-
1 fun
(enjoyment; a good time: They had a lot of fun at the party; Isn't this fun!) moro, gøy, fornøyelse- funny- funnily
- fun and games
- for fun
- in fun
- make fun offornøyelse--------gøy--------moro--------spøkIsubst. \/fʌn\/1) moro, gøy, fornøyelse, morskap2) fest, løyer, spillopperbe good\/great fun være kjempegøy\/-artigbe such fun være så gøyfigure of fun se ➢ figure, 1for fun eller for the fun of it for moro skyld for fornøyelsens skyldfun and games ( hverdagslig) moro, lek, dans på roserfun of the fair markedsgjøglingget a lot of fun out of something ha stor glede av noe, synes noe er veldig morsomt, ha mye moro med noehave a bit of fun with somebody spøke med noen, erte noenhave fun ha det gøy, more seg (hverdagslig, om samleie) elskehave fun and games ha det gøy kline, flørtein fun for spøk, på tull, for moro skyldlike fun! ( hverdagslig) pokker heller!make fun of gjøre narr avnot see the fun of something ikke se det morsomme i noeoh what fun ( ironisk) så gøy, da!, skal dette være morsomt?poke fun at gjøre narr avthen the fun started ( hverdagslig) så braket det løs, så begynte moroawhat fun! så gøy!, så morsomt!IIverb \/fʌn\/( slang) lage moro, lage gøy, lage festIIIadj. \/fʌn\/morsom, gøy, artig, pussig -
2 lark
I noun(a general name for several types of singing-bird, especially the skylark, which flies high into the air as it sings.) (sang)lerkeII noun(a piece of fun or mischief.) moro, løyerlerke--------moroIsubst. \/lɑːk\/1) (zoologi, familien Aladuidae) lerke2) ( overført) morgenfugl tobe a lark or an owl være morgenfugl eller natteravn, være A- eller B-menneskerise with the lark stå opp med solaIIsubst. \/lɑːk\/( hverdagslig) tull, moro, gøy, leven, skøybe out for a lark slå seg løs, ha det moroby way of a lark for moro skyld, på spøk, på tullgo on a lark slå seg løs, dra ut på morohave a lark with spøke med, ha det gøy med, tulle medwhat a lark! så gøy!, så moro!IIIverb \/lɑːk\/1) tulle, skøye, leke2) tulle med, holde leven medlark about skøye, holde levenlark with tulle med, ha det moro med -
3 sink
siŋk 1. past tense - sank; verb1) (to (cause to) go down below the surface of water etc: The torpedo sank the battleship immediately; The ship sank in deep water.) synke, gå ned2) (to go down or become lower (slowly): The sun sank slowly behind the hills; Her voice sank to a whisper.) gå ned, falle, synke3) (to (cause to) go deeply (into something): The ink sank into the paper; He sank his teeth into an apple.) trenge/bore inn, synke4) ((of one's spirits etc) to become depressed or less hopeful: My heart sinks when I think of the difficulties ahead.) miste motet5) (to invest (money): He sank all his savings in the business.) satse penger på2. noun(a kind of basin with a drain and a water supply connected to it: He washed the dishes in the sink.) vask, oppvaskkum- sunken- be sunk
- sink insenkeIsubst. \/sɪŋk\/1) oppvaskkum, (utslags)vask2) (amer.) vaskevannsfat3) avløps(rør), sluk4) avløpsrenne, kloakk5) septiktank6) ( geologi) synkehull, jordfallshull7) ( om terreng) fordypning8) ( edb) datamottaker9) ( overført) pøl, sumpa sink of iniquity en lastens huleII1) ( også overført) synke, senke seg (ned), gå ned2) senke, få til å synke, la synke• sink your voice!3) avta, minske, falle4) legge seg, løye5) synke, forfalle6) skråne, helle7) seile i senk, skyte i senk, styrte, senke8) ignorere, la ligge, glemme, se bort fra9) grave (ned), legge ned, bore12) miste13) gjemme, hemmeligholde, fortie15) undertrykke, dempe16) tilsidesettebe