-
41 wet
wet 1. adjective1) (containing, soaked in, or covered with, water or another liquid: We got soaking wet when it began to rain; His shirt was wet through with sweat; wet hair; The car skidded on the wet road.) våt, fuktig2) (rainy: a wet day; wet weather; It was wet yesterday.) regnfull2. verb(to make wet: She wet her hair and put shampoo on it; The baby has wet himself / his nappy / the bed.) gjøre våt, fukte, væte, tisse på seg3. noun1) (moisture: a patch of wet.) væte, fuktighet2) (rain: Don't go out in the wet.) regn(vær)•- wetness- wet blanket
- wet-nurse
- wetsuit
- wet throughfuktig--------rå--------våt--------væteIsubst. \/wet\/1) regn(vær), nedbør2) fukt(ighet), væte3) ( hverdagslig) drink, styrketår, glass4) (amer., historisk, slang) motstander av brennevinsforbud5) (britisk, slang) reddhare, kujon, narr6) en konservativ med liberale tendenserIIverb \/wet\/1) væte, fukte, bløte2) væte (seg), tisse i, tisse på3) ( slang) feire med et glass, skylle ned med et glass4) ( sjøfart) lekke, ta inn vannwet oneself tisse på segwet one's pants tisse i buksenwet one's whistle ( slang) fukte strupen, ta seg et glasswet the baby's head (britisk, hverdagslig) feire et barns fødsel med en drinkIIIadj. \/wet\/1) våt, bløt, fuktig2) ( om vær) regnfull, våt, fuktig3) alkoholisert, forfyllet, ikke tørrlagt, avhengig av alkohol4) markert med alkohol, alkoholfylt, fuktig5) ( slang) tåredryppende6) ( slang) sprø, fjollet, bløt7) (britisk, hverdagslig) veik, svak, ynkelig8) (slang, negativt) konservativ med liberale tendenserall wet (amer.) fullstendig galt, borti veggenemake wet bløte, fukte, gjøre våtwet behind the ears (hverdagslig, overført) ikke tørr bak ørenewet fish fersk fiskwet from the press ( om avis) fersk, nyutgittwet look wet look (kunstig våt eller skinnende ytre på klær eller hår)wet method ( teknikk) våtmetode, våtbehandlingWet Paint! Nymalt!wet snow våt snø kladdeførewet through gjennomvåt, klissvåt• you're wet through!wet to the skin våt til skinnetwet with våt av, fuktig av -
42 win
win 1. present participle - winning; verb1) (to obtain (a victory) in a contest; to succeed in coming first in (a contest), usually by one's own efforts: He won a fine victory in the election; Who won the war/match?; He won the bet; He won (the race) in a fast time / by a clear five metres.) vinne, seire2) (to obtain (a prize) in a competition etc, usually by luck: to win first prize; I won $5 in the crossword competition.) vinne3) (to obtain by one's own efforts: He won her respect over a number of years.) vinne, oppnå2. noun(a victory or success: She's had two wins in four races.) seier; suksess; gevinst- winner- winning
- winning-post
- win over
- win the day
- win throughvinneIsubst. \/wɪn\/1) (hverdagslig, sport) seier2) ( hverdagslig) gevinstII1) vinne, seire2) (oppmerksomhet, støtte) få, oppnå, vekke3) ( gruvedrift) utvinne, bryte4) ( gammeldags) inntalightly won, lightly gone ( ordtak) det som kommer lett, går lettwin big vinne stortwin clear from lykkes unngåwin\/earn one's spurs se ➢ spurwin hands down se ➢ handwin or lose enten en vinner eller taper, hvordan det enn går• win or lose, she will earn quite a lotenten hun vinner eller taper, vil hun tjene ganske godtwin out\/through ( hverdagslig) seire, klare seg, lykkeswin some, lose some man kan ikke lykkes hver gangwin somebody over\/round vinne noen for en sak, overbevise noen, overtale noenwin somebody something vinne noe for noenwin the day\/field ( gammeldags) se ➢ fieldyou can't win them all man kan ikke lykkes hver gang -
43 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
44 let down
1) (to lower: She let down the blind.) senke, fire2) (to disappoint or fail to help when necessary etc: You must give a film show at the party - you can't let the children down (noun let-down); She felt he had let her down by not coming to see her perform.) skuffe, svikte3) (to make flat by allowing the air to escape: When he got back to his car, he found that some children had let his tyres down.) slippe ut lufta4) (to make longer: She had to let down the child's skirt.) legge ned -
45 Aids
