-
21 angel
'ein‹əl1) (a messenger or attendant of God: The angels announced the birth of Christ to the shepherds.) engel2) (a very good or beautiful person: She's an absolute angel about helping us.) engel•- angelic- angelically
- angel-fishengelsubst. \/ˈeɪn(d)ʒ(ə)l\/1) ( også overført) engel2) ( slang) sponsor (ofte innen teater)3) (luftfart, slang) tusen fot4) (historisk, mynt) nobel5) ( hverdagslig) kokain6) (luftfart, slang) fiendtlig flybe an angel være så snillon the side of the angels på rett side, på den riktige siden -
22 bat
I 1. bæt noun(a shaped piece of wood etc for striking the ball in cricket, baseball, table-tennis etc.) balltre2. verb1) (to use a bat: He bats with his left hand.) slå2) (to strike (the ball) with a bat: He batted the ball.) slå•- batsman- off one's own bat II bæt noun(a mouse-like animal which flies, usually at night.) flaggermus- battyflaggermusIsubst. \/bæt\/1) flaggermus2) ( slang) kjerring• old batas blind as a bat blind som en muldvarphave bats in the belfry ( hverdagslig) ikke være riktig klok, være sprø, være eksentrisklike a bat out of hell ( hverdagslig) som et oljet lynold bat gammel kjerringIIsubst. \/bæt\/1) balltre, racket (bordtennis)2) (den som slår i cricket, baseball) slagmann3) (med balltre\/racket) slag4) ( slang) fart5) (slang, spesielt amer.) fest, rangelat a fair\/rare bat med stor fartbe at bat (amer., i baseball) være innecarry one's bat ( cricket) ikke være slått ut ved slutten av en omganggo on the bat (være ute og) feste, ranglego to bat for (hverdagslig, amer.) gå i bresjen for, slå et slag foroff one's own bat uten hjelp på egen hånd(right) off the bat (amer.) på stående fot, umiddelbartIIIverb \/bæt\/1) (i cricket, baseball, softball) slå (med balltre e.l.)2) slå (til), slå (etter)bat the eyelashes (hverdagslig, spesielt amer.) flagre med øyevippenebat the eyes (hverdagslig, spesielt amer.) blunke (med øynene)never bat an eyelid ( hverdagslig) ikke få en blund på øynenewithout batting an eyelid ( hverdagslig) uten å blunke, uten å fortrekke en mine -
23 beetle-crusher
-
24 big
biɡ1) (large in size: a big car.) stor, kraftig2) (important: a big event.) stor, viktig•- big gamestor--------svær--------viktig--------voksenIadj. \/bɪɡ\/1) stor, diger, kraftig, storvokst, med stort volumhan så ut som en stor, sterk bjørn2) ( forsterkende) stor, super-• you big idiot!3) stor, viktig4) (til\/om barn) voksen, stor5) ( hverdagslig) viktig, overlegenbe too big for one's boots\/breeches\/pants ( hverdagslig) se ➢ bootscarry the big stick ( hverdagslig) vise sin makt, svinge piskenhave a big heart ha et stort og varmt hjertein a big way fullt og helt, fullstendig, uten begrensningerlive in a big way leve på en stor fotMr.\/Mrs. Big selveste sjefen, han\/hun som betyr noethat's big of you ( også ironisk) det var storsinnet av deg, det var ikke mye imponerendethe Big Issue ( britisk og irsk) tidsskrift produsert og solgt av hjemløseIIadv. \/bɪɡ\/ ( hverdagslig)1) svært, veldig, stort2) viktig, overlegengo over big slå an, gjøre (veldig) lykkemake big lykkes, ha suksess -
25 bottom
'botəm1) (the lowest part of anything: the bottom of the sea.) bunn2) (the part of the body on which a person sits.) bakdel, rumpe•- be at the bottom of
- get to the bottom ofende--------grunnIsubst. \/ˈbɒtəm\/1) bunn, fot, underste del, nedre delles tiende linje fra bunnen\/nedenfra2) ( hverdagslig) ende, bakdel, rumpe3) sete, stolsete4) innerste del, nederste del5) ( geologi) elvedal, senkning, dalbunn, havbunn, dyp6) grunnlag, basis, opprinnelse7) ( sjøfart) skrog, bunn, kjølde seiler på engelske kjøler\/med engelske fartøy8) (gammeldags, mest om dyr) styrke, utholdenhetat bottom i bunn og grunn, innerst inne, på bunnenat the bottom of nederst på\/i, nedentil på, på bunnen avinnerst inne i, lengst inne ibe at the bottom of ligge bak, stå bakat the bottom of something i bunnen av noe, lengst inne i noe, nederst i noebottoms up! skål!, drikk ut!, bånnski!from the bottom of one's heart av hele ens hjertefrom the bottom up fra bunnen avget to the bottom of gå til bunns i, komme til klarhet overstrike bottom få bunnkontakttouch bottom ( også overført) nå bunnen sette bunnrekord, nå bunnivåIIverb \/ˈbɒtəm\/1) forsyne\/utruste med bunn2) støtte, hvile, basere3) nå bunnen på, gå til bunns med, komme til bunns i4) nå bunnen, bunnebottom out flate utbottom upon ( om tanke eller idé) være basert påIIIadj. \/ˈbɒtəm\/1) laveste, siste, nederste, underste, dårligste2) grunn-, under-bet one's bottom dollar ( hverdagslig) satse sin siste øre -
