-
1 horn
ho:n1) (a hard object which grows (usually in pairs) on the head of a cow, sheep etc: A ram has horns.) horn2) (the material of which this is made: spoons made of horn; ( also adjective) horn spoons.) horn3) (something which is made of horn: a shoehorn.) horn-4) (something which looks like a horn in shape: a snail's horns.) horn5) (the apparatus in a car etc which gives a warning sound: The driver blew his horn.) (bil)horn6) (an instrument, formerly an animal's horn but now made of brass, that is blown to produce a musical sound: a hunting-horn.) blåseinstrument, horn7) ((also French horn) the type of coiled brass horn that is played in orchestras etc.) valthorn•- horned- - horned
- hornyhorn--------trompetIsubst. \/hɔːn\/1) ( zoologi) horn, antenne, følehorn2) horn, bein, beinsubstans, hornsubstans3) ( om lyd e.l.) bilhorn, tåkelur4) ( musikk) horn, messingblåseinstrument5) forklaring: horn eller hornformet redskap som drikkehorn, krutthorn e.l.6) forklaring: redskap laget av horn eller opprinnelig laget av horn, som skohorn, fingerbøl, skje e.l.7) (hverdagslig, jazz) instrument, horn (om alle slags instrumenter)8) trakt, tut (på gammeldags grammofon)9) ( på måneskive) spiss13) (britisk, vulgært) ståpikk14) (amer., hverdagslig) telefon• that lady is on the horn again!16) (radio, slang) høyttaler18) (urmakerfaget, i engelsk ankergang)forklaring: en av to tinder i gaffel som skal berøre anslagsstiften19) forklaring: hornformet utspring eller fremspringbe on the horns of a dilemma befinne seg i et dilemmablow one's own horn (amer., hverdagslig) skryte, være stor i kjeftendraw in one's horns ( overført) stramme livreimen ta det roligere, slå ned fartenIIverb \/hɔːn\/1) sette horn på, utstyre med horn2) stange, spidde med horn3) ( overført) gjøre til hanrei, sette horn (i pannen) på4) (sjøfart, skipsbygging) forklaring: bygge skrog eller skott i riktig vinkel opp fra kjølen ved å ta beddingens skråing med i beregningenhorn in (on) trenge seg inn (på)horn in kaste inn, slenge inn -
2 horn-rimmed
adj. \/ˈhɔːnrɪmd\/( om briller) horn- (med innfatning av horn eller hornlignende materiale) -
3 horn of plenty
-
4 fog-horn
noun (a horn used as a warning to or by ships in fog.) tåkelur -
5 English horn
subst.( musikk) se ➢ cor anglais -
6 French horn
subst.( musikk) valthorn -
7 hunting-horn
subst. \/ˈhʌntɪŋhɔːn\/jakthorn -
8 hoot
hu:t 1. verb1) (to sound the horn of a car etc: The driver hooted (his horn) at the old lady.) fløyte, tute2) ((of car etc horns, sirens etc) to make a loud noise, as a warning, signal etc: You can't leave the factory till the siren hoots.) pipe, tute, ule, fløyte3) ((of owls) to call out: An owl hooted in the wood.) skrike, tute4) ((of people) to make a loud noise of laughter or disapproval: They hooted with laughter.) hyle, huie, vræle2. noun1) (the sound of a car etc horn, a siren etc.) fløyting, tuting, ul(ing)2) (the call of an owl.) skrik, tuting3) (a loud shout of laughter or disapproval.) hyl, vræl, piping•- hooter- not care a hoot / two hootstute--------ulingIsubst. \/huːt\/1) buing, utpiping, huiing2) ( om ugle) skrik, tuting3) brøl, ropsinte brøl, sinte rop4) (spesielt britisk, om dampfløyte eller horn) ul, tut5) ( hverdagslig) festlig person, artig begivenhetnot a hoot ikke i det hele tattnot give a hoot gi blaffen, blåse i, bry seg døytenIIsubst. \/huːt\/(newzealandsk, hverdagslig) penger (særlig som kompensasjon for noe)IIIverb \/huːt\/1) bue, pipe, huie2) (om uttrykk for sinne, glede e.l.) brøle, rope3) ( om ugle) skrike, tute4) ( særlig britisk) tute (om horn), ule (om dampfløyte)hoot at somebody pipe ut noenhoot down møte med pipekonserthoot one's horn tutehoot out\/off bue uthoot with laughter at something brøle\/hyle av latter over noeIVinterj. \/huːt\/se ➢ hoots -
9 horny