ei‹( abbreviation) (Acquired Immune Deficiency Syndrome; a disease that affects the immune system: He had a blood test to see if he had AIDS.) aidssubst. \/eɪdz\/ eller AIDSmedisin, forkortelse for acquired immune deficiency syndrome) aids, ervervet immunsviktsyndrom -
46 air
eə 1. noun1) (the mixture of gases we breathe; the atmosphere: Mountain air is pure.) luft2) (the space above the ground; the sky: Birds fly through the air.) luft3) (appearance: The house had an air of neglect.) preg, utseende, mine4) (a tune: She played a simple air on the piano.) melodi2. verb1) (to expose to the air in order to dry or make more fresh etc: to air linen.) lufte2) (to make known: He loved to air his opinions.) lufte, slå frampå•- airbag- airily
- airiness
- airing
- airless
- airy
- airborne
- air-conditioned
- air-conditioner
- air-conditioning
- aircraft
- aircraft carrier
- airfield
- air force
- air-gun
- air hostess
- air letter
- airlift
- airline
- airliner
- air-lock
- airmail
- airman
- air pollution
- airplane
- airport
- air-pump
- air-raid
- airship
- airtight
- airway
- on the air
- put on airs / give oneself airsbris--------luft--------lufte--------låt--------melodiIsubst. \/eə\/1) luft, atmosfære2) luftning, vindpust, trekk, bris3) fly-, luft-4) ( gammeldags) pust5) ( skisport) svevappear out of thin air dukke opp fra intet, dukke opp som lyn fra klar himmelas light as air så lett som en fjærby air med flycastles in the air luftslottfree as air fri som fuglengive air to ( overført) utbre, luftegive somebody the air (slang, spesielt amer.) gi noen sparken, gi noen reisepass, behandle noen som luft, gi noen på båtenhave some fresh air trekke frisk luft, lufte segimpermeable to air lufttettusikkert, i det blåin the open air i friluft, i det fri, utendørs, under åpen himmellighter than air lettere enn luftenon the air (radio, TV) på luftentake the air trekke frisk luftvanish into thin air forsvinne som dugg for solen, gå opp i røykwalk\/tread on air sveve (av lykke\/begeistring)IIsubst. \/eə\/1) utseende, preg2) mine, holdningairs fornem mine, viktig mineairs and graces ( nedsettende) tilgjorthet, jålerioverlegenhetgive oneself airs eller put on airs skape seg, gjøre seg til, spille fornem, være fin på detIIIsubst. \/eə\/1) melodi2) arieIVverb \/eə\/1) ( i frisk luft) lufte, ventilere2) ( i varm luft) tørke (ved ovnen)3) ( om meninger) lufteair oneself gå ut og lufte seg, få litt frisk luftair out lufte -
47 alternative
o:l'tə:nətiv 1. adjective(offering a choice of a second possibility: An alternative arrangement can be made if my plans don't suit you.) alternativ2. noun(a choice between two (or sometimes more) things or possibilities: You leave me no alternative but to dismiss you; I don't like fish. Is there an alternative on the menu?) valg, alternativalternativIsubst. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, valg, annen mulighet\/løsning, utveiIIadj. \/ɔːlˈtɜːnətɪv\/alternativ, annen, som innebærer valg mellom minst to muligheter -
48 bandage
'bændi‹ 1. noun((a piece of) cloth for binding up a wound, or a broken bone: She had a bandage on her injured finger.) bandasje, forbinding2. verb(to cover with a bandage: The doctor bandaged the boy's foot.) bandasjere, forbindebandasje--------bind--------forbindingIsubst. \/ˈbændɪdʒ\/bandasje, forbinding, bindsuspensory bandage støttebandasje suspensoriumIIverb \/ˈbændɪdʒ\/bandasjere, forbinde, legge bandasje på -
49 best
best 1. adjective, pronoun((something which is) good to the greatest extent: the best book on the subject; the best (that) I can do; She is my best friend; Which method is (the) best?; The flowers are at their best just now.) best2. adverb(in the best manner: She sings best (of all).) best3. verb(to defeat: He was bested in the argument.) overgå, beseire- best man- bestseller
- the best part of
- do one's best
- for the best
- get the best of