26 bristly
-
27 chum
(a close friend: a school chum.) kamerat, kompiskamerat--------kompisIsubst. \/tʃʌm\/( hverdagslig) kamerat, kompis, (god) vennnew chum (spesielt austr.) nykomling, grønnskollingIIverb \/tʃʌm\/1) være venner med2) ( skotsk) følge3) dele romchum in (with) dele (rom) medchum up (with) bli god venn (med), komme på vennskapelig fot med -
28 cuff
I 1. noun1) (the end of the sleeve (of a shirt, coat etc) near the wrist: Does your shirt have buttons on the cuffs?) mansjett, ermelinning, oppbrett2) ((especially American) the turned-up part of a trouser leg.) oppbrett2. verb(to put handcuffs on (a person): The police cuffed the criminal.)II 1. noun(a blow with the open hand: a cuff on the ear.) dask, ørefik2. verb(to give such a blow: He cuffed him on the head.) daske, dra/fike tilIsubst. \/kʌf\/1) ermelinning, mansjett, oppslag (på erme)2) (amer., på bukser, også trouser cuff)oppbrett3) ørefik, dask, klaps4) ( også handcuff) håndjernoff the cuff ( hverdagslig) på stående fot, på sparket, improvisert uten protokoll, uoffisielton the cuff ( hverdagslig) på krita (kreditt)shoot one's cuffs trekke frem mansjettene (så de synes utenfor jakkeermene)gjøre seg presentabel, rette på slipsetIIverb \/kʌf\/1) slå til, dra til, fike til, gi en ørefik2) slåss3) sette mansjett på4) ( også handcuff) sette håndjern på -
29 dagger
'dæɡə(a knife or short sword for stabbing.) dolk, daggertdolksubst. \/ˈdæɡə\/1) daggert, dolk2) ( typografi) korsbe at daggers drawn ikke tåle synet av hverandre, stå på fiendtlig fotlook daggers ha mord i blikket -
30 darken
verb (to make or become dark or darker.) mørkne, formørkeformørke--------mørkneverb \/ˈdɑːk(ə)n\/1) bli mørk(ere), mørkne, formørke(s), gjøre mørk(ere), skumre, mørklegge2) ( overført) formørkes, få et dystert utseende, få et truende utseendedarken ship! ( sjøfart) blend lanternene!darken someone's door(s) sette foten innenfor noens dør• don't ever darken my door(s) again! -
31 depth
depƟ1) (the distance from the top downwards or from the surface inwards especially if great: Coal is mined at a depth of 1,000 m.) dybde2) (intensity or strength especially if great: The depth of colour was astonishing; The depth of his feeling prevented him from speaking.) styrke, intensitet, dybde•- depths- in-depth
- in depthsubst. \/depθ\/1) ( også overført) dyp2) dybde, dyphet3) bredde, tykkelse4) dypsindighet, dypsinnare you in your depth? er du med?depth of feeling ( overført) følelsesdybde, stemningsfyldedepths ( spesielt poetisk) dyp• how could you sink to such depths?in depth inngående, grundig, som går i dybdenin the depths of despair i dypeste fortvilelsein the depths of night i nattemørketin the depths of the forest i svarteste skogen, midt inne i skogenin the depth of winter midt på (svarteste) vinteren, midtvintersout of one's depth eller beyond one's depth være for langt ut på dypet ( overført) være (ute) på dypt vann, ha mistet fotfestet, ikke henge med lengersound the depths ( overført) gå i dybdensound the depths of ( overført) lodde dybden avtake the depths ( sjøfart) lodde dybdenunplumbed depths uutforskede dyp avgrunner -
32 die
I present participle - dying; verb1) (to lose life; to stop living and become dead: Those flowers are dying; She died of old age.) dø, omkomme2) (to fade; to disappear: The daylight was dying fast.) (for)svinne, slokne, dø ut3) (to have a strong desire (for something or to do something): I'm dying for a drink; I'm dying to see her.) være sugen på, lengte etter•- diehard- die away
- die down
- die hard
- die off
