-
1 surface
'sə:fis 1. noun1) (the outside part (of anything): Two-thirds of the earth's surface is covered with water; This road has a very uneven surface.) overflate; veidekke2) (the outward appearance of, or first impression made by, a person or thing: On the surface he seems cold and unfriendly, but he's really a kind person.) overflate, i det ytre2. verb1) (to put a surface on (a road etc): The road has been damaged by frost and will have to be surfaced again.) asfaltere, overflatebehandle2) ((of a submarine, diver etc) to come to the surface.) dukke opp, komme opp til overflaten•dekke--------flate--------overflateIsubst. \/ˈsɜːfɪs\/1) overflate2) utside, sidebe all on the surface være svært overfladiskon the surface på overflaten ( overført også) overfladisk sett, utvendig, tilsynelatende ( gruvedrift) i dagenrise to the surface stige opp til overflaten, flyte oppstriking surface strykeflate (på fyrstikkeske)surface of fracture ( medisin) bruddflatesurface of water vannflate, vannkant, vannspeilIIverb \/ˈsɜːfɪs\/1) komme opp til overflaten, stige opp til overflaten2) ( overført) dukke opp, bli oppdaget, stå opp (om morgenen)3) belegge, dekke, påføre4) overflatebehandle, pusse, polereIIIadj. \/ˈsɜːfɪs\/1) overflate-, jord-2) ( gruvedrift) dag-3) overfladisk, ytreoverfladisk høflighet\/politur
Перевод: со всех языков на норвежский
с норвежского на все языки- С норвежского на:
- Все языки
- Со всех языков на:
- Норвежский
