-
1 bolt
boult 1. noun1) (a bar to fasten a door etc: We have a bolt as well as a lock on the door.) slå2) (a round bar of metal, often with a screw thread for a nut: nuts and bolts.) mutter3) (a flash of lightning.) lyn4) (a roll (of cloth): a bolt of silk.) rull2. verb1) (to fasten with a bolt: He bolted the door.) bolte, skyve slåen for døra2) (to swallow hastily: The child bolted her food.) hive i seg3) (to go away very fast: The horse bolted in terror.) løpe av gårde, løpe løpsk•- bolt-upright- boltupright
- a bolt from the blue Isubst. \/bəʊlt\/1) bolt, nagle, (stor) spiker, (stor) skrue2) (lås)slå, rigel, sluttstykke (i skytevåpen)3) armbrøstpil (med bred spiss), bolt4) lynstråle5) stoffrull, tøybunt, tapetrull6) sluking, svelging7) (amer.) politisk avhoppbolt upright stiv som en pinne, rett opp og neddraw (back) the bolt skyve slåen frahave shot one's (last) bolt ( hverdagslig) ha tatt tatt ut de siste kreftene, ha brukt alle ressursermake a bolt for springe mot, styrte av gårde tilmake a bolt for it rømme, stikke avshoot one's bolt ( hverdagslig) gjøre alt man kan, ikke spare på kruttetIIverb \/bəʊlt\/1) fare (i vei), skjene, løpe løpsk, pile av gårde2) ( hverdagslig) stikke, rømme3) låse, låses, stenge(s) med slå4) feste med bolter, bolte5) (amer.) hoppe av (fra politisk parti)6) ( om planter) bråmodne, bli forvokst, gå i frø\/stokk7) ( hverdagslig) svelge (uten å tygge), hive i seg, slukeIIIverb \/bəʊlt\/ eller boult1) ( om mel) sikte, rense2) undersøke nøye -
2 secure
si'kjuə 1. adjective1) ((often with against or from) safe; free from danger, loss etc: Is your house secure against burglary?; He went on holiday, secure in the knowledge that he had done well in the exam.) (-)sikker, trygg2) (firm, fastened, or fixed: Is that door secure?) solid, sikker, forsvarlig3) (definite; not likely to be lost: She has had a secure offer of a job; He has a secure job.) sikker, fast2. verb1) ((with against or from (something bad)) to guarantee or make safe: Keep your jewellery in the bank to secure it against theft.) sikre2) (to fasten or make firm: He secured the boat with a rope.) feste, surre/binde fast•- securely- security
- security riskfeste--------sikker--------sikre--------tryggIverb \/sɪˈkjʊə\/1) sikre, befeste, trygge, beskytte2) beslå, låse, lukke forsvarlig, sikre3) feste, gjøre fast, surre fast, binde fast4) skaffe, skaffe seg, sikre, sikre seg, få tak i, legge beslag på, forsikre seg om5) ( sjøfart) belegge, surre, surre fast6) vinne, oppnå7) sperre inn, sette inn, sette i trygg forvaring8) ( handel) stille sikkerhet for, stille garanti for9) ( medisin) binde for (blodåre)secure a loan stille sikkerhet for et lånsecure a mast ( sjøfart) støtte opp en mastsecure arms ( militærvesen) sikre våpen, sørge for at et våpen ikke kan gå avsecure a vein binde for en blodåresecured loan ( økonomi) lån mot sikkerhetsecure oneself against beskytte seg mot, gardere seg motsecure one's object oppnå målet sitt, nå sitt målsecure somebody something skaffe noen noesecure something for\/to somebody garantere noe for noen, sørge for at noen oppnår noeIIadj. \/sɪˈkjʊə\/1) sikker, trygg, beskyttet, sikret2) stødig, stø, sikker, fast, stabil3) i sikkerhet, i trygg forvaringbe secure være sikret, være festet på en forsvarlig måte, stå støtt være trygg, være sikkerfeel secure about something eller feel secure as to something kjenne seg trygg på noe, kjenne seg trygg med tanke på noesecure against\/from trygg for, sikret for, beskyttet mot, sikret motsecure of sikker på -
3 bar
