vanskelighave a time of it ( hverdagslig) ha det hett (om ørene)have no time for ikke ha noe til overs forikke ha tid å avse tilhave (the) time ha tid, rekke, nåhave time on one's hands ha mye tid, ha tid på seghave you got the time? vet du hva klokken er?in ancient times i gamle dager, før i tidenin a...'s time i løpet av..., om...i løpet av en uke \/ om en ukein due time i rett tid, i tidens fylde, når den tid kommerin modern times i moderne tider, i våre dager, i nåtidenin (less than) no time på null komma null, straks, i en håndvendingin one's own time i sitt eget tempo utenom arbeidstidin one's time i sin tidin prehistoric times i forhistorisk tidin the good old times eller in the good old days i gode, gamle dagerin time med tideni rett tidtidsnok, i tidein time eller just in time (akkurat) tidsnokin time (to) i takt (med)in times long past i for lengst forgangne tiderit has been a long time coming det har drøyd lengeit is about time... eller it's time det er på tide..., det er på høy tid at..., det er tid...it's the time tiden er inne, nå er øyeblikketkeep bad time ( om klokke) gå galtkeep good time ( om klokke) gå riktigkeep one's eye on the time holde et øye med klokken, passe tidenkeep time følge tidsskjemaet, holde tiden, være punktlig ( musikk) holde takten ( med stoppeklokke) ta tidenknow the time of day ( overført) vite hva klokken er slagen, ikke være tapt bak en vogn kjenne sin besøkelsestida long time ago lenge siden, for lenge sidenlong time no see! (gammeldags, hverdagslig) lenge siden sist!a long time since lenge sidenmake time hente inn (tapt) tid, kjøre inn (tapt) tid, ta igjen en forsinkelse kjøre fort, kjøre raskt, holde farten, holde (den fastsatte) hastigheten, holde rutenmake time with someone ( slang) lykkes med å forføre noenmany a time mang en gang, mange ganger (be)near one's time skulle føde snart, ikke ha lenge igjen til fødselennot before time ikke for tidlignot give someone the time of day ignorere noen, overse noen, ikke ville ha med noen å gjøre, ikke bry seg om noennow's your time! nå har du sjansen!of all time gjennom tideneoff time (amer., hverdagslig) malplassertonce upon a time (there was)... det var en gang...one more time ( hverdagslig) en gang til, igjenon one's own time (amer.) utenom arbeidstidon time i rett tid, presis, punktlig, i ruteout of time ( også overført) i utakt, ute av taktpass the time of day utveksle hilsener, veksle noen ord med noenplay for time hale ut tiden, prøve å vinne tidbe pushed for time ha dårlig tidquick time rask marsj(takt) (120 skritt i minuttet)a race against time et kappløp med tidentake one's own time about something gjøre noe i sitt eget tempo, gjøre noe når det passer entake one's time ta den tiden man trenger, ikke skynde seg (spøkefullt)• take your time!ta deg (god) tid! \/ ta det rolig! \/ det haster ikke! \/ du må for all del ikke skynde deg!take the time from someone følge noens takt\/tempo, la noen bestemme takten, la noen bestemme tempoettell the time kunne klokken( også tell the right time) si hva klokken erthere are times when det finnes øyeblikk, av og til, iblantthis time på denne tiden, ved denne tidentime! slutt!, stopp!, tiden er ute!, (det er) stengetid!time and space tid og romtime and tide wait for no man tiden går ubønnhørlig videre, man må benytte tiden, man må ta sjansen mens man har den, det gjelder å smi mens jernet er varmttime enough tidsnok, det haster ikkebe time for være tid for, være på tidetime is money tid er pengertime is up! tiden er ute!, det er slutt!, det er over!, klokken er slagen!time off fritid, fritime of life aldertime out of mind eller time immemorial uminnelige tidertimes tider• those were the times!det var tider, det!time(s) to come kommende tider(the) time was when det fantes en tid da...(only) time will tell det får tiden vise, det vil tiden viseuniversal time universaltid, Greenwich-tidwork by time arbeide på tid (mot timelønn)IIverb \/taɪm\/1) avpasse, velge riktig tidspunkt for2) fastsette• her lecture was timed at 11.30 a.mforelesningen hennes skulle begynne kl. 11.303) ( sport e.l.) ta tiden (på)• the winning horse was timed at 3.02vinnerhesten fikk tiden 3.024) regulere, justere, stille, avpasse, tilpasse5) ( musikk) slå takten til, angi takten til6) ( militærvesen) tempere, tidsinnstille -