1) (like horn: a horny substance.) hornaktig, horn-2) (as hard as horn: horny hands.) barket, med hard hud3) ((slang) sexually excited; easily aroused sexually: feeling horny.) kåthornaktig--------kåtadj. \/ˈhɔːnɪ\/1) horn-2) hornaktig, hornete, hard3) ( om hud) barket4) hornete, utstyrt med horn, taggete5) ( hverdagslig) kåt, lysten på sex6) ( gammeldags) halvt gjennomsiktig -
10 horned
adjective (having a horn or horns: a horned animal.) hornbærende, med horn, horn-adj. \/hɔːnd\/, \/ˈhɔːnɪd\/1) forklaring: utstyrt med horn eller hornlignende utvekster, behornet, hornete2) hornformet -
11 toot
tu:t 1. noun(a quick blast of a trumpet, motor-horn etc.) tut(ing), bert(ing)2. verb(to blow or sound a horn etc: He tooted (on) the horn.) tute, berteIsubst. \/tuːt\/1) tut(ing), bert(ing), støt (i fløyte)2) (ut)rop3) (amer., hverdagslig) fest, kalas4) (spesielt amer., hverdagslig) sniff av kokainIIverb \/tuːt\/1) tute, berte2) blåse (i horn e.l.), støte (i fløyte)3) ( overført) rope ut, utbasunere4) (spesielt amer., hverdagslig) sniffe (kokain) -
12 bugle
'bju:ɡl(a musical wind instrument usually made of brass, used chiefly for military signals: He plays the bugle.) signalhorn, liten trompet- buglerIsubst. \/ˈbjuːɡl\/1) signalhorn (militærvesen), jakthorn2) sylinderformet glassperle (sydd på tøy)3) ( også bugleweed, en av flere arter i planteslekten Ajuga, særlig krypjonsokkoll, Ajuga reptans) jonsokkoll4) (austr., slang) nese, snyteskafton the bugle (austr., slang) stinkende, råttenIIverb \/ˈbjuːɡl\/1) blåse i horn2) signalisere med horn, tilkalle med horn -
13 honk
hoŋk 1. noun((a sound like) the cry of a goose or the sound of a motor-car horn.) tut(ing)2. verb(to make such a noise: Don't honk that horn any more - you'll disturb the neighbours.) tute (i horn)tutIsubst. \/hɒŋk\/1) skrik, snadring (av villgjess)2) ( om bilhorn) tut, bert3) tuting, bertingIIverb \/hɒŋk\/1) (om bilhorn, om sjåfør) tute, berte2) ( sykling) stå og trå (på pedalene)3) (britisk, hverdagslig) spy -
14 antler
'æntlə(a deer's horn.) gevir, hornsubst. \/ˈæntlə\/1) (zoologi, om hjortedyr) gevir2) (zoologi, på gevir) takk -
15 blast
1. noun1) (a strong, sudden stream (of air): a blast of cold air.) voldsom luftstrøm, vindkast2) (a loud sound: a blast on the horn.) støt, voldsom tone/lyd3) (an explosion: the blast from a bomb.) eksplosjon, sprengning2. verb1) (to tear (apart etc) by an explosion: The door was blasted off its hinges.) sprenge (i stykker)2) ((often with out) to come or be sent out, very loudly: Music (was being) blasted out from the radio.) spille med full styrke•- blasting- blast furnace
- at full blast
- blast offkastevind--------sprenge--------vindkastIsubst. \/blɑːst\/1) (sterkt) vindstøt, (sterkt) lufttrykk, luftstrøm2) trykkbølge(r), lufttrykk ved eksplosjon3) eksplosjon, sprengskudd4) sprengsats, sprengladning5) ( gruvedrift) blåster6) ( om lyd) (trompet)støt, signal, tuting, høy piping7) (amer., hverdagslig) forklaring: noe som er kjempemorsomtout of blast ( om masovn) ikke i drift, ikke i gangIIverb \/blɑːst\/1) sprenge, skyte2) herje, plyndre, tilintetgjøre, ødelegge, knuse3) ( hverdagslig) skjelle ut4) skyte i fillebiter, sprengeblast (it\/him\/her)! pokker ta!, faen ta!• blast! I broke one more glass• Jane won (blast her!)blast off skyte opp -
16 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
17 cor anglais
rs anglais) \/ˌkɔːrˈɒŋɡleɪ\/, \/ˌkɔːrˈɑːŋɡleɪ\/ eller English horn(fransk, musikk) engelsk horn -
18 croissant
(a crescent-shaped bread roll.) (fransk) hornsubst. \/ˈkrwæsɑː(ŋ)\/, amer.: \/ˈkrwɑːsɑː(ŋ)\/(matlaging, fransk) croissant, horn -
19 grudge
