-
1 contracting party
subst.( om kontrakt) kontrahent -
2 contractor
-
3 covenanter
subst. \/ˈkʌvənəntə\/1) kontraktsluttende part, kontrahent2) (historisk, i Skottland) covenanttilhenger -
4 party
plural - parties; noun1) (a meeting of guests for entertainment, celebration etc: a birthday party; She's giving/having a party tonight; ( also adjective) a party dress.) fest, selskap, lag2) (a group of people with a particular purpose: a party of tourists.) gruppe3) (a group of people with the same ideas and purposes, especially political: a political party.) partipart--------parti--------selskapIsubst. \/ˈpɑːtɪ\/1) ( spesielt politikk) parti, parti-2) partidannelse, partisystem3) gruppe, lag, mannskap, deltaker4) ( militærvesen) kommando, parti5) ( militærvesen) patrulje, avdeling, detasjement6) selskap, fest, party7) ( spesielt jus) part8) deleier9) interessent (deltaker i et foretak), kontrahent (parti i en avtale eller kontrakt), deltaker10) (hverdagslig, spøkefullt) figur, fyr, fysak, kar, menneske, typehan er en raring \/ han er en merkelig skruebe a party to something ( jus) være part i, opptre som part• he didn't know that she had been party to\/in the casevære med på, være delaktig i, delta idet (der) vil jeg ikke være med på \/ det (der) vil jeg ikke ha noe med å gjørebe at a party være på fest, være i et selskapbe one of a party eller make one of the party være med i et selskap delta, være med i gjengencome to the party komme på festen gi en hjelpende hånd, komme til unnsetninggive a party eller throw a party holde selskap, arrangere festgo to a party gå på fest, gå bortthe guilty party den skyldigekeep the party clean holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake someone party to gjøre noen delaktig imake up a party slå seg sammen, få sammen en gjeng (for å ha det hyggelig og more seg)party dress selskapskjoleparty image partiets image, partiets ansikt (utad)party member partimedlemparty to deltaker i medskyldig iIIverb \/ˈpɑːtɪ\/(spesielt amer., hverdagslig) festeparty on feste videre, holde koken, delta på nachspiel
См. также в других словарях:
Kontrahent — Sm Widersacher erw. fach. (16. Jh.) Entlehnung. Substantiviertes Partizip Präsens von l. contrahere zusammenziehen, einen Vertrag schließen (kontrahieren). Die Bedeutung entwickelt sich aus Rivale, Gegner im Zweikampf . Ebenso nndl.… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
kontrahent — kontràhent m <G mn nātā> DEFINICIJA pravn. sudionik pri zaključivanju ugovora; posrednik ETIMOLOGIJA vidi kontrakcija … Hrvatski jezični portal
kontrahent — {{/stl 13}}{{stl 8}}rz. mos I, Mc. kontrahentncie; lm M. kontrahentnci {{/stl 8}}{{stl 7}} jedna ze stron zawierających umowę <łac.> {{/stl 7}} … Langenscheidt Polski wyjaśnień
Kontrahent — Ein Kontrahent (von lat. con trahere: zusammenziehen, vereinigen, bewirken) ist zunächst eine Person, die im Begriff ist, einen Vertrag (Kontrakt) abzuschließen. Diese ursprüngliche Bedeutung ist heute weitgehend auf den juristischen und den… … Deutsch Wikipedia
Kontrahent — ↑ Kontrahentin Antagonist, Antagonistin, Antipode, Antipodin, Feind, Feindin, Gegenpart, Gegenpartei, Gegenspieler, Gegenspielerin, Gegner, Gegnerin, Opponent, Opponentin, Widersacher, Widersacherin; (geh. veraltend): Widerpart. * * *… … Das Wörterbuch der Synonyme
Kontrahent — der Kontrahent, en (Mittelstufe) geh.: jmd., der in einer Auseinandersetzung der Gegner ist, Opponent Beispiel: Bei den Wahlen hat sein größter Kontrahent 20% der Stimmen erhalten … Extremes Deutsch
Kontrahent — Kont·ra·hẹnt der; en, en; 1 geschr; ein Gegner in einem politischen oder sportlichen Kampf 2 Jur, Ökon; einer der Partner bei einem Vertrag || NB: der Kontrahent; den, dem, des Kontrahenten || hierzu Kont·ra·hẹn·tin die; , nen … Langenscheidt Großwörterbuch Deutsch als Fremdsprache
Kontrahent — kontrahieren »zusammenziehen« (Grammatik), früher auch im Sinne von »sich zu einem Vertrag einigen«, daher studentisch für: »einen Zweikampf verabreden«: Das Verb wurde im 16. Jh. aus lat. con trahere »zusammenziehen; eine geschäftliche… … Das Herkunftswörterbuch
Kontrahent — Opponent; Antagonist; Widerpart; Gegenspieler; Konkurrent; Gegner; Widersacher; Feind; Rivale * * * Kon|tra|hent [kɔntra hɛnt], der; en, en (bildungsspr.), Kon|tra|hen|tin [kɔntra hɛntɪn], die; , nen … Universal-Lexikon
Kontrahent — Kon|tra|hẹnt 〈m.; Gen.: en, Pl.: en〉 1. Vertragspartner 2. Gegner im Zweikampf, Gegenspieler; politische Kontrahenten; einen Kontrahenten ausschalten, zurückweisen [Etym.: <lat. contrahens, Part. Präs. zu contrahere; → kontrahieren] … Lexikalische Deutsches Wörterbuch
Kontrahent — Kon|tra|hent der; en, en <aus lat. contrahens, Gen. contrahentis, Part. Präs. von contrahere, vgl. ↑kontrahieren>: 1. Vertragspartner (Rechtsw.). 2. a) Gegner im Streit, Gegenpart in einer geistigen Auseinandersetzung; b) Gegner in einem… … Das große Fremdwörterbuch