6 blind
1. adjective1) (not able to see: a blind man.) blind2) ((with to) unable to notice: She is blind to his faults.) blind3) (hiding what is beyond: a blind corner.) blind-; uoversiktlig4) (of or for blind people: a blind school.) blinde-2. noun1) ((often in plural) a screen to prevent light coming through a window etc: The sunlight is too bright - pull down the blinds!) persienne, rullegardin, skodde2) (something intended to mislead or deceive: He did that as a blind.) villspor; lokkedue3. verb(to make blind: He was blinded in the war.) blinde, gjøre blind- blinding- blindly
- blindness
- blind alley
- blindfold 4. verb(to put a blindfold on (some person or animal).) binde for øynene5. adjective, adverb(with the eyes covered by a cloth etc: She came blindfold into the room.) med bind for øynene- the blind leading the blindblende--------blind--------rullegardinIsubst. \/blaɪnd\/1) rullegardin, persienne, markise (amer.)2) påskudd, utflukt, skalkeskjul3) (amer., spesielt ved dyrefotografering) skjulested4) ( militærvesen) blendering, skjermtak, skalkeskjul, splintvern5) (britisk, gammeldags) sjøslag, drikkelagIIverb \/blaɪnd\/1) gjøre blind, blende2) ( overført) forblinde, blende, bedra3) skjule, gjemme4) formørke, blende5) ( militærvesen) blendere6) ( også blind along) kjøre som en gærning, råkjøre, være fartsblindbe blinded bli blind, miste synetblinded by blendet avblind oneself to se gjennom fingrene medblind somebody to gjøre noen blind forblind somebody with forlede noen med, forblinde noen medIIIadj. \/blaɪnd\/1) blind2) ( overført) blind3) utydelig4) skjult, hemmelig, usynlig, unnagjemt, avsides5) uten åpning (vindu, utgang), glatt veggblind as a bat blind som en muldvarpblind drunk sørpe full, stupfullbe blind in\/of one\/both eyes være blind på det ene øyet\/begge øynenea blind leading a blind en blind leder en blinddet er som når en blind leder en blind, det måtte gå galtblind to the world ( hverdagslig) døddrukken, dritingsnot a blind bit ikke det grannnot a blind word ikke et dugg, ikke et knystturn a blind eye to lukke øynene for, vende det døve øret til -
7 brighten
verb ((often with up) to make or become bright or brighter: The new wallpaper brightens up the room.) lyse opp, få til å skinneverb \/ˈbraɪtn\/1) gjøre lys(ere), gjøre klarere, gjøre mer glinsende, polere, blankpusse2) lyse opp, forgylle, forskjønne3) bli lys(ere), bli klar(ere)4) oppmuntre, live opp, bli opplivetbrighten up bli lysere, bli klarere, klarne (opp), lysne ( overført) lyse opp, opplivesoppmuntre, live opp -
8 burnish
'bə:niʃ(to make (metal) bright by polishing: They burnished the silver.) polere, blankslipepolereIsubst. \/ˈbɜːnɪʃ\/glans, poleringIIverb \/ˈbɜːnɪʃ\/polere, blankslipe, trykkpolere, glitte, bli blank, skinne -
9 dim
dim 1. adjective1) (not bright or distinct: a dim light in the distance; a dim memory.) dempet, svak, uklar2) ((of a person) not intelligent: She's a bit dim!) treg2. verb(to make or become dim: Tears dimmed her eyes; He dimmed the lights in the theatre.) dempe, gjøre svak/uklar/vag, sløre- dimly- dimnessdunkel--------matt--------mørk--------uklarIverb \/dɪm\/1) ( om belysning) dempe, bli svakere, gjøre svakere2) ( om billykter) blende ned3) (overført, om håp e.l.) svinne, blekne, synke4) (om syn, hukommelse e.l.) svekke, bli svakere5) skumre, mørkne, svartne, gjøre mørkereIIadj. \/dɪm\/1) ( også overført) mørk, dunkel, uklar, vag2) (om lys, farger, lyd) matt, svak, uklar3) (om øyne, blikk) sløret4) (om syn, hukommelse e.l.) svak, svekket, sløv5) ( hverdagslig) sløv, tåpelig, treg, dum6) mørk, dystertake a dim view of se mørkt på mislike -
10 feature