- die out II noun(a stamp or punch for making raised designs on money, paper etc.) pregestempelIII see dicedø--------terningIsubst. (flertall i betydning 1:e, flertall i betydning 2, 3 og 4: dies) \/daɪ\/1) terning2) ( arkitektur) sokkel, fot3) pregestempel, myntstempel, papirstempel4) matrise, form, stansejern, presse5) ( mekanikk) gjengeskjæreras straight as a die tvers igjennom hederligdies and taps ( mekanikk) snittverktøythe die is cast terningen er kastetIIverb \/daɪ\/1) dø2) ( også overført) avgå ved døden, omkomme3) stupe, falle4) dø ut, dø hen, visne hen, stilne (av), slukne5) omkomme, forulykke6) opphøre (å eksistere)7) slutte å fungere, stoppe8) glemmes, bli glemtbe dying for ønske noe veldig sterktdie back (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die down\/away dø bort, slukne, avta (om plante, e.l.) visne ned (til roten)die for gå i døden for, dø fordie hard selge seg dyrt, ikke gi seg, være seiglivetdie in harness dø før pensjonsalderendie off dø én etter én, dø bortdie on one's feet ( hverdagslig) dø brått, dø for tidligdie on someone (hverdagslig, om tekniske ting) slutte å funke, dø• help, my computer just died on me!hjelp, datamaskinen min sluttet nettopp å funke( hverdagslig) sovne i andres selskap dø fra noendie on the vine tidlig vise seg å være mislykketdie out dø utnever say die gi aldri opp, man skal aldri si aldrito die for ( hverdagslig) dødsgod, dødsbra, til å dø for, utrolig god, utrolig bra• mmm, this ice cream really is to die for!mmm, denne isen er virkelig dødsgod! -
33 easy-peasy
adj. \/ˌiːzɪˈpiːzɪ\/( hverdagslig) veldig lett, lett som fot i hose, lett som bare det -
34 employment
noun (the act of employing or state of being employed: She was in my employment; This will give employment to more men.) arbeid, ansettelse, sysselsettingarbeid--------sysselsettingsubst. \/ɪmˈplɔɪmənt\/, \/emˈplɔɪmənt\/1) ( også økonomi) sysselsetting2) beskjeftigelse, arbeid, ansettelse, stilling, jobb3) anvendelse, benyttelse, brukfair employment (amer.) ansettelse av arbeidere på like fot\/vilkår (dvs. uten diskriminering på grunn av rase, religion e.l.)be thrown out of employment bli arbeidsløs, bli arbeidsledig -
35 equal
'i:kwəl 1. adjective(the same in size, amount, value etc: four equal slices; coins of equal value; Are these pieces equal in size? Women want equal wages with men.) lik(e), likestilt, jevnbyrdig2. noun(one of the same age, rank, ability etc: I am not his equal at running.) like(mann), make3. verb(to be the same in amount, value, size etc: I cannot hope to equal him; She equalled his score of twenty points; Five and five equals ten.) være lik med, kunne måle seg med- equality- equalize
- equalise
- equally
- equal toens--------lik--------likeIsubst. \/ˈiːkw(ə)l\/1) like, make2) likemann, jevnbyrdig (person)• is he your equal in strength?(the) first among equals den første blant likemennIIverb \/ˈiːkw(ə)l\/1) være lik, være2) kunne måle seg med, komme opp mot3) tangereIIIadj. \/ˈiːkw(ə)l\/1) lik, like2) likestilt, jevnbyrdig, jevngod3) lik, jevn, balansert4) like (så) stor, sammebe equal to the occasion være (fullt) på høyden, være situasjonen voksen, vise seg situasjonen voksenequal pay for equal work lik lønn for likt arbeidequal to svare til, tilsvarelike god som, jevngod med, på høyde med, jevnbyrdig med(kunne) klare, mestre, greielik med ha krefter til (å), orkehave equal rights (with) ha samme rettigheter (som)in equal shares\/parts i like store deleron an equal footing with likestilt med, på like fot med, likeberettiget med, på samme nivå somother\/all things being equal under ellers like forhold, under ellers like omstendigheterprove equal to vise seg voksen forwith equal skill like bra, like dyktig -
36 equality
noun (the state of being equal: Women want equality of opportunity with men.) likhet, likestilling, jevnbyrdighetlikestillingsubst. \/ɪkˈwɒletɪ\/1) likhet, jevnbyrdighet, jevngodhet2) likhet, likestilling, likeberettigelseequality of rights like rettigheter (for alle)on an equality with eller on a footing of equality with på like fot med -
37 equalize
-
38 familiar
