-
41 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
42 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
43 gossoon
subst. \/ɡəˈsuːn\/, \/ɡɒˈsuːn\/(irsk, hverdagslig) gutt, kar, knekt -
44 Jack
‹æk1) (an instrument for lifting up a motor car or other heavy weight: You should always keep a jack in the car in case you need to change a wheel.) jekk, donkraft2) (the playing-card between the ten and queen, sometimes called the knave: The jack, queen and king are the three face cards.) knekt•- jack upjekkIpersonnavn \/dʒæk\/kjælenavn for Johnbefore you can say Jack Robinson før du vet ordet av detevery Jack and Jill was there ( hverdagslig) alle var derI'm-all-right, Jack forklaring: uttrykk for egoistisk arroganseJack and Jill ( hverdagslig) Ola og KariIIsubst. \/dʒæk\/ eller jack1) hjelpegutt, hjelpemann2) ( sjøfart) sjømann, sjøulk3) (mest amer., hverdagslig) gutt, fyr, kar• hello there, Jack!hei du! \/ hei der, gutt! -
45 layer
1) (a thickness or covering: The ground was covered with a layer of snow; There was a layer of clay a few feet under the ground.) lag2) (something which lays, especially a hen: a good layer.) (-)legger; verpehønelag--------leieIsubst. \/ˈleɪə\/1) lag, sjikt2) (mineralogi, geologi) lag, leie, gang, åre3) ( botanikk) avlegger4) ( gammeldags) østersbanke5) barkekar, kar med garvemiddel6) egglegger, legger, verpehøne7) gambler, en som vedder (mot flere andre)8) belegg, overtrekk, overdrag, hinne, lag9) ( teknologi) tvinnemaskin, tvinneapparatlayers and backers ( sport) forklaring: de som spiller og de som ikke spiller på en bestemt hestIIverb \/ˈleɪə\/1) ( biologi) formere seg ved hjelp av avleggere, formere ved hjelp av avleggere2) ( om korn) gå i legd -
46 little
'litl 1. adjective1) (small in size: He is only a little boy; when she was little (= a child).) liten2) (small in amount; not much: He has little knowledge of the difficulties involved.) lite, litt3) (not important: I did not expect her to make a fuss about such a little thing.) lite(n)2. pronoun((only) a small amount: He knows little of the real world.) lite, litt3. adverb1) (not much: I go out little nowadays.) bare litt, ikke mye2) (only to a small degree: a little-known fact.) lite-3) (not at all: He little knows how ill he is.) ikke i det hele tatt•- a little- little by little
- make little ofkort--------lite--------liten--------littI1) liten, små (flertall)2) lille-, små- (flertall)3) liten, ung4) småskåren, smålig, lumpen5) kort stund, kort varighetlittle farmer småbrukerLittle Italy det italienske kvarteret (i storby)the little man vanlige mennesker, den lille mannlittle people (alver, nisser e.l.) småfolk ( folk i dårlige kår) småfolk, fattigfolk, småkarer småbarn, småungerdverger, små menneskera little thing en liten sak, en småtingen liten pjokk, en liten ungelittle things please little minds ( ordspråk) små barn, små glederII1) lite, ikke mye, ikke stort, knapt, i liten grad2) sjelden, ikke ofteIIIlite, ikke mye, knaptevery little helps\/counts hvert minste bidrag mottas med takk, alle monner drar, mange bekker små gjør en stor åin little ( gammeldags) i liten skala, i miniatyra little lite, en smule, en tanke, lite grannlitt av hvert \/ alt mulig( om tid) litt, et øyeblikk, en liten stund• wait a little!( om strekning) en liten bit, en turlittle better ikke stort bedrelittle by little litt etter litt, gradvis, etter hvertlittle or nothing lite eller ingenting, så godt som ingentinglittle short of nesten (det samme som)make little of bagatellisere, ikke gjøre stort vesen ut av, ikke bry seg stort om, slå bort forstå lite avno little ikke så lite, temmelig myenot a little ikke så lite, ganske mye, ganske, temmeligonly a little litt, knapt, minimalt -