- make the best of it Isubst. \/best\/1) best, finest2) fordel3) beste klær, finklær4) ( sport) rekord, bestenoteringall the best ha det så bra, lykke til, mange hilsenerat best i beste fallat one's best på sitt beste, som best, i storformbest of all aller best, det aller bestebe best of friends være bestevennerdo one's very best gjøre så godt man kan, gjøre sitt aller bestefor the best i beste hensikt med det beste resultatget six of the best ( hverdagslig) få seks slag, få julingget\/have the best of someone få overtaket på noenbe in the best of health være i toppform, være ved god helselook one's best se godt utmake the best of something gjøre det beste ut av noe, få mest mulig ut av noebe one of the best være hyggelig, være grepahan er en hyggelig kar \/ han er en grepa karto the best of one's ability etter beste evne, så godt man kanto the best of one's knowledge såvidt man vetIIverb \/best\/1) overvinne, slå2) overgå3) få overtaket overIIIadj. \/best\/bestbest part of det meste av, størsteparten avput one's best foot forward gjøre sitt besteIVadv. \/best\/mest, størst, høyestsomebody had best do something det er best at noen gjør noe, noen bør gjøre noe, noen må gjøre noe -
50 better
'betəcomparative; = goodIsubst. \/ˈbetə\/en som er bedre, noe som er bedrefor better, for worse ( fra vielsesritualet) i gode og onde dagerfor the better til det bedreget the better of someone beseire noen, få overtaket på noenone's betters ens overordnede, folk som er over en i rangthe sooner the better jo før jo hellerthink (all) the better of somebody ha høye tanker om noenIIsubst. \/ˈbetə\/ eller bettoren som vedder (spiller på hester e.l.)IIIverb \/ˈbetə\/1) forbedre, bedre2) ( om rekord) slåbetter oneself forbedre sine vilkår, komme seg fram (i verden)IVadj. \/ˈbetə\/1) bedre2) ( om helse) helt eller delvis bra igjenbe better off være bedre stilt, klare seg bedrego one better by over, by høyere, være et strå hvasserego one better than ( i kortspill) trumfe overone's better half ( om ektefelle eller partner) ens bedre halvdelone's better self\/feelings ens bedre jegVadv. \/ˈbetə\/1) bedre2) mer, høyeresomeone had better do something noen bør gjøre noethink better of doing something oppgi tanken på å gjøre noe, komme på bedre tanker, ombestemme seg -
51 black
blæk 1. adjective1) (of the colour in which these words are printed: black paint.) svart2) (without light: a black night; The night was black and starless.) svart; belgmørk3) (dirty: Your hands are black!; black hands from lifting coal.) svart, svertet4) (without milk: black coffee.) svart (kaffe)5) (evil: black magic.) svart magi, svartekunst6) ((often offensive: currently acceptable in the United States, South Africa etc) Negro, of African, West Indian descent.) neger-, svart (person)7) ((especially South Africa) coloured; of mixed descent (increasingly used by people of mixed descent to refer to themselves).) farget (person)2. noun1) (the colour in which these words are printed: Black and white are opposites.) svart; sverte2) (something (eg paint) black in colour: I've used up all the black.) svart(farge), det svarte3) ((often with capital: often offensive: currently acceptable in the United states, South Africa etc) a Negro; a person of African, West Indian etc descent.) neger, en svart (person)3. verb(to make black.) farge svart, sverte- blacken
- black art/magic
- blackbird
- blackboard
- black box
- the Black Death
- black eye
- blackhead
- blacklist 4. verb(to put (a person etc) on such a list.) svarteliste, sette på svarteliste5. noun(the act of blackmailing: money got by blackmail.) pengeutpressing- Black Maria
- black market
- black marketeer
- blackout
- black sheep
- blacksmith
- black and blue
- black out
- in black and whiteneger--------skammelig--------sort--------svart--------sverteIsubst. \/blæk\/1) svart, svart farge2) sverte, sotflekk, sotflak3) sørgedrakt, svart, svarte klær4) mørke, bekmørke, svart natt5) streikebryter6) ( sjakk e.l.) svart7) ( britisk) forklaring: en type solbærdrikk eller solbærblandevannput up a black ( gammeldags slang) gjøre en tabbeIIverb \/blæk\/sverte, farge mørkt, farge svart, svartpolereblack somebody's eye gi noen et blått øye( medisin) få kortvarig hukommelsestap, få jernteppe (om tekst e. l.) stryke over, stryke ut, fjerne mørklegge, blende, bli mørkelagtIIIadj. \/blæk\/1) ( farge) svart, mørk2) svart, farget3) aboriginal4) ( overført) dyster, mørk, svart, tragiskbe not as black as one is painted være bedre enn sitt rykteblack and blue gul og blåblack as ink svart