-
61 v zimě v létě
-
62 pārnesamā lete
▪ Terminiru лоток celtn.lv silelv kanālblokslv pārvietojamā vitrīnalv tekne (hidrot.)Kai98▪ EuroTermBank terminiMašB, BūVPlv pārvietojamā vitrīnaru лоток IVUzņ, Ek, Doklv pārvietojamā vitrīnaru лoтoкETB▪ Sinonīmipārvietojamā vitrīnaT09 -
63 oyá léte
Nombre de hijo de oyá. -
64 Lethe
Lēte -
65 -летнем
• -leté -
66 искать
lete, søke -
67 kikke etter
[ lete] look for [se] look after -
68 letter of credence
['letë:(r) ëv 'kri:dëns] letër kredenciale -
69 lėtėti
lėtė|ti (ja, jo)замедляться -
70 песок
lete (-ken, -et, -kid) -
71 search
sə: 1. verb1) ((often with for) to look for something by careful examination: Have you searched through your pockets thoroughly?; I've been searching for that book for weeks.) lete/søke etter2) ((of the police etc) to examine, looking for eg stolen goods: He was taken to the police station, searched and questioned.) gjennomsøke, foreta husundersøkelse2. noun(an act of searching: His search did not take long.) leting, saumfaring; husundersøkelse- searcher- searching
- searchingly
- searchlight
- search party
- search warrant
- in search offorske--------lete--------leting--------søk--------søkeIsubst. \/sɜːtʃ\/1) søking, leting, gjennomsøking, gjennomleting, saumfaring2) gransking, undersøking, forsking3) etterforskning, ettersøking, spaning4) husransaking, husundersøkelse5) ransaking, visitering, kroppsvisitering6) ( jus) gransking, undersøkelse (spesielt vedrørende heftelser, atkomstdokumenter e.l.)7) ( EDB) søkbe on the search holde på å søke\/lete e.l.in search of på jakt etter, på leting etter som leter etterinstitute a search for somebody sette i gang med etterforskning av noen organisere manngard etter noenmake a search for søke etter, lete etter, gjøre et forsøk på å finne noenofficial certificate of search dokument som viser om det er heftelser ved fast eiendompersonal search kroppsvisitasjonIIverb \/sɜːtʃ\/1) søke, lete, gjennomsøke2) undersøke, granske, forske, se nøye på3) gå manngard4) ransake, visitere, kroppsvisitere5) etterforske, ettersøke, spane6) trenge (seg) inn i7) ( medisin) sondere, undersøke (med sonde)8) ( EDB) søke9) ( mineralogi) skjerpesearch after søke, lete ettersearch a house lete gjennom et hus, gjennomsøke et hus ( jus) gjøre husransakelsesearch and replace ( EDB) søk og erstattsearch for lete etter, gjennomsøke gå manngard ettersearch for somebody lete etter noen etterforske noen, ettersøke noen, spane på noensearch into utforske, undersøke nøyesearch me! ( hverdagslig) ikke vet jeg!, jeg har ingen anelse!search one's conscience ransake sin samvittighetsearch one's heart ransake sitt hjertesearch one's memory ransake hukommelsen sinsearch out lete frem, finne frem oppsøke, oppspore, ta kontakt med utforske, finne ut, finne frem til -
72 hunt
1. verb1) (to chase (animals etc) for food or for sport: He spent the whole day hunting (deer).) gå på jakt2) (to pursue or drive out: The murderer was hunted from town to town.) jage (etter)2. noun1) (the act of hunting animals etc: a tiger hunt.) jakt2) (a search: I'll have a hunt for that lost necklace.) leting, ettersøking•- hunter- hunting
- huntsman
- hunt down
- hunt for
- hunt high and low
