-
1 fidget
fidget ['fɪdʒɪt](be restless) avoir la bougeotte, gigoter;∎ stop fidgeting! arrête de gigoter!;∎ to fidget with sth jouer avec qch, tripoter qch2 noun∎ she's such a fidget elle ne tient pas en place, elle gigote tout le temps;∎ what a fidget you are today! tu ne tiens pas en place ou tu as la bougeotte aujourd'hui!;∎ don't be such a fidget! arrête de gigoter!∎ to have or to get the fidgets (be restless, nervous) ne pas tenir en place -
2 fidget
fidget [ˊfɪdʒɪt]1. n разг.1) суетли́вый, беспоко́йный челове́к; непосе́да2. vto fidget with smth. игра́ть чем-л., не́рвно перебира́ть что-л.
;don't fidget! не ёрзай!
2) быть в волне́нии, не быть в состоя́нии сосредото́чить внима́ние3) приводи́ть в беспоко́йное состоя́ние; нерви́ровать -
3 fidget
C vi ( move about) ne pas tenir en place ; ( get impatient) s'impatienter ; he's always fidgeting il ne tient jamais en place ; stop fidgeting! tiens-toi tranquille!■ fidget about, fidget around gigoter ○. -
4 fidget
fidget [ˈfɪdʒɪt]• stop fidgeting! reste donc tranquille !* * *['fɪdʒɪt] 1. 2.intransitive verb ( move about) ne pas tenir en place -
5 fidget
-
6 fidget
[ˈfɪdʒɪt]fidget беспокойно двигаться; ерзать (часто fidget about); to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.); don't fidget! не ерзай! fidget беспокойно двигаться; ерзать (часто fidget about); to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.); don't fidget! не ерзай! fidget беспокойно двигаться; ерзать (часто fidget about); to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.); don't fidget! не ерзай! fidget (часто the fidgets) беспокойное состояние; нервные, суетливые движения fidget быть в волнении, не быть в состоянии сосредоточить внимание fidget приводить в беспокойное состояние; нервировать; it fidgets me not to know where he is меня беспокоит, что я не знаю, где он находится fidget суетливый, беспокойный человек; непоседа fidget приводить в беспокойное состояние; нервировать; it fidgets me not to know where he is меня беспокоит, что я не знаю, где он находится -
7 fidget
'fi‹it
1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) juguetear con algo, moverse sin cesar
2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) persona inquieta, nerviosofidget vb moverse / estar inquietostop fidgeting! ¡estáte quieto!tr['fɪʤɪt]1 persona inquieta■ stop fidgeting! ¡estáte quieto!\SMALLIDIOMATIC EXPRESSION/SMALLto be a fidget ser culo de mal asientofidget ['fɪʤət] vi1) : moverse, estarse inquieto2)to fidget with : juguetear confidget n1) : persona f inquieta2) fidgets nplrestlessness: inquietud fn.• persona inquieta s.f.v.• agitarse nerviosamente v.• atrafagar v.• estar inquieto v.• inquietarse v.• zangolotear v.
I 'fɪdʒət, 'fɪdʒɪt
II
a) ( person) persona f inquietab) fidgets pl['fɪdʒɪt]to get the fidgets — ponerse* inquieto
1. N1) (=person) persona f inquieta, azogado(-a) m / f2)to have the fidgets — no parar quieto, ser un azogue
2.VI (also: fidget about, fidget around) no parar de moversedon't fidget!, stop fidgeting! — ¡estáte quieto!
* * *
I ['fɪdʒət, 'fɪdʒɪt]
II
a) ( person) persona f inquietab) fidgets plto get the fidgets — ponerse* inquieto
-
8 fidget
ˈfɪdʒɪt
1. сущ.
1) а) (часто the fidgets) беспокойство, волнение, тревога;
нетерпение in fidget and hurry ≈ в нетерпении и спешке Syn: uneasiness, restlessness б) проявление этого состояния, напр., суетливые движения
2) суетливый, беспокойный человек;
непоседа
2. гл.