47 lug
past tense, past participle - lugged; verb(to drag with difficulty: She lugged the heavy trunk across the floor.) slepe, hale, draslepeIsubst. \/lʌɡ\/1) sleping, draing2) rykk3) fruktkasseput the lug on somebody ( slang) presse noen for pengerIIsubst. \/lʌɡ\/1) grep, hank, håndtak, øre (på kar)2) ( teknikk) utstikkende kant, tapp, flens, nese, ansats3) (skotsk, hverdagslig) øre4) (slang, spesielt amer.) klodrian, kløne, klossmajorblow down someone's lug ( hverdagslig) skjelle ut noenIIIsubst. \/lʌɡ\/IVsubst. \/lʌɡ\/Vverb \/lʌɡ\/1) slepe, dra, slepe på, dra på2) dra inn3) rykke, dra4) ( seiling) ha for stor seilføringlug at rykke ilug in(to) ( hverdagslig) dra inn, trekke inn (i en samtale e.l.)lug it (musikk, hverdagslig) spille ukjent musikk ved hjelp av improvisasjonlug out something slepe fram noe, hale frem noe, dra frem noelug somebody by something lugge, dralug something about with one slepe noe med seg, slepe rundt med noelug something along slepe i vei med noe komme slepende med noe, komme drassende med noelug something\/someone round ( overført) drasse på noe(n), plages av noe(n) -
48 MAN
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneske( EDB) forkortelse for metropolitan area network -
49 narrow
'nærəu 1. adjective1) (having or being only a small distance from side to side: a narrow road; The bridge is too narrow for large lorries to cross.) smal, trang2) (only just managed: a narrow escape.) knepen, med nød og neppe3) ((of ideas, interests or experience) not extensive enough.) snever, trangsynt, bornert2. verb(to make or become narrow: The road suddenly narrowed.) innsnevre, gjøre/bli smalere- narrowly- narrows
- narrow-mindedliten--------smalne--------snever--------ubetydeligIverb \/ˈnærəʊ\/1) bli trang, bli trangere2) smalne (av\/inn)3) gjøre trangere, gjøre smalere, innsnevre, dra sammen4) minskes, dra seg sammen5) ( ved strikking) ta innnarrow down begrense, innskrenkenarrow into smalne av tilIIadj. \/ˈnærəʊ\/1) smal, trang, snever2) ( overført) knapp, snever, innskrenket, begrenset3) ( om person) trangsynt, snever, innskrenket4) nøye, grundig, inngåendehave a narrow escape unnslippe med nød og neppein narrow circumstances i trange kårnarrow outlook begrenset horisont, snever synskrets, trangsynthetthe narrow seas forklaring: benevnelse på Den engelske kanalen og Irskesjøennarrow transcription ( språkvitenskap) eksakt transkripsjonthat was a narrow escape\/shave\/squeak! ( hverdagslig) det var nære på! -
50 oak
əuk 1. noun(a type of large tree with hard wood.) eik(etre)2. adjectivetrees in an oak wood; a room with oak panelling.) eike-eik--------eiketresubst. \/əʊk\/1) ( en av flere arter i planteslekten Quercus) eik2) eik, eiketre, eikevirke3) (britisk, universitet, slang)forklaring: ytterdør til en studentboligheart of oak kjernekar, traust karsport one's oak (britisk, universitet, slang) forklaring: lukke ytterdøren til rommet sitt for å vise at man ikke ønsker besøk -
51 origin
'ori‹in 1. noun(the place or point from which anything first comes; the cause: the origin(s) of the English language; the origin of the disagreement.) opphav, kilde, opprinnelse- original2. noun1) (the earliest version: This is the original - all the others are copies.) original2) (a model from which a painting etc is made: She is the original of the famous portrait.) original, modell•- originally
- originate