- hunt outjaktIsubst. \/hʌnt\/1) jakt2) ( spesielt britisk) parforcejakt (revejakt til hest med hunder som dreper reven)3) leting, jakt4) jaktselskap, jaktklubb5) jaktområde, jaktmark6) forklaring: regelmessig gjentatt mønster i klokkespillbe on the hunt for være på jakt etter, lete etter, være på utkikk etterIIverb \/hʌnt\/1) jage, jakte (på), gå på jaktjage tiger, gå på tigerjakt2) drive, jage3) være på jakt etter, være på leting etter, lete etter, være på utkikk etter4) avsøke, gjennomsøke, finkjemme (område etter vilt)5) ( spesielt britisk) drive parforcejakt (med hunder og hester)det er en gammel engelsk tradisjon å gå på revejakt, det er en gammel engelsk tradisjon å drive parforcejakt på rev6) (britisk, om hest eller hund) bruke til jakt, benytte i jakt7) ( om maskin) hoppe, gå ujevnt, vibrere for mye8) ( klokkespill) forklaring: skifte mønster i et vekselspillgo (out) hunting dra (ut) på jakt, dra (ut) og jaktehunt big game jage storvilt, gå på storviltjakthunt down jage og fange, forfølge og fange, spore oppsnuse opp, spore opphunt for something jakte på noe, være på jakt etter noe lete etter noe, være på jakt etter noebe (out) hunting være (ute) på jakthunt somebody away drive noen bort, jage noen bort forfølge noenhunt something out of drive noe bort fra, jage noe bort frahunt the slipper ( lek) forklaring: en slags barnelek hvor man sitter i ring og sender en tøffel rundt, bak ryggen til deltagerne, og en person i midten skal gjette hvor den erhunt the thimble ( lek) ta den ring og la den vandre -
73 rake
reik 1. noun1) (a tool which consists of a usually metal bar with teeth at the end of a long handle, used for smoothing earth, gathering eg leaves together etc.) rive, rake2) (any similar tool: a croupier's rake in a casino.) rive, rake3) (the act of raking: to give the soil a rake.) raking2. verb1) (to smooth or gather with a rake: I'll rake these grass-cuttings up later.) rake2) ((often with out) to remove the ashes from (a fire) with a poker etc.) kare3) (to fire guns at (a target) from one end of it to the other: The soldiers raked the entire village with machine-gun fire.) bestryke, holde under ild•- rake upriveIsubst. \/reɪk\/1) ( redskap) rive, rake2) ( om vinkel e.l.) helling, skråning, reisning (sjøfart), fall (sjøfart), fremspring, vingespissvinkel (på fly)3) ( mekanikk) sponvinkelIIsubst. \/reɪk\/ eller rakehelllibertiner, uthaler, vellystinga rake's progress ( om et utsvevende liv) et gradvis forfallIIIverb \/reɪk\/1) rake, rake i2) samle (sammen), skrape (sammen), håve inn3) lete i, gjennomrote, gjennomsøke4) fare over (med blikket), granske5) skrape over, sneie ved6) ( militærvesen) enfilere, beskyte langskips, bestryke, flankere7) ( studere terrengsystematikk) avsøke, granske8) helle, skråne, lene seg (bakover)rake about\/among something rote i noerake and scrape kare til seg, sope innrake in sope innrake out rake utlete fremrake (over) søke\/rote gjennomrake through\/over lete\/gå gjennom• rake through\/over old manuscriptsrake together\/up rake sammen, skrape sammen (også overført)• rake together\/up a bit of cashrake up rote opp i, rippe opp i -
74 seek
si:kpast tense, past participle - sought; verb1) ((sometimes with for) to try to find, get or achieve: He is seeking (for) an answer; You should seek your lawyer's advice; She's seeking fame in the world of television.) søke/lete etter2) (to try: These men are seeking to destroy the government.) forsøke, prøve•forsøke--------prøve1) søke, lete, lete etter, søke etter2) søke seg til, oppsøke3) etterstrebe4) forsøke, prøve5) ( EDB) søkethe answer is not far to seek svaret er nærliggende, svaret er ikke langt bortebe sought after være ettertraktetthe occasion sought for det rette øyeblikkseek advice søke råd, be om rådseek and ye shall find ( bibelsk) søk og du skal finne, den som leter finnerseek for søke, søke etterseek one's bed legge segseek one's fortune søke lykkenseek out somebody\/something lete etter noen\/noe, oppsøke noen\/noe finne frem til noen\/noe, finne noen\/noe skille ut noen\/noeseek somebody's advice søke råd hos noen, be noen om rådseek somebody's life trakte etter noens livseek something from somebody begjære noe av noen, søke etter noe hos noenseek through lete igjennom, gjennomsøkesought after etterspurt, ettertraktet -
