-
1 knockout
Isubst. \/ˈnɒkaʊt\/1) ( i boksing) knockout, knockout-slag2) ( slang) bløffauksjon (mellom samarbeidende bydere)3) ( hverdagslig) forklaring: førsteklasses ting eller personIIadj. \/ˈnɒkaʊt\/( i boksing) knockout-knockout competition forklaring: konkurranse der taperen i hver runde går utknockout drops ( slang) knockout-dråper, forklaring: bedøvelsesmiddel blandet i drink -
2 technical knockout
subst.( boksing) teknisk knockout -
3 KO
Isubst. \/ˌkeɪˈəʊ\/boksing, slang, forkortelse for knockout)knockoutIIverb \/ˌkeɪˈəʊ\/boksing, slang, forkortelse for knock out)slå ut, slå knockout -
4 kayo
subst. verb \/ˈkeɪəʊ\/(boksing, slang) skrevet uttale av KO = knockout -
5 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
6 knock out
1) (to make unconscious by a blow, or (in boxing) unable to recover within the required time: The boxer knocked his opponent out in the third round.) slå ut, slå knockout på2) (to defeat and cause to retire from a competition: That team knocked us out in the semi-finals (noun knock-out).) slå ut
См. также в других словарях:
knockout — knockout→k.o … Das Wörterbuch der Synonyme
knockout — knock‧out [ˈnɒk aʊt ǁ ˈnɑːk ] noun [countable] an arrangement in which people who are trying to buy the same thing agree not to compete against each other on the price: • It appears to be doubtful whether a knockout was arranged. • a knockout… … Financial and business terms
knockout — knock out , knock out knock out , n. Act of knocking out, or state of being knocked out; the act of rendering a person unconscious by a blow. [WordNet sense 1] [Webster 1913 Suppl. + WordNet 1.5] 2. a blow which causes a person to become… … The Collaborative International Dictionary of English
knockout — [näk′out΄] adj. that knocks out: said of a blow, etc. n. 1. a knocking out or being knocked out 2. a) a blow that knocks out b) Boxing a victory won when the opponent is knocked out: cf. TECHNICAL KNOCKOUT ☆ 3. Slang a very attractive or striking … English World dictionary
Knockout — Knockout. См. Выпрессовка. (Источник: «Металлы и сплавы. Справочник.» Под редакцией Ю.П. Солнцева; НПО Профессионал , НПО Мир и семья ; Санкт Петербург, 2003 г.) … Словарь металлургических терминов
knockout — Adj k. o … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
knockout — (n.) also knock out, in fighting, 1887, from verbal phrase knock out to stun by a blow for a 10 count in boxing, short for to knock out of time; see KNOCK (Cf. knock) (v.) + OUT (Cf. out). Slang meaning attractive person is from 1892. To knock… … Etymology dictionary
knockout — ► NOUN 1) an act of knocking someone out. 2) Brit. a tournament in which the loser in each round is eliminated. 3) informal an extremely attractive or impressive person or thing … English terms dictionary
Knockout — KO and K.O. redirect here. For other uses, see Ko (disambiguation). For other uses of knockout , see Knockout (disambiguation). A knockout can be characterized by temporary unconsciousness. A knockout (also referred to as a K.O.) is a fight… … Wikipedia
knockout — [[t]nɒ̱kaʊt[/t]] knockouts also knock out 1) N COUNT: also by N In boxing, a knockout is a situation in which a boxer wins the fight by making his opponent fall to the ground and be unable to stand up before the referee has counted to ten. 2) ADJ … English dictionary
knockout — knock|out1 [ˈnɔk aut US ˈna:k ] n 1.) when a ↑boxer hits his opponent so hard that he falls down and cannot get up again ▪ The fight ended in a knockout. 2.) informal someone or something that is very attractive or successful ▪ Her dress was a… … Dictionary of contemporary English