- originsopphav--------oppkommesubst. \/ˈɒrɪdʒɪn\/1) ( geografisk tilhørighet) opprinnelse, opphav, tilblivelsemitt hjemsted er Oslo\/jeg er opprinnelig fra Oslo2) ( familie) herkomst, opprinnelse, bakgrunn, avstamning, opphav (spøkefullt)3) ( om utgangspunkt) kilde, opphav, tilblivelse, opprinnelse, begynnelse4) (anatomi, om muskel) utspringin\/by origin av opprinnelse, av opphavorigin of coordinates ( matematikk) origothe origin of species artenes opprinnelseorigins opprinnelse, herkomst, opphav, tilblivelse, utgangspunkt, kilde• what are his origins?hvor er han fra?, hvor kommer han fra?take\/derive\/have one's origin from\/in ha sitt utspring i, ha sin opprinnelse i, ha sitt opphav i, utgå fra -
52 ostensory
subst. \/ɒˈstens(ə)rɪ\/( religion) monstrans (utsmykket kar der nattverdsbrødet oppbevares) -
53 out-and-outer
subst. \/ˌaʊtn(d)ˈaʊtə\/1) (gammeldags, hverdagslig) forklaring: en som gjør ting grundig2) (amer.) ekstremist -
54 overbrim
verb \/ˌəʊvəˈbrɪm\/1) (om kopper, kar e.l.) flyte over, flomme over, renne over2) forklaring: la noe flyte, flomme eller renne over kanten -
55 party
plural - parties; noun1) (a meeting of guests for entertainment, celebration etc: a birthday party; She's giving/having a party tonight; ( also adjective) a party dress.) fest, selskap, lag2) (a group of people with a particular purpose: a party of tourists.) gruppe3) (a group of people with the same ideas and purposes, especially political: a political party.) partipart--------parti--------selskapIsubst. \/ˈpɑːtɪ\/1) ( spesielt politikk) parti, parti-2) partidannelse, partisystem3) gruppe, lag, mannskap, deltaker4) ( militærvesen) kommando, parti5) ( militærvesen) patrulje, avdeling, detasjement6) selskap, fest, party7) ( spesielt jus) part8) deleier9) interessent (deltaker i et foretak), kontrahent (parti i en avtale eller kontrakt), deltaker10) (hverdagslig, spøkefullt) figur, fyr, fysak, kar, menneske, typehan er en raring \/ han er en merkelig skruebe a party to something ( jus) være part i, opptre som part• he didn't know that she had been party to\/in the casevære med på, være delaktig i, delta idet (der) vil jeg ikke være med på \/ det (der) vil jeg ikke ha noe med å gjørebe at a party være på fest, være i et selskapbe one of a party eller make one of the party være med i et selskap delta, være med i gjengencome to the party komme på festen gi en hjelpende hånd, komme til unnsetninggive a party eller throw a party holde selskap, arrangere festgo to a party gå på fest, gå bortthe guilty party den skyldigekeep the party clean holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake someone party to gjøre noen delaktig imake up a party slå seg sammen, få sammen en gjeng (for å ha det hyggelig og more seg)party dress selskapskjoleparty image partiets image, partiets ansikt (utad)party member partimedlemparty to deltaker i medskyldig iIIverb \/ˈpɑːtɪ\/(spesielt amer., hverdagslig) festeparty on feste videre, holde koken, delta på nachspiel -
56 proper
'propə1) (right, correct, or suitable: That isn't the proper way to clean the windows; You should have done your schoolwork at the proper time - it's too late to start now.) rett, riktig2) (complete or thorough: Have you made a proper search?) ordentlig, skikkelig3) (respectable or well-mannered: Such behaviour isn't quite proper.) anstendig, korrekt•- properly- proper noun/nameanstendig--------egen--------høvelig--------korrekt--------passende--------riktig--------sømmeligadj. \/ˈprɒpə\/1) riktig, ordentlig, rett2) egnet, passende, høvelig3) tilbørlig, korrekt4) behørig5) anstendig, passende, comme-il-faut, korrekt, sømmelig, respektabel6) altfor høflig, altfor anstendig\/ordentlig7) særskilt, dertil hørende8) særegen, særpreget, eiendommelig9) egentlig, virkelig10) i ordets rette betydning, selve11) ( hverdagslig) real, ordentlig, skikkelig, proper, sann12) ( gammeldags) egen13) ( gammeldags) vakker, velskapt, prektig, fin, utmerketas is proper som seg hør og børat the proper time til riktig tid, på riktig tidspunktdeem\/think it proper to finne det riktig\/på sin plass å, finne det for godt åin a proper condition i god standin a proper sense i egentlig forstandthe proper owner den rettmessige eierenproper to som hører sammen med, som hører tilsom passer fortypisk for, karakteristisk for, særegen for -
