-
1 impose
im'pouz1) (to place (a tax, fine, task etc) on someone or something: The government have imposed a new tax on cigarettes.) pålegge, ilegge2) (to force (oneself, one's opinions etc) on a person: The headmaster liked to impose his authority on the teachers.) påtvinge, prakke på3) ((often with on) to ask someone to do something which he should not be asked to do or which he will find difficult to do: I hope I'm not imposing (on you) by asking you to help.) utnytte, benytte seg av•påtvingeverb \/ɪmˈpəʊz\/1) påtvinge, prakke på2) pålegge, legge (på), ilegge3) innføre4) utnytte, misbruke, trekke veksler på5) ( typografi) skyte ut6) ( gammeldags) legge, sette7) være til besvær, trenge seg påimpose a tax (up)on se ➢ tax, 1impose (up)on trenge seg på, forstyrre, være til bry utnytte, benytte seg avimpose one's company\/oneself (up)on somebody trenge\/tvinge seg påimpose on somebody to do something lure noen til å gjøre noeimpose something (up)on somebody tvinge\/prakke\/lure noe på noenpålegge noen noekreve noe av noen -
2 task
(a piece of especially hard work; a duty that must be done: household tasks.) arbeid, oppgave, pliktarbeid--------lekse--------vervIsubst. \/tɑːsk\/1) (arbeids)oppgave, oppdrag, verv, gjerning2) pensum3) leksebe taken to task bli lekset opp for, stå skolerettimpose a task (up)on oneself påta seg en oppgaveimpose a task (up)on somebody gi noen en oppgaveset somebody a task gi noen en oppgavetake\/call somebody to task lekse opp for noen, ta noen i skole, gå i rette med noentake\/call somebody to task for ta noen i skole forIIverb \/tɑːsk\/1) gi en oppgave2) anstrenge, presse, belaste, sette på en hard prøvetask someone to the utmost nedlesse noen med arbeid -
3 curfew
'kə:fju:(an order forbidding people to be in the streets after a certain hour: There's a curfew in force from ten o'clock tonight.) portforbudsubst. \/ˈkɜːfjuː\/1) (signal for) portforbud2) forklaring: det klokkeslett da portforbudet trer i kraft3) ( historisk) forklaring: (klokke)signal om at porter skal lukkes, åpen ild skal dekkes til e.l.impose a curfew innføre portforbudlift a curfew heve et portforbud -
4 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
5 inflict
in'flikt((with on) to give or impose (something unpleasant and unwanted): Was it necessary to inflict such a punishment on him?; She is always inflicting her company on me.) påføre, tildele, voldepåtvinge--------tildeleverb \/ɪnˈflɪkt\/1) (om slag, skade, sår) tildele, volde, påføre2) pålegge, påtvinge, tildele, gi, ilegge3) påføre, utsette forinflict a wound (up)on somebody såre noen, skade noeninflict one's company (up)on somebody påtvinge noen sitt selskapinflict oneself (up)on somebody tvinge seg på noeninflict something (up)on somebody pålegge noen noe utsette noen for noe tildele noen noe -
6 penalty
'penltiplural - penalties; noun1) (a punishment for doing wrong, breaking a contract etc: They did wrong and they will have to pay the penalty; The death penalty has been abolished in this country.) straff; bot2) (in sport etc, a disadvantage etc that must be suffered for breaking the rules etc: The referee awarded the team a penalty; ( also adjective) a penalty kick) straff, straffe-bot--------straffsubst. \/ˈpenltɪ\/1) straff2) bot, bøtestraff, bøter (ved kontraktsbrudd e.l.)3) ( sport) straffe, handikap, straff (golf)impose a penalty (up)on something belegge noe med straffon penalty of death ved dødsstraffpay the penalty ta sin straffpay the penalty of straffes for, bøte for, unngjelde, soneunder penalty of law under lovfestet straff(up)on\/under penalty of a fine ved bot -
7 punishment
1) (the act of punishing or process of being punished.) refsing, avstraffelse2) (suffering, or a penalty, imposed for a crime, fault etc: He was sent to prison for two years as (a) punishment.) straffstraffsubst. \/ˈpʌnɪʃmənt\/1) straff, avstraffelse2) ( hverdagslig) bank, juling, hard medfartescape punishment unngå straffimpose a punishment (up)on somebody gi noen straff, straffe noenin\/by way of punishment som straffit brings\/carries its own punishment det straffer seg selv, det hevner segtake punishment tåle medfart, tåle mye (juling)han tåler mye (juling)\/han tåler litt av hvert -
8 tax