'fi: ə 1. noun1) (a mark by which anything is known; a quality: The use of bright colours is one of the features of her painting.) særpreg, karakteristisk trekk2) (one of the parts of one's face (eyes, nose etc): She has very regular features.) ansiktstrekk3) (a special article in a newspaper: `The Times' is doing a feature on holidays.) stort oppslått artikkel4) (the main film in a cinema programme etc: The feature begins at 7.30; ( also adjective) a feature film.) hovedfilm, spillefilm2. verb(to give or have a part (especially an important one): That film features the best of the British actresses.) gi/ha en (hoved)rolle i en filmattraksjon--------innslagIsubst. \/ˈfiːtʃə\/1) karakteristisk element, særpreg, kjennetegn, kjennemerke, eiendommelighet, karakteristisk egenskap, karakteristisk sak2) ansiktstrekk, drag, mine3) (avis eller tidsskrift, også feature article, feature story) feature, bakgrunnsartikkel, featureartikkel, spalte4) ( også feature film, feature picture)hovedfilm, spillefilm5) (radio eller TV, også feature programme)feature, dokumentar, reportasje med autentiske innslag, innslag, program6) hovednummerkveldens hovednummer \/ hovednummeret i kveldens program7) spesiell attraksjon, spesialitet8) godt funnmake a feature of spesialisere seg inew and special features ( handel) spesielle nyhetera regular feature et stående innslag, en stående attraksjon, forklaring: noe som alltid er medIIverb \/ˈfiːtʃə\/1) demonstrere, vise, presentere (som hovedsak, nyhet eller spesiell attraksjon), by på, gjøre et stort nummer av, fremheve, slå opp stort2) spille i hovedrolle, vise i hovedrolle, opptre3) skissere, tegne4) (amer., hverdagslig) forestille seg, tenke seg, begripe5) ( gammeldags) ligne -
11 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
12 help
help 1. verb1) (to do something with or for someone that he cannot do alone, or that he will find useful: Will you help me with this translation?; Will you please help me (to) translate this poem?; Can I help?; He fell down and I helped him up.) hjelpe, bistå, assistere2) (to play a part in something; to improve or advance: Bright posters will help to attract the public to the exhibition; Good exam results will help his chances of a job.) være med på å skape, fremme3) (to make less bad: An aspirin will help your headache.) hjelpe på4) (to serve (a person) in a shop: Can I help you, sir?) assistere, ekspedere5) ((with can(not), could (not)) to be able not to do something or to prevent something: He looked so funny that I couldn't help laughing; Can I help it if it rains?) (ikke) kunne la være å, kunne noe for (at)2. noun1) (the act of helping, or the result of this: Can you give me some help?; Your digging the garden was a big help; Can I be of help to you?) hjelp, støtte, assistanse2) (someone or something that is useful: You're a great help to me.) (med)hjelper3) (a servant, farmworker etc: She has hired a new help.) hushjelp; gårdsarbeider4) ((usually with no) a way of preventing something: Even if you don't want to do it, the decision has been made - there's no help for it now.) (ikke lenger) noe å gjøre•- helper- helpful
- helpfully
- helpfulness
- helping
- helpless
- helplessly
- helplessness
- help oneself
- help outhjelp--------hjelpeIsubst. \/help\/1) hjelp, bistand, assistanse2) hjelp, botemiddel3) hjelp, hjelpemiddel4) hushjelp, assistent, hjelper, medhjelperbe of help (to someone) være til hjelp (for noen)• can I be of any help to you?IIverb \/help\/1) hjelpe, hjelpe til, være behjelpelig, assistere, bistå2) fremme, fremskynde3) hjelpe på, hjelpe mot4) servere, forsyne5) la være, dy seg, styre seg, beherske seg, hjelpe for, unngåjeg kan ikke noe for det, jeg kan ikke la være• how can I help it?hvis jeg kan unngå\/forhindre dethun kunne ikke la være \/ dy segevery little helps alle monner drarGod help you if...! Gud nåde deg om...!help forward eller help on hjelpe frem, fremmehelp oneself hjelpe seg selv, klare seg selv forsyne seghelp oneself to something forsyne seg med noe, ta seghelp out hjelpe noen ut av en knipe, hjelpe til, gi en håndsrekning, være til hjelp for noen• will 200 help you out?hjelpe på, forbedre, (la) komme bedre fremhelp someone to something servere noen noe, forsyne noen• may I help you to some meat?help to hjelpe til (med), være med på, bidra (med)help yourself! vær så god!, forsyn deg!• help yourself to some soup, please!so help me God! så (sant) hjelpe meg Gud!what's done can't be helped gjort er gjort -
13 lively