57 receiver
1) (the part of a telephone which is held to one's ear.) telefonrør2) (an apparatus for receiving radio or television signals.) radio-/TV-mottaker3) (a person who receives stolen goods.) heler4) (a person who is appointed to take control of the business of someone who has gone bankrupt.) midlertidig bobestyrer5) (a stereo amplifier with a built-in radio.) forsterker med radiosubst. \/rɪˈsiːvə\/1) mottaker2) ( sport) griper, mottaker, receiver (spesielt i amer. fotball)3) ( telekommunikasjon) telefonrør, mikrofon4) skatteoppkrever5) (TV, radio) mottaker(apparat)6) ( kjemi) resipient7) ( mekanikk) beholder, kar, tank, mellomkammer (i dampmaskin)8) ( militærvesen) låsrammereceiver of wrecks strandfogd, vrakinspektør -
58 roger
Isubst. \/ˈrɒdʒə\/1) (vulgært, slang) pikk, kukk2) ( gammeldags) fyr, kar, kisIIverb \/ˈrɒdʒə\/( vulgært) ta, feie over, knulleIIIinterj. \/ˈrɒdʒə\/1) (slang, radio e.l.) klart!, oppfattet!• roger, over and outja, det er oppfattet, over og ut2) ( slang) alt i orden, javel -
59 sheep
plural; see sheepfår--------sausubst. (i flertall: sheep) \/ʃiːp\/1) sau, får2) saueskinn3) ( overført) sau, dumskalle, dust, enfoldig person4) ( kirkelig) hjord, menighetthe black sheep of the family familiens sorte fårmake sheep's eyes at eller cast sheep's eyes at kaste forelskede blikk påone might as well be hanged for a sheep as for a lamb har man sagt A, kan man like godt si Bseparate the sheep from the goats ( overført) skille bukkene fra fårenethere's a black sheep in every flock det er brodne kar i alle landa wolf in sheep's clothing en ulv i fåreklær -
60 smart
1. adjective1) (neat and well-dressed; fashionable: You're looking very smart today; a smart suit.) velkledd/-pleid, smart2) (clever and quick in thought and action: We need a smart boy to help in the shop; I don't trust some of those smart salesmen.) flink, rask, rappkjeftet3) (brisk; sharp: She gave him a smart slap on the cheek.) rask, sviende2. verb1) ((of part of the body) to be affected by a sharp stinging feeling: The thick smoke made his eyes smart.) svi, smerte2) (to feel annoyed, resentful etc after being insulted etc: He is still smarting from your remarks.) vri seg, lide under3. noun(the stinging feeling left by a blow or the resentful feeling left by an insult: He could still feel the smart of her slap/insult.) sviende smerte- smarten- smartly
- smartness
- smart bomb
- smart cardflott--------frekk--------gløgg--------klar--------lys--------våkenIsubst. \/smɑːt\/1) svie, sviing2) stikkende smerte, sviende smerte3) ( gammeldags) smerte, sorg4) smart fyr, smartingsmart of something smerte over noeIIverb \/smɑːt\/1) gjøre vondt, svi, smerte2) ha vondt, føle smerte, lide, plages3) ( om følelser) såre, forårsake smerte4) vri, krympe segsmart for (få) svi for, lide for• you'll smart for this!smart under something lide under noe, plages av noeIIIadj. \/smɑːt\/1) smart, kompetent, dugelig, dyktig2) fyndig, kvikk, kjapp, smart, rappmunnet, slagferdig3) smart, flink, våken, skarp, oppvakt, gløgg4) stilig, elegant, flott, velkledd, fasjonabel5) ( i forretninger e.l.) snedig, lur, skarp, finurlig6) ( om smerte) skarp, sviende7) rask, hurtig, energisk, frisk, heftig8) nesevis, frekk9) ( om maskin e.l.) tenkende, intelligentget smart! (amer.) ta deg sammen!, skjerp deg!look smart (about it)! ( særlig britisk) raska på!, se å få opp farta!