1) а) проявлять нетерпение, беспокойно двигаться;
ерзать( часто fidget about) The chairman fidgeted uneasily in his seat. ≈ Председательствующий беспокойно ерзал на своем стуле. б) беспокоиться, не быть в состоянии сосредоточить внимание Syn: worry
2) доставлять мучения, неприятности;
беспокоить, нервировать The heat fidgeted them all by day. ≈ Жара мучила их целый день.
3) перескакивать с места на место, постоянно менять местоположение Syn: move about беспокойство, беспокойное состояние;
нервные, суетливые движения - to give smb. the *s (разговорное) действовать кому-л. на нервы, раздражать кого-л. - to have the *s, to be in a * беспокоиться, нервничать нервный, беспокойный, суетливый человек, непоседа - what a * you are! ну и веретено же ты!, что ты все вертишься? беспокойно двигаться, вертеться, ерзать - to * with smth. играть чем-л., нервно перебирать что-л. руками - stop *ing with your pen! не верти ручку!, оставь ручку в покое! - don't *! не вертись! волноваться, суетиться, быть неспособным сосредоточиться - hurry up, your father is *ing! поторопись, твой отец волнуется! волновать, нервировать - what's *ing you? что тебя волнует?, из-за чего ты нервничаешь? fidget беспокойно двигаться;
ерзать (часто fidget about) ;
to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.) ;
don't fidget! не ерзай! fidget беспокойно двигаться;
ерзать (часто fidget about) ;
to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.) ;
don't fidget! не ерзай! fidget беспокойно двигаться;
ерзать (часто fidget about) ;
to fidget (with smth.) играть (чем-л.), нервно перебирать (что-л.) ;
don't fidget! не ерзай! ~ (часто the fidgets) беспокойное состояние;
нервные, суетливые движения ~ быть в волнении, не быть в состоянии сосредоточить внимание ~ приводить в беспокойное состояние;
нервировать;
it fidgets me not to know where he is меня беспокоит, что я не знаю, где он находится ~ суетливый, беспокойный человек;
непоседа ~ приводить в беспокойное состояние;
нервировать;
it fidgets me not to know where he is меня беспокоит, что я не знаю, где он находится -
9 fidget
-
10 fidget
1. noun1)2. intransitive verbhave/get the fidgets — zappelig sein/werden (ugs.)
fidget [about] — [herum]zappeln (ugs.); herumrutschen
* * *['fi‹it] 1. past tense, past participle - fidgeted; verb 2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) der Zappelphilipp- academic.ru/118942/the_fidgets">the fidgets* * *fidg·et[ˈfɪʤɪt]I. n2. (condition)▪ the \fidgets pl nervöse Unruheshe's got [a bad case of] the \fidgets today sie ist heute extrem unruhig [o nervös] [o fam zapp[e]ligII. vistop \fidgeting! hör auf so rumzuzappeln! fam2. (play)3. (be eager, restless)▪ to \fidget to do sth brennen, etw zu tun, darauf aus sein, etw zu tunIII. vt▪ to \fidget sb jdn nervös machen* * *['fIdZɪt]1. vi( = be restless) zappelnto fidget with sth — mit etw herumspielen or herumfummeln (inf)
don't fidget — zappel nicht so rum
he sat there fidgeting in his chair — er rutschte auf seinem Stuhl hin und her
2. n1) (= person) Zappelphilipp m (inf)2) (inf)have you got the fidgets? — was bist du für ein Zappelphilipp! (inf)
* * *fidget [ˈfıdʒıt]A s1. meist pl nervöse Unruhe, Zappelei f umg:give sb the fidgets jemanden nervös oder umg zapp(e)lig machen;have the fidgets → C 1B v/t nervös oder umg zapp(e)lig machenC v/i* * *1. noun1)2. intransitive verbhave/get the fidgets — zappelig sein/werden (ugs.)