75 forage
'fori‹ 1. verb((often with about) to search thoroughly: He foraged about in the cupboard; He foraged for food in the cupboard.) rote, romstere2. noun(food for horses and cattle.) fôrfôrIsubst. \/ˈfɒrɪdʒ\/1) ( til buskap og hester) fôr, furasje2) furasjering, samling av fødeon the forage på jakt etter fødeIIverb \/ˈfɒrɪdʒ\/1) furasjere, lete etter mat2) lete, romstere, herje3) plyndre for fôr4) gi fôr til, skaffe fôr til, fôreforage about\/around romstere, rote rundtforage for jakte på, lete etterforage out lete frem, finne frem -
76 prospect
1. 'prospekt noun1) (an outlook for the future; a view of what one may expect to happen: He didn't like the prospect of going abroad; a job with good prospects.) utsikt, mulighet2) (a view or scene: a fine prospect.) utsikt2. prə'spekt, ]( American) 'prospekt verb(to make a search (for gold etc): He is prospecting for gold.) lete etter gull, osv.- prospectusutsiktIsubst. \/ˈprɒspekt\/1) (vidstrakt) utsikt, utsyn, vy2) landskap, vidder3) ( overført) utsikt4) fremtidsperspektiv, forespeiling, mulighet5) ( gruvedrift) skjerp (sted hvor man er ute etter mineralforekomster), prospekteringsarbeid, prospekteringsprøve, malmprøve6) ( hverdagslig) eventuell kjøper, eventuell kunde, eventuell prenumerent, spekulant7) ( hverdagslig) kandidatbe in prospect være i sikte, ha utsikt til, kunne forventeshold out bright prospects to somebody forespeile noen en lysende fremtidhold out the prospects of something to somebody forespeile noen noeprospect for (eventuell) kandidat tilprospect of forespeiling omprospects fremtidsutsikter, muligheterprospects in life fremtidsutsikterIIverb \/prəˈspekt\/, \/ˈprɒspekt\/1) lete, søke, forske2) gjennomsøke, undersøke, lete gjennom3) ta et overblikk over, granske, utforskeprospect for lete etter prospektere etterprospect well være lovende, se lovende ut -
77 rummage
1. verb(to search by turning things out or over: He rummaged in the drawer for a clean shirt.) romstere, rote gjennom2. noun(a thorough search.) ransaking, gjennomsøkinggjennomletingIsubst. \/ˈrʌmɪdʒ\/1) gjennomsøking, gjennomleting, ransaking2) (skotsk, gammeldags) ståhei, oppstandelse3) samling av saker og ting, skrapIIverb \/ˈrʌmɪdʒ\/1) gjennomsøke, gjennomlete, ransake, rote igjennom, snu opp og ned på2) lete, snoke, grave, romstere, rote3) undersøke (nøye)4) lete frem, fiske frem5) ( toll) visitere, ransakerummage among lete blantrummage for rote igjennom på jakt etterrummage out\/up lete frem, fiske frem -
78 laetus
[st1]1 [-] laetus, a, um: - [abcl][b]a - gras, fertile, fécond, riche, abondant. - [abcl]b - joyeux, gai, content, heureux, satisfait, qui rend joyeux, qui prend plaisir à. - [abcl]c - plaisant, riant, gracieux, orné. - [abcl]d - de bon augure, favorable.