-
1 lie
I 1. noun(a false statement made with the intention of deceiving: It would be a lie to say I knew, because I didn't.) løgn2. verb(to say etc something which is not true, with the intention of deceiving: There's no point in asking her - she'll just lie about it.) lyve- liarII present participle - lying; verb1) (to be in or take a more or less flat position: She went into the bedroom and lay on the bed; The book was lying in the hall.) ligge2) (to be situated; to be in a particular place etc: The farm lay three miles from the sea; His interest lies in farming.) ligge3) (to remain in a certain state: The shop is lying empty now.) stå (tom)4) ((with in) (of feelings, impressions etc) to be caused by or contained in: His charm lies in his honesty.) ligge i, skyldes•- lie back- lie down
- lie in
- lie in wait for
- lie in wait
- lie low
- lie with
- take lying downligge--------løgnIsubst. \/laɪ\/løgn, usannhet• that's a lie!a pack of lies løgn fra ende til annen, bare løgngive somebody the lie beskylde noen for å lyve, kalle noen en løgner bevise at noen lyver, røpe noenhennes øyne talte et annet språk \/ hennes blikk røpet hennegive the lie to something bevise at noe er galt, motsi noelive a lie leve på en løgntell a lie eller tell lies lyve, snakke usant, fare med løgnIIsubst. \/laɪ\/1) leie, beliggenhet, retning2) tilstand, beskaffenhet, situasjon3) ( zoologi) leie, tilholdssted4) ( golf) leie (ballens posisjon)5) ( jernbane) lastespor6) ( kortspill) sits (måten kortene er fordelt på blant spillerne)improve lie ( golf) forbedre leiethe lie of the country landets topografithe lie of the hair hårets fall, hvordan håret fallerthe lie of the land eller the lay of the land terrenget, lendet, landskapet ( overført) hvor landet ligger, hvordan situasjonen erIIIverb \/laɪ\/lyvelie oneself into something lyve seg til noe, lyve seg opp i noelie oneself out of something lyve seg fra noelie to somebody lyve for noenlie to somebody's face lyve noen rett opp i ansiktetIV1) (om person, dyr eller ting) ligge2) ( overført) ligge3) ( om lik) ligge begravet, hvile4) strekke seg, ligge, være, befinne seg5) ( om vei e.l.) gå, lede, føre6) ( sjøfart) holde kursen, være i kurs7) ( om vannstand) stå8) ( jus) foreligge, kunne tas til følge, kunne opprettholdeshere lies ( på gravstøtte) her hvilerlet something lie la noe være som det er, la noe være, la noe liggelie about\/around ligge og slenge, ligge strødd, ligge rundt omkringligge og dra seg, ligge og slappe avlie ahead ligge foran enlie at stå i, ligge ilie at anchor ligge for ankerlie awake ligge våkenlie back legge seg bakover, lene seg tilbakelie behind ligge bak, være årsaken tillie by ligge hos, ligge ved siden av ligge ubrukt, stå ubrukt, være ubruktvære ute av drift, ligge nedeholde seg rolig, ligge stille, ligge og hvile ( sjøfart) ligge bi, ligge på væretlie down legge seg, legge seg ned, legge seg for å hvile, hvilemoren hennes fant seg (stilltiende) i fornærmelsen ta det rolig, ikke anstrenge seg noe videre( ordre til hund e.l.) ligg!, dekk! ( militærvesen) kaste seg ned (for å søke dekning)lie heavy\/hard on hvile tungt på, ligge tungt pålie in ligge i, bero på, komme av, skyldesavgjørelsen er i dine hender \/ det er din avgjørelseligge lenge, sove lenge, bli i sengen ( gammeldags) ligge i barselseng, ligge for å fødelie in prison sitte i fengsellie in state ligge på lit de paradelie low ligge nede, ligge i støvet, ligge flatt ( hverdagslig) holde seg unna, ligge i dekning (hverdagslig, overført) ligge lavt, gå stille i dørene, skjule sine hensikterlie (up)on ligge på hvile på, komme an på, bero pålie over venteutsette(s), stille i bero, la ligge være ubetalt, ligge ubetalt ( sjøfart) ligge over, krenge (amer.) ligge natten over, sove overlie the course ( sjøfart) ligge på kursen, være i kurs, holde kursenlie to ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under ligge under, være underkastet, være utsatt for, tynges avlie under an obligation to somebody skylde noen noelie under suspicion være mistenktlie up legge seg, ligge til sengs, ligge ( sjøfart) legge opp ( overført) legge opp, trekke seg tilbake (amer. slang) ligge med (ei jente)lie with tilhøre, tilkomme, ligge på, ligge hos, påhvile, stå til(litt gammeldags, bibelsk) ligge hos, ligge medlie with someone to do something være noens sak å gjøre noe, påhvile noen å gjøre noetake something lying down finne seg i noe uten å mukke, gi seg uten videre -
2 state
I steit noun1) (the condition in which a thing or person is: the bad state of the roads; The room was in an untidy state; He inquired about her state of health; What a state you're in!; He was not in a fit state to take the class.) tilstand2) (a country considered as a political community, or, as in the United States, one division of a federation: The Prime Minister visits the Queen once a week to discuss affairs of state; The care of the sick and elderly is considered partly the responsibility of the state; ( also adjective) The railways are under state control; state-controlled / owned industries.) stat, stats-, rike, riks-3) (ceremonial dignity and splendour: The Queen, wearing her robes of state, drove in a horse-drawn coach to Westminster; ( also adjective) state occasions/banquets.) prakt; fullt seremoniell, stats-•- stately- stateliness