fidget [about] — [herum]zappeln (ugs.); herumrutschen
* * *n.Unruhe -n f. v.herumzappeln v. -
11 fidget
'fi‹it 1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) sitte/stå urolig, fingre med, plukke på2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) en som har lopper i blodetIsubst. \/ˈfɪdʒɪt\/1) rastløshet, uro, nervøsitethan kan ikke sitte stille \/ han sitter som på nåler2) urokråke, nervøst menneske, rastløst menneskeyou little fidget din lille urokråkeIIverb \/ˈfɪdʒɪt\/1) være urolig, være rastløs, være utålmodig, flytte urolig på seg2) gjøre nervøs, gjøre urolig, irriteredon't fidget ( også) sitt stillefidget about uroe seg forfidget with fingre nervøst med -
12 fidget
I 1. ['fɪdʒɪt]2.they're real fidgets — sono così irrequieti o nervosi
II ['fɪdʒɪt]to have the fidgets — stare sulle spine, essere agitato
to fidget with sth. — giocherellare nervosamente con qcs
* * *['fi‹it] 1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) agitarsi2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) persona irrequieta* * *fidget /ˈfɪdʒɪt/n.2 (al pl.) irrequietezza; nervosismo; smanie (pl.): to have the fidgets (o to be in a fidget) non riuscire a star fermo; avere le smanie; stare sulle spine.(to) fidget /ˈfɪdʒɪt/A v. i.1 agitarsi; dimenarsi nervosamente: He was fidgeting on his chair, si dimenava nervosamente sulla sedia2 – to fidget with, giocherellare (nervosamente) con; tormentare: to fidget with a pencil, giocherellare con una matita3 essere impaziente, ansioso; non vedere l'ora (di)B v. t.mettere a disagio; infastidire; innervosire.* * *I 1. ['fɪdʒɪt]2.they're real fidgets — sono così irrequieti o nervosi
II ['fɪdʒɪt]to have the fidgets — stare sulle spine, essere agitato
to fidget with sth. — giocherellare nervosamente con qcs
-
13 fidget
{'fidʒit}
I. 1. въртя се, шавам, мърдам, не ме свърта на едно място
2. играя си, въртя в ръцете си (with)
3. притеснявам (се), безпокоя (се), съкълдисвам се
II. 1. често рl неспокойно/нервно състояние, нервничене, суетене, нервни движения
to be in a FIDGET, to have the FIDGETs не ме свърта на едно място
it gives me the FIDGETs това ме нервира
2. човек, който не се свърта на едно място/не може да стои мирно* * *{'fijit} v 1. въртя се, шавам, мърдам, не ме свърта на едно(2) {'fijit} n 1. често рl неспокойно/нервно състояние; нер* * *шавам; тревожа; притеснявам; безпокоя; въртя се;* * *1. i. въртя се, шавам, мърдам, не ме свърта на едно място 2. ii. често pl неспокойно/нервно състояние, нервничене, суетене, нервни движения 3. it gives me the fidgets това ме нервира 4. to be in a fidget, to have the fidgets не ме свърта на едно място 5. играя си, въртя в ръцете си (with) 6. притеснявам (се), безпокоя (се), съкълдисвам се 7. човек, който не се свърта на едно място/не може да стои мирно* * *fidget[´fidʒit] I. v 1. въртя се, шавам, не ме свърта, не мога да стоя на едно място (да си намеря място); (и \fidget about, around); 2. играя си, въртя в ръцете си ( with); 3. тревожа (се), притеснявам (се), безпокоя (се), измъчвам (се); не мога да се съсредоточа; II. n 1. често pl нервност, неспокойствие; суетене, нервни движения; шумолене (на дрехи); to be in a \fidget, have the \fidgets не ме свърта на едно място; it gives me the \fidgets това ме нервира; 2. човек, който не се свърта на едно място, който вечно си играе с нещо. -
14 fidget
1. [ʹfıdʒıt] n1. часто pl беспокойство, беспокойное состояние; нервные, суетливые движенияto give smb. the fidgets - разг. действовать кому-л. на нервы, раздражать кого-л.
to have the fidgets to be in a fidget - беспокоиться, нервничать
2. нервный, беспокойный, суетливый человек, непоседа2. [ʹfıdʒıt] vwhat a fidget you are! - ну и веретено же ты!, что ты всё вертишься?