1. noun1) (a rod or oblong piece (especially of a solid substance): a gold bar; a bar of chocolate; iron bars on the windows.) stang; barre, stykke, (fengsels)gitter, sprinkel2) (a broad line or band: The blue material had bars of red running through it.) stripe, strime3) (a bolt: a bar on the door.) bom, slå4) (a counter at which or across which articles of a particular kind are sold: a snack bar; Your whisky is on the bar.) bardisk, skranke5) (a public house.) bar, pub6) (a measured division in music: Sing the first ten bars.) takt; taktstrek7) (something which prevents (something): His carelessness is a bar to his promotion.) hindring8) (the rail at which the prisoner stands in court: The prisoner at the bar collapsed when he was sentenced to ten years' imprisonment.) skranke2. verb1) (to fasten with a bar: Bar the door.) sperre, stenge2) (to prevent from entering: He's been barred from the club.) stenge ute3) (to prevent (from doing something): My lack of money bars me from going on holiday.) (for)hindre, utelukke3. preposition(except: All bar one of the family had measles.) unntatt- barmaid- barman
- bar codebarIsubst. \/bɑː\/1) stang, søyle, bjelke, stolpe, barre, ribbe (også for høydehopp e.l.)2) ( på dør) bom, slå, tverrslå3) sandbanke, grunne4) hindring, sperre5) bar, (bar)disk6) ( jus) skranke i rettsal, domstol7) ( musikk) takt, taktstrek8) (av farge, lys e.l.) stripe, bånd, strek9) ( på medalje) stolpe (innebærer en dobbel utmerkelse)11) ( del av bissel) (munn)bittbar and bolt lås og slåbar of chocolate sjokoladeplatebar of soap såpestykkebar sinister ( heraldikk) symbol på utenomekteskapelig forholdbe called\/admitted to the Bar ( britisk) bli utnevnt til advokat, få advokatbevillingbe called within the Bar ( britisk) bli utnevnt til kongelig advokatbehind (prison) bars bak lås og slå, i fengselbe tried at the bar eller appear at the bar bli stilt for rettencoffee bar kaffebargo to the Bar ( britisk) bli advokatparallel bars ( turn) skrankestudy\/read for the Bar utdanne seg til advokat, studere justhe Bar ( britisk) advokatene, advokatstanden, advokatyrket ( i parlamentet) skranke (kun medlemmer kommer normalt innenfor)the prisoner at the bar den anklagede, arrestantentrial at bar rettssakIIsubst. \/bɑː\/(meteorologi, enhet for måling av lufttrykk) barIIIsubst. \/bɑː\/ eller croakerforklaring: en av flere fiskearter i ørnefiskfamilien, SciaenidaeIVverb \/bɑː\/1) sette bom for, stenge (med bommer), sperre2) lukke med slå3) avstenge, utestenge4) (for)hindre, utelukke5) forby6) utruste med stenger, utruste med striperbar oneself in stenge seg innebarred to the public stengt for allmenheten, ikke tilgjengelig for allmenhetenVprep. \/bɑː\/( spesielt britisk) unntatt, bortsett frabar none ingen unntak, uten unntakbar one unntatt én, med ett unntak -
4 hang
hæŋpast tense, past participle - hung; verb1) (to put or fix, or to be put or fixed, above the ground eg by a hook: We'll hang the picture on that wall; The picture is hanging on the wall.) henge2) (to fasten (something), or to be fastened, at the top or side so that it can move freely but cannot fall: A door hangs by its hinges.) henge (opp/i)3) ((past tense, past participle hanged) to kill, or to be killed, by having a rope put round the neck and being allowed to drop: Murderers used to be hanged in the United Kingdom, but no-one hangs for murder now.) bli hengt, henge4) ((often with down or out) to be bending, drooping or falling downwards: The dog's tongue was hanging out; Her hair was hanging down.) henge (ned/ut)5) (to bow (one's head): He hung his head in shame.) henge med nebbet/hodet•- hanger- hanging
- hangings
- hangman
- hangover
- get the hang of
- hang about/around
- hang back
- hang in the balance
- hang on
- hang together
