-
1 impose
im'pouz1) (to place (a tax, fine, task etc) on someone or something: The government have imposed a new tax on cigarettes.) pålegge, ilegge2) (to force (oneself, one's opinions etc) on a person: The headmaster liked to impose his authority on the teachers.) påtvinge, prakke på3) ((often with on) to ask someone to do something which he should not be asked to do or which he will find difficult to do: I hope I'm not imposing (on you) by asking you to help.) utnytte, benytte seg av•påtvingeverb \/ɪmˈpəʊz\/1) påtvinge, prakke på2) pålegge, legge (på), ilegge3) innføre4) utnytte, misbruke, trekke veksler på5) ( typografi) skyte ut6) ( gammeldags) legge, sette7) være til besvær, trenge seg påimpose a tax (up)on se ➢ tax, 1impose (up)on trenge seg på, forstyrre, være til bry utnytte, benytte seg avimpose one's company\/oneself (up)on somebody trenge\/tvinge seg påimpose on somebody to do something lure noen til å gjøre noeimpose something (up)on somebody tvinge\/prakke\/lure noe på noenpålegge noen noekreve noe av noen -
2 task
(a piece of especially hard work; a duty that must be done: household tasks.) arbeid, oppgave, pliktarbeid--------lekse--------vervIsubst. \/tɑːsk\/1) (arbeids)oppgave, oppdrag, verv, gjerning2) pensum3) leksebe taken to task bli lekset opp for, stå skolerettimpose a task (up)on oneself påta seg en oppgaveimpose a task (up)on somebody gi noen en oppgaveset somebody a task gi noen en oppgavetake\/call somebody to task lekse opp for noen, ta noen i skole, gå i rette med noentake\/call somebody to task for ta noen i skole forIIverb \/tɑːsk\/1) gi en oppgave2) anstrenge, presse, belaste, sette på en hard prøvetask someone to the utmost nedlesse noen med arbeid -
3 fine
I 1. adjective1) ((usually of art etc) very good; of excellent quality: fine paintings; a fine performance.) fin, glimrende2) ((of weather) bright; not raining: a fine day.) fin, pen, deilig, vakker3) (well; healthy: I was ill yesterday but I am feeling fine today!) fin, bra, i fin form4) (thin or delicate: a fine material.) fin, tynn, lett5) (careful; detailed: Fine workmanship is required for such delicate embroidery.) fin, detaljert6) (made of small pieces, grains etc: fine sand; fine rain.) fin(malt), finknust, fin(kornet)7) (slight; delicate: a fine balance; a fine distinction.) fin, subtil, smekker8) (perfectly satisfactory: There's nothing wrong with your work - it's fine.) fin2. adverb(satisfactorily: This arrangement suits me fine.) fint, bra, godt3. interjection(good; well done etc: You've finished already - fine!) fint!; flott!; storartet!- finely- finery
- fine art II 1. noun(money which must be paid as a punishment: I had to pay a fine.) bot, mulkt, avgift2. verb(to make (someone) pay a fine: She was fined $10.) ilegge bot, bøtlegge(s)bot--------fin--------mulkt--------pen--------skjønn--------vakkerIsubst. \/faɪn\/1) ( jus) bot, mulkt, bøtestraff• impose a fine of £100 on him2) vakkert værfine for contempt of court ( jus) rettergangsbotin fine kort sagt, i ett ord til sistIIverb \/faɪn\/1) bøtelegge, idømme bot• they fined him £100han ble idømt en bot på £1002) rengjøre, raffinere, rense (væske, spesielt øl og vin), klare3) ( om metaller) ferske4) fortynne, spisse, gjøre skarp5) ( overført) modifisere, bortforklare6) ( om væske) klarne, rengjøres, rensesfine away\/down fortynnes, smalne, minske, svinne bort, smelte bort ( om væske) bli fin, bli klar, klarnefine up (austr., hverdagslig, om været) klarneIIIadj. \/faɪn\/1) utmerket, dyktig, ordentlig, fremstående, fin• that's very fine but...det er vel og bra, men...2) vakker, storartet, stilig, flott, fin3) (om dag, vær) pen, vakker, fin (betyr ofte at det ikke regner)det regnet hele morgenen, men det ble pent senere• what a fine morning!4) elegant, fin, dannet, verdig5) utsøkt, forfinet, edel6) ( spøkefullt) fin, nydelig• a fine excuse!7) fin, finkornet, tynn, spiss, kvass, skarp, smal, sped8) ( om metaller e.l.) ren9) (om sinne, omdømme e.l.) følsom, skarp10) ( om forskjell e.l.) subtil, fin, litenfine! bra!, utmerket! javel, da!, OK!fine doings ( også ironisk) fine greiera fine fellow stilig karfine manners gode manererfine print ( boktrykking) liten skriftfine writing høylitterært språkI feel fine jeg har det brain fine kort sagt, som en oppsummeringone fine day en vakker dag, en gangthis is a fine mess! her ser det ut!you're a fine one to talk! og det sier du!IVadv. \/faɪn\/fint, utmerket -
4 inflict