som blekk, svart som kull, bekmørkblack coffee svart kaffe, kaffe uten fløte\/melkblack comedy svart komedieblack grapes blå druerblack humour svart humorblack lie svart\/ondskapsfull løgna black look et mørkt blikkblack prospects dystre fremtidsutsikterblack stump se ➢ stump, 2declare black eller declare as black svarteliste, erklære blokkerteverything went black alt ble mørkt ( overført) det svartnet for meg\/ham\/henne, jeg\/han\/hun besvimtebe in a black mood være trist (til sinns)in black and white svart på hvitt, skriftligde hadde det svart på hvitt \/ de hadde det skriftligi svart og hvittthings look black ( overført) det ser mørkt ut -
52 buzz
1. verb1) ((of an insect) to make a noise by beating its wings eg when flying: The bees buzzed angrily.) summe2) (to be filled with or make a similar noise: My ears are buzzing; The crowd was buzzing with excitement.) surre, summe, suse2. noun((sometimes with a) a buzzing sound: a buzz of conversation.) summing- buzzer Isubst. \/bʌz\/1) summing, summende lyd2) ( hverdagslig) rykter3) ( hverdagslig) telefonoppringning4) ( hverdagslig) følelse av glede, følelse av begeistringgive somebody a buzz slå på tråden til noen, ringe til noenhave a buzz on ( hverdagslig) være på en snurr, være (lettere) berusetIIverb \/bʌz\/1) surre, summe, synge, suse2) svirre, hviske og tiske, spre rykter3) dra, kjøre, svippe4) ( hverdagslig) kaste, slynge5) ( hverdagslig) ringe, slå på tråden til, tilkalle, ringe på6) (luftfart, slang) fly lavt over, fly tett inntilbuzz about\/around fare omkring, fly rundt, være på fartenbuzz off! forsvinn!, stikk!, kom deg vekk!feel buzzed kjenne seg ør, kjenne seg omtåket, kjenne seg svimmel -
53 come
1. past tense - came; verb1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til2. interjection(expressing disapproval, drawing attention etc: Come, come! That was very rude of you!) hør nå her!; tenk deg om!; nei, vet du hva!- comer- coming
- comeback
- comedown
- come about
- come across
- come along
- come by
- come down
- come into one's own
- come off
- come on
- come out
- come round
- come to
- come to light
- come upon
- come up with
- come what may
- to comekommeIsubst. \/kʌm\/( slang) møy, sædII1) komme, reise2) gå3) skje, hende, gå til• I heard she broke a leg - how did it come?4) komme, leveres, selges, fås5) komme opp, vokse (om planter)6) ( få orgasme) gå, komme• he came7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste8) bli, vise seg, falle seg9) ( hverdagslig) spille, agerebe as stupid as they come være så dum som det går an å blicome about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå• how did it come about that...?hvordan kunne det ha seg at...?come a cropper se ➢ croppercome across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt icome across (with it)! ut med det!, ut med språket!come across as gi inntrykk av å være, virke som• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriouslycome across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veiecome again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)come along bli med, følge meddukke opp, vise segklare seg, komme seg, arte segkomme, være dercome along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!come and go komme og gå, forandre segcome apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingencome at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede påcome away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taketcome back komme\/vende tilbakekomme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjensvare skarpt, svare (igjen), gi svar på tiltalecome back at someone gi noen svar på tiltalecome by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå• why don't you come by tomorrow?