1. беспокойно двигаться, вертеться, ёрзатьto fidget with smth. - играть чем-л., нервно перебирать что-л. руками
stop fidgeting with your pen! - не верти ручку!, оставь ручку в покое!
don't fidget! - не вертись!
2. волноваться, суетиться, быть неспособным сосредоточитьсяhurry up, your father is fidgeting! - поторопись, твой отец волнуется!
3. волновать, нервироватьwhat's fidgeting you? - что тебя волнует?, из-за чего ты нервничаешь?
-
15 fidget
n. dwarszitter, zenuwlijer, friemelaar--------v. kriebels hebben, niet stil kunnen zittenfidget1[ fidzjit] 〈 informeel〉♦voorbeelden:II 〈meervoud; the〉♦voorbeelden:1 have the fidgets • niet stil kunnen zitten, onrustig zijn————————fidget2〈 informeel〉♦voorbeelden:fidget about • niet stil kunnen zittenfidget with one's pen • zenuwachtig met zijn pen spelenII 〈 overgankelijk werkwoord〉♦voorbeelden:1 what's fidgeting her? • waarom is ze zo zenuwachtig? -
16 fidget
1. noun1) (часто the fidgets) беспокойное состояние; нервные, суетливые движения2) суетливый, беспокойный человек; непоседа2. verb1) беспокойно двигаться; ерзать (часто fidget about); to fidget with smth. играть чем-л., нервно перебирать что-л.; don't fidget! не ерзай!2) быть в волнении, не быть в состоянии сосредоточить внимание3) приводить в беспокойное состояние; нервировать; it fidgets me not to know where he is меня беспокоит, что я не знаю, где он находится* * *(v) ерзать* * *беспокойство, волнение, тревога; нетерпение* * *[fidg·et || 'fɪdʒɪt] n. беспокойство, беспокойный человек, непоседа, вьюн, егоза v. беспокойно двигаться, ерзать, быть в волнении* * ** * *1. сущ. 1) а) (часто the fidgets) беспокойство б) 2) суетливый, беспокойный человек 2. гл. 1) а) проявлять нетерпение, беспокойно двигаться; ерзать (часто fidget about) б) беспокоиться, не быть в состоянии сосредоточить внимание 2) доставлять мучения 3) перескакивать с места на место, постоянно менять местоположение -
17 fidget
fidg·et [ʼfɪʤɪt] n2) ( condition)the \fidgets pl nervöse Unruhe;she's got [a bad case of] the \fidgets today sie ist heute extrem unruhig [o nervös] [o ( fam) zapp[e]lig] vistop \fidgeting! hör auf so rumzuzappeln! ( fam)2) ( play)3) (be eager, restless)to \fidget to do sth brennen, etw zu tun, darauf aus sein, etw zu tun vtto \fidget sb jdn nervös machen -
18 fidget
['fi‹it] 1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) være urolig; være rastløs2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) urolig person; rastløs person* * *['fi‹it] 1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) være urolig; være rastløs2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) urolig person; rastløs person -
19 fidget
nyugtalan ember to fidget: nyugtalanít, izeg-mozog* * *['fi‹it] 1. past tense, past participle - fidgeted; verb(to move (the hands, feet etc) restlessly: Stop fidgeting while I'm talking to you!) izeg-mozog2. noun(a person who fidgets: She's a terrible fidget!) nyugtalan ember -
20 fidget
['fɪʤɪt] 1. сущ.1) ( the fidgets)а) беспокойство, волнение, тревога; нетерпениеSyn:б) суетливые, нервозные движения•Syn:2) суетливый, беспокойный человек; непоседа2. гл.1)а) = fidget about проявлять нетерпение, беспокойно двигаться; ёрзатьThe chairman fidgeted uneasily in his seat. — Председатель беспокойно ёрзал на своём стуле.