fə'miljə1) (well-known: The house was familiar to him; She looks very familiar (to me).) velkjent, vant2) ((with with) knowing about: Are you familiar with the plays of Shakespeare?) fortrolig/kjent med, inne i, bevandret i3) (too friendly: You are much too familiar with my wife!) fortrolig, intim•- familiarity
- familiarize
- familiarise
- familiarization
- familiarisationfortroligIsubst. \/fəˈmɪljə\/1) nær venn, fortrolig venn2) ( romersk-katolsk kirkevesen) tjener (for biskop eller pave)3) ( i trolldomskunst) tjenende åndIIadj. \/fəˈmɪljə\/1) fortrolig, kameratslig, vennskapelig, intim, nær2) velkjent, vanlig, ikke fremmeden sak som er kjent for alle, en sak som hver og en kjenner til3) ledig, familiær, utvungen4) ( nedsettende) familiær, nærgående, påtrengende5) ( gammeldags) familie-, hus-be familiar with fortrolig med, kjenne til, være satt inn i, være bevandret ibe on familiar terms with somebody stå på god fot med noen, kjenne noen godtget too familiar with somebody eller become too familiar with somebody ta seg friheter med noenin familiar conversation i dagligtalemake oneself familiar with gjøre seg kjent med, bli fortrolig med, sette seg inn i -
39 familiarity
- li'æ-1) (the state of being familiar: I was surprised by her familiarity with our way of life.) fortrolighet2) (an act of (too) friendly behaviour: You must not allow such familiarities.) nærgåenhet, taktløshetsubst. \/fəˌmɪlɪˈærətɪ\/1) nært bekjentskap, fortrolighet2) fortrolighet3) ( nedsettende) nærgåenhet, frekkhet, familiaritet4) ( grammatikk) slektskapfamiliarities intimiteter, nærgåenhetfamiliarity breeds contempt ( ordtak) man mister respekten for dem man kjenner godt vanen sløver og gjør en mindre aktsomfamiliarity with (inngående) kunnskap om, kjennskap tilon terms of familiarity være dus med, på fortrolig fot medundue familiarity utilbørlig frihet -
40 fathom
1. noun(a measure of depth of water (6 feet or 1.8 metres): The water is 8 fathoms deep.) favn2. verb(to understand (a mystery etc): I cannot fathom why she should have left home.) komme til bunns i, lodde, forståIsubst. \/ˈfæħəm\/favn (mål, 6 fot = 1,83 m)IIverb \/ˈfæħəm\/1) utforske, trenge igjennom, forstå, komme til bunns i2) lodde (dybden av), favne opp, måle dybden av
См. также в других словарях:
FOT — Fót is a town in Pest county, Hungary.FOT is a three letter acronym. * In radio transmission, FOT stands for Frequency of Optimum Transmission. * In computer networking, FOT stands for Fiber Optic Transceiver. *.fot is the extension of a type of… … Wikipedia
Fót — Héraldique Administration … Wikipédia en Français
fot — FOT, foţi, s.m. Unitate de măsură a iluminării, reprezentând iluminarea unei suprafeţe de un centimetru pătrat care primeşte fluxul de un lumen repartizat uniform. – Din fr. phot. Trimis de zaraza joe, 13.09.2007. Sursa: DEX 98 fot s. m., pl.… … Dicționar Român
FOT — FOT; fyl·fot; ha·ka·fot; … English syllables
Fot — (Old Norse: Fotr ) was a runemaster who flourished in mid 11th century Sweden. He was active in southern Uppland. He is a representative of the Urnes style.Fuglesang, S.H. Swedish runestones of the eleventh century: ornament and dating ,… … Wikipedia
FOT — ou f.o.t. est, dans le domaine du Transport routier, le sigle pour Free On Truck , signalant que le chargement et le déchargement du camion ne sont pas compris dans le prix. La société de transport ou son chauffeur ne s occupe pas du chargement… … Wikipédia en Français
Fot — Fot, das Fußmaß in Schweden bis 1889 und in Finnland (finnisch Jalka) bis 1891, = 29,690 cm, amtlich seit 1859 zehnteilig mit 10 Tum, früher und bis 1862 in 12 Verktum zu 12 Linier geteilt … Meyers Großes Konversations-Lexikon
Fot — (d.i. Fuß), schwed. Längemaß = 0,297 m … Kleines Konversations-Lexikon
fot.f. o. t. — fot.f. o. t. 〈Abk. für engl.〉 free on truck … Universal-Lexikon
.fot — fot, Erweiterung einer Datei, die einen TrueType Font enthält (TrueType) … Universal-Lexikon
fot — fòt s.m.inv. TS fotogr. unità di misura fotometrica, pari a un lumen per cm2 (simb. ph) {{line}} {{/line}} VARIANTI: phot. DATA: 1956. ETIMO: dal gr. phôs, photós luce … Dizionario italiano