- statesman
- statesmanlike
- statesmanship
- get into a state
- lie in state II steit verb(to say or announce clearly, carefully and definitely: You have not yet stated your intentions.) erklære, uttaleland--------stas--------stat--------staten--------stillingIsubst. \/steɪt\/1) tilstand, forfatning, stand, skikk, stilling, situasjon• remember your state of health and be careful!2) ( vitenskap) stadium, form3) stat, delstat4) stand, stilling, status, rang, verdighet5) prakt, galla, stasbe in a state about something være opprørt over noeget into a state ( hverdagslig) hisse seg oppin a bad state i dårlig tilstandin a state of flux i stadig forandringin a state of nature i naturlig tilstand splitter nakenbe in a state of unrepair forfallenin (great) state i full galla, i all sin prakt, med pomp og prakt, med fullt seremoniellkeep state eller live in(great\/high) state føre stort hus, leve som en fyrstelie in state ligge på lit de parademarried state gift standsingle state enslig stand, ugift standstate call ( hverdagslig) oppvartning, formell visittstate of health helsetilstandstate of mind sinnstilstand, psykisk tilstand, sinnsstemningstate of readiness\/preparedness stridsberedskapState of the Union message ( i USA) tale om rikets tilstand (presidentens tale ved åpningen av kongressen)the state of things forholdene, forholdet, tingenes tilstandunder de nåværende markedsforhold\/konjunkturerstate of war krigstilstandthe state opening of Parliament parlamentets høytidelige åpningstates ( i riksforsamling) stenderthe States General ( i Nederland) generalstatene ( historisk) (riks)stenderforsamlingen, riksstendene (i Frankrike)unmarried state ugift standIIverb \/steɪt\/1) erklære, si, uttale, angi, oppgi, meddele, melde, opplyse2) legge frem, fremlegge, fremføre, fremstille, gjøre rede for3) konstaterejeg bare konstaterer fakta, jeg sier det bare som det er4) fastslå, fastsette, berammeIIIadj. \/steɪt\/1) høytidelig, galla-, offisiell2) stats-, statlig, statseid -
3 lie in state
((of a corpse) to be laid in a place of honour for the public to see, before burial.) ligge på lit de parade
См. также в других словарях:
Lit de parade — ● Lit de parade lit sur lequel on expose un mort de haut rang avant son inhumation … Encyclopédie Universelle
lit de parade — lit de pa|ra|de sb. (fk.); ligge på lit de parade … Dansk ordbog
lit — [ li ] n. m. • fin XIe; lat. lectus I ♦ 1 ♦ Meuble destiné au coucher. ⇒poét. couche; fam. paddock, 2. pageot, 2. pieu, plumard, 2. plume, pucier; enfantin 1. dodo. Bois d … Encyclopédie Universelle
parade — [ parad ] n. f. • v. 1560; de parer I ♦ (de 1. parer) 1 ♦ Étalage que l on fait d une chose, afin de se faire valoir. ⇒ 2. affectation, exhibition, ostentation; fam. bluff, épate, esbroufe. « le désir de parade qui excite devant les femmes tous… … Encyclopédie Universelle
lit — LIT. s. m. (Quelques uns escrivent Lict,) Meuble dont on se sert pour y coucher, pour y reposer, pour y dormir. On comprend ordinairement sous ce nom tout ce qui compose ce meuble, sçavoir le bois de lit, le tour de lit, le ciel, la paillasse, le … Dictionnaire de l'Académie française
parade — Parade. s. f. Montre d une chose qui n est que pour l ornement. Mettre une chose en parade. cela n est mis là que pour parade. Il se dit generalement de tout ce qui est moins pour l usage que pour l ornement. Un lit de parade. une chambre de… … Dictionnaire de l'Académie française
parade — (pa ra d ) s. f. 1° Terme de manége. Arrêt d un cheval qu on manie (c est le sens du mot espagnol parada, et c est ce sens qui s est introduit le premier). Un cheval sûr à la parade est un cheval qu on arrête facilement dans sa course.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
lit — (li ; le t ne se lie guère dans la conversation ; au pluriel, l s se lie : des li z élégants) s. m. 1° Ensemble des diverses pièces qui composent le meuble sur lequel on s étend et on dort. Une chambre à deux lits. Placer le lit dans une alcôve … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
PARADE — s. f. Montre, étalage de quelque chose. Mettre une chose en parade. Cela n est mis là que pour parade, que pour la parade. Il se dit, particulièrement, De tout ce qui est moins pour l usage ordinaire, que pour l ornement. Un lit, une chambre,… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
LIT — s. m. Meuble sur lequel on se couche pour dormir ou pour se reposer. On comprend, ordinairement, sous ce nom tout ce qui compose ce meuble, savoir : le bois de lit, le tour de lit, le ciel de lit, la paillasse ou le sommier, les matelas, le lit… … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 7eme edition (1835)
LIT — n. m. Meuble sur lequel on se couche, composé d’un cadre de bois ou de métal, qu’on garnit d’un sommier ou d’une paillasse, d’un ou de plusieurs matelas, d’un traversin, d’un ou de plusieurs oreillers, de draps et de couvertures. Un lit de milieu … Dictionnaire de l'Academie Francaise, 8eme edition (1935)