- hang uphengeIsubst. \/hæŋ\/1) ( måten noe henger på) henging, opphenging, fall2) ( om maskiner e.l.) innretning, virkemåte3) ( EDB) hengget the hang of ( hverdagslig) få tak(et) på noe, forstå meningen med noe, lære noe, skjønne sammenhengengive a hang eller care a hang gi blaffen i, gi pokker iIIhanged) \/hæŋ\/1) henge (opp)2) henge, være opphengt3) ( også hang down) henge (med)4) behenge, pryde, utsmykke5) tapetsere6) drapere, la falle7) ( henrette) henge(s i galgen), bli hengt8) sveve, henge (i luften), flyte9) være uviss10) (amer., om jury) ikke kunne bli enigbe hung over være i bakrushang! eller hang it (all)! pokker også!• hang the expense!• well I'll be hanged!• I'll be hanged if...så pokker om jeg...hang about eller hang around gå og drive, drive dank, stå og henge, stå og vente, drive omkringhang a few on ( hverdagslig) ta seg noen drinker, ta seg noen ølhang a jury (amer., om jurymedlem) forklaring: hindre en jury fra å fatte en enstemmig beslutninghang back\/off holde seg tilbake, holde seg i bakgrunnen nøle, betenke seg, kvie seghang behind henge etter, drøye, somlehang between life and death sveve mellom liv og dødhang, draw and quarter ( historisk) henge, sprette opp og partere gi noen hard straffhang fire ( om skytevåpen) ikke gå av med en gang gå tregt, trekke i langdrag, være treghang in the air være uløst, være uvissthang in the balance være uviss(t), henge i en tråd, ikke være avgjorthang in there! (spesielt amer.) hold ut!, ikke gi opp!, stå på!hang loose ta det rolighang on (som prep. også) hang upon komme an på, avhenge av ( på telefon) hold linjen! høre godt etter, lytte nøye gå tregt, trekke i langdragholde ut vente litt, vente en kort stund• hang on a minute!vent litt! \/ vent et øyeblikk!hang one on ( hverdagslig) bli full, gå på fyllahang one's hat (amer., hverdagslig) bo, ha sitt bosted, ha sitt hjemhang on someone's lips lytte oppmerksomt til alt noen sierhang on to ( også overført) holde seg fast til, henge seg på, klamre seg tilholde på, beholdehang out henge ut (klær e.l.) ( om tunge e.l.) henge ut ( hverdagslig) holde til, holde hus, oppholde seghang over henge over( hverdagslig) noe som er blitt til overs, noe som er blitt tilbakehang someone out to dry (spesielt amer., hverdagslig) la noen i stikkenhang together holde sammen, gå sammen, henge sammen, stemme overenshang tough holde ut, ikke gi opphang up legge på hyllen, utsette, drøye( telekommunikasjon) legge på (røret) henge opphang up on someone legge på røret, bryte forbindelsenhang with someone ( hverdagslig) være sammen med, henge sammen med, vanke med• are you saying you've spent the entire day hanging with that jerk?be hung (up) on være fiksert av, være besatt av, være vill etterhung up ( slang) heftet, forsinket, forhindret deprimert følelsmessig forvirret eller forstyrret, med psykiske problemerI'll see you hanged first! pokker heller!, ikke faen!let it all hang out slappe av, ikke ha noen hemninger snakke rett fra levra, være åpen(hjertig), være frittalendelet things hang ( hverdagslig) gi blaffen i saker og ting -
5 lash
læʃ 1. noun1) (an eyelash: She looked at him through her thick lashes.) øyenvipp2) (a stroke with a whip etc: The sailor was given twenty lashes as a punishment.) piskeslag3) (a thin piece of rope or cord, especially of a whip: a whip with a long, thin lash.) piskesnert2. verb1) (to strike with a lash: He lashed the horse with his whip.) piske2) (to fasten with a rope or cord: All the equipment had to be lashed to the deck of the ship.) surre (fast)3) (to make a sudden or restless movement (with) (a tail): The tiger crouched in the tall grass, its tail lashing from side to side.) piske, slå4) ((of rain) to come down very heavily.) hølje ned•- lash outpiske--------piskeslag--------snertIsubst. \/læʃ\/1) snert, piskesnert2) piskeslag, rapp3) ( overført) snert, spark, slag4) ( litterært) pisk, svepe5) spydighet, bitende sarkasme, satire6) øyenvippe, vippeIIverb \/læʃ\/1) piske, banke, snerte, slå, peise på, rappe til2) ( om dyr) piske med halen, slå med halen3) ( om bølger og regn) piske mot, slå mot4) ( også overført) komme med voldsomme utfall mot5) ( overført) hisse opp6) glimte7) ( om orm) gjøre utfall, hogge etterlash at slå etter, lange ut etter, piske pålash into kaste seg ilash out slå vilt omkring seg, bråke, rase ( hverdagslig) slå stort på, sløse, spandere, flotte seg ( om hest) slå bakut, sparke bakutlash out into styrte seg ut i, hengi seg til utskeielser, skeie ut, skli ut i bryte ut i voldsomme utbrudd, fare oppIIIverb \/læʃ\/1) surre, surre fast, sy fast, beslå2) ( sjøfart) bendsle, legge bendsel på, laskelash down surre fastlash down on surre fast pålash to surre fast til, bendsle, laskelash together surre sammen -