См. также в других словарях:
Kar — (and KAR) can represent multiple things:*Kar, the legendary founder of ancient CariaIn entertainment and literature*Karaoke, a musical game/sport/phenomenon and its standard *.kar files * Kar , original title of the 2002 Turkish novel Snow by… … Wikipedia
Kar — 〈n. 11; Geogr.〉 durch Gletscherwirkung entstandene Mulde an Gebirgshängen [wohl mundartlich kar „Gefäß, Topf, Pfanne“ <ahd. kar, got. kas „Gefäß“] * * * Kar, das; [e]s, e [mhd. kar, ahd. char = Schüssel, Geschirr, urspr. = Gefäß, wahrsch. aus… … Universal-Lexikon
Kar — steht für: einen griechischen Gott, siehe Kar (Mythologie) eine Talform eiszeitlicher Entstehung, siehe Kar (Talform) eine Sprache in Buriina Faso, siehe Kar (Sprache) den Originaltitel eines Romans von Orhan Pamuk, siehe Schnee (Orhan Pamuk)… … Deutsch Wikipedia
kar — *kar germ., Substantiv: nhd. Gefäß; ne. vessel; Rekontruktionsbasis: an., ae., as., ahd.; Vw.: s. *ruk ; Interferenz: Lehnwort lat. corbis; Etymologie … Germanisches Wörterbuch
Kar — Sn Gebirgskessel per. Wortschatz obd. (9. Jh., rouhkar 8. Jh.), mhd. kar, ahd. kar, mndd. kar(e) Gefäß Stammwort. Aus g. * kaza n. Gefäß , auch in gt. kas, anord. ker, as. in bī kar Bienenkorb ; auch sonst lebt das Wort noch in speziellen… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
Kar — kar формат компьютерных файлов, предназначенных для караоке. Формат Файлы .kar являются набором команд для синтезатора (секвенсора), установленного на компьютере. Особенность и отличие от формата midi только в том, что первый содержит… … Википедия
kar — kár, kar̃ išt. Várna kár, kár, krañksi ne prieš gẽrą … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
kar — kár, kar̃ išt. Várna kár, kár, krañksi ne prieš gẽrą … Bendrinės lietuvių kalbos žodyno antraštynas
Kar — Kar: Der aus den dt. Alpenländern stammende Ausdruck für »Mulde vor Hochgebirgswänden, Hochgebirgskessel« ist identisch mit dem noch mdal. bewahrten Substantiv »Kar« »Gefäß, Topf, Pfanne« (mhd. kar »Schüssel, Geschirr, Korb«, ahd. char »Schüssel … Das Herkunftswörterbuch
kar — • kar, bunke, bytta, tina, tunna, kagge, tråg • cistern, reservoar, bassäng techn. • kar, kärl, balja, ho, fat, tråg … Svensk synonymlexikon
kar — sb., ret, kar, rene … Dansk ordbog