[/b] - hortus laetus: jardin fertile ou jardin riant (plaisant). - laetus clamor: cri de joie. - laeta laborum, Virg.: heureuse de travailler. - visam laetum equino sanguine Concanum, Hor. O. 3, 4, 34: j'irai voir le Concanien qui aime (boire) le sang du cheval. - laetus stridore catenae, Juv. 14, 23: heureux (d'entendre) le cliquetis des chaînes. - additus aris laetior eluxit structos super ignis acervos, Tib. 3, 7, 134: le feu placé sur l'autel jeta des éclats de meilleur augure sur l'amas des offrandes. - laetus animi quod... Tac.: heureux de... - laetum est + inf. ou prop. inf.: c'est un présage favorable de (que). - laeta exta, Suet. Caes. 77: entrailles favorables. - laetum, adv. Stat. Ach. 1, 323: d'une manière gaie. [st1]2 [-] laetus, i, m.: un lète (un barbare du nord auquel l'empire donnait une terre à cultiver, moyennant un tribut: il était chargé de protéger la frontière), un serf. - laeta, ōrum, n. Cod. Th. 7, 20, 10: les terres des serfs. - laeticus, a, um: qui appartient à un lète (à un serf). - laeticae terrae, Cod. Th. 13, 11, 9: les terres des serfs.* * *[st1]1 [-] laetus, a, um: - [abcl][b]a - gras, fertile, fécond, riche, abondant. - [abcl]b - joyeux, gai, content, heureux, satisfait, qui rend joyeux, qui prend plaisir à. - [abcl]c - plaisant, riant, gracieux, orné. - [abcl]d - de bon augure, favorable.[/b] - hortus laetus: jardin fertile ou jardin riant (plaisant). - laetus clamor: cri de joie. - laeta laborum, Virg.: heureuse de travailler. - visam laetum equino sanguine Concanum, Hor. O. 3, 4, 34: j'irai voir le Concanien qui aime (boire) le sang du cheval. - laetus stridore catenae, Juv. 14, 23: heureux (d'entendre) le cliquetis des chaînes. - additus aris laetior eluxit structos super ignis acervos, Tib. 3, 7, 134: le feu placé sur l'autel jeta des éclats de meilleur augure sur l'amas des offrandes. - laetus animi quod... Tac.: heureux de... - laetum est + inf. ou prop. inf.: c'est un présage favorable de (que). - laeta exta, Suet. Caes. 77: entrailles favorables. - laetum, adv. Stat. Ach. 1, 323: d'une manière gaie. [st1]2 [-] laetus, i, m.: un lète (un barbare du nord auquel l'empire donnait une terre à cultiver, moyennant un tribut: il était chargé de protéger la frontière), un serf. - laeta, ōrum, n. Cod. Th. 7, 20, 10: les terres des serfs. - laeticus, a, um: qui appartient à un lète (à un serf). - laeticae terrae, Cod. Th. 13, 11, 9: les terres des serfs.* * *Laetus, laeta, laetum, Joyeux et gay, Lié, ou Lief.\Iusto laetior. Virgil. Plus joyeux que de raison.\Laeta inanimata dicuntur. Plin. iunior. Qui resjouissent et recreent l'homme.\Laetae segetes, Id est fertiles. Virgil. Cic. Beaulx bleds.\Arbusta laeta. Lucret. Verds et beaulx.\Arua laeta. Virgil. Fertiles.\Laetum solum. Columella. Terre fertile.\Vineta laeta. Lucretius. Qui prouffitent bien, et sont de belle venue.\Armenta laeta. Virgil. Gras et en bon poinct.\Laeta indoles. Quintil. Gaye, Vive et deliberee. -
79 pārvietojamā vitrīna
▪ Terminiru лоток celtn.lv silelv kanālblokslv pārnesamā letelv tekne (hidrot.)Kai98▪ EuroTermBank terminiMašB, BūVPlv pārnesamā leteru лоток IVUzņ, Ek, Doklv pārnesamā leteru лoтoкETB▪ Sinonīmipārnesamā leteT09 -
80 cast
past tense, past participle; see castform--------kastIsubst. \/kɑːst\/1) avstøpning, avtrykk2) form, støpeform3) gips(bandasje)4) kast5) kast, utlegging, utkasting6) dusk (på fiskestang)7) utseende, fremtoning, legning, preg, type8) anlegg, støpning9) anstrøk, skjær, snev, tone10) regning, addisjon11) skjelingcast of features ansiktstrekkcast of fortune slump, sammentreffcast of mind mentalitet, sinnsmessig legninga cast of the dice et terningkasthave a cast in one's eye skjele (på ett øye)plaster cast ( medisin) gipsbandasje, gipsIIsubst. \/kɑːst\/(film, teater) rollebesetning, ensemblethe cast de medvirkende, de som er med, rollelistenIII1) ( også overført) kaste2) støpe, ta avstøpning av3) ( overført) skape, forme4) kaste, fiske med kastesluk5) ( sjøfart) kaste anker6) ( om stemme(givning)) registrere7) felle, slippe, miste, skifte, kaste av seg8) ordne, stille