1. verb1) (to be unwilling to do, give etc; to do, give etc unwillingly: I grudge wasting time on this, but I suppose I'll have to do it; She grudges the dog even the little food she gives it.) ha imot; ikke unne2) (to feel resentment against (someone) for: I grudge him his success.) ikke unne, bære nag til, misunne2. noun(a feeling of anger etc: He has a grudge against me.) et horn i siden (til), nag (til), uvilje (mot)- grudging- grudginglymisunne--------nag--------uviljeIsubst. \/ɡrʌdʒ\/1) misunnelse, skinnsyke2) uvilje, nagbear\/owe a grudge against somebody eller bear\/owe somebody a grudge bære nag til noen, ha et horn i siden til noenIIverb \/ɡrʌdʒ\/ eller begrudge1) klage på, være misfornøyd med, mislike, reagere med uvilje2) misunne, ikke unnegrudge having to do something gjøre noe motvilliggrudge somebody their success misunne noen deres suksessgrudge the cost se på pengene, kvie seg for å betale -
20 hooter
См. также в других словарях:
Horn — (h[^o]rn), n. [AS. horn; akin to D. horen, hoorn, G., Icel., Sw., & Dan. horn, Goth. ha[ u]rn, W., Gael., & Ir. corn, L. cornu, Gr. ke ras, and perh. also to E. cheer, cranium, cerebral; cf. Skr. [,c]iras head. Cf. {Carat}, {Corn} on the foot,… … The Collaborative International Dictionary of English
Horn — may refer to: * Horn (anatomy), the pointed projection of the skin of various animals, as an organ or its material * Horn (surname)In music and sound * Horn (instrument), sometimes called a French horn, a brass musical instrument constructed of… … Wikipedia
horn — HORN, hornuri, s.n. 1. Parte a coşului de fum la o casă, constituită din canalul îngropat în zidărie (şi din porţiunea ieşită în afară prin acoperiş); p. ext. întregul coş de fum al unei case. 2. Partea de deasupra vetrei ţărăneşti prin care… … Dicționar Român
horn — [hôrn] n. [ME < OE, akin to Ger < IE base * k̑er , upper part of the body, head > L cornu, Gr keras] 1. a) a hard, hollow, bony or keratinous, permanent projection that grows on the head of various hoofed animals, esp. bovid ruminants b) … English World dictionary
Horn — Sn std. (8. Jh.), mhd. horn, ahd. horn, as. horn Stammwort. Aus g. * hurna n. Horn , auch in gt. haurn, anord. horn, ae. horn m., afr. horn. Außergermanisch entspricht am genauesten (als u Stamm) l. cornū Horn, Spitze (al. cornum), kelt. kárnon… … Etymologisches Wörterbuch der deutschen sprache
HORN (R.) — HORN REBECCA (1944 ) Née en 1944 à Michelstadt Hambourg, l’artiste d’origine allemande Rebecca Horn a réalisé ses premiers travaux en polyuréthanne, ce qui provoque chez elle une grave infection pulmonaire. Pendant près d’un an, elle sera… … Encyclopédie Universelle
Horn — Horn: Das gemeingerm. Wort mhd., ahd. horn, got. haúrn, engl. horn, schwed. horn ist, wie z. B. auch das verwandte lat. cornu »Horn«, eine Bildung zu der unter ↑ Hirn dargestellten idg. Wurzel *k̑er‹ə› , die ursprünglich das Horn bzw. Geweih auf… … Das Herkunftswörterbuch
horn|y — «HR nee», adjective, horn|i|er, horn|i|est. 1. made of horn or a substance like it: »the horny shell of a lobster. 2. hard like a horn; calloused … Useful english dictionary
Horn — wird, wie auch die Hornspäne, auf Stickstoffdünger verarbeitet, und zwar durch Rösten oder Dämpfen. Beim Rösten wird das Horn in eisernen Gefäßen unter kräftigem Rühren stark erhitzt, wobei jedes Anbrennen vermieden werden muß, da dasselbe große… … Lexikon der gesamten Technik
Horn [2] — Horn (ital. Corno, franz. Cor, engl. Horn), das bekannte, durch Weichheit des Tones vor allen andern ausgezeichnete Blechblasinstrument, entweder als Naturinstrument (Naturhorn, Waldhorn, Corno di caccia, Cor de chasse, French horn) oder (in… … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Hörn — Hörn, die paarige, aus Hornsubstanz bestehende Scheide der (knöchernen) Stirnbeinzapfen der Cavicornia (horntragenden Wiederkäuer). Im weiteren Sinne als Hornmaterial rechnet man hierzu noch die Hufe der Unpaarzeher, die Klauen der Paarzeher und… … Lexikon der gesamten Technik