б) беспокоиться, не быть в состоянии сосредоточить вниманиеSyn:2) доставлять мучения, неприятности; беспокоить, нервироватьThe heat fidgeted them all by day. — Днём их всех мучила жара.
3) перескакивать с места на место, постоянно менять местоположениеSyn:
См. также в других словарях:
fidget — (n.) 1670s, as the fidget uneasiness, later the fidgets, from a 16c. verb fidge move restlessly, perhaps from M.E. fiken to fidget, hasten, from O.N. fikjask to desire eagerly (Cf. Ger. ficken to move about briskly; see FUCK (Cf. fuck)). The verb … Etymology dictionary
fidget — [fij′it] n. [< obs. fidge, to fidget < ME fichen < ? or akin to ON fìkja, to fidget] 1. the state of being restless, nervous, or uneasy 2. a fidgety person vi. to move about in a restless, nervous, or uneasy way vt. to make restless or… … English World dictionary
Fidget — Fidg et, v. i. [imp. & p. p. {Fidgeted}; p. pr. & vb. n. {Fodgeting}.] [From {Fidge}; cf. OE. fiken to fidget, to flatter, Icel. fika to hasten, Sw. fika to hunt after, AS. befician to deceive. Cf. {Fickle}.] To move uneasily one way and the… … The Collaborative International Dictionary of English
Fidget — Fidg et, n. 1. Uneasiness; restlessness. Cowper. [1913 Webster] 2. pl. A general nervous restlessness, manifested by incessant changes of position; dysphoria. Dunglison. [1913 Webster] … The Collaborative International Dictionary of English
fidget — as a verb has inflections fidgeted, fidgeting … Modern English usage
fidget — [v] move restlessly be antsy*, be hyper*, be nervous, be on pins and needles*, be spooked*, be wired*, bustle, chafe, fiddle, fret, fuss, hitch, jiggle, jitter, joggle, jump, play, squirm, stir, toss, trifle, twiddle, twitch, wiggle, worry;… … New thesaurus
fidget — ► VERB (fidgeted, fidgeting) ▪ make small movements through nervousness or impatience. ► NOUN 1) a person who fidgets. 2) (fidgets) mental or physical restlessness. DERIVATIVES fidgety … English terms dictionary
fidget — [[t]fɪ̱ʤɪt[/t]] fidgets, fidgeting, fidgeted 1) VERB If you fidget, you keep moving your hands or feet slightly or changing your position slightly, for example because you are nervous, bored, or excited. Brenda fidgeted in her seat. PHRASAL VERB… … English dictionary
fidget — I UK [ˈfɪdʒɪt] / US verb [intransitive] Word forms fidget : present tense I/you/we/they fidget he/she/it fidgets present participle fidgeting past tense fidgeted past participle fidgeted a) to keep making small quick movements with parts of your… … English dictionary
fidget — fid|get1 [ˈfıdʒıt] v [Date: 1600 1700; Origin: fidge [i] to move uncontrollably (16 19 centuries)] to keep moving your hands or feet, especially because you are bored or nervous ▪ The kids had started to fidget. fidget with ▪ Stop fidgeting with… … Dictionary of contemporary English
fidget — fidgetingly, adv. /fij it/, v.i. 1. to move about restlessly, nervously, or impatiently. v.t. 2. to cause to fidget; make uneasy. n. 3. Often, fidgets. the condition or an instance of being nervously restless, uneasy, or impatient. 4. Also,… … Universalium