6 lock
I 1. lok noun1) (a mechanism for fastening doors etc: He put the key in the lock.) lås2) (a closed part of a canal for raising or lowering boats to a higher or lower part of the canal.) sluse(kammer)3) (the part of a gun by which it is fired.) lås4) (a tight hold (in wrestling etc).) tak, grep2. verb(to fasten or become fastened with a lock: She locked the drawer; This door doesn't lock.) låse(s)- locker- locket
- locksmith
- lock in
- lock out
- lock up II lok noun1) (a piece of hair: She cut off a lock of his hair.) lokk2) ((in plural) hair: curly brown locks.) lokker, krøllerhårlokk--------lukke--------lås--------låse--------sluse--------stengeIsubst. \/lɒk\/1) lås2) ( på skytevåpen) lås3) (historisk, på skytevåpen) avfyringsmekanisme4) kork, klemme, mølje5) ( i kanal) sluse, slusekammer6) tollegang, åregaffel7) ( bil) snuradius8) ( telekommunikasjon) sperrehake9) ( EDB) lås, sperrehave a lock on (amer., hverdagslig) ha fullstendig kontroll overlock, stock, and barrel rubb og stubb, smitt og smule, hele sulamittenput somebody under lock and key låse inn noen, sette noen bak lås og slåunder lock and key bak lås og slåIIsubst. \/lɒk\/1) ( av hår) (hår)lokk2) ( av ull eller bomull) tjafs, tust, dott3) ( dialekt) liten smule, håndfulllocks ( spesielt poetisk) hårlokker hårIIIverb \/lɒk\/1) ( med lås e.l.) låse, låse igjen, stenge, stenge igjen2) gå i lås, låses3) gå an å låse, kunne låses• does this trunk lock?4) låse seg, feste seg5) blokkeres, bli blokkert, sperres6) omfavne, omslutte, omgi7) ( typografi) slutte8) bygge sluse, anlegge sluse9) ( om båt e.l.) sluse, sluse igjennomlock away låse nedlock down sluse nedlocked in combat innviklet i kamp, bundet i kamplocked in sleep i dyp søvn, i søvnens favnlock horns komme i klammerilock horns with komme i klammeri medlock into one another gripe inn i hverandrelock out låse ut, lukke ute, stenge ute ( om arbeidsgiver) lockoute, utestenge fra arbeidlock somebody in låse noen innelock up låse, stengelåse inn, låse nedlåse inn, stenge inne, sperre innelåse, bindestenge, sperre sluse opp -
7 stick
I stik past tense, past participle - stuck; verb1) (to push (something sharp or pointed) into or through something: She stuck a pin through the papers to hold them together; Stop sticking your elbow into me!) stikke2) ((of something pointed) to be pushed into or through something: Two arrows were sticking in his back.) stikke (ut)3) (to fasten or be fastened (by glue, gum etc): He licked the flap of the envelope and stuck it down; These labels don't stick very well; He stuck (the broken pieces of) the vase together again; His brothers used to call him Bonzo and the name has stuck.) klistre; klebe; lime; bli sittende4) (to (cause to) become fixed and unable to move or progress: The car stuck in the mud; The cupboard door has stuck; I'll help you with your arithmetic if you're stuck.) sitte fast, sette til veggs•- sticker- sticky
- stickily
- stickiness
- sticking-plaster
- stick-in-the-mud
- come to a sticky end
- stick at
- stick by
- stick it out
- stick out
- stick one's neck out
- stick to/with
- stick together