(toget e.l.)come clean tilstå alt sammen, stå fremcome come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamenfalle, rase, styrte (ned)come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte segcome down in the world gå nedover med, ha sett bedre dagercome down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle• he came down on me for £50come down to innskrenke seg til, kunne reduseres tilcome down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli sykcome easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe• it comes easy to him!come for komme for å hente, komme ettercome forth tre fremcome forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme medstille, melde seggå i bresjen for, gå inn for, tale forcome from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra• coming from you, that's a complimenttil å komme fra deg, var det et kompliment• coming from you, that's good\/fine!komme av, være forårsaket av, skyldescome in komme\/gå\/stige\/tre innkomme til makten, bli (inn)valgtfå innpass, komme på mote, komme i bruk• when did the fashion for short skirts come in?begynne (å), gi seg til (å)komme inn i bildet• where do I come in?hvor kommer jeg inn i bildet? \/ hvilken rolle er tiltenkt meg? \/ hva skal jeg gjøre?• where does the joke come in?come in for komme ut for, bli utsatt forarvecome in handy komme godt med, passe bra, komme til nyttecome in on bli med påcome into få, overta, arvefå en stor arv, arve en formuecome into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomstcome into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rettcome it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse• who does he think he is, coming it over uscome of komme av, skyldes, bli resultatet av• that's what comes of your lying!komme fra, nedstamme fracome off falle av, løsne, gå av( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra• come off it!hold opp med det der!, ikke skap deg!, ikke gjør deg til!bli noe av, finne sted, foregå• when is the meeting coming off?lykkes, gå i orden• did everything come off all right?klare seg (godt)( slang) få orgasmecome on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre segfalle på, begynne å (bli)utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra• how are you coming on?jeg føler at jeg holder på å bli forkjølet, jeg brygger på en forkjølelse( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennescome on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!• come on Liverpool!vær så snill!, gi deg!kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!• come on! I'll soon settle you!bare kom, så skal jeg ta rotta på deg!• come on, it isn't that bad( om flekk) gå bort( om hår) falle av ( om konkurranse) blihan gikk av med seieren, han vantklare segkomme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjentrykke ut (for å kjempe), rykke ut i feltencome out at blicome out in få et utbruddcome out of komme ut av\/fra, gå ut fracome out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!come out right bli riktigcome out with komme med, plumpe ut medcome over komme over gå\/komme over( hverdagslig) føle seg, bli• she came over queer, I came over all dizzyskje med, hende med• what had come over her?come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykkcome round stikke innomstikke innom noen, besøke noenkomme tilbake, inntreffe (igjen)komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundtcome round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kortcome through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom• how did you manage to come through without even a scratch?komme inn, innløpe, komme gjennom(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille oppcome to komme (frem) til, nåkomme for åslå (en), falle inn• it comes to me that...det slår meg at...kvikne til hende, skjehvordan skal det(te) gå?, hva skal det (hele) ende i?han hadde bare seg selv å takke, det er hans egen skyld( om arv e.l.) tilfalle)komme på, beløpe seg til• it came to £100føre\/lede til, bli av• will your plans come to anything?ikke bli til noe, løpe ut i sanden• don't let it come to that!det kommer ut på ett, det blir det sammegjelde, dreie seg om, innebærenår alt kommer til alt, når det kommer til stykketcome to any good bli noe av noencome to be hende, skje, ha seg at• how did you come to be there that day?come to grips with komme i håndgemeng medcome to know lære å kjennecome to life se ➢ lifecome to oneself komme til seg selv, komme til bevissthetcome to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt• it was quite a large sum, come to thatcome