in'flikt((with on) to give or impose (something unpleasant and unwanted): Was it necessary to inflict such a punishment on him?; She is always inflicting her company on me.) påføre, tildele, voldepåtvinge--------tildeleverb \/ɪnˈflɪkt\/1) (om slag, skade, sår) tildele, volde, påføre2) pålegge, påtvinge, tildele, gi, ilegge3) påføre, utsette forinflict a wound (up)on somebody såre noen, skade noeninflict one's company (up)on somebody påtvinge noen sitt selskapinflict oneself (up)on somebody tvinge seg på noeninflict something (up)on somebody pålegge noen noe utsette noen for noe tildele noen noe -
5 tax
tæks 1. noun1) (money, eg a percentage of a person's income or of the price of goods etc taken by the government to help pay for the running of the state: income tax; a tax on tobacco.) skatt, avgift, moms2) (a strain or burden: The continual noise was a tax on her nerves.) belastning, byrde2. verb1) (to make (a person) pay (a) tax; to put a tax on (goods etc): He is taxed on his income; Alcohol is taxed.) skattlegge, beskatte2) (to put a strain on: Don't tax your strength!) stille på prøve•- taxable- taxation
- taxing
- tax-free
- taxpayer
- tax someone with
- tax withskatt--------skattleggingIsubst. \/tæks\/1) (statlig) skatt2) ( i USA også) kommunalskatt3) avgift4) ( overført) byrde, press, belastningimpose a tax (up)on legge skatt på, beskattetax on real property eiendomsskattIIverb \/ˈtæks\/1) beskatte, pålegge skatt, skattlegge2) vurdere, taksere• I've taxed the costs at £500jeg har taksert kostnadene til £5003) ( overført) anstrenge, utsette for belastning, tynge, sette på prøve4) beskylde, anklage5) vise til rettetax at taksere tiltax by taksere ettertax somebody with something beskylde\/anklage noen for noe
См. также в других словарях:
impose — ► VERB 1) force to be accepted, undertaken, or complied with. 2) (often impose on) take unfair advantage of someone. ORIGIN French imposer, from Latin imponere inflict, deceive … English terms dictionary
impose — verb (imposed; imposing) Etymology: Middle French imposer, from Latin imponere, literally, to put upon (perfect indicative imposui), from in + ponere to put more at position Date: 1581 transitive verb 1. a. to establish or apply by authority … New Collegiate Dictionary
impose — im‧pose [ɪmˈpəʊz ǁ ˈpoʊz] verb impose a ban/tax/fine etc to officially order that something should be forbidden, taxed etc: • The city council can not impose a utility tax without voter approval. • The US Commerce Department threatened to… … Financial and business terms
impose — I (enforce) verb bid, bind, burden, charge, coerce, command, compel, conscript, constrain, decree, demand, dictate, direct, drive, enact, encumber, enjoin, exact, execute, extort, force upon, impel, imponere, iniungere, insist upon, lay upon,… … Law dictionary
impose — verb ADVERB ▪ effectively ▪ The terms of the contract were effectively imposed rather than agreed. ▪ simply ▪ New technology cannot be used successfully if it is simply imposed on an unwilling workforce. ▪ … Collocations dictionary
impose — verb 1 impose a ban/tax/fine etc (on) to officially order that something should be forbidden, restricted, taxed etc, or that someone should be punished: The government imposed a ban on the sale of ivory. | We have decided to impose sanctions on… … Longman dictionary of contemporary English
impose — verb a) to establish or apply by authority Congress imposed new tariffs. b) to be an inconvenience I dont wish to impose upon you … Wiktionary
impose a penalty — I verb bring to account, discipline, exact a penalty, execute a sentence, fine, inflict punishment, levy, penalize, punish, rebuke, reprimand, subject to penalty, subject to punishment associated concepts: judgment, sentence II index condemn ( … Law dictionary
impose — verb 1》 force to be accepted, done, or complied with. 2》 (usu. impose on) take advantage of someone. 3》 Printing arrange (pages of type) so as to be in the correct order after printing and folding. Origin C15 (earlier (ME) as imposition): from Fr … English new terms dictionary
impose — verb 1) he imposed his ideas on the art director Syn: foist, force, inflict, press, urge; informal saddle someone with, land someone with 2) new taxes will be imposed Syn: levy, charge, apply, enforce; set … Thesaurus of popular words
impose — verb 1) he imposed his ideas on everyone Syn: foist, force, inflict, press, saddle someone with 2) new taxes will be imposed Syn: levy, charge, apply, enforce, set, establish … Synonyms and antonyms dictionary