- stick up for II stik noun1) (a branch or twig from a tree: They were sent to find sticks for firewood.) pinne, tørrkvist2) (a long thin piece of wood etc shaped for a special purpose: She always walks with a stick nowadays; a walking-stick / hockey-stick; a drumstick.) stokk; kølle; (tromme)stikke; (lyse)stake3) (a long piece: a stick of rhubarb.) stang•- get hold of the wrong end of the stick- get the wrong end of the stickkjepp--------pinne--------stokkIsubst. \/stɪk\/1) pinne, kvist2) kjepp, stokk, stav3) ( overført) trussel (om straff), straff, kjeft4) ( sport) stav, kølle, kø5) stang, bit, stykke6) ( musikk) taktstokk7) ( på kost e.l.) skaft8) (luftfart, hverdagslig) (styre)spak, styrepinne, stikke9) ( hverdagslig) menneske, -pinnecarry the big stick vise sin makt, sette makt bak ordeneget on the stick (amer., slang) sette fart, skynde påget the rough end of the stick være syndebukk, bli urettferdig behandletgive somebody stick kjefte på noen, bruke kjeft på noen, gi noen en overhalinggive somebody the stick la noen få smake stokkenhave the wrong end of the stick ( hverdagslig) være på feil spor, misforståin a cleft stick i knipe, i klemme, ute å kjøremore than one can shake a stick at ( hverdagslig) mer enn man kan anepolicy of the big stick ( overført) politisk eller militær maktII1) stikke, kjøre2) sette fast, feste3) klistre, klebe, klistre opp, sette (fast), slå opp, sette opp4) ( hverdagslig) legge, slenge, putte, sette5) ( også overført) sitte fast, sette seg fast, henge fast, feste seg6) ( hverdagslig) (for)bli, holde seg7) ( hverdagslig) holde ut, tåle, utstå8) ( hverdagslig) sette opp, skrive opp, føre opp9) ( slang) få til å betale10) ( om hagearbeid) støtte (med pinne e.l.)get stuck ( også overført) kjøre seg fast, stå fast, ikke komme seg videreget stuck in\/into eller stick into sette seg fast i ( med entusiasme) sette i gang med, grave seg ned i, ta fatt på, komme i gang medstick a pig stikke en gris (drepe den) ( jakt) jage\/drepe et villsvin (med spyd)stick around ( hverdagslig) holde seg i nærhetenstick at nothing ikke vike tilbake for noe, ikke sky noe middelstick by ( hverdagslig) være lojal mot, være trofast mot, holde fast vedstick down ( hverdagslig) sette ned, legge ned klebe igjen, klistre igjenskrive nedstick 'em up! eller stick your hands up! ( under et ran) hendene i været!stick fast sitte fast stå fast, være urokkeligstick it on somebody (britisk, hverdagslig) slå noen, denge noenstick it out holde ut, finne seg istick it up your arse (britisk, vulgært) dra til helvete, faen hellerstick it up your ass (amer., vulgært) dra til helvete, faen hellerstick one's neck out stikke hodet frem, stille seg lagelig til for huggstick out stikke seg ut, være påfallende, være iøynefallende stikke ut, rekke utstick out a mile eller stick out like a sore thumb ( hverdagslig) synes på lang avstand, være til å ta og føle påstick out for holde fast på kravet omstick somebody for something kreve noen for noe, få noen til å betale for noe• what did they stick you for that?stick to sitte fast på, klebe (seg) fast påholde seg til• stick to the point!holde, stå fast ved, fastholdestick together ( om venner) henge sammen, holde sammen (i tykt og tynt)stick to one's guns ( i diskusjon e.l.) holde på sitt, ikke gi segstick to one's last bli ved sin leststick to one's post bli på sin poststick up for forsvare, ta i forsvarstick up to ( hverdagslig) gjøre (kraftig) motstand motstick with ( hverdagslig) holde sammen med, være sammen med -
8 strap
stræp 1. noun1) (a narrow strip of leather, cloth, or other material, eg with a buckle for fastening something (eg a suitcase, wristwatch etc) or by which to hold, hang or support something (eg a camera, rucksack etc): I need a new watch-strap; luggage straps.) reim, stropp2) (a short looped strip of leather etc, hanging from the roof of a train, by which a standing passenger can support himself.) stropp2. verb1) (to beat (eg a schoolchild) on the hand with a leather strap: He was strapped for being rude to the teacher.) slå med belte/reim2) (to fasten with a strap etc: The two pieces of luggage were strapped together; He strapped on his new watch.) spenne (på)•- strap in