to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det• it was rather stupid of him, when you come to think of itcome under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under• what heading does this come under?come under the hammer se ➢ hammer, 1come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feilcome unsewn gå opp i sømmencome unstuck ( slang) gå galt, slå feilcome up komme opp, dukke opp( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)det blåser opp til storm, det blir uværkomme oppbegynne å studere, begynne på universitetettas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuellgå ut med gevinstloddet mitt gikk ut med gevinst, jeg vant på lotteri( sjøfart) holde opp mot vindencome up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! blicome up against støte på, stilles overforcome up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bracome upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg• it came upon him that...han fikk for seg at...være til byrdecome upon the parish se ➢ parish, 1come up the hard way se ➢ way, 1come up to nå\/rekke tilsvare til, innfrikomme opp mot, måle seg med, matchekomme bort tilcome up with komme med, foreslåkomme opp på siden av, ta innpåcome what may hva som enn skjer, komme hva som komme vileasy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lettfirst come first served den som kommer først til møllen, får først malehave something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for• boy, has she got a surprise coming to her!how come hvordan har det seg, hvorforI don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller innto come kommende, blivende• in days\/years to comei dagene\/tiden som kommerwhen it comes down to it når alt kommer til alt -
54 conception
1) (the act of conceiving.) unnfangelse2) (an idea grasped or understood: We can have no conception of the size of the universe.) begrep, forestillingsubst. \/kənˈsepʃ(ə)n\/1) forestilling, oppfatning, forståelse, begrep2) fatteevne3) tanke, idé, anelse (hverdagslig)• I had no conception that...jeg hadde ingen anelse om at...4) befruktning, unnfangelsebeyond conception uforståelig, ikke fattbar -
55 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
56 destroy
di'stroi1) (to put an end to or make useless; to ruin: Vandals destroyed the painting.) ødelegge, rive ned, tilintetgjøre2) (to kill (animals): This poison destroys rats.) drepe, avlive, destruere•verb \/dɪˈstrɔɪ\/1) ødelegge2) tilintetgjøre, utslette, destruere, rasere, legge øde3) ( også overført) knuse, slå i stykker4) avlive, slakte ned• as a vet, he had to destroy all the sick animals -
57 devil
'devl1) (the spirit of evil; Satan: He does not worship God - he worships the Devil.) djevel2) (any evil or wicked spirit or person: That woman is a devil!) ond ånd/person, djevel3) (a person who is bad or disapproved of: She's a lazy devil.) djevel4) (an unfortunate person for whom one feels pity: Poor devils! I feel really sorry for them.) djevel, krokdjevelIsubst. \/ˈdevl\/1) djevel2) ( overført) djevel, satan, faen, fanden3) ond ånd, demon4) håndlanger (til advokat eller forfatter), usynlig medarbeider5) forklaring: spesielt grusom eller ondskapsfull person6) ( mekanikk) volfemaskin, oppdelingsmaskin7) bærbar ovn8) ( hverdagslig) stridshumør, fart, futtas if the devil was after someone som om djevelen var i hælene på noenbe a devil! ( som oppmuntring til nølende person) kom igjen!, sett i gang!better the devil you know, than the devil you don't know man vet hva man har, men ikke hva man fårbetween the devil and the deep (blue) sea mellom barken og veden, mellom to leirerthe devil! dæven!, pokker også!the devil and his dam fanden og hans oldemorthe devil can quote\/cite scripture for his purpose faen selv kan tyde bibelen til sin fordel, lese noe som fanden leser bibelena devil incarnate en djevel i menneskeskikkelse, en erkeskurka devil of a... pokker til..., en jævla, (et) jævla, et helvetesthe devil of a time et helvete forferdelig lang tidjævlig morsomt, fantastisk morsomtfor the devil of it ( hverdagslig) på (pur) jævelskap, for moro skyldgive the devil his due rett skal være rett, i rettferdighetens