-
1 island
1) (a piece of land surrounded by water: The island lay a mile off the coast.) øy2) ((also traffic island) a traffic-free area, built in the middle of a street, for pedestrians to stand on.) trafikkøy•- islanderøyIsubst. \/ˈaɪlənd\/1) øy2) ( også traffic island) refuge, trafikkøy3) (sjøfart, luftfart) oppbygning (med kommandotårn o.l.)IIverb \/ˈaɪlənd\/isolere, plassere for seg selv, avskjære fra omverdenenislanded with omgitt av -
2 scope
skəup1) ((often with for) the opportunity or chance to do, use or develop: There's no scope for originality in this job.) mulighet, spillerom2) (the area or extent of an activity etc: Few things are beyond the scope of a child's imagination.) rekkevidde; fatteevnekikkert--------områdesubst. \/skəʊp\/1) rekkevidde, ramme, omfang2) spillerom3) forkortelse for telescope, microscope4) ( sjøfart) forklaring: (utfirt del av) tau eller kjetting5) ( militærvesen) rekkevidde, skuddvidde6) ( radar) skop7) ( EDB) definisjonsområdeexceed the scope of one's authority gå ut over sine fullmaktergive free scope to something\/someone gi noe\/noen fritt spillerom \/ frie tøylerhave free scope eller have full scope ha fritt spillerom, ha frie tøylerhave scope for action ha handlingsfrihetprovide scope for someone's abilities gi noen mulighet til å utvikle sine talenter\/evnerwithin the scope of innenfor rammen av, innen grensene for -
3 zone
zəun1) (an area or region, usually of a country, town etc, especially one marked off for a special purpose: a no-parking zone; a traffic-free zone.) område, sone2) (any of the five bands into which the earth's surface is divided according to temperature: The tropical zone is the area between the Tropic of Capricorn and the Tropic of Cancer.) beltesoneIsubst. \/zəʊn\/1) sone, belte, område2) (farge)stripe, bånd (av lys)3) ( gammeldags) belte4) ( matematikk) kulebelte, kuleskivedanger zone risikosone, faresonemilitary zone militær sone, militært områdepostal delivery zone (amer.) postdistriktthe temperate zone den temperert sonezone of saturation ( petroleum) metningssoneIIverb \/zəʊn\/1) inndele i (bygge)soner2) ( byplanlegging) regulere -
4 disengage
disin'ɡei‹(to separate or free (one thing from another): to disengage the gears; He disengaged himself from her embrace.) frigjøre, utløse, kople utfrigjøreverb \/ˌdɪsɪnˈɡeɪdʒ\/, \/ˌdiʃenˈɡeɪdʒd\/1) løsgjøre, frigjøre, løsne, befri2) frigjøre seg, løsrive seg3) avlede (oppmerksomhet)4) avgi (varme e.l.)5) ( overført) slappe av, koble av6) ( teknikk) koble fra, koble ut, utløsehan koblet ut kløtsjen, han satte giret i fri7) ( militærvesen) trekke ut av strid, trekke tilbake -
5 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
6 post
I pəust noun(a long piece of wood, metal etc, usually fixed upright in the ground: The notice was nailed to a post; a gate-post; the winning-post.) stolpe, målstrek- keep somebody posted
- keep posted II 1. pəust noun((the system of collecting, transporting and delivering) letters, parcels etc: I sent the book by post; Has the post arrived yet?; Is there any post for me?) post2. verb(to send (a letter etc) by post: He posted the parcel yesterday.) sende i posten, poste- postage- postal
- postage stamp
- postal order
- postbox
- postcard
- postcode
- post-free
- post-haste
- posthaste
- postman
- postmark
- postmaster
- post office III 1. pəust noun1) (a job: He has a post in the government; a teaching post.) jobb, stilling2) (a place of duty: The soldier remained at his post.) (vakt)post, stasjon3) (a settlement, camp etc especially in a distant or unpopulated area: a trading-post.) utpost, leir2. verb(to send somewhere on duty: He was posted abroad.) stasjonere, utkommandere til tjenesteIV pəustpost--------poste--------postere--------påle--------staur--------stillingIsubst. \/pəʊst\/1) (på dør, vindu e.l.) stolpe, søyle, støtte, påle, post2) ( sport) mål(stolpe), (mål)stang3) ( tømrerfag) stender4) ( gruvedrift) gruvetømmer, støtte5) ( arkitektur) (tak)sperrefirst past the post ( britisk politikk) vinneren tar altIIsubst. \/pəʊst\/1) stilling, embete, post2) ( militærvesen) post3) ( militærvesen) stilling besatt av tropp, strategisk stilling4) ( militærvesen) garnison, fort, (militær)stasjon5) ( militærvesen) hornsignal6) handelsstasjon, handelssted7) (militærvesen, historisk) kommando (over skip med mer enn 20 kanoner)at one's post ( militærvesen eller overført) på sin postfirst post ( militærvesen) reveljelast post ( militærvesen) rosignalpost of honour æresstillingtake post ( militærvesen) innta stillingIIIsubst. \/pəʊst\/1) (spesielt britisk, brev e.l.) post2) postomdeling, postombæring• how