opp, arrangere9) forkaste, kassere, avskjedige12) legge sammen, (be)regne, addere13) ( veterinærfag) kaste15) ( også overført) kaste fra seg, vrake16) ( om treverk e.l.) slå seg, kaste segbe cast away lide skibbruddbe cast down være nedslått, være motfallen, være oppgittcast about lete, søke, se seg om etter, spekulere påcast about for forsøke å komme på, lete ettercast a net legge ut garnse ➢ imputationcast a shoe ( om hest) miste en skocast aside kaste bort, kassere, forkaste, vrake, legge bort, kaste vrak påcast away kaste bort, sløse bort, forspillecast back gå tilbake, vende tilbakecast figures adderecast in one's lot with slå seg sammen med, gjøre felles sak med noencast into the shade stille i skyggencast off kaste bort, kassere, legge av forlate, overgi, forstøte, slå hånden av ( jakt) slippe løs ( typografi) omfangsberegne ( sjøfart) kaste loss ( om strikking) felle avcast on ( om strikking) legge oppcast one's vote avgi stemmecast out fordrive, drive ut, drive bortcast up dukke opp rulle (med øynene) ( gammeldags) legge sammen, regne ut satsprisIVverb \/kɑːst\/ (film, teater)1) tildele en rolle2) besette en rollecast the parts besette rollene i et stykke, sette opp rollelisten
См. также в других словарях:
Lete — • A titular see of Macedonia Catholic Encyclopedia. Kevin Knight. 2006. Lete Lete † Catholic En … Catholic encyclopedia
Lete — (Greek:Λητὴ) was an ancient city in Mygdonia, Macedon and Roman Catholic titular see in Macedonia (Roman province) (modern Liti seat of Mygdonia municipality,Central Macedonia,Greece. HistoryLete is known by its coins and inscriptions, mentioned… … Wikipedia
Lete — bedeutet: Lete (Makedonien), eine antike Stadt in Makedonien, heute Liti in Nordgriechenland Lete (Titularbistum), ein auf diese Stadt zurückgehendes Titularbistum der römisch katholischen Kirche Lete (Nepal), ein Dorf in Nepal eine Sprache in… … Deutsch Wikipedia
Lete — (l[e^]t), v. t. To let; to leave. [Obs.] [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
lète — ● lète nom masculin (bas latin laetus) Barbare à la solde de l Empire romain, établi sur la rive gauche du Rhin pour cultiver la terre et pour défendre la frontière. Homme dont le statut était intermédiaire entre la liberté et la servitude, chez… … Encyclopédie Universelle
LETE — urbe macedoniae, a Latonae templo in vicinia: Letta, et Lita vulgo. Episcopal. sub Archiep. Thessalon. hinc 20. mill. pass … Hofmann J. Lexicon universale
lete — léte s.f. (reg.) timp liber, tihnă, odihnă. Trimis de blaurb, 30.06.2006. Sursa: DAR … Dicționar Român
lete — / lɛte/, ant. /le tɛ/ s.m. [gr. Lḗthē (da lḗthē oblio ), lat. Lethe ], poet. 1. (con iniziale maiusc.) (mitol.) [nella mitologia greca, fiume le acque del quale facevano dimenticare, a chi le beveva, la vita vissuta]. 2. (fig.) [stato di… … Enciclopedia Italiana
Lété — Nom surtout porté dans le Nord Pas de Calais, également présent dans la Saône et Loire. Sauf déformation toujours possible, il évoque la saison de l été, s opposant au patronyme L Hivert (variante Lhiver). Mais avec quel sens ? S agit il de noms… … Noms de famille
lete — ath·lete; bo·lete; can·a·lete; de·lete; ep·i·me·lete; hom·i·lete; ob·so·lete·ly; ob·so·lete·ness; pen·tath·lete; tri·lete; bi·ath·lete; dec·ath·lete; tri·ath·lete; ob·so·lete; dy·oth·e·lete; mo·noth·e·lete; … English syllables
Lete — Para otros usos de este término, véase Lete (desambiguación). En la mitología griega, Lete o Leteo (en griego antiguo Λήθη Lếthê, ‘olvido’ u ‘ocultación’) es uno de los ríos del Hades. Beber de sus aguas provocaba un olvido completo. Algunos… … Wikipedia Español