navngo to the devil forfalle ( også) dra til helvetehave the devil's own time ha det jævlig (vanskelig), ha et helvetehe that sups with the devil must have a long spoon man må være forsiktig i omgang med ondskapenit's the devil det er forbasket vanskelig\/utrivelig, det er jævlig vanskelig\/utriveliglet the devil take the hindmost redde seg den som redde seg kanplay the devil with kullkaste, ødelegge, gjøre kål påprinter's devil boktrykkerlærlingraise the devil lage bråk, lage helveterun like the devil løpe som bare pokkertalk of the devil (and he will appear) når man snakker om sola, så skinner denthe devil finds work for idle hands to do lediggang er roten til alt ondtthe devil looks after his own ukrutt forgår ikke så lettthere will be the devil to pay det kommer til å bli et helvetes leven, da kommer helvete til å bryte løsthis is the devil and all det er det helewhat the devil...? hva faen...?, hva i helvete...?who the devil...? hvem faen...?, hvem i helvete...?why the devil...? hvorfor i helsike...?IIverb \/ˈdevl\/1) ( for advokat eller forfatter) være håndlanger, slite og streve (uten lønn)2) ( på trykkeri) være visergutt3) forklaring: krydre sterkt og steke eller grillejeg elsker krydrede, stekte egg4) (amer.) plage, pine, irritere, uroe5) ( mekanikk) rive opp med volfemaskindevil for utføre slavearbeid for -
58 diamond
1) (a very hard, colourless precious stone: Her brooch had three diamonds in it; ( also adjective) a diamond ring.) diamant2) (a piece of diamond (often artificial) used as a tip on eg a record-player stylus.) diamantstift/-bor3) (a kind of four-sided figure or shape; ♦: There was a pattern of red and yellow diamonds on the floor.) rute(mønster)4) (one of the playing-cards of the suit diamonds, which have red symbols of this shape on them.) ruterkort•- diamondsdiamantIsubst. \/ˈdaɪəmənd\/1) ( mineralogi) diamant2) diamantverktøy (verktøy med liten diamant til å skjære glass)3) rombe, rombeformet gjenstand4) (kortspill, også diamonds) ruterkort, ruter5) ( typografi) diamant, 4 punkts skrift6) (softball, baseball) bane, indre spillebane, diamondcut diamond slipt diamantdiamond cut diamond hauk over hauk, hardt mot hardtdiamond in the rough (amer.) uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamanta diamond rule en gyllen regelrough diamond uslipt diamant ( overført) udannet og barsk, men godhjertet person, uslipt diamantIIadj. \/ˈdaɪəmənd\/1) diamant-2) diamantaktig, diamantformet, diamantlignende -
59 difference
'difrəns1) (what makes one thing unlike another: I can't see any difference between these two pictures; It doesn't make any difference to me whether you go or stay; There's not much difference between them.) forskjell2) (an act of differing, especially a disagreement: We had a difference of opinion; Have they settled their differences? (= Have they stopped arguing?).) meningsforskjell3) (the amount by which one quantity or number is greater than another: If you buy it for me I'll give you $6 now and make up the difference later.) differanse, forskjell•- differentiate
- differentiationforskjellIsubst. \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) forskjell2) ulikhet, forskjellighet, annerledeshet3) avvik, avvikelse, differanse4) ( matematikk) differanse, differans5) ( også difference of opinion) meningsforskjell, uoverensstemmelse, uenighet, tvist, krangel6) ( heraldikk) forklaring: endring av våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familieall the difference in the world en himmelvid forskjellmake a difference between gjøre skille på, behandle uliktsame difference ( spøkefullt) det samme• Disneyland or Magic Mountain, it's the same difference I sayDisneyland eller Magic Mountain, det er det samme, spør du megsplit the difference dele overskuddet likt inngå et kompromissthat makes all the diffference eller that makes a great (deal of) difference det gjør stor forskjell, det forandrer saken, det er hele forskjellento make a difference bety noedet gjør ingen ting, det kommer ut på det sammedet er ikke så farlig, det spiller ikke så stor rollewith a difference på en annen måte, med en vri, med det lille ekstra(yes,) with a difference ( hverdagslig) pytt(sann)IIverb \/ˈdɪfr(ə)ns\/1) skille2) gjøre ulik, endre3) ( heraldikk) forklaring: endre våpenskjold for å skille mellom medlemmer eller grener av en familie -
60 digest
1. verb1) (to break up (food) in the stomach etc and turn it into a form which the body can use: The invalid had to have food that was easy to digest.) fordøye2) (to take in and think over (information etc): It took me some minutes to digest what he had said.) fordøye, tilegne seg, la (det) synke ned2. noun(summary; brief account: a digest of the week's news.)- digestion
- digestivefordøye--------oversiktIsubst. \/ˈdaɪdʒest\/1) sammendrag, resymé2) forklaring: tidsskrift med lettfordøyelige utdrag av litterære verk og tidligere publiserte artikler3) ordnet (lov)samling4) fordøyelsesproduktIIverb \/daɪˈdʒest\/, \/dɪˈdʒest\/1) fordøye2) fordøyes3) ( overført) fordøye, tilegne seg4) ( om plan) tenke over, tenke igjennom5) ordne, systematisere, klassifisere6) sammenfatte, forkorte, oppsummere7) tåle, svelge, bite i seg, finne seg i, avfinne seg med8) ( kjemi) koke, oppløse
См. также в других словарях:
Had gadya — Had gadia Un chevreau Had gadia (en araméen: חַד גַדְיָה Had gadia, « un petit chevreau ») est une chanson juive écrite dans un araméen entrecoupé d hébreu. C est la dernière chanson du séder de pessa h avant le chant final L shana Ha… … Wikipédia en Français
Had — (h[a^]d), imp. & p. p. of {Have}. [OE. had, hafde, hefde, AS. h[ae]fde.] See {Have}. [1913 Webster] {Had as lief}, {Had rather}, {Had better}, {Had as soon}, etc., with a nominative and followed by the infinitive without to, are well established… … The Collaborative International Dictionary of English
Had as lief — Had Had (h[a^]d), imp. & p. p. of {Have}. [OE. had, hafde, hefde, AS. h[ae]fde.] See {Have}. [1913 Webster] {Had as lief}, {Had rather}, {Had better}, {Had as soon}, etc., with a nominative and followed by the infinitive without to, are well… … The Collaborative International Dictionary of English
Had as soon — Had Had (h[a^]d), imp. & p. p. of {Have}. [OE. had, hafde, hefde, AS. h[ae]fde.] See {Have}. [1913 Webster] {Had as lief}, {Had rather}, {Had better}, {Had as soon}, etc., with a nominative and followed by the infinitive without to, are well… … The Collaborative International Dictionary of English
Had better — Had Had (h[a^]d), imp. & p. p. of {Have}. [OE. had, hafde, hefde, AS. h[ae]fde.] See {Have}. [1913 Webster] {Had as lief}, {Had rather}, {Had better}, {Had as soon}, etc., with a nominative and followed by the infinitive without to, are well… … The Collaborative International Dictionary of English
Had rather — Had Had (h[a^]d), imp. & p. p. of {Have}. [OE. had, hafde, hefde, AS. h[ae]fde.] See {Have}. [1913 Webster] {Had as lief}, {Had rather}, {Had better}, {Had as soon}, etc., with a nominative and followed by the infinitive without to, are well… … The Collaborative International Dictionary of English
had — 1. had better. See better 1. 2. had have. This occurs with unreal (or unfulfilled) propositions in the past, constructed either with if (or an equivalent construction) as in the sentence If I had have known, I would have said something or with a… … Modern English usage
had better, had rather — Had better is widely used in giving advice or issuing a mild threat: We had better get started before midnight. You had better apologize to me for that remark. The phrase had best can be substituted for had better in such expressions. Neither is… … Dictionary of problem words and expressions
Had Nes 229 — (Had Nes,Израиль) Категория отеля: Адрес: Had Nes 229, Had Nes, 12950, Израиль … Каталог отелей
ḤAD GADYA — (Aram. חַד גַּדְיָא; An Only Kid ), initial phrase and name of a popular Aramaic song chanted at the conclusion of the Passover seder . Composed of ten stanzas, the verse runs as follows: A father bought a kid for two zuzim; a cat came and ate… … Encyclopedia of Judaism
Had I but known — is a form of foreshadowing that hints at some looming disaster in which the first person narrator laments his or her course of action which precipitates some or other unfortunate series of actions. Classically, the narrator never makes explicit… … Wikipedia