- strap upreim--------rem--------slåIsubst. \/stræp\/1) rem, stropp2) pakkrem3) bånd, remse4) (heft)plasterbandasje5) ( mekanikk) bøyle, bånd6) ( teknikk) gjord, gurton (the) strap ( slang) på kritastraps seletøythe strap pryl (med rem)IIverb \/stræp\/1) spenne fast med rem(mer), feste med rem(mer)2) (britisk, medisin, også strap up)bandasjere3) pryle (med rem)4) ( om hest) striglestrap down eller strap in spenne faststrap on spenne på (seg)strap up spenne igjen, spenne sammen bunte sammen, trekke remmer rundt
См. также в других словарях:
fasten — fasten, fix, attach, affix mean to make something stay firmly in place or in an assigned place. All but fix (and that sometimes) imply a uniting or joining of one thing to another or of two things together. Fasten implies an attempt to keep a… … New Dictionary of Synonyms
fasten — O.E. fæstnian make fast, firm, also ratify, betroth, from P.Gmc. *fastinojanan (Cf. O.Fris. festnia to make firm, bind fast, O.S. fastnon, O.H.G. fastnion, O.N. fastna to pledge, betroth ), from *fastuz (see FAST (Cf. fast) (adj.)). Related … Etymology dictionary
fasten — /ˈfasən / (say fahsuhn) verb (t) 1. to make fast; fix firmly or securely in place or position; attach securely to something else. 2. to make secure, as an article of dress with buttons, clasps, etc., or a door with a lock, bolt, etc. 3. to attach …
fasten — verb (fastened; fastening) Etymology: Middle English fastnen, from Old English fæstnian to make fast; akin to Old High German festinōn to make fast, Old English fæst fast Date: before 12th century transitive verb 1. a. to attach especially by… … New Collegiate Dictionary
fasten — [OE] Etymologically, fasten means ‘make fast’; it goes back ultimately to Germanic *fastuz, source of English fast. From this was derived a verb *fastinōjan, which passed into Old English as fæstnian. To begin with this seems only to have been… … The Hutchinson dictionary of word origins
fasten — [OE] Etymologically, fasten means ‘make fast’; it goes back ultimately to Germanic *fastuz, source of English fast. From this was derived a verb *fastinōjan, which passed into Old English as fæstnian. To begin with this seems only to have been… … Word origins
Intermittierendes Fasten — Intermittierendes Fasten, engl. intermittent fasting (lat. intermittere = ‚unterbrechen / aussetzen‘), ist eine spezielle Form einer Diät, bei der ständig, in einem bestimmten Rhythmus, zwischen Zeiten der normalen Nahrungsaufnahme und des… … Deutsch Wikipedia
-en verbs from adjectives — 1. There are about fifty verbs ending in en (e.g. cheapen, harden) which have been formed from adjectives. The table given below shows that this process of verb formation was at its most productive in Middle English and in the early modern period … Modern English usage
List of Spanish words of Germanic origin — This is an initial list of many Spanish words that come from Germanic languages. It is further divided into words that come from Visigothic, Frankish, Langobardic, Middle Dutch, Middle High German, Middle Low German, Old English, Old High German … Wikipedia
List of Portuguese words of Germanic origin — This is a list of Portuguese words that come from Germanic languages. It is further divided into words that come from English, Frankish, Langobardic, Middle Dutch, Middle High German, Middle Low German, Old English, Old High German, Old Norse,… … Wikipedia
ἐξάψει — ἔξαψις fastening fem nom/voc/acc dual (attic epic) ἐξάψεϊ , ἔξαψις fastening fem dat sg (epic) ἔξαψις fastening fem dat sg (attic ionic) ἐξάπτω fasten from aor subj act 3rd sg (epic) ἐξάπτω fasten from fut ind mid 2nd sg ἐξάπτω fasten from fut… … Greek morphological index (Ελληνική μορφολογικούς δείκτες)
