-
1 decency
noun ((the general idea of) what is proper, fitting, moral etc; the quality or act of being decent: In the interests of decency, we have banned nude bathing; He had the decency to admit that it was his fault.) anstendighet, sømmelighetsubst. \/ˈdiːsnsɪ\/1) anstendighet, sømmelighet2) ærbarhet3) det passende, det tilbørligein (common) decency ( in all decency) for anstendighets skyld, for skams skyldobserve the decencies oppføre seg sømmelig, holde på formene -
2 decent
'di:snt1) (fairly good; of fairly good quality: a decent standard of living.) anstendig, skikkelig2) (kindly, tolerant or likeable: He's a decent enough fellow.) skikkelig, snill, likendes3) (not vulgar or immoral; modest: Keep your language decent!) anstendig, sømmelig•- decency- decentlyskikkelig--------sømmeligadj. \/ˈdiːsnt\/1) passende, tilbørlig2) anstendig, sømmelig• are you decent?3) skikkelig, ordentlig4) ( hverdagslig) hyggelig, snill5) ( hverdagslig) ikke så verst, ganske bra, ganske god -
3 name
neim 1. noun1) (a word by which a person, place or thing is called: My name is Rachel; She knows all the flowers by name.) navn2) (reputation; fame: He has a name for honesty.) ry, ord (på seg)2. verb1) (to give a name to: They named the child Thomas.) gi navn; døpe2) (to speak of or list by name: He could name all the kings of England.) nevne•- nameless- namely
- nameplate
- namesake
- call someone names
- call names
- in the name of
- make a name for oneself
- name after Isubst. \/neɪm\/1) navnmitt navn er Tom \/ jeg heter Tom• what is the name of it?2) benevnelse3) skjellsord4) rykte, ry, navn5) navn, kjent navn, kjent personas the name implies som navnet antyderbad name dårlig rykte, beryktetcall names bruke skjellsordcall somebody names skjelle ut noen, slenge dritt til noen, kaste spydigheter\/skjellsord etter noenenter one's name for melde seg (på eller opp) til• he has entered himself\/his name for the high jumpgive\/send in one's name (an)melde seggo by a false name opptre under falsk navngo by\/under the name of gå under navnet, kalles, være kjent somin name and in fact i navnet og i gavnet, både i ord og handlingin name (only), not in fact (bare) i navnet, ikke i gavnetin one's own name i eget navn, på eget ansvarin the name of somebody i noens sted, på noens vegnein the name of the law eller in the name of decency i lovens navn, i anstendighetens navnkeep one's name on the books fortsatt stå oppført som medlemknow somebody by name kjenne noen ved navn vite navnet på noen, kunne navnet på noen, vite hva noen hetermake\/gain a name for oneself eller make\/gain oneself a name eller make one's name skape seg et navn, slå igjennommention\/address somebody by name nevne noen ved navn, tiltale noen med navndet vesentlige nå for tiden, det er det å tjene pengerslik er det bare \/ det er det det handler omput a name to uttrykke, forklare, beskriveput one's name down melde seg (på)put one's name down for melde seg på tilput one's name to skrive sitt navn under, skrive under, skrive på (veksel e.l.)rejoice in the name of ( spøkefullt) være velsignet med navnetto have a penny\/cent to one's name å ha et rødt øreIIverb \/neɪm\/1) gi navn (til)• what are you going to name the baby?2) døpe (til)3) kalle (for)4) navngi, nevne (ved navn)5) si navnet på• can you name this flower?6) benevne7) oppgi8) si, bestemme, angi9) utse, utnevne10) sette navn på, merke, navnename after eller name for oppkalle ettername as utnevne til (å være)name for\/to utnevne tilyou name it ( hverdagslig) alt man kan tenke seg, alt mellom himmel og jord• he's been a teacher, a taxi-driver - you name ithan har vært lærer, drosjesjåfør - alt mellom himmel og jordIIIadj. \/neɪm\/1) navne-2) (spesielt amer., hverdagslig) kjent, berømt, svært populær -
4 propriety
(correctness of behaviour; decency; rightness.) sømmelighet, anstendighetsubst. \/prəˈpraɪətɪ\/1) anstendighet, dekorum, sømmelighet2) konveniens, kutyme3) riktighet, berettigelse, hensiktsmessighetobserve (the) proprieties holde på formene, følge sømmelighetsregleneoverstep the bounds of propriety overskride sømmelighetens grensersense of propriety følelse av hva som passer\/sømmer seg, anstendighetsfølelsethe propriety of det riktige i, det berettigete i -
5 transgress
overskrideverb \/trænsˈɡres\/, \/trɑːnsˈɡres\/1) ( om lov eller regel) overtre, bryte2) overskride3) forsynde seg mot, synde mot, forse seg mot4) synde, feile
См. также в других словарях:
Decency — De cen*cy, n.; pl. {Decencies}. [L. decentia, fr. decens: cf. F. d[ e]cence. See {Decent}.] 1. The quality or state of being decent, suitable, or becoming, in words or behavior; propriety of form in social intercourse, in actions, or in… … The Collaborative International Dictionary of English
Decency — is the quality or state of conforming to social or moral standards of taste and propriety. See also Taste (sociology) Communications Decency Act Public indecency Indecent exposure Sodomy law Norm (sociology) Grotesque body National Legion of… … Wikipedia
Decency, security and liberty — alike demand that government officials shall be subjected to the same rules of conduct that are commands to the citizen. Decency, security and liberty Justice Louis D. Brandeis Nolo’s Plain English Law Dictionary. Gerald N. Hill, Kathleen… … Law dictionary
decency — 1560s, appropriateness, from L. decentia comeliness, decency, from decentem becoming, fitting (see DECENT (Cf. decent)). Meaning modesty (i.e. appropriateness to standards of society ) is from 1630s … Etymology dictionary
decency — index clemency, decorum, propriety (correctness) Burton s Legal Thesaurus. William C. Burton. 2006 … Law dictionary
decency — *decorum, propriety, dignity, etiquette Analogous words: seemliness, decorousness (see corresponding adjectives at DECOROUS): fitness, suitability, fittingness, appropriateness (see corresponding adjectives at FIT) … New Dictionary of Synonyms
decency — [n] respectable behavior appropriateness, ceremoniousness, civility, conventionality, correctness, courtesy, decorum, dignity, etiquette, fitness, fittingness, formality, good form, good manners, honesty, modesty, propriety, respectability,… … New thesaurus
decency — ► NOUN (pl. decencies) 1) decent behaviour. 2) (decencies) standards of propriety … English terms dictionary
decency — [dē′sən sē] n. pl. decencies [L decentia < decens: see DECENT] 1. the quality or condition of being decent; propriety of conduct and speech; proper behavior, modesty, courtesy, etc. 2. [pl.] socially proper actions; the proprieties 3. [pl.]… … English World dictionary
decency — n. 1) common decency 2) the decency to + inf. (he didn t even have the decency to call) 3) (misc.) to observe the decencies; a spark of decency * * * [ diːs(ə)nsɪ] a spark of decency (misc.) to observe the decencyies common decency the decency to … Combinatory dictionary
decency — noun (U) 1 a quality in someone s character that makes them honest and polite and makes them have respect for other people: a judgement that reflects the decency and good sense of the American people 2 acceptable behaviour, especially moral and… … Longman dictionary of contemporary English