adjective (active; full of life, high spirits or movement: She took a lively interest in us; The music is bright and lively.) livlig, sprelsklevende--------livlig--------spenstigadj. \/ˈlaɪvlɪ\/1) livlig, energisk, vital, glad, livsglad2) vilter, løssluppen, livat3) (spesielt britisk, ironisk) hett, opptatt, vanskelig4) ( sport) rask, kjapp, spretten5) livaktig, levende, naturtro, realistisk6) (sjøfart, om fartøy) lett, lett på roretin a lively way livliga lively mind en livlig fantasilook lively ( hverdagslig) raske påmake things lively for somebody (spesielt britisk, ironisk) gjøre det vanskelig for noen -
14 prospect
1. 'prospekt noun1) (an outlook for the future; a view of what one may expect to happen: He didn't like the prospect of going abroad; a job with good prospects.) utsikt, mulighet2) (a view or scene: a fine prospect.) utsikt2. prə'spekt, ]( American) 'prospekt verb(to make a search (for gold etc): He is prospecting for gold.) lete etter gull, osv.- prospectusutsiktIsubst. \/ˈprɒspekt\/1) (vidstrakt) utsikt, utsyn, vy2) landskap, vidder3) ( overført) utsikt4) fremtidsperspektiv, forespeiling, mulighet5) ( gruvedrift) skjerp (sted hvor man er ute etter mineralforekomster), prospekteringsarbeid, prospekteringsprøve, malmprøve6) ( hverdagslig) eventuell kjøper, eventuell kunde, eventuell prenumerent, spekulant7) ( hverdagslig) kandidatbe in prospect være i sikte, ha utsikt til, kunne forventeshold out bright prospects to somebody forespeile noen en lysende fremtidhold out the prospects of something to somebody forespeile noen noeprospect for (eventuell) kandidat tilprospect of forespeiling omprospects fremtidsutsikter, muligheterprospects in life fremtidsutsikterIIverb \/prəˈspekt\/, \/ˈprɒspekt\/1) lete, søke, forske2) gjennomsøke, undersøke, lete gjennom3) ta et overblikk over, granske, utforskeprospect for lete etter prospektere etterprospect well være lovende, se lovende ut -
15 side
1. noun1) ((the ground beside) an edge, border or boundary line: He walked round the side of the field; He lives on the same side of the street as me.) side, kant2) (a surface of something: A cube has six sides.) side3) (one of the two of such surfaces which are not the top, bottom, front, or back: There is a label on the side of the box.) side4) (either surface of a piece of paper, cloth etc: Don't waste paper - write on both sides!) side5) (the right or left part of the body: I've got a pain in my side.) side6) (a part or division of a town etc: He lives on the north side of the town.) kant, side, del7) (a slope (of a hill): a mountain-side.) skråning, li8) (a point of view; an aspect: We must look at all sides of the problem.) side, aspekt9) (a party, team etc which is opposing another: Whose side are you on?; Which side is winning?) side, parti2. adjective(additional, but less important: a side issue.) side-, ekstra- - side- - sided
- sidelong
- sideways
- sideburns
- side effect
- sidelight
- sideline
- sidelines
- side road
- sidestep
- side-street
- sidetrack
- sidewalk
- from all sides
- on all sides
- side by side
- side with
- take sidesbakke--------parti--------side--------skråningIsubst. \/saɪd\/1) side, part, parti, synspunkt, aspekt2) hold, kant, side3) ( sport) lag4) ( foranstilt) side-5) ( skolevesen) linje6) ( golf) side7) -skråning, -bredd8) ( hverdagslig) overlegenhet, innbilskhetat somebody's side ( også overført) ved noens sideat the side of ved siden avblind side ( overført) svakt punkt, svak sideborn on the wrong side of the carpet født utenfor ekteskapburst one's sides laughing eller burst one's sides with laughter holde på å le seg ihjelby somebody's side ( også overført) ved noens sideby the side of ved siden av, nær ved sammenliknet medchoose sides velge side, velge lagfrom all sides eller from every side fra alle sider, fra alle synsvinklerfrom side to side fra den ene til den andre sidenget on the wrong side of somebody komme på kant med noenget out of bed on the wrong side stå opp med det gale benet førsthave one's sides shaking with laughter le så man risterin one's side i sidenlet the side down ( hverdagslig) svikte laget, svikte gjengenlook