left to sink or swim måtte klare seg på egen håndsink (a put) ( golf) sette (putten)sink in styrte sammen, svikte, gi etter( overført) gå opp for, fatte, synke innsink into synke ned ifalle isink on synke ned i\/påsink oneself sette til side egne interessersink oneself in fordype seg isink one's own interests sette til side egne interessersink one's teeth into sette tennene isink or swim bære eller bristesink something in\/into investere, legge noe isunk fortapt• if we get no help, we're sunkhvis vi ikke får hjelp, er det ute med osssunk in thought hensunket i tanker
См. также в других словарях:
LOYER — Somme d’argent payée en échange de l’usage d’un bien. Le mot «loyer» est le plus souvent employé pour désigner la somme périodiquement versée au propriétaire par l’occupant d’une habitation, ou par l’utilisateur d’un autre bien immobilier, en… … Encyclopédie Universelle
loyer — Loyer, Praemium, Pretium, Meritum. Loyer qu on reçoit de son labeur, Salarium. Loyer et gage qu on donne pour la besoigne, Merces. Aimer les vertus, sans attendre aucun loyer, Gratis diligere virtutes. Je t ay guerdonné de plus grand loyer que je … Thresor de la langue françoyse
loyer — Loyer. s. m. Le prix du loüage de quelque chose. Il ne se dit qu en parlant d une maison, ou de quelque piece de terre. Prendre à loyer. bailler à loyer. il paye un gros loyer de maison. il doit encore tous les loyers de l année passée. Il sign.… … Dictionnaire de l'Académie française
Loyer — ist der Familienname folgender Personen: François Loyer, französischer Architekt und Kunsthistoriker Pierre Le Loyer (1550–1634), französischer Schriftsteller Raymond Loyer (1916–2004), französischer Schauspieler Roger Loyer (1907–1988),… … Deutsch Wikipedia
Loyer — Nom surtout porté dans les Côtes d Armor, la Somme et le Nord. Deux possibilités, toutes deux acceptables : soit un gardeur d oies (l oyer), soit un nom de personne d origine germanique, Hlodhari (hlod = louange + hari = armée). Variantes : Loyez … Noms de famille
loyer — (lo ié ; plusieurs disent loi ié ; l r ne se lie jamais ; au pluriel, l s se lie, les lo ié z enchéris) s. m. 1° Prix de louage d un objet quelconque. • Sous le règne de François Ier le total des loyers de toutes les maisons de Paris ne… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Loyer — Cette page d’homonymie répertorie les différents sujets et articles partageant un même nom. Loyer est un nom commun ou plus rarement un nom propre qui peut désigner : Sommaire 1 Nom commun 2 Nom … Wikipédia en Français
LOYER — s. m. Le prix du louage d une maison. Prendre une maison à loyer. Donner à loyer. Payer un gros loyer de maison. Payer son loyer. Il doit encore tous les loyers de l année passée. On dit aussi, Donner une ferme à loyer ; mais, en parlant Du prix… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
LOYER — n. m. Prix de la location d’une maison ou d’un appartement. Payer son loyer. Prendre une maison à loyer. Donner à loyer. On dit aussi Donner une ferme à loyer; mais, en parlant du Prix qu’on paie ou qu’on reçoit pour le bail d’une ferme, on dit… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)
loyer — nm., cens, prix de location, argent du loyer ; fermage, loyer pour des terres ou des bâtiments agricoles : térmo <terme> nm. (Cordon) ; loyî nm. (Albanais, Annecy), leuyé (Arvillard) … Dictionnaire Français-Savoyard
Loyer, St. — St Loyer, (15. Juni), Bischof von Seez. S. S. Lotharius2 … Vollständiges Heiligen-Lexikon