tæks 1. noun1) (money, eg a percentage of a person's income or of the price of goods etc taken by the government to help pay for the running of the state: income tax; a tax on tobacco.) skatt, avgift, moms2) (a strain or burden: The continual noise was a tax on her nerves.) belastning, byrde2. verb1) (to make (a person) pay (a) tax; to put a tax on (goods etc): He is taxed on his income; Alcohol is taxed.) skattlegge, beskatte2) (to put a strain on: Don't tax your strength!) stille på prøve•- taxable- taxation
- taxing
- tax-free
- taxpayer
- tax someone with
- tax withskatt--------skattleggingIsubst. \/tæks\/1) (statlig) skatt2) ( i USA også) kommunalskatt3) avgift4) ( overført) byrde, press, belastningimpose a tax (up)on legge skatt på, beskattetax on real property eiendomsskattIIverb \/ˈtæks\/1) beskatte, pålegge skatt, skattlegge2) vurdere, taksere• I've taxed the costs at £500jeg har taksert kostnadene til £5003) ( overført) anstrenge, utsette for belastning, tynge, sette på prøve4) beskylde, anklage5) vise til rettetax at taksere tiltax by taksere ettertax somebody with something beskylde\/anklage noen for noe -
9 time limit
(a fixed length of time during which something must be done and finished: The examination has a time limit of three hours.) tidsbegrensningsubst. \/ˈtaɪmˌlɪmɪt\/1) tidsgrense, tidsbegrensning, (tids)frist2) ( bibliotek) lånefrist, utlånsfristimpose a time limit on something tidsbegrense noe, sette en tidsfrist på noekeep to the time limit holde (tids)fristen, holde tidentime limit for a complaint ( jus) klagefristtime limit for an appeal ( jus) ankefristtime limit for an interlocutory appeal ( jus) kjæremålsfrist
См. также в других словарях:
imposé — imposé, ée [ ɛ̃poze ] adj. et n. • de imposer 1 ♦ Obligatoire. Figures imposées en patinage artistique (opposé à libre) . Prix imposé, qui doit être observé strictement. 2 ♦ Soumis à l impôt. Bénéfices imposés. Capital, revenu imposé. Personnes… … Encyclopédie Universelle
impose — im‧pose [ɪmˈpəʊz ǁ ˈpoʊz] verb impose a ban/tax/fine etc to officially order that something should be forbidden, taxed etc: • The city council can not impose a utility tax without voter approval. • The US Commerce Department threatened to… … Financial and business terms
imposé — imposé, ée (in pô zé, zée) part. passé d imposer. 1° Mis dessus. Les mains imposées par l évêque. 2° Les noms imposés par Adam aux animaux. 3° Soumis à un tribut. Être imposé à tant. Substantivement. Les plus imposés de la commune.… … Dictionnaire de la Langue Française d'Émile Littré
Impose — Im*pose , v. t. [imp. & p. p. {Imposed}; p. pr. & vb. n. {Imposing}.] [F. imposer; pref. im in + poser to place. See {Pose}, v. t.] 1. To lay on; to set or place; to put; to deposit. [1913 Webster] Cakes of salt and barley [she] did impose Within … The Collaborative International Dictionary of English
impose — I (enforce) verb bid, bind, burden, charge, coerce, command, compel, conscript, constrain, decree, demand, dictate, direct, drive, enact, encumber, enjoin, exact, execute, extort, force upon, impel, imponere, iniungere, insist upon, lay upon,… … Law dictionary
imposé — Imposé, [impos]ée. part. Joug, tribut imposé. taxe imposée. taille imposée. un homme imposé à la taille. nom imposé. penitence imposée … Dictionnaire de l'Académie française
impose — [im pōz′] vt. imposed, imposing [Fr, altered by assoc. with poser (see POSE1) < L imponere, to place upon < in , on + ponere: see POSITION] 1. to place or set (a burden, tax, fine, etc. on or upon) as by authority 2. to force (oneself, one… … English World dictionary
Impose — Im*pose , v. i. To practice tricks or deception. [1913 Webster] {To impose on} or {To impose upon}, (a) to pass or put a trick on; to delude; to cheat; to defraud. He imposes on himself, and mistakes words for things. Locke. (b) to place an… … The Collaborative International Dictionary of English
impose — ► VERB 1) force to be accepted, undertaken, or complied with. 2) (often impose on) take unfair advantage of someone. ORIGIN French imposer, from Latin imponere inflict, deceive … English terms dictionary
Impose — Im*pose , n. A command; injunction. [Obs.] Shak. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
impose — (v.) late 14c., to lay (a crime, etc.) to the account of, from O.Fr. imposer put, place; impute, charge, accuse (c.1300), from assimilated form of in into, in (see IN (Cf. in ) (2)) + poser put, place (see POSE (Cf. pose)). Sense of to lay on as… … Etymology dictionary