on the bright side of life se det fra den positive siden, se lyst på livet, være optimistiskmake up sides dele seg i lagon both sides på begge sider, hos begge parteron each side på hver (eneste) side, på alle sideron either side på begge sider, på hver sideon every side eller on all sides på alle sider, på alle holdon one side på en side, på den ene siden til sidepå snei, på skakkeon the further side of på den andre siden av, på den bortre siden avon the large side i største laget, litt (for) stor, i overkant• isn't it on the large side?on the other side på den andre siden, på motsatt sidepå motpartens sideon the side på si• do you have a job on the side?som tilbehør• one hamburger with onions on the side, pleaseen hamburger med løk, takkon the... side ganske...on the small side i minste laget, litt (for) liten, i underkantpick (up) sides velge lag, velge sidepress somebody to one's side trykke noen inntil segput on one side legge til side, reservere utsetteput on side ( hverdagslig) gjøre seg viktigshow a new side to one's character vise seg fra en ny sideside by side ( også overført) ved siden av hverandre, side om sidesplit one's sides laughing eller split one's sides with laughter holde på å le seg ihjeltake sides ta parti, være partisk, holde medtake sides with somebody eller take somebody's side stille seg på noens side, holde med noen, ta parti med noenthis side of førto one side til den ene siden• lean to one side, pleaselen deg til den ene siden, er du greipå snei, på skråtil side, vekk, unna, fra segturn the wrong side out vende vrangen ut, vende den gale siden utIIverb \/saɪd\/ta parti, velge sideside against somebody ta parti mot noenside with somebody ta parti for noen, stille seg på noens side
См. также в других словарях:
bright´en|er — bright|en «BRY tuhn», intransitive verb. 1. to become bright or brighter: »The sky brightened after the storm. SYNONYM(S): lighten, clear. 2. Figurative. to become happy or cheerful: »Her face brightened as she read the letter. –v.t. 1. to make… … Useful english dictionary
bright|en — «BRY tuhn», intransitive verb. 1. to become bright or brighter: »The sky brightened after the storm. SYNONYM(S): lighten, clear. 2. Figurative. to become happy or cheerful: »Her face brightened as she read the letter. –v.t. 1. to make bright or… … Useful english dictionary
Bright green environmentalism — is an ideology based on the belief that new technologies and social innovation provide the most successful path to sustainable development.Origin and evolution of bright green thinkingThe term bright green , first coined in 2003 by writer Alex… … Wikipedia
Bright P-12 College — is a public school situated in the North Eastern of Victoria, Australia. It has recently undergone dramatic change and developments, with a multi million dollar make over around the school. It is surrounded by green hills. The 1876 building has… … Wikipedia
Bright Eyes (1929 film) — Bright Eyes is a 1929 British Austrian romance film directed by Géza von Bolváry and starring Betty Balfour, Jack Trevor and Fritz Greiner.[1] It is also known under the alternative title of Champagner. The film was a co production between… … Wikipedia
Bright Tomorrow — Album par EARTH Sortie 20 avril 2011 Enregistrement Japon … Wikipédia en Français
Make No Mistake, She's Mine — Single by Ronnie Milsap from the album Heart Soul (Ronnie Milsap) and I Prefer the Moonlight (Kenny Rogers) B side You re My Love (Rogers) Released … Wikipedia
Make Up Your Mind — Single par EARTH Face A Make Up Your Mind Face B If you Need My Love Sortie 8 août 2001 … Wikipédia en Français
Make Me a Supermodel (season 2) — Make Me a Supermodel Season 2 Format Reality Starring Tyson Beckford Nicole Trunfio Country of origin … Wikipedia
Make-out with Violence — Official Teaser Poster Directed by The Deagol Brothers Produced by … Wikipedia
Bright Eyes (band) — Infobox musical artist Name = Bright Eyes Img capt = Conor Oberst of Bright Eyes performs at the Lied Center in Lawrence, KS on October 23, 2007 Background = group or band Genre = Indie folk Alternative country Years active = 1995 – present Label … Wikipedia
