-
1 major
'mei‹ə 1. adjective(great, or greater, in size, importance etc: major and minor roads; a major discovery.) stor(artet), hoved-, viktig2. noun1) ((often abbreviated to Maj. when written) the rank next below lieutenant-colonel.) major2) ((American) the subject in which you specialize at college or university: a major in physics; Her major is psychology.)3. verb((with in) (American) to study a certain subject in which you specialize at college or university: She is majoring in philosophy.) ta som hovedfag- majority- major-general
- the age of majoritymajor--------vesentligIsubst. \/ˈmeɪdʒə\/1) ( militærvesen) major2) overordnet (person)3) ( jus) myndig (person)4) (amer. universitet) fordypningsfag5) (amer. universitet) forklaring: student med noe som fordypningsfag6) ( musikk) dur• A major7) ( logikk) oversetningIIverb \/ˈmeɪdʒə\/legge hovedvektenmajor in (spesielt amer. universitet) fordype seg i, ha som fordypningsfag, spesialisere seg imajor on legge hovedvekten påIIIadj. \/ˈmeɪdʒə\/1) større, betydelig, betydningsfull, stor-, viktig(ere), viktigst2) alvorlig(ere)3) overordnet4) ( jus) myndig5) ( musikk) stor6) ( musikk) dur-be in the major key gå i dur (også overført) -
2 major premise
subst. eller major proposition eller major term( logikk) oversetning -
3 major-domo
subst. (flertall: major-domos) \/ˌmeɪdʒəˈdəʊməʊ\/1) ( historisk) majordomus2) ( spøkefullt) hovmester (i privathus) -
4 major key
subst. eller major mode( musikk) durtoneart -
5 major axis
subst.( geometri) den store akse, reell akse -
6 major-general
noun ((often abbreviated to Maj.-Gen. when written) in the British army, (a person of) the rank next below lieutenant-general.) generalmajorsubst. \/ˌmeɪdʒəˈdʒen(ə)r(ə)l\/generalmajor -
7 major league
subst.1) (amer., sport) første divisjon2) (softball, baseball) eliteserien -
8 major mitchell
subst. eller pink cockatoo( fuglearten Cacatua leadbeateri) fagerkakadu -
9 major planet
subst.hovedplanet -
10 major road
subst.hovedvei -
11 major subject
subst.(amer. universitet) fordypningsfag -
12 major suit
subst.( kortspill) høy farge (spar og hjerter) -
13 Ursa Major
\/ˌɜːsəˈmeɪdʒə\/( astronomi) Store bjørn, Ursa Major -
14 vis major
subst. eller force majorforce majeure, tvingende omstendighet -
15 sergeant-major
noun ((often abbreviated to Sgt-Maj.) in the British army, the highest rank of non-commissioned officer: Sergeant-Major Brown.) kommandersersjant -
16 Canis major
subst. \/ˌkeɪnɪsˈmeɪdʒə\/( astronomi) Store hund -
17 company sergeant major
subst.( militærvesen) forklaring: stabssersjant ved kompani -
18 D major
subst.( musikk) D-dur -
19 drum major
subst. \/ˌdrʌmˈmeɪdʒə\/tamburmajor -
20 pipe major
subst. \/ˈpaɪpˌmeɪdʒə\/( militærvesen) første sekkepipeblåser
См. также в других словарях:
Major — Major … Deutsch Wörterbuch
major — [ maʒɔr ] adj. et n. • XVIe; en provenç., XIIIe; lat. major, compar. de magnus « grand » I ♦ Adj. Milit. Supérieur par le rang (dans quelques comp.).⇒ état major, tambour major. Médecin major. Sergent major. II ♦ N. 1 … Encyclopédie Universelle
Major — Pour les articles homonymes, voir Major (homonymie). Major est un grade militaire, qui se situe différemment dans la hiérarchie militaire suivant les pays. Il désigne le premier grade d officier supérieur ou, dans l armée française, un grade… … Wikipédia en Français
Major — ist ein militärischer Dienstgrad verschiedener Länder. Er gehört zur Dienstgradgruppe der Stabsoffiziere. Inhaltsverzeichnis 1 Historisches 2 Deutschland 3 Österreich 4 Schweiz … Deutsch Wikipedia
major — MAJÓR, Ă, majori, e, adj. 1. (Despre oameni) Care a împlinit vârsta legală pentru a putea beneficia prin lege de drepturi civile şi politice depline. 2. Foarte important, principal. ♦ (log.: în sintagmele) Termen major = predicatul concluziei… … Dicționar Român
Major — Ma jor, [L. major, compar. of magnus great: cf. F. majeur. Cf. {Master}, {Mayor}, {Magnitude}, {More}, a.] 1. Greater in number, quantity, or extent; as, the major part of the assembly; the major part of the revenue; the major part of the… … The Collaborative International Dictionary of English
major — Major. s. m. Officier de guerre dans un corps, qui porte les ordres des Commandants à tous les autres Officiers. Le Major d un Regiment. le Major de, la place. Major des Gardes du Corps, Est un Officier qui fait servir les Gardes auprés du Roy, & … Dictionnaire de l'Académie française
major — [mā′jər] adj. [ME maiour < L major, compar. of magnus, great: see MAGNI ] 1. a) greater in size, amount, number, or extent b) greater in importance or rank 2. of full legal age 3. constituting the majority: said of a part, etc … English World dictionary
major — is commonly used, especially in journalism, to mean ‘important, significant’, without any notion of comparison inherent in the word s origins. A political leader invariably gives a major speech, a reference book is published in a major new… … Modern English usage
Major — Ma jor, n. [F. major. See {Major}, a.] 1. (Mil.) An officer next in rank above a captain and next below a lieutenant colonel; the lowest field officer. [1913 Webster] 2. (Law) A person of full age. [1913 Webster] 3. (Logic) That premise which… … The Collaborative International Dictionary of English
major in — ˈmajor in [transitive] [present tense I/you/we/they major in he/she/it majors in present participle majoring in past tense majored in past p … Useful english dictionary