many posts are there per day?3) ( gammeldags) postvogn, postskyss, postbåt, kurer, postbud4) postverk, postvesen, postkontor, postekspedisjon5) forklaring: et papirformat (16 x 20 inches)catch the post rekke å poste noe før postkassen tømmesreceive something through the post få noe i postenreply by return of post svare omgåendesend something by\/per post sende noe i posten, sende noe per posttake something to the post poste noe, gå på postkontoret med noeIVverb \/pəʊst\/1) klistre opp, slå opp, henge opp, sette opp2) sette opp plakater på, dekke med oppslag3) ( gjennom plakater) offentliggjøre, tilkjennegi4) (sjøfart, om skip) melde savnet, melde forsinket5) ( EDB) forklaring: gjøre tilgjengelig på Internett6) (amer., poengsum i spill e.l.) oppnåposted missing (sjøfart, om fartøy) meldt savnetpost no bills! plakatklistring forbudt!post up kunngjøre, bekjentgjøre (ved oppslag)( om oppslag) henge opp, sette opp ( basketball) spille nær kurvenVverb \/pəʊst\/1) ( spesielt militærvesen) postere, plassere, utkommandere, stasjonere2) (marine, historisk) utnevne til skipssjefpost to ( spesielt militærvesen) postere til, utkommandere til, overføre tilVIverb \/pəʊst\/1) poste, postlegge, sende (per post)2) ( overført) informere, underrette3) ( handel) bokføre, postere4) ( historisk) reise med posthester, reise med postskyss5) ( gammeldags) ile, haste, skynde segkeep someone posted holde noen informert, holde noen underrettetpost up ( om regnskapsbok) ajourføre, avslutte, sluttføreVIIadv. \/pəʊst\/ekspress, med hast -
7 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet
См. также в других словарях:
Free Area of the Republic of China — The Free Area of the Republic of China (zh t|t=中華民國自由地區), is a legal and political description referring to the territories of the Republic of China under the control of its government. At present, it is also referred to as the Taiwan Area of the … Wikipedia
pest free area — kenksmingaisiais organizmais neužkrėsta sritis statusas Aprobuotas sritis augalų apsauga ir karantino priemonės apibrėžtis Sritis, kurioje neaptinkamas tam tikras kenksmingasis organizmas (pagal mokslinius įrodymus) ir kuri oficialiai… … Lithuanian dictionary (lietuvių žodynas)
antisubmarine warfare free area — laisvoji zona kovai su povandeniniais laivais statusas T sritis Gynyba apibrėžtis Laivyno kovos veiksmų metu – vandens plotas, kuriame nėra jokių draugiškų povandeninių laivų ir netaikomi apribojimai naudoti ginklus prieš povandeninius laivus.… … NATO terminų aiškinamasis žodynas
Free City of Kraków — Free, Independent, and Strictly Neutral City of Kraków[1] (Cracow) with its Territory Wolne, Niepodległe i Ściśle Neutralne Miasto Kraków z Okręgiem Protectorate of Austria, Prussia and Russia … Wikipedia
Free China (Second Sino-Japanese War) — The extent of Japanese control of China as of 1940. The area in white constitutes Free China . Traditional Chinese 中華民國自由地區 … Wikipedia
Free China — The term Free China may mean: * Free China (Second Sino Japanese War), areas of China not under the control of the invading Imperial Japanese Army * Free Area of the Republic of China, a term used by the ROC government to contrast itself with the … Wikipedia
Free Territory (disambiguation) — The Free Territory was an anarchist society in what is now Ukraine during the Ukrainian Revolution. Free Territory may also refer to: * Free Territory of Trieste, a city state bordering Italy and Yugoslavia that existed from 1947 to 1977. * Free… … Wikipedia
Free Derry — (lga|Saor Doire|no translate=yes) was a self declared autonomous nationalist area of Derry, Northern Ireland, between 1969 and 1972. Its name was taken from a sign painted on a gable wall in the Bogside in January 1969 which read, “You are now… … Wikipedia
Free speech zone — Free speech zones (also known as First Amendment Zones, Free speech cages, and Protest zones) are areas set aside in public places for political activists to exercise their right of free speech in the United States. The First Amendment to the… … Wikipedia
Área de Libre Comercio ANSA-China — El Área de Libre Comercio ANSA China Inglés: ASEAN–China Free Trade Area (ACFTA), también conocida como China–ASEAN Free Trade Area (Chino simplificado: 中国―东盟自由贸易区; Chino tradicional: 中國─東盟自由貿易區; pinyin: Zhōngguó Dōngméng Zìyóu Màoyì Qū), es una… … Wikipedia Español
Free market roads — is the libertarian concept of privately owned roads as opposed to the most normal government owned ones in existence today.Roads are often cited as a justification for the need for government action, both for